Forsiden



NOU 2019: 18Skattlegging av havbruksvirksomhetUtredning fra utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. september 2018.Avgitt til Finansdepartementet 4. november 2019.Til FinansdepartementetVed kongelig resolusjon 7. september 2018 ble det oppnevnt et utvalg til ? vurdere beskatningen av havbruk. Utvalget legger med dette frem sin utredning.Oslo 4. november 2019Karen Helene Ulltveit-Moe (leder)Gudrun Bugge AndvordClaire Winifred ArmstrongVidar ChristiansenGrethe FossliOle Laurits HaugenHelge MoenAmund NossLinda N?stbakkenThomas Klev (sekretariatsleder)Caroline Knem ChristieOddbj?rn Müller Gr?nvikAmanda HauglandStine Marie Riis H?konsenTorgeir JohnsenKjersti VartdalJ?rgen WinsnesInnledning og sammendragInnledningNorge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ?rret i sj?. Norske sj?omr?der er kjennetegnet av gode str?mforhold og oksygenrikt vann med gunstig temperatur som samtidig er tilstrekkelig skjermet for v?r og vind.Havbruksproduksjonen har vokst jevnt over flere ti?r. Siden gjennombruddet av produksjon av oppdrettslaks p? 1970-tallet har det v?rt en betydelig teknologisk utvikling i n?ringen. Bedre produksjonsteknikk og -teknologi, avlsprogram og utvikling av vaksiner er eksempler p? omr?der hvor det har v?rt stor fremgang. Den teknologiske utviklingen i n?ringen har bidratt til en betydelig ?kning i produksjonsvolumene.Havbruksn?ringen har fra starten p? 1970-tallet og frem til i dag g?tt fra ? v?re en ?att?tn?ring? med mange sm? eiere til ? bli en av Norges viktigste eksportn?ringer som leverer produkter til et globalt marked. I dag er b?de eierskapet og selskapsstrukturen i n?ringen betydelig mer konsentrert.L?nnsomheten i havbruksn?ringen har de siste ?rene v?rt sv?rt h?y. Den har imidlertid variert over tid og speiler at havbruk, i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer, er en syklisk n?ring. Den betydelige ?kningen i l?nnsomheten de siste ?rene m? ses i sammenheng med vekst i ettersp?rselen, biologiske forhold og reguleringer som har dempet tilbudsveksten globalt sett, reduserte kostnader som f?lge av bedre regulering og andre markedsforhold som for eksempel utviklingen i valutakurser.Naturgitte fortrinn s? vel som reguleringer har gitt opphav til renprofitt i havbruksn?ringen. Renprofitt eller ekstraordin?r avkastning er det overskuddet en bedrift sitter igjen med etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har f?tt sin markedsmessige avl?nning. Renprofitt kan oppst? n?r det er knapphet p? en innsatsfaktor i produksjonen. Renprofitt kan oppst? av flere grunner. Den kan for eksempel knytte seg til stedbundne naturressurser, myndighetsbestemte reguleringer, markedsmakt eller foretaksspesifikk kunnskap og teknologi. Ofte brukes begrepet grunnrente som et samlebegrep for alle kilder til renprofitt.Tillatelser til oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret er antallsbegrenset og tildeles uten tidsbegrensning. Hver tillatelse er avgrenset til et visst antall tonn fisk (maksimalt tillatt biomasse). Tillatelsene som utstedes av staten, gir beskyttet rett til n?ringsut?velse og har til n? i all hovedsak v?rt tildelt gratis eller til langt under markedsverdi. Dermed har grunnrenten fra havbruk i all hovedsak tilfalt eierne av havbrukstillatelser. Over tid har eierskapet i havbrukstillatelser blitt konsentrert p? f?rre, st?rre selskaper.For naturressursbaserte n?ringer som petroleums- og kraftsektoren har det over tid v?rt bred enighet om at en stor andel av grunnrenten skal tilfalle fellesskapet. Begrunnelsen har blant annet v?rt at:Inndragning av grunnrente i petroleums- og kraftsektoren har stor legitimitet fordi den h?ye avkastningen skriver seg fra ressurser som tilh?rer det norske samfunnet.Grunnrente er en ekstraordin?r avkastning som kan gi fellesskapet skatteinntekter uten effektivitetstap. Inntekter fra n?ytrale skatter, slik som grunnrenteskatter, reduserer isolert sett behovet for skatter som bidrar til d?rligere ressursbruk.Med internasjonale kapitalmarkeder og mobile skattegrunnlag m? en st?rre del av skattebyrden b?res av de mer immobile faktorene, hvorav naturressursene utgj?r en helt immobil del.Prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets ressurser, har tjent Norge godt. Uten et slikt prinsipp ville vi i dag ikke hatt petroleumsfondet (Statens pensjonsfond utland). Petroleumsn?ringen har gjennom flere ti?r bidratt vesentlig til velstands?kningen i norsk ?konomi. Norge har forvaltet inntektene fra olje- og gassressursene p? en god m?te. I mange land har h?ye inntekter fra naturressurser ikke f?rt til varig ?kt velstand, og kun kommet enkelte samfunnsgrupper til gode. Petroleumsressursene tilh?rer Norge, og store deler av inntektene fra petroleumsvirksomheten er kanalisert inn til fellesskapet. Det har gitt muligheter til ? investere i blant annet utdanning og infrastruktur, offentlige velferdsordninger er bygget ut og inntektsveksten i husholdningene har v?rt h?y.Ogs? kraftverksbeskatningen har de senere ?rene bidratt til betydelige skatteinntekter til stat og kommunesektor. Etter at kraftmarkedet ble deregulert gjennom energiloven av 1991 har det gitt st?rre verdi p? kraften. Dereguleringen dannet sammen med prinsippene fra den alminnelige skattereformen i 1992 grunnlaget for at det ble nedsatt et utvalg (NOU 1992:?34 Skatt p? kraftselskap) som igjen ledet til kraftskattereformen i 1997. Inntektene fra kraftverksbeskatningen har ?kt betydelig over de siste 20 ?rene.Det har v?rt bred enighet i det norske samfunnet om at en stor andel av grunnrenten fra petroleums- og kraftsektoren skal tilfalle fellesskapet. N?ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har nylig tatt til orde for bedre ? utnytte potensialet som ligger i ? skattlegge grunnrente fra naturressurser (NHO, 2018). De viser til at mens produsert kapital, som maskiner og bygninger, kan tas i bruk i ulike land, s? ligger naturressurser fast og kan kun utnyttes i de landene ressursene befinner seg. I regjeringens politiske plattform, Granavolden-plattformen, uttrykker regjeringen at den vil beskatte naturressurser slik at overskuddet tilfaller fellesskapet og innrette skattesystemet slik at det f?rer til samfunns?konomisk l?nnsomme investeringer.For stedbundne grunnrenten?ringer er det mulig ? ha et h?yt skatteniv? uten at investeringer flyttes ut av landet. Vannkraft- og petroleumsn?ringene er gode eksempler p? at dette er mulig. En n?ytral grunnrenteskatt p? avkastning fra stedbundne ressurser, slik som vannkraft og petroleum, hindrer ikke at l?nnsomme investeringer blir gjennomf?rt.Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ?rret i sj?. Gode lokaliteter avhenger blant annet av klimatiske forhold, egenskaper i sj?vannet og skjerming for v?r og vind. I likhet med petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon er det bruk av en begrenset ressurs som samfunnet stiller til disposisjon, som gir opphav til grunnrenten i havbruksn?ringen. Produksjonen begrenses b?de fra naturens side gjennom begrenset tilgang p? gode lokaliteter b?de i verden og Norge, og gjennom myndighetsbestemte begrensninger i antall tillatelser.Utvalgets analyser bekrefter at det er grunnrente i n?ringen. Grunnrenteberegningene speiler at havbruksn?ringen er en syklisk n?ring og grunnrenten varierer derfor mye over tid, men ansl?s ? ha utgjort i overkant av 20 mrd. kroner ?rlig over perioden 2016 til 2018 (Greaker og Lindholt, 2019). Det h?ye provenyet fra auksjonen av nye produksjonstillatelser i 2018 er en indikasjon p? at n?ringen selv forventer at det vil genereres grunnrente fremover.Hittil har det offentlige hentet inn en marginal andel av grunnrenten i havbruksn?ringen. I st?rrelsesorden 80 pst. av havbrukstillatelsene er tildelt vederlagsfritt. For kraft- og petroleumsn?ringen har s?rskattesatsene blitt hevet i takt med at selskapsskattesatsen har blitt senket. Det har ikke v?rt tilfellet for havbruksn?ringen, som fullt ut har f?tt ta del i reduksjonen i selskapsskatten. N?ringen har videre f?tt st?tte til prosjekter som inneb?rer betydelig offentlig subsidiering av innovasjon og investeringer.Havbruksn?ringen utnytter havressurser som tilh?rer fellesskapet. Havbrukstillatelser utstedes av staten og gir tidsubegrenset beskyttet rett til n?ringsut?velse. Det er derfor rimelig at fellesskapet f?r en andel av den ekstraordin?re avkastningen som skapes ved ? utnytte denne ressursen.SammendragUtviklingen i havbruksn?ringen og internasjonale konkurranseforholdFra starten p? 1970-tallet og frem til i dag har havbruksn?ringen v?rt gjennom en formidabel utvikling fra ? v?re en ?att?tn?ring? med mange sm? lokale eiere til ? bli en av Norges viktigste eksportn?ringer som leverer produkter til et globalt marked. I dag er b?de eierskapet og selskapsstrukturen i n?ringen betydelig mer konsentrert. I nyere tid har en rekke av de store selskapene blitt b?rsnoterte, og derigjennom f?tt et bredt eierskap av b?de norske og internasjonale investorer. Flere selskaper har ogs? et betydelig innslag av internasjonale fond p? eiersiden. De fleste av de rundt 100 norske oppdrettsselskapene er imidlertid selskaper med norsk majoritetseierskap med et f?tall hovedaksjon?rer. Om lag 50 pst. av den totale produksjonskapasiteten eies av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. Til sammenligning sto de ti st?rste oppdrettsselskapene i 1990 for om lag 8 pst. av samlet produksjon.I verdikjeden for lakseoppdrett er det f?rst og fremst produksjonsleddet i sj?fasen som st?r overfor sterk grad av regulering. Det er ogs? det leddet som utnytter havressursen og det naturgitte fortrinnet langs norskekysten. Reguleringene har utviklet seg siden den midlertidige akvakulturloven i 1973, og er i dag rettet mot hvordan det driftes heller enn hvem som drifter. Vekst i n?ringen har hele tiden v?rt rasjonert, og har skjedd gjennom tildelinger. Tildelingsrundene har tidligere v?rt uregelmessige og til varierende skj?nnsmessige kriterier.Etter at et nytt system for kapasitetsjusteringer tr?dde i kraft i 2017, skjer vekstvurderinger annethvert ?r og kriteriet for vekst baserer seg p? milj?hensyn, det vil si lakselusens p?virkning p? de ville laksebestandene. Er milj?p?virkningen akseptabel (?gr?nt lys?), vil n?ringen kunne tilbys vekst. Er milj?p?virkningen moderat (?gult lys?), kan kapasiteten fryses, og er milj?p?virkningen uakseptabel (?r?dt lys?), kan kapasiteten senkes. Systemet blir gjerne omtalt som ?trafikklyssystemet?.Det er ogs? strengt regulert hvilke omr?der, s?kalte lokaliteter, det kan drives lakseoppdrett p?. ? f? godkjent en lokalitet til oppdrett fordrer som hovedregel tilslutning b?de fra kommune og en rekke sektormyndigheter. Lokaliteter er derfor ogs? en betydelig knapphetsfaktor i n?ringen.F?rst i 2002 ble det innf?rt adgang for myndighetene til ? kreve vederlag ved tildeling av tillatelser. F?r det ble tillatelsene tildelt gratis. Dette var en konsekvens av et politisk ?nske om ? bygge opp en ny distriktsn?ring i en periode som var preget av h?y risiko og et betydelig utviklingsarbeid. Tillatelsene har etter 2002 for det meste v?rt tildelt til fastpris. I st?rrelsesorden 80 pst. av tillatelseskapasiteten i n?ringen er tildelt vederlagsfritt, mens bare 3 pst. er tildelt til markedspris gjennom auksjoner. Resterende tillatelseskapasitet er tildelt til fastpris. Myndighetene har i noen tildelingsrunder benyttet auksjoner i tillegg til fastpris. I tildelingsrunden i 2018 ble to tredjedeler av kapasiteten tildelt gjennom auksjon. Basert p? beregninger fra ulike kilder er det sannsynlig at markedsverdien av dagens tillatelseskapasitet er i st?rrelsesorden 200 mrd. kroner. Til sammenligning utgj?r de samlede vederlagene som n?ringen har betalt til staten, 6,8 mrd. 2019-kroner, det vil si om lag 3 pst. av verdien p? tillatelsene.I tillegg til Norge er de landene hvor det produseres mest oppdrettslaks i dag Chile, Canada, Storbritannia og F?r?yene. Selv om de fleste startet med lakseoppdrett p? om lag samme tid, har utviklingen g?tt i ulikt tempo, b?de som f?lge av ulike reguleringer og biologiske utfordringer. Selv om det har v?rt variasjoner i b?de kostnader og priser p? kort sikt, har salgsprisen ?kt de siste 15 ?rene. I de st?rste produsentlandene har ogs? produksjonsvolumet ?kt betydelig over tid.Det er globalt ?kende ettersp?rsel etter oppdrettet laksefisk. Siden 2005 har produksjonsmengden ?kt med over 90 pst., samtidig som realprisen har ?kt med n?r 50 pst. Med dagens konvensjonelle teknologi er det imidlertid kun et begrenset antall steder i verden hvor forholdene muliggj?r effektiv produksjon av laks i sj?. Manglende tilgang p? egnet areal, biologiske utfordringer eller reguleringsmessige begrensninger som f?lge av politiske ?nsker om ? begrense oppdrettsn?ringens omfang, er eksempler p? faktorer som begrenser muligheten for etablering av ?kt produksjon med konvensjonell teknologi p? disse stedene.Stor ettersp?rsel og begrensede muligheter for vekst ved bruk av konvensjonelle produksjonsmetoder har stimulert til ?kt satsing p? alternative produksjonsformer. Som f?lge av utvikling av ny teknologi vil flere omr?der kunne tas i bruk til lakseoppdrett b?de nasjonalt og internasjonalt. B?de landbasert og offshore havbruk vil kunne konkurrere med det ?pne merdsystemet i sj?en som dominerer i dag, men produksjonskostnadene vil bli avgj?rende for hvilke teknologier og driftsmetoder som kommer til ? bli benyttet i fremtiden, og i hvilken utstrekning. Konvensjonelt havbruk har vist seg sv?rt kostnadseffektivt og konkurransedyktig. Det er derfor mye som taler for at konvensjonelt oppdrett med ?pne merder fortsatt vil utgj?re en stor del av norsk havbruk i lang tid fremover.N?rmere om skattesystemet, grunnrente og grunnrentebeskatningDet offentliges inntekter m? hentes inn p? en m?te som i minst mulig grad st?r i veien for effektiv bruk av samfunnets ressurser. For at ressursene skal utnyttes mest mulig effektivt, b?r skattesystemet utformes med utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper. Skatte- og avgiftssystemet har siden skattereformen i 1992 bygget p? prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og likebehandling av ulike investeringer, n?ringer, virksomhetsformer og finansieringsm?ter.De fleste skatter og avgifter p?virker personers og bedrifters atferd. N?r atferden styres av at det p?l?per skatt eller det oppst?r skattebesparelser, blir skattene vridende. I praksis gjelder det de fleste skatter og avgifter. Noen skatter p?virker ikke beslutningene til personer og bedrifter, og medf?rer ikke noe samfunns?konomisk tap. Slike skatter omtales som n?ytrale skatter. N?r et selskap driver slik at verdien av virksomheten blir st?rst mulig, vil en skatt p? denne verdien ikke endre selskapets tilpasning. Investerings- og driftsbeslutninger som er l?nnsomme f?r skatt, vil da ogs? v?re l?nnsomme etter skatt.En riktig utformet skatt p? grunnrente som knytter seg til stedbundne ressurser, vil for eksempel virke n?ytralt. S? lenge en klarer ? avgrense skattegrunnlaget p? riktig m?te, er det flere modeller for grunnrenteskatt som vil v?re n?ytrale. B?de en riktig utformet periodisert overskuddsskatt og kontantstr?mskatt vil kunne tilfredsstille disse kravene. I Norge har en hovedsakelig valgt en periodisert overskuddsbasert metode for ? hente inn grunnrente i petroleumssektoren og kraftsektoren. I petroleumssektoren hentes dessuten en betydelig del av statens inntekter inn gjennom Statens direkte ?konomiske engasjement (SD?E). SD?E har i praksis samme egenskaper som en feltvis kontantstr?mskatt.For at skattesystemet skal p?virke personer og bedrifters valg i minst mulig grad, er det ?nskelig ? benytte n?ytrale og effektivitetsfremmende skatter s? langt det er mulig f?r en innf?rer vridende skatter. Inntektene fra n?ytrale skatter kan benyttes til ? redusere vridende skatter og dermed bidra til bedre ressursbruk.Bekymringen for at h?y norsk selskapsskattesats kan motivere til flytting av virksomhet til utlandet, gj?r seg ikke gjeldende for ressursintensive grunnrenten?ringer p? samme m?te som for annen n?ringsvirksomhet. Disse grunnrenten?ringene er basert p? naturressurser som tilh?rer samfunnet, og aktiviteten er stedbunden. Riktig utformede grunnrenteskatter hemmer ikke investeringene og reduserer dessuten behovet for vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk. I en ?pen ?konomi med mobile skattegrunnlag er det derfor s?rlig viktig ? verne om inntektene fra skatt p? grunnrente fra stedbundne kilder.Renprofitt er det overskuddet en bedrift sitter igjen med etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har f?tt sin markedsmessige avl?nning. Renprofitt kan oppst? n?r det er knapphet p? en innsatsfaktor i produksjonen. Dersom knappheten skyldes begrenset tilgang p? en naturressurs, som olje, fisk eller areal, betegnes renprofitten normalt grunnrente eller ressursrente. ?kosystemtjenester som beskyttede fjorder og kystomr?der, god vannsirkulering og opptak av avfallsstoffer kan ogs? bidra til at det oppst?r grunnrente. Dersom det er offentlige reguleringer som er opphav til grunnrenten, kan man alternativt kalle renprofitten reguleringsrente. Renprofitt kan ogs? knytte seg til markedsmakt eller teknologi. Ofte brukes begrepet grunnrente som et samlebegrep for alle kilder til renprofitt.Det er flere m?ter ? hente inn grunnrente p?. Det kan skilles mellom overskuddsbaserte modeller og bruttobaserte modeller. Overskuddsbaserte modeller er utformet slik at de avhenger av l?nnsomheten i virksomheten, mens bruttobaserte modeller er uavhengige av l?nnsomheten. De ulike metodene vil imidlertid ha sv?rt ulik virkning p? selskapenes insentiver til ? investere, og de er sv?rt ulike i hvor presist de henter inn grunnrente. En bruttoskatt som p?legges kvantum eller verdi av en vare, vil gi mindre effektiv ressursbruk. En slik skatt vil f?re til at det blir kj?pt og produsert mindre av den gjeldende varen enn det som er optimalt fra et samfunns?konomisk perspektiv. Dette gir lavere investeringer og sysselsetting i produksjonen av varen og d?rligere ressursbruk.En overskuddsskatt p? grunnrente omtales normalt som en grunnrenteskatt, og vil virke n?ytralt n?r den er riktig utformet. Prosjekter som er l?nnsomme f?r grunnrenteskatt, vil ogs? v?re l?nnsomme etter grunnrenteskatt. Dermed vil ikke grunnrenteskatten hindre investeringer eller rokke ved hvilke prosjekter investor ?nsker ? gjennomf?re. En grunnrenteskatt er s?ledes i tr?d med et effektivt skattesystem, som er kjennetegnet ved at det i minst mulig grad p?virker personer og bedrifters valg.Renprofitt i havbrukssektoren kan dels ses p? som en klassisk grunnrente knyttet til at det er en begrenset mengde lokaliteter p? verdensbasis som er egnet for havbruksvirksomhet. Gode lokaliteter avhenger blant annet av klimatiske forhold, egenskaper i sj?vannet og skjerming for v?r og vind. Dels er det ogs? en reguleringsrente ved at det er begrensninger p? hvor mange tillatelser som kan gis som f?lge av milj?reguleringer. Endelig kan nettopp samspillet mellom regulering og naturgitte fortrinn bidra til at grunnrenten kan realiseres.Utvalget har st?ttet seg p? flere ulike analyser for ? beregne st?rrelsen p? grunnrenten i havbruksn?ringen. For ? ansl? grunnrenten er det n?dvendig ? finne den inntekten som stammer fra utnyttelsen av en naturressurs, etter at alle utgifter til n?dvendige innsatsfaktorer, herunder kostnader til arbeidskraft og kapital, er trukket fra. Det er flere m?ter ? gj?re dette p?. Greaker og Lindholt (2019) har p? oppdrag fra utvalget utarbeidet en rapport som beregner grunnrente i havbruk og andre naturressursn?ringer i Norge med utgangspunkt i nasjonalregnskapstall. Utvalget har ogs? sett hen til Fl?ten og Pham (2019) som tar utgangspunkt i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for produksjon av laks. I tillegg har utvalget benyttet skattedata samt prisdata fra auksjonen av havbrukstillatelser sommeren 2018 for ? ansl? st?rrelsen p? grunnrenten i havbruk.Analysen fra Greaker og Lindholt viser at frem til 2000-tallet var ikke den realiserte grunnrenten spesielt h?y, og i enkelte ?r negativ. I en periode fra 2000 til 2012 viste grunnrenten en stigende trend, men svingte kraftig fra ?r til ?r. Grunnrenten i havbruk har steget markant fra 2012, og i perioden 2016 til 2018 har den v?rt p? i overkant av 20 mrd. kroner ?rlig. Fl?ten og Pham ansl?r grunnrenten i selskapene som inng?r i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse, til om lag 17 mrd. kroner i 2016. Dersom anslaget skaleres opp til ? omfatte alle havbruksselskaper, kan grunnrenten ansl?s til 25 mrd. kroner i 2016. Utvalgets anslag basert p? skattedata viser ogs? betydelig grunnrente.Uavhengig av metode bekrefter analysene en betydelig grunnrente i n?ringen. St?rrelsen p? grunnrenten har imidlertid variert over tid og speiler at i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer, er ogs? havbruk en syklisk n?ring. Den betydelige ?kningen i grunnrenten de siste ?rene m? ses i sammenheng med en vekst i ettersp?rselen, bedret regulering og andre markedsforhold, som for eksempel valutakursutvikling. Siden 2005 har den globale produksjonsmengden ?kt med over 90 pst., samtidig som realprisen har ?kt med n?r 50 pst. Det h?ye provenyet fra auksjonen i 2018 er i seg selv en indikasjon p? at n?ringen selv forventer at det vil genereres ikke ubetydelig grunnrente fremover.Utforming av en overskuddsbasert grunnrenteskatt p? havbrukUtvalget har utredet to varianter av en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Utvalget har tatt utgangspunkt i en tradisjonell periodisert grunnrenteskatt, slik en har b?de for kraftn?ringen og petroleumsn?ringen, og tilpasset denne for havbruksn?ringen. I tillegg har utvalget utredet en kontantstr?mskatt som er basert p? selskapenes faktiske inn- og utbetalinger. Mange av problemstillingene som er relevante under periodisert skatt, er ogs? relevant for en kontantstr?mskatt, og utvalget har derfor konsentrert seg om ? beskrive de justeringene som m? gj?res i en periodisert skatt for at modellen skal fungere som en kontantstr?mskatt.Utvalget foresl?r at grunnrenteskattepliktig er den som driver virksomhet basert p? akvakulturtillatelse til kommersiell matfiskoppdrett av laks, ?rret og sj??rret i sj?vann. Skattegrunnlaget er foresl?tt begrenset til inntekter fra kommersiell matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?, b?de kystn?rt og offshore. Utvalget har ikke g?tt n?rmere inn p? om en grunnrenteskatt b?r gjelde for matfiskproduksjon i landbaserte anlegg.En grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen b?r beregnes p? bakgrunn av et s?rskilt skattegrunnlag (grunnrenteinntekt). Slik som ved beregning av grunnrenteinntekten for vannkraftverk, b?r det i lov eller forskrift angis eksplisitt hvilke inntekter som skal inng? og hvordan disse skal fastsettes samt hvilke kostnader som kan trekkes fra i inntekten.Prinsipielt b?r skatteavregningspunktet, det vil si tidspunktet for beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt, v?re idet fisken tas opp av merden. Det er frem til dette punktet akt?rene utnytter henholdsvis knappe naturressurser og har tillatelser som gir opphav til grunnrente. Det vil normalt ikke foreligge markedspris p? dette tidspunktet i verdikjeden. Utfordringen best?r i ? finne den mest egnede prisen som kan treffe dette punktet best mulig.Utvalget har vurdert om faktiske priser for omsatt laks, ?rret og regnbue?rret kan benyttes ved beregning av inntekten eller om normert, administrativt fastsatt pris er bedre egnet. Utvalget finner at normpriser fremst?r som et mer robust alternativ. Blant annet er normpriser godt egnet for ? fastsette den l?pende inntekten, og normpriser gir mindre rom for skattemessige tilpasninger.Alle p?l?pte kostnader i inntekts?ret som har sammenheng med den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten, b?r v?re fradragsberettiget i brutto salgsinntekter. Utvalget har i tr?d med mandatet sett n?rmere p? om det er behov for ? vurdere s?rskilt regulering av enkelte kostnader. Basert p? de opplysningene utvalget har innhentet, synes en alternativ l?sning med normpris eller sjablongfradrag p? kostnadssiden per i dag ikke ? v?re bedre enn at de faktiske kostnadene legges til grunn.I en periodisert skattemodell b?r det gis fradrag for inntekts?rets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. Det gis ikke avskrivninger p? matfisktillatelsene, som er tidsubegrensede. Det b?r videre gis fradrag for en friinntekt, som skal gi en rentekompensasjon for at det ikke umiddelbart gis fradrag for investeringskostnaden, men at fradrag utsettes og skjer gjennom ?rlige avskrivninger. Et flertall, alle medlemmer med unntak av Moen, foresl?r at verdien av tillatelser ikke medtas i friinntektsgrunnlaget, med unntak av tillatelser som var gjenstand for auksjon i 2018. Et mindretall, utvalgsmedlem Moen, mener det b?r gis et sjablongmessig fradrag for vederlag for tillatelser f?r auksjonen i 2018, uavhengig av om disse er ervervet i f?rste- eller annenh?ndsmarkedet.Et eventuelt underskudd i grunnrenteinntekten i inntekts?ret (negativ grunnrenteinntekt) b?r tillates fremf?rt med rente mot positiv grunnrenteinntekt i senere ?r. For grunnrenteskattepliktige selskap i samme skattekonsern b?r det tillates at negativ grunnrenteinntekt i et konsernselskap kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i et annet konsernselskap (konsernsamordning). I tillegg b?r eventuell negativ grunnrenteinntekt utbetales ved opph?r av havbruksvirksomhet. Dette vil gi full sikkerhet for utnyttelse av skattefradrag. Prinsipielt b?r derfor friinntektsrenten fastsettes som en risikofri rente f?r skatt, slik som i grunnrenteskatten p? kraftverk. En ?rlig utbetalingsordning av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt kan vurderes etter at en har hatt en periode med grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen og sett hvordan skatten fungerer i praksis.En overskuddsbasert grunnrenteskatt kunne alternativt utformes som en kontantstr?mskatt, som ogs? vil v?re en n?ytral skatt. Utvalgets skisse til en grunnrenteskatt i form av en kontantstr?mskatt er ikke utpr?vd i det norske skattesystemet. I en kontantstr?mskatt vil inntekten v?re den samme som i modellen for periodisert grunnrenteskatt. De samme kostnadene vil v?re fradragsberettiget. Forskjellen er at i en kontantstr?mskatt gis det direkte l?pende fradrag for investeringskostnader, mens i en periodisert grunnrenteskatt kommer investeringskostnader til fradrag gjennom avskrivninger. For ? kompensere for at avskrivninger over tid vil ha lavere n?verdi enn ved direkte fradrag gis det i den periodiserte grunnrenteskatten fradrag for en friinntekt.Utforming av en produksjonsavgift p? havbrukUtvalget har redegjort for flere mulige utforminger av en avgift hvis grunnrente skal hentes inn gjennom en produksjonsavgift. Det er skissert to ulike hovedtyper for en avgift, b?de en ren brutto produksjonsavgift og en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift.En brutto produksjonsavgift avhenger ikke av l?nnsomheten i virksomheten. Det betyr at prosjekter som er l?nnsomme uten produksjonsavgift, kan bli ul?nnsomme med innf?ring av en avgift. Avgiften kan dermed svekke investeringsinsentivene hos de avgiftspliktige.Dette vil ogs? kunne inneb?re at det vil v?re utfordrende ? holde en avgift stabil over tid om markedsforholdene endrer seg. Dette skaper et lite stabilt avgiftsregime som lett vil bli gjenstand for press fra n?ringsinteresser.En fordel med en brutto produksjonsavgift er at den kan v?re enklere ? praktisere enn andre alternativer som er l?nnsomhetsbaserte. Hvis avgiften skal holdes s? enkel som mulig, kan man velge en kvantumsavgift med et administrativt fastsatt avgiftsgrunnlag, eksempelvis maksimalt tillatt biomasse oppgitt i tillatelsene. Ogs? slaktevekt kan v?re et praktisk grunnlag for en kvantumsavgift. Den treffer den faktiske produksjonen bedre enn maksimalt tillatt biomasse i tillatelsene, men kan medf?re et visst kontrollbehov knyttet til veiing i slakteriet.Det er ogs? mulig ? utforme en produksjonsavgift slik at en tar hensyn til l?nnsomhet. En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil i st?rre grad ta h?yde for kostnadssiden i produksjonen, sammenlignet med en bruttoavgift. Den vil derfor virke mer n?ytralt. Det avgj?rende vil v?re hvilke kostnader som gj?res fradragsberettigede. Inntektsgrunnlaget b?r v?re det samme, uavhengig av om avgiften l?nnsomhetsjusteres eller ikke. Deretter justeres denne inntekten for kostnader, enten i form av sjablongfradrag eller fradrag for faktiske kostnader, herunder drifts- og/eller investeringskostnader. Jo flere kostnader som gj?res fradragsberettiget i avgiftsgrunnlaget, jo mer vil avgiften minne om en overskuddsbasert grunnrenteskatt.Kommune?konomi og fordeling av skatteinntekter fra en grunnrenteskattI det norske velferdssystemet er det lagt vekt p? at alle innbyggere skal ha et likeverdig tjenestetilbud uavhengig hvor i landet de bor. Derfor g?r det meste av offentlige inntekter til staten som s? fordeler disse p? prioriterte omr?der gjennom statsbudsjettet.Inntektssystemet for kommunene skal ogs? bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom ? kompensere for ufrivillige kostnadsforskjeller, samt s?rge for like muligheter og velferdsytelser i hele landet uavhengig av bosted. Inntektssystemet inneholder ogs? en mekanisme som inneb?rer at kommunenes skatteinntekter delvis utjevnes ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet.Utvalget har vurdert hvordan de offentlige grunnrenteinntektene fra havbruksvirksomhet b?r fordeles. Utvalget har sett p? tre modeller for fordeling av inntekter:gjennom statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utland eller en tilsvarende forvaltningsmodellgjennom dagens Havbruksfond og mulige justeringer gjennom endrede n?kler for fordelinggjennom en overskuddsbasert grunnrenteskatt kombinert med en fradragsberettiget produksjonsavgift (naturressursskatt) slik som i kraftverksbeskatningenUtvalget har vurdert ulike aspekter ved modellene. Viktige m?l for valg av modell er ? bidra til mest mulig lik velferd for alle innbyggere uavhengig av kommunetilh?righet, samtidig som kommunene har insentiver til ? legge til rette for n?ringsvirksomhet.De fleste skatte- og avgiftsinntekter g?r til staten og er ikke ?remerket til spesielle form?l. I prinsippet legger det til rette for at den samlede velferden i landet kan bli h?yest mulig, og det er ogs? en forutsetning for en mest mulig lik inntektsfordeling mellom kommuner. I tr?d med hovedregelen for offentlige inntekter g?r derfor skatte- og avgiftsinntekter fra n?ringsvirksomhet som hovedregel i Norge i dag til staten. En mulig modell for fordeling av offentlige inntekter fra havbruksn?ringen vil v?re ? ta utgangspunkt i denne hovedregelen og la inntektene fordeles over statsbudsjettet.Havbrukstillatelser er tidsubegrensede. Etter gjeldende praksis g?r 80 pst. av inntektene fra tildeling av nye tillatelser til kommunal sektor (kommuner og fylkeskommuner) gjennom Havbruksfondet. De resterende 20 pst. av inntektene g?r til staten. Havbruksfondet fungerer ikke som et fond i ordets rette forstand, ettersom midlene utbetales i sin helhet kort tid etter at de er innbetalt. Havbruksfondet er derfor i praksis en ordning som fordeler inntekter fra salg av tillatelser til havbrukskommuner.Ved hver ny tildeling av tillatelser i havbruksn?ringen fordeler en forventet fremtidig grunnrente for disse tillatelsene. Offentlige inntekter fra tildeling av tillatelser er alts? en andel av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente, og b?r forvaltes slik at det ogs? kommer fremtidige genererasjoner til gode. Litt forenklet kan en si at en bare burde bruke avkastningen av midlene som hentes inn ved tildeling av tillatelser. Det vil v?re tilsvarende forvaltningen av inntektene fra petroleumsvirksomheten, der l?pende inntekter plasseres i oljefondet og kun avkastningen brukes det enkelte ?r.Dagens forvaltning av offentlige grunnrenteinntekter fra havbruksn?ringen inneb?rer at en kan bruke hele ressursrenten i en generasjon, som er nettopp det man har fors?kt ? unng? i forvaltningen av petroleumsinntektene. En mulighet er ? la inntektene fra auksjon av havbrukstillatelser g? inn p? Statens pensjonsfond utland eller en tilsvarende modell, mens bruken av inntektene vurderes gjennom behandlingen av statsbudsjettet. En slik modell legger mer vekt p? en jevnere fordeling mellom kommuner og mellom generasjoner.En annen modell vil v?re ? ta utgangspunktet i dagens Havbruksfond, og la offentlige inntekter fra havbruksvirksomheten tilflyte dette. I dag kanaliseres kommunal sektors andel av inntektene ved tildeling av ny kapasitet til Havbruksfondet. Gjennom Havbruksfondet f?r havbrukskommunene i dag store inntekter ved tildeling av ny kapasitet (auksjon av tillatelser) annethvert ?r. Det kan argumenteres med at dagens innretning av Havbruksfondet skaper en n?r kobling mellom vertskommuner og havbruksn?ringen. En ulempe med Havbruksfondet slik det er i dag er at inntektene vil svinge betydelig fra ?r til ?r siden kapasitets?kninger og medf?lgende auksjoner er planlagt annethvert ?r. Fordelingen av inntektene mellom havbrukskommunene er ogs? sv?rt skjev, og Havbruksfondet bidrar til ? ?ke forskjellene mellom havbrukskommuner og andre kommuner.En tredje modell for ? fordele inntekter mellom stat og kommuner er ? innf?re en produksjonsavgift tilsvarende naturressursskatten som gjelder for vannkraftverk i kombinasjon med at det innf?res en overskuddsbasert grunnrenteskatt i havbruksn?ringen. Bruk av en bruttoavgift i denne sammenheng p?virker ikke drifts- og investeringsbeslutninger fordi avgiften kan trekkes fra krone for krone i utlignet inntektsskatt til staten. Havbruksvirksomhetene vil derfor ikke bli ber?rt av selve produksjonsavgiften. Fordelingen av inntektene fra produksjonsavgiften mellom kommunene kan for eksempel baseres p? de eksisterende fordelingsn?klene fra Havbruksfondet. Det inneb?rer i korte trekk at inntektene fordeles basert p? klarert biomasse i de enkelte kommunene. En slik modell s?ker ? balansere hensynet til n?rhet mellom vertskommuner og havbruksn?ringen, og hensynet til like muligheter og velferd for alle innbyggere, og samtidig s?rge for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene.N?rmere om utvalgets vurderinger og forslag1) Valg av skattemodell og fellesskapets andel av grunnrentenUtvalget mener at b?de hensynet til et effektivt skattesystem og legitim fordeling av grunnrenten fra utnyttelse av fellesskapets ressurser taler for at n?ringer hvor det genereres slik grunnrente b?r s?rbeskattes. Basert p? prinsipielle dr?ftelser og empiriske analyser finner utvalget at naturgitte fortrinn s? vel som reguleringer har gitt opphav til en betydelig grunnrente i havbruksn?ringen.Havbruksn?ringen nyter godt av beskyttet rett til n?ringsut?velse med tillatelser utstedt av staten og utnytter havressurser som tilh?rer fellesskapet. Over tid har ogs? grunnrenten blitt konsentrert. Samtidig tilsier hensynet til effektiv beskatning at vi verner om stedbundne skattegrunnlag. Utvalget mener at b?de effektivitetshensyn og fordelingshensyn taler for at ogs? fellesskapet f?r en andel av grunnrenten i n?ringen. Det kan gi rom for ? redusere vridende skatter, bidra til omfordeling og bidra til ? finansiere velferdsstaten.Utvalget mener at skattesystemet for havbruk s? langt som mulig b?r bidra til at investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter skatt. Tilsvarende b?r investeringer som er ul?nnsomme f?r skatt, ogs? v?re ul?nnsomme etter skatt. P? den m?ten vil selskapene ha insentiver til ? gjennomf?re l?nnsomme investeringer. For ? oppn? dette mener utvalget det er viktig at grunnrenten i havbruksn?ringen hentes inn p? en m?te som i st?rst mulig grad tar hensyn til variasjoner i l?nnsomheten.Flertallets forslagEt flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, foresl?r at grunnrenten i havbruksn?ringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil s?rge for at investeringer som er l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter grunnrenteskatt. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil v?re et presist virkemiddel for ? hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet, s?rlig fra eksisterende tillatelser. Dagens modell med auksjonering vil hente inn en del av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente fra nye tillatelser, men vil ikke kunne hente inn grunnrente fra tillatelser som allerede er tildelt.En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil v?re tilpasset l?nnsomheten over tid og mellom selskap, og dermed ikke ha den uheldige effekten p? investeringer som en brutto produksjonsavgift vil ha. Teknologisk utvikling, biologiske forhold og konkurransesituasjonen internasjonalt gj?r det usikkert hvor stor grunnrente som vil bli generert i havbruk i fremtiden. P? denne bakgrunnen mener flertallet at det er vesentlig at en n?ytral grunnrenteskatt vil v?re tilpasset variasjoner i l?nnsomheten over tid og mellom selskap i n?ringen.En bruttobasert produksjonsavgift vil v?re et mindre presist virkemiddel for ? hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet sammenlignet med en grunnrenteskatt. En brutto produksjonsavgift vil ikke v?re tilpasset variasjoner i l?nnsomhet, og vil kunne ha sv?rt uheldige konsekvenser for havbruksn?ringen i Norge. En brutto produksjonsavgift vil inneb?re en kostnad for selskapene, som m? b?res uavhengig av om l?nnsomheten er lav. En bruttoavgift kan ogs? medf?re at samfunns?konomiske investeringer blir ul?nnsomme etter skatt. Det kan vri investeringer bort fra Norge og gi redusert verdiskaping og f?rre arbeidsplasser. B?de biologisk risiko, regulatorisk risiko, markedsrisiko og teknologiske endringer ivaretas bedre med en overskuddsbasert grunnrenteskatt.Flertallet mener det er s?rlig uheldig ? ha en brutto produksjonsavgift som inntreffer f?rst n?r auksjonsinntektene avtar. Inntektene fra auksjonene vil typisk avta n?r n?ringen st?r overfor betydelige milj?messige utfordringer og p?f?res kostnader enten i form av redusert kapasitet eller kostnader til milj?utbedringer. Auksjonsinntektene kan ogs? v?re lave n?r l?nnsomheten i n?ringen er lav eller den g?r med store tap som f?lge av andre forhold. Ved ? innf?re produksjonsavgift vil n?ringen p?f?res st?rre kostnader, og det kan s?rlig under slike forhold f?re til reduserte investeringer og tapte arbeidsplasser.En overskuddsbasert grunnrenteskatt kunne alternativt utformes som en kontantstr?mskatt, som ogs? vil v?re en n?ytral skatt. Utvalgets skisse til en grunnrenteskatt i form av en kontantstr?mskatt er ikke utpr?vd i det norske skattesystemet. At investeringer kan fradragsf?res umiddelbart, gj?r modellen administrativt enklere ved at det ikke vil v?re behov for fastsettelse av en friinntektsrente, beregning av et friinntektsgrunnlag og avskrivninger. Utvalgets forslag til periodisert overskuddsbasert grunnrenteskatt bygger imidlertid p? en modell som norske myndigheter har lang erfaring med og som derfor er velutpr?vd.Modellen som flertallet foresl?r ? innf?re er utformet etter mal av grunnrenteskatten for vannkraftverk. Flertallet har derfor funnet det naturlig ? se hen til den samlede vannkraftbeskatningen ogs? n?r det gjelder valg av skattesats i en grunnrenteskatt for havbruksn?ringen. Flertallet foresl?r derfor at grunnrenteskattesatsen for havbruk settes til 40 pst.En grunnrenteskatt p? 40 pst. ansl?s ? gi et proveny p? om lag 7 mrd. kroner. Flertallet vil imidlertid understreke at havbruk er en syklisk n?ring med stor variasjon i overskudd, og dette vil da ogs? inneb?re at provenyet fra en grunnrenteskatt vil kunne variere betydelig fra ?r til ?r.Mindretallets forslagEt mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, mener at dagens modell for grunnrentebeskatning gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet b?r videref?res. Dersom veksten i havbruksn?ringen avtar, og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene, mener mindretallet at det m? vurderes om Havbruksfondet ogs? skal tilf?res et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift.2) Tildelingsformer for nye tillatelserTillatelser til lakseoppdrett er knappe goder med betydelig verdi. N?r myndighetene fordeler tillatelser, m? det derfor foretas en prioritering. For samfunnet er det generelt sett ?nskelig at tildeling skjer p? en oversiktlig og kostnadseffektiv m?te, og at tillatelsene tilfaller akt?rene som kan skape st?rst verdier av dem. Auksjoner er generelt sett gode allokeringsmekanismer fordi de er effektive og transparente, sammenlignet med alternative tildelingsformer. Auksjoner er i tillegg godt egnet til ? kreve inn verdien av godet som tildeles. I 2018 ble en tredjedel av kapasitetsveksten tildelt til fastpris, mens to tredjedeler ble tildelt gjennom auksjon.Tidligere tildelingsrunder har i stor grad foreg?tt gjennom fastpris, og i de senere ?r ogs? gjennom ulike lukkede budrunder. Da N?rings- og fiskeridepartementet avholdt auksjon av tillatelser til oppdrett av laks i 2018, genererte det et vesentlig h?yere samlet vederlag enn hva tidligere tildelingsrunder har gitt. Denne auksjonen viser at dette er en mer effektiv metode for ? hente inn inntekter fra tillatelser, sammenlignet med fastpristildelinger og s?kerkonkurranser. I 2018 kan det ansl?s at fastpristildelingen minst ga om lag 600 mill. kroner lavere inntekter til staten enn om tillatelsene hadde blitt solgt p? auksjon.Det har tidligere ogs? v?rt anf?rt at tildeling til fastpris er et egnet virkemiddel for ? tilgodese mindre akt?rer i n?ringen. Etter auksjonen i 2018 har imidlertid de sm? og mellomstore akt?rene relativt sett ?kt sin andel av produksjonskapasiteten. Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, vil ogs? peke p? at flertallets foresl?tte grunnrenteskatteregime vil ha en positiv effekt p? konkurransen i auksjonene og gj?re det enklere for nye og mindre kapitalsterke akt?rer ? vinne frem. Dette oppn?s ved at en st?rre del av grunnrenten i havbruksn?ringen blir hentet inn gjennom en l?pende grunnrentebeskatning, samtidig som betalingsvilligheten i auksjonen vil bli redusert med forventet grunnrenteskatt. Dermed vil akt?rene i n?ringen m?tte binde opp mindre kapital gjennom auksjonen.Utvalget mener at det er vanskelig ? se hvordan en skal sikre en effektiv tildeling av tillatelser uten auksjonering. Erfaringene fra 2018 viser at tildeling til fastpris i stedet for auksjon kan gi store inntektstap for fellesskapet. Utvalget mener derfor at en b?r g? bort fra at deler av veksten tildeles til fastpris, og heller bruke auksjoner ved tildelinger av alle nye tillatelser i oppdrettsn?ringen.Utvalget mener alle kapasitetstildelinger b?r skje p? forutsigbart vis, og ikke gjennom kortsiktige spesialordninger. Tildeling av kapasitet gjennom bruk av utviklingstillatelser eller andre spesialordninger fortrenger etter utvalgets syn tildeling av tillatelser via trafikklyssystemet. Utvalget vil peke p? at slike tildelinger undergraver det nye systemet for kapasitetsjusteringer, samtidig som det gir et betydelig provenytap for samfunnet.Selv om en skulle ?nske ? stimulere til teknologiutvikling i oppdrett, vil tildeling av rabatterte kommersielle tillatelser betinget p? testing av en bestemt type teknologi ikke v?re et godt egnet virkemiddel. Det stimulerer til utvikling av teknologi som ikke ellers n?dvendigvis vurderes som l?nnsomme satsinger, og det bidrar til d?rlig ressursutnyttelse. Hvis form?let er ? stimulere til teknologiutvikling, tilsier hensynet til effektiv ressursutnyttelse at det er de generelle ordningene for forskningsst?tte man b?r se hen til.Utvalget mener en ikke b?r tildele kapasitet gjennom utviklingstillatelser eller andre spesialordninger, men f?lge det ordin?re systemet for kapasitetsjusteringer gjennom trafikklyssystemet. Utvalget mener at tildelinger til forskning og innovasjonsprosjekter b?r st?ttes med mer treffsikre virkemidler som sikrer at kunnskapen deles. Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, forutsetter at ordningen med utviklingstillatelser blir evaluert som bebudet.3) Den samlede beskatningen av havbrukEt flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, foresl?r ? avvikle eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj? forutsatt at det innf?res en ekstrabeskatning av havbruksn?ringen. Eiendomsskatt p? produksjonsutstyr og installasjoner er i strid med faglige anbefalinger. Hensynet til likebehandling tilsier dessuten at anleggene likestilles med ?vrige n?ringer og at eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj? fjernes. Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen foresl?r at eiendomsskatten p? sj?anlegg videref?res.Havbruksn?ringen betaler ogs? en eksportavgift. Eksportavgiften best?r av en markedsavgift, som sammen med en ?rsavgift for eksport?rer, finansierer virksomheten til Norges sj?matr?d, og en forskningsavgift som finansierer virksomheten til Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond (FHF). Eksportavgiften omfatter eksport av blant annet laks, ?rret, hvitfisk, reker og pelagisk fisk.Avgiften m? betales uavhengig av l?nnsomheten i bedriften og markedet for ?vrig. Ressurser som er l?nnsomme ? utnytte for samfunnet, kan da bli ul?nnsomme for private akt?rer. Mindre effektive akt?rer kan videre ha d?rligere evne til ? b?re avgiften i d?rlige tider som f?lge av svakere likviditet. I tillegg diskriminerer avgiften eksport til fordel for innenlands salg. Utvalget viser til at eksportskatter er uforenlig med et vekstfremmende skattesystem.Markeds- og forskningsavgiften er vridende skattlegging av eksport og b?r etter flertallets syn avvikles. Dersom det er ?nskelig ? videref?re finansieringen av aktivitetene i henholdsvis Norges sj?matr?d og Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond, b?r dette inng? i den ordin?re prosessen med statsbudsjettet slik at det kan vurderes opp mot andre form?l. Mindretallet mener at markeds- og forskningsavgiften m? vurderes gjennom en separat evaluering p? selvstendig grunnlag.4) Fordeling av proveny mellom stat og kommunesektorOffentlige inntekter fra havbruksn?ringen blir i dag kanalisert inn til Havbruksfondet som ogs? fungerer som fordelingsmekanisme. Gjennom Havbruksfondet f?r havbrukskommunene i dag inntekter ved tildeling av ny kapasitet (gjennom auksjon eller fastpristildeling av tidsubegrensede tillatelser) annethvert ?r. Havbruksfondet fungerer imidlertid ikke som et fond i ordets rette forstand, ettersom midlene utbetales i sin helhet til kommunene kort tid etter at de er innbetalt. En ulempe med Havbruksfondet slik det er i dag, er at inntektene vil svinge betydelig fra ?r til ?r siden kapasitets?kninger og medf?lgende auksjoner er planlagt annethvert ?r. Videre inneb?rer dagens utforming at n?verdien av forventet fremtidig grunnrente av tidsubegrensede tillatelser utbetales umiddelbart. I et fordelingsperspektiv er dette uheldig for kommende generasjoner.Utvalget vil peke p? at dagens ordning med Havbruksfondet ikke sikrer vertskommuner stabile og forutsigbare ?rlige inntekter. Utvalget vil videre understreke at vertskommunene med dagens ordning med Havbruksfondet kun f?r inntekter n?r det er vekst i tillatelser. Dersom utviklingen skulle g? i retning av lavere kapasitetsvekst, vil det gi reduserte auksjonsinntekter som igjen vil gi vertskommunene reduserte inntekter.Flertallets forslagEt flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, anbefaler at det innf?res en overskuddsbasert grunnrenteskatt for s?ledes ? sikre at fellesskapet f?r en andel av den grunnrenten som genereres i havbruksn?ringen b?de for eksisterende og nye tillatelser. Flertallet anbefaler at den overskuddsbaserte grunnrenteskatten kombineres med en produksjonsavgift som g?r til vertskommunene basert p? fordelingsn?klene som i dag benyttes for Havbruksfondet. Flertallet vil peke p? at en slik produksjonsavgift vil bevare en n?r kobling mellom vertskommuner og havbruksn?ringen gjennom ? gi kommunene direkte en andel i grunnrenteinntektene, og samtidig gi kommunene stabile ?rlige inntekter fra havbruksvirksomheten, noe som ikke skjer med dagens ordning med Havbruksfondet. Flertallet vil videre peke p? at en slik kombinasjonsmodell vil gi kommunene inntekter fra eksisterende tillatelser, uavhengig av fremtidig vekst, noe dagens system ikke sikrer.En kombinasjon av en produksjonsavgift til kommunene med en statlig grunnrenteskatt vil inneb?re at havbruksforetakene betaler en produksjonsavgift i f?rste h?nd som g?r direkte til vertskommunene, men denne trekkes fra i sin helhet (krone for krone) mot utlignet skatt p? alminnelig inntekt. Inntektene fra produksjonsavgiften g?r til kommunene, mens de statlige skatteinntektene reduseres tilsvarende. Produksjonsavgiften vil da virke som en ren fordelingsmekanisme mellom stat og kommune og ikke medf?re en ekstrabelastning for selskapene.Flertallet mener at en produksjonsavgift til kommunene b?r innrettes etter lokalitetsbiomasse slik som fordelingen for Havbruksfondet er basert p?. Flertallet vil peke p? at en slik avgift vil sikre vertskommunene stabile og forutsigbare ?rlige inntekter.Flertallet mener at for ? bidra til lik velferd og like muligheter i hele landet er det vesentlig at en produksjonsavgift fra havbruksvirksomhet, i likhet med naturressursskatten i kraftverksbeskatningen, inng?r i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem.Flertallet mener det er gode grunner til ? vurdere fordelingen av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser p? nytt. Auksjoner kan i prinsippet hente inn store deler av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente i form av et engangsbel?p, og det kan argumenteres med at inntektene derfor ogs? b?r komme fremtidige generasjoner til gode, og ikke b?r deles ut umiddelbart. Flertallet foresl?r at auksjonsinntekter fra tildelinger av ny kapasitet kanaliseres til staten, og at inntektene tilflyter Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell. Flertallet vil understreke at en da vil s?rge for at den delen av grunnrenten som tas inn gjennom kapasitetstildeling, ogs? kommer fremtidige generasjoner til gode. P? denne m?ten sikrer man ogs? staten inntekter og legger grunnlag for et jevnt og rettferdig tjenestetilbud p? tvers av kommuner. Det gj?r at inntekter fra fellesskapets naturressurser kommer hele landet til gode.Flertallet vil peke p? at dagens ordning med Havbruksfondet bidrar til ? ?ke forskjellene mellom havbrukskommuner og andre kommuner. Havbruksfondet kan dermed bidra til ? hindre like muligheter og lik velferd for alle.Flertallet mener at kombinasjonen av en statlig grunnrenteskatt, en produksjonsavgift til vertskommunene og auksjonsinntekter som kanaliseres til Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell, balanserer og ivaretar mange hensyn. Fellesskapet, og med det innbyggere i hele landet, f?r en andel av den grunnrenten som genereres basert p? bruken av en felles naturressurs, vertskommunene f?r insentiver til tilretteleggelse av areal, og fremtidige generasjoner f?r del i inntektene som stammer fra auksjoner av tidsubegrensede tillatelser.Dersom det ikke innf?res en grunnrenteskatt, foresl?r flertallet at fordelingen av inntektene mellom stat og kommuner endres. For ? sikre et jevnt og rettferdig tjenestetilbud p? tvers av norske kommuner foresl?r flertallet i dette tilfellet at statens andel av inntekter ved kapasitetsjustering ?kes betydelig. Statens andel av inntektene b?r videre tilflyte Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell slik at en kun benytter avkastningen av auksjonsinntektene. Dette s?rger for at inntektene knyttet til auksjoner av tidsubegrensede tillatelser ogs? kommer fremtidige generasjoner til gode. Flertallet foresl?r ikke endringer i prinsippene som benyttes for fordeling mellom havbrukskommunene. Det inneb?rer at fordelingen av havbrukskommunenes andel fortsatt skjer gjennom Havbruksfondet. Gitt at staten f?r en betydelig st?rre andel av inntektene, foresl?r utvalget at kommunenes andel av inntektene ikke skal fonderes. Prinsippene for det kommunale selvstyret tilsier ogs? at kommunene selv m? forvalte inntekter slik de finner det hensiktsmessig og slik at fremtidige generasjoner kan nyte godt av disse inntektene. Flertallets forslag s?ker ? balansere flere m?lsettinger. Forslaget vil bidra til at alle kommuner kan tilby et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere samtidig som havbrukskommunene har insentiver til ? legge til rette for n?ringen.Flertallet viser til at grunnrenteinntekten fra havbruksn?ringen over tid kan bli betydelig. Flertallet legger derfor vekt p? at en etablerer institusjoner og systemer som legger til rette for at grunnrenten fra n?ringen forvaltes til det beste for fellesskapet. I Norge har en gode erfaringer med dette gjennom forvaltningen av petroleumsressursene og etableringen av petroleumsskatteregimet. Etter dereguleringen av kraftmarkedet og p?f?lgende kraftskattereform p? 1990-tallet har en ogs? i kraftn?ringen f?tt p? plass en effektiv forvaltning av v?re felles kraftressurser. Med flertallets forslag vil en ogs? for havbruk etablere et skattesystem som sikrer god ressursutnyttelse og som samtidig gir fellesskapet en andel av grunnrenten.Mindretallets forslagEt mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, viser til sitt forslag om ? videref?re dagens modell for s?rbeskatning av havbruksn?ringen gjennom salg av ny kapasitet, og dersom veksten avtar, vurderes om det skal tilf?res et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift til fellesskapet ved kommunene. Mindretallet mener s?rinntekter fra havbruksn?ringen ikke b?r inng? i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem, da dette vil svekke vertskommunenes insentiv til ? tilrettelegge areal og infrastruktur for havbruksn?ringen. Dagens modell med Havbruksfondet er med p? ? sikre en sterk kobling mellom havbrukskommunene og havbruksn?ringen som virker i disse kommunene.Dette mindretallet mener at dagens fordelingsn?kkel skal opprettholdes slik den fremkommer gjennom Havbruksfondet. Mindretallet vil advare mot en l?sning hvor statens andel av inntektene ?kes p? bekostning av havbrukskommunene. Dette vil redusere havbrukskommunenes insentiver til ? legge til rette for n?ringen og begrense havbruksn?ringen, og nasjonale interesser p? en uheldig m?te.Oppsummerende tilr?dingerUtvalget er enige om virkelighetsbeskrivelsen av n?ringen og av de ulike modellene som kan benyttes. Utvalget er imidlertid delt i om det skal innf?res et nytt skattegrunnlag og om hvilken modell som skal brukes. I oppsummeringen nedenfor best?r flertallet av utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, mens mindretallet best?r av medlemmene Fossli, Haugen og Moen.Utvalget mener at b?de hensynet til et effektivt skattesystem og legitim fordeling av grunnrenten fra utnyttelse av fellesskapets ressurser taler for at n?ringer hvor det genereres slik grunnrente, b?r s?rbeskattes.Utvalget finner at prinsipielle dr?ftelser og empiriske analyser tilsier at naturgitte fortrinn s? vel som reguleringer har gitt opphav til en betydelig grunnrente i havbruksn?ringen. St?rrelsen p? grunnrenten har variert over tid og speiler at i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer, er ogs? havbruk en syklisk n?ring. Teknologiske og regulatoriske endringer og globale markedsforhold gj?r at st?rrelsen p? grunnrenten ogs? i fremtiden vil kunne variere betydelig.Utvalget mener at b?de effektivitetshensyn i skattesystemet og samfunnsmessige fordelingshensyn taler for at ogs? fellesskapet f?r en andel av grunnrenten i n?ringen. Det kan gi rom for ? redusere vridende skatter, bidra til omfordeling og til ? finansiere velferdsstaten.Utvalget mener en b?r bruke auksjoner ved tildelinger av alle nye tillatelser i oppdrettsn?ringen og g? bort fra at deler av veksten tildeles til fastpris. Det sikrer effektiv tildeling av tillatelser og s?rger for at fellesskapet f?r en st?rre andel av grunnrenten.Flertallets forslag:Flertallet foresl?r at grunnrente i havbruksn?ringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil s?rge for at investeringer som er l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter grunnrenteskatt, og vil ikke hemme investeringer i havbruksn?ringen i Norge. En slik skatt vil ogs? ta hensyn til svingninger i l?nnsomheten i n?ringen.Flertallet mener at en b?r hente inn en om lag like stor andel av overskuddet i havbruksn?ringen gjennom en overskuddsbasert grunnrenteskatt som i vannkraft og petroleum, til fellesskapet. Grunnrenteskatten er utformet etter mal av grunnrenteskatten for vannkraftverk, og flertallet har derfor funnet det naturlig ? se hen til skatteregimet for vannkraft i valg av skattesats. Flertallet foresl?r at grunnrenteskattesatsen for havbruk settes til 40 pst.Flertallet foresl?r at en statlig overskuddsbasert grunnrenteskatt kombineres med en produksjonsavgift som g?r til vertskommunene etter samme fordeling som benyttes i dag for fordeling av auksjonsproveny gjennom Havbruksfondet. Dette vil s?rge for stabile og forutsigbare inntekter til kommunene, en n?r kobling mellom vertskommuner og havbruksn?ringen og gi kommunene insentiver til ? tilrettelegge for n?ringen. Selskapene kan trekke fra produksjonsavgiften mot utlignet skatt p? alminnelig inntekt. Avgiften virker da som en ren fordelingsmekanisme mellom stat og kommune og gir ingen ekstrabelastning for selskapene. Flertallet mener det er vesentlig at en produksjonsavgift fra havbruksvirksomheten, i likhet med naturressursskatten i kraftverksbeskatningen, inng?r i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem for ? bidra til lik velferd og like muligheter i hele landet.Flertallet foresl?r at auksjonsinntekter fra tildelinger av ny kapasitet kanaliseres til staten, og at inntektene tilflyter Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell. Det s?rger for at ogs? den delen av grunnrenten som tas inn gjennom kapasitetstildeling, kommer fremtidige generasjoner til gode.Dersom det ikke innf?res en grunnrenteskatt, foresl?r flertallet at fordelingen av inntektene mellom stat og kommuner endres. Flertallet foresl?r at statens andel av inntekter ved kapasitetsjustering ?kes betydelig for ? sikre et jevnt og rettferdig tjenestetilbud p? tvers av norske kommuner. Statens andel av inntektene b?r videre tilflyte Statens pensjonsfond utland, eller forvaltes etter en tilsvarende modell, slik at en kun benytter avkastningen av auksjonsinntektene, og slik at inntektene fra salg av tidsubegrensede tillatelser ogs? kommer fremtidige generasjoner til gode.Flertallet foresl?r ? avvikle eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj? forutsatt at det innf?res en ekstrabeskatning av havbruksn?ringen.Flertallet mener markeds- og forskningsavgiften er vridende skattlegging av eksport og b?r avviklesMindretallets forslag:Mindretallet mener at det ikke b?r innf?res en grunnrenteskatt for havbruksn?ringen i Norge. Mindretallet mener dagens modell for innhenting av grunnrente gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet b?r videref?res. Mindretallet mener det m? vurderes om Havbruksfondet ogs? skal tilf?res et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift dersom veksten i havbruksn?ringen avtar og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene.Mindretallet mener at dagens fordelingsn?kler mellom stat og kommunal sektor b?r videref?res, og foresl?r heller ikke endringer i fordelingsn?klene mellom kommunene under Havbruksfondet. Mindretallet mener at s?rinntekter fra havbruksn?ringen ikke b?r inng? i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem.Mindretallet foresl?r ? opprettholde eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj?.Mindretallet mener markeds- og forskningsavgiften m? vurderes gjennom en separat evaluering p? selvstendig grunnlag.Utvalgets arbeidMandatUtvalget ble oppnevnt ved kongelig resolusjon 7. september 2018 og fikk f?lgende mandat:?Den norske oppdrettsn?ringen har siden starten p? 1970-tallet v?rt i sterk utvikling. Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ?rret i sj?, og Norge er verdens st?rste produsent og eksport?r av atlantisk laks.Det er kun et f?tall steder i verden hvor klimatiske forhold muliggj?r effektiv produksjon av laks i sj?. Chile er nest st?rste produsentnasjon, fulgt av Storbritannia og Canada. Det aller meste av norsk laks eksporteres.Tillatelser til oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret er antallsbegrenset. Hver tillatelse er avgrenset til et visst antall tonn fisk eller biomasse. Nytt system for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ?rretoppdrett tr?dte i kraft 15. oktober 2017. Innenfor hvert av de 13 produksjonsomr?dene langs kysten vurderes n?ringens milj?p?virkning i form av hvordan lakselus p?virker vill laksefisk. Er milj?p?virkningen akseptabel, (?gr?nt lys?) vil n?ringen kunne tilbys vekst. Er milj?p?virkningen moderat (?gult lys?), fryses kapasiteten, og er milj?p?virkningen uakseptabel (?r?dt lys?), kan kapasiteten senkes. Systemet blir gjerne omtalt som ?trafikklyssystemet?. Det er lagt opp til justeringer i produksjonskapasiteten hvert annet ?r.Tillatelsene utstedes av staten og er ikke tidsbegrensede. De gir beskyttet rett til n?ringsut?velse og kan derfor gi opphav til en ekstraordin?r avkastning. Ekstraordin?r avkastning kan oppst? n?r det er knapphet p? en innsatsfaktor i produksjonen. Knappheten kan skyldes begrenset tilgang p? en naturressurs, som ved olje, fisk eller areal, og betegnes da normalt som grunn- eller ressursrente. Dersom det er offentlige reguleringer som gir opphav til knappheten, som begrenset antall konsesjoner, kan man alternativt kalle den ekstraordin?re avkastningen reguleringsrente. Ekstraordin?r avkastning i oppdrettsn?ringen omtales heretter som grunnrente. En andel av grunnrenten b?r tilfalle fellesskapet. Det er kun i de siste ?rene at det har v?rt betalt markedspris p? havbrukstillatelser. Frem til 2002 ble havbrukstillatelser tildelt gratis, mens det i perioden 2002 til 2012 som hovedregel ble betalt et relativt beskjedent vederlag.L?nnsomheten i havbruksn?ringen har v?rt god i flere ?r. Gjennomsnittlig avkastning p? kapitalen (totalrentabilitet) var 17,3 prosent i perioden 2008 til 2016. For industrien var avkastningen i samme periode 6 pst. Selv om avkastningen i havbruksn?ringen har variert mye over tid, har den i de siste 10 ?rene stort sett ligget over avkastningen i industrien. Verdien av sj?matselskapene (OSBFX) p? Oslo B?rs er mer enn firedoblet p? fire ?r.N?rings- og fiskeridepartementet avholdt en auksjon for ? tildele nye tillatelser sommeren 2018. I velfungerende auksjoner vil store deler av grunnrenten fra de nye tillatelsene kunne tilfalle fellesskapet. Tillatelsene i tildelingsrunden i 2018 utgjorde imidlertid bare om lag 2–3 pst. av den samlede mengden tillatelser i havbrukssektoren. For tidligere tillatelser er grunnrenten i sv?rt liten grad hentet inn til fellesskapet.Fra 2016 er det vedtatt at 80 pst. av inntektene fra vekst i havbruksn?ringen skal fordeles til kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet gjennom Havbruksfondet. Av disse inntektene utbetales 87,5 pst. til kommunene og 12,5 pst. til fylkeskommunene. Fordelingen mellom stat og kommunal sektor ble bestemt av Stortinget i forbindelse med behandlingen av Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst i norsk lakse- og ?rretoppdrett, mens Havbruksfondets innretning ble vedtatt i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2016. F?r 2016 var tildelingen til kommunene lavere, og 2013 var det f?rste ?ret med tildeling til kommunene.Oppdrettsn?ringen betaler i likhet med andre n?ringer ordin?r inntektsskatt av overskudd. Flytende anlegg i sj? for oppdrett av fisk mv. kan ogs? bli ilagt kommunal eiendomsskatt. I tillegg betaler oppdrettsn?ringen markedsavgift og forskningsavgift p? eksport av fisk og fiskevarer. Avgiftsniv?et er fastsatt i forskrift om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer. Avgiftene beregnes av verdien av varen som eksporteres og varierer mellom ulike arter og produktkategorier. Avgiftene er ?remerket finansiering av de ulike aktivitetene som Norges sj?matr?d (markedsavgiften) og Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond (forskningsavgiften) gjennomf?rer.Stortingsrepresentanter fra Sosialistisk Venstreparti fremmet i Dokument 8:192 S (2017–2018) forslag for Stortinget om ? be regjeringen utrede og legge frem forslag om produksjonsavgift. Regjeringen viste i nyhetssak 27. april 2018 til at den heller ville utrede og eventuelt foresl? en grunnrenteskatt p? havbruk med innf?ring i 2020. Stortinget konkluderte i behandlingen av representantforslaget med ? be regjeringen nedsette et partssammensatt utvalg som behandler ulike former for beskatning av havbruksn?ringen, herunder produksjonsavgift og grunnrentebeskatning/ressursrenteavgift, jf. Innst. 338 S (2017–2018). If?lge vedtaket fra Stortinget er ett av m?lene med utredningen at vertskommuner skal sikres stabile og forutsigbare ?rlige inntekter for bruk av areal og for ? tilrettelegge for nytt areal for oppdrettsn?ringen, ogs? n?r det ikke er vekst.Skatter og avgifter er n?dvendige for ? finansiere offentlige tjenester og overf?ringer. Skatte- og avgiftsreglene b?r utformes slik at de samfunns?konomiske kostnadene ved beskatning er lave og den samlede verdiskapingen blir st?rst mulig. Et effektivt skattesystem vil f?rst benytte skatter og avgifter som bidrar til bedre ressursbruk (for eksempel milj?avgifter), deretter benytte n?ytrale skatter som ikke p?virker valgene til produsenter og forbrukere (for eksempel grunnrenteskatt) og til slutt bruke vridende skatter for ? oppn? tilstrekkelige inntekter til fellesskapet og m?l om omfordeling. Skatte- og avgiftssystemet har siden 1992 bygget p? prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og symmetrisk behandling av inntekter og utgifter.Selskapsskattesatsen i Norge er redusert fra 28 til 23 pst. fra 2013 til 2018. Reduksjonen har v?rt godt begrunnet for n?ringslivet generelt i en ?pen ?konomi med mobile skattegrunnlag. Satsreduksjonen har lagt til rette for ?kte investeringer i Norge og mindre overskuddsflytting. For n?ringer som utnytter knappe ressurser, gir satsreduksjonen derimot et ytterligere argument for ? beskatte meravkastningen. I regjeringens politiske plattform, Jel?ya-plattformen, ble det understreket at naturressurser b?r beskattes slik at overskuddet tilfaller fellesskapet, samtidig som selskapene kan utvinne l?nnsomme ressurser.Ogs? Skatteutvalget (NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi) mente at skatten p? stedbundne ressurser som gir ekstraordin?r avkastning, burde opprettholdes og helst ?kes. Skatteutvalget mente at det blant annet b?r vurderes ? innf?re grunnrenteskatt p? fiskeri- og havbrukssektoren. Flertallet i Kvoteutvalget (NOU 2016:?26 Et fremtidsrettet kvotesystem) argumenterte for en grunnrenteskatt i fiskeriene. En riktig utformet skatt p? den ekstraordin?re avkastningen i grunnrente?n?ringene reduserer behovet for vridende skatter i andre n?ringer. Det bidrar til mer effektiv ressursbruk.Det kan v?re ulike ?rsaker til at det oppst?r ekstraordin?r avkastning eller grunnrente i havbruks?n?ringen, for eksempel begrenset tilgang til tillatelser eller lokaliteter. Utvalget bes utrede ?rsakene til at det oppst?r grunnrente i havbruksn?ringen og i hvilken grad det kan forventes ? v?re grunnrente i n?ringen fremover. Utvalget b?r ogs? s? langt som mulig gi begrunnede anslag p? grunnrenten.En n?ytralt utformet grunnrenteskatt gj?r at prosjekter som er l?nnsomme f?r grunnrenteskatt, ogs? er l?nnsomme etter grunnrenteskatt. I litteraturen fremheves noen sentrale forutsetninger for at en grunnrenteskatt ikke skal virke vridende p? investeringsbeslutningene. Selskapene m? kunne trekke fra alle relevante kostnader med bel?p som i n?verdi tilsvarer utgiftene. Samtidig m? alle inntekter skattlegges til en verdi som tilsvarer markedsverdi av inntektene. Kostnader ved kapitalanvendelse (verdifall og den finansielle alternativkostnaden ved ? binde kapital) skal tilsvare investeringsutgiftene. B?de en kontantstr?mskatt og en periodisert grunnrenteskatt kan tilfredsstille disse kravene.En kontantstr?mskatt skattlegger alle inntekter og gir fradrag for alle utgifter l?pende. Med en slik skatt vil prosjektet deles i én del (tilsvarende skattesatsen) til staten og én del til selskapet/eierne, og den relative avkastningen (internrenten) p?virkes ikke. I en periodisert grunnrenteskatt gis det fradrag for den finansielle alternativkostnaden (friinntekt) ved at selskapet ikke f?r umiddelbart fradrag for alle kostnader. En n?ytral skatt krever i tillegg at negativ grunnrenteinntekt kan fremf?res med en rente, slik at fradragene ikke taper verdi n?r de utsettes i tid. Hvilken rente som skal benyttes for ? skjerme risikofri avkastning fra skattegrunnlaget og for fremf?ring av negativ grunnrenteinntekt, vil avhenge av hvordan grunnrenteskatten er utformet. Dersom systemet er utformet slik at selskapet f?r utnyttet fradragene for investeringer, skal det benyttes en risikofri rente.En produksjonsavgift knytter skatten direkte til produksjonen av oppdrettsfisk mv. og kan utformes som en kvantumsavgift (avgift per produsert kilo fisk) eller en verdiavgift (p? brutto omsetning). Felles for slike bruttoavgifter er at de ikke baseres p? overskuddet i virksomheten. Akt?rene kan da vurdere investerings- og driftsbeslutninger annerledes med avgift sammenlignet med en situasjon uten avgift. Gjelder det hele virksomheten, kan det eventuelt motvirkes ved ? gi fritak eller utsettelse for ? betale avgiften dersom oppdrettsvirksomheten g?r med underskudd. En produksjonsavgift er i utgangspunktet enkel i den forstand at de administrative kostnadene er sm?.N?rmere om hva utvalget skal vurdereUtvalget skal vurdere hvordan skattesystemet for havbruk b?r utformes for ? bidra til at fellesskapet f?r en andel av grunnrenten, ogs? for eksisterende tillatelser. Samtidig b?r skattesystemet utformes slik at selskapene har insentiver til ? gjennomf?re l?nnsomme investeringer. Det legges til grunn at havbruk, p? lik linje med andre n?ringer, fortsatt skal v?re omfattet av den ordin?re inntektsskatten. Utvalget bes vurdere ulike former for ekstrabeskatning av havbruksn?ringen, herunder grunnrenteskatt og produksjonsavgift:1.En n?ytral grunnrenteskatt kan utformes som en kontantstr?mskatt med umiddelbare fradrag for investeringskostnader eller som en periodisert skatt der investeringsfradrag fordeles utover i tid gjennom avskrivninger. Avskrivning av investeringskostnaden i grunnrenteskatten er isolert sett en ulempe for investor sammenlignet med direkte utgiftsf?ring. For ? kompensere for denne ulempen kan det gis en s?kalt friinntekt som skal skjerme kostnaden ved ? binde kapital, b?de egenkapital og gjeld.2.En produksjonsavgift kan utformes som en kvantumsavgift der det betales en avgift per kilo produsert fisk fra oppdrettsanlegg eller som en verdiavgift p? brutto omsetning. Slike bruttoavgifter vil i utgangspunktet ikke avhenge av l?nnsomheten i virksomheten. Det kan eventuelt vurderes om det b?r v?re mulighet for ? gi fritak eller utsettelse for ? betale avgift for eksempel n?r bedrifter g?r med underskudd.Utredningen av en ekstraskatt skal avgrenses til produksjon av laks, ?rret og regnbue?rret. Utvalget bes om ? utrede minst tre ulike forslag. Det ene forslaget skal v?re en n?ytral, periodisert grunnrenteskatt (punkt 1), og det andre forslaget skal v?re produksjonsavgift (punkt 2). Utvalget bes ogs? om ? vurdere om en kombinasjon av grunnrenteskatt og produksjonsavgift kan v?re hensiktsmessig. Utvalget kan eventuelt ogs? utrede flere modeller. Eventuelle ytterligere forslag b?r v?re overskuddsbaserte inntektsskattemodeller basert p? anerkjente prinsipper for grunnrentebeskatning. Forslagene m? v?re gjennomarbeidet og inneholde konkrete lovforslag. Utvalget m? vurdere om det vil anbefale en ekstraskatt p? n?ringen og eventuelt komme med et anbefalt alternativ, herunder forslag til skattesatser.Skattesystemet for havbruk b?r s? langt som mulig bidra til at investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter skatt. P? den andre siden b?r investeringer som er ul?nnsomme f?r skatt, ogs? v?re ul?nnsomme etter skatt. P? den m?ten vil selskapene ha insentiver til ? gjennomf?re investeringer som er l?nnsomme for samfunnet. Eksempelvis kan for h?ye fradrag f?re til at ul?nnsomme investeringer blir l?nnsomme etter skatt.Utvalget skal legge prinsippene fra skattereformen til grunn for sin utredning.Utvalget skal legge til grunn det nye systemet for kapasitetsjusteringer (trafikklyssystemet). Utvalget bes vurdere hvordan de ulike alternativene for ekstrabeskatning p? havbruk vil virke sammen med systemet for kapasitetsjusteringer, herunder auksjoner.Utvalget bes ta stilling til hvordan de investeringsbaserte fradragene skal utformes i en grunnrenteskatt. I vurderingen skal det s?rlig legges vekt p? hvordan grunnrenteskatten p?virker investeringsinsentivene. B?de grunnlaget for avskrivninger, grunnlaget for friinntekt samt friinntektsrenten skal inng? i vurderingen. Utvalget bes s?rlig vurdere om en b?r ta hensyn til betalte vederlag ved tildelinger av ny kapasitet i grunnrenteskatten og eventuelt hvordan dette b?r gj?res.Med grunnrenteskatt oppst?r det insentiver til ? tilordne kostnader fra annen aktivitet i grunnlaget for grunnrenteskatten. Tilsvarende oppst?r det et insentiv til ? redusere inntektene i grunnlaget for grunnrenteskatt ved ? tilordne inntekter utelukkende i alminnelig inntekt. Ved handel mellom uavhengige parter vil mulighetene til ? gjennomf?re slik tilpasning v?re begrenset. Tilpasningsmulighetene er imidlertid st?rre ved handel mellom n?rst?ende. Utvalget bes ta stilling om det er behov for s?rlige tiltak for ? s?rge for at inntekter og kostnader i st?rst mulig grad reflekterer markedspris. Herunder m? det vurderes om det er behov for et normprissystem for inntekter, og om det er behov for ? regulere fradrag for visse kostnader. De administrative kostnadene ved forslag til tiltak m? veies opp mot gevinstene av et mer presist grunnlag for grunnrenteskatten.Med en produksjonsavgift (kvantumsavgift eller omsetningsavgift) vil skattegrunnlaget ikke avhenge av kostnadene, og den samlede skatten fra n?ringen kan dermed bli mindre utsatt for tilpasninger.Utvalget bes se p? den samlede beskatningen av havbruksn?ringen. I denne totaliteten inng?r ogs? eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj?, i tillegg til n?ringsspesifikke avgifter som markedsavgiften og forskningsavgiften.Skattesystemet for havbruksn?ringen m? innrettes slik at n?ringen har et godt grunnlag for kunnskapsutvikling, innovasjon, investeringer og b?rekraftig vekst. Utvalget skal spesielt vurdere hvordan forslagene vil p?virke investeringsinsentivene i havbruksn?ringen. Utredningen skal dessuten inneholde en vurdering av den internasjonale konkurransesituasjonen for havbruksn?ringen og forutsetninger for l?nnsomhet samt risikoen ved biologisk produksjon i sj?. I tillegg skal det vurderes hvordan skatte- og avgiftssystemet for havbruksn?ringen p?virker sysselsettingen og industrialisering i Norge og forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Utredningen skal ogs? belyse hvordan innf?ring av ekstrabeskatning p? oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret kan p?virke insentivene til ? satse p? andre former for havbruk.Utvalget skal vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntektene fra tildeling av ny kapasitet, skal fordeles mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Utvalget kan ogs? vurdere den interne fordelingen mellom kommuner, herunder innretningen og eventuelt fordelingsn?klene i Havbruksfondet. Videre skal utvalget utrede hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare. I tillegg bes utvalget om ? vurdere om kommunenes inntekter fra havbruksvirksomheten skal inng? i inntektssystemet for kommunene. Det overordnede form?let med inntektssystemet er ? bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne. Fordelingsvirkninger mellom kommuner med og uten havbruksvirksomhet av eventuelle forslag skal belyses. Samtidig er utvikling i havbruksn?ringen blant annet avhengig av at det settes tilstrekkelig areal til denne type virksomhet. Et s?rlig m?l med Havbruksfondet er at kommuner skal legge til rette for havbruksvirksomhet. Utvalget m? derfor vurdere hvordan dette m?let kan ivaretas.Finansdepartementet vil invitere til et forum best?ende av ytterligere ekspertise fra n?ringen, kommunene og arbeidslivsorganisasjonene samt uavhengige fageksperter. Utvalget bes arrangere konsultasjonsm?ter med forumet der representantene kan gi innspill og utvalget kan reise problemstillinger i arbeidet.Utvalget skal f?lge retningslinjene i utredningsinstruksen, herunder vurdere ?konomiske og administrative virkninger av forslagene. Det er et m?l at de administrative byrdene for b?de skattyter og det offentlige holdes s? lave som mulig. Utvalget skal utrede milj?konsekvensene av ulike innretninger av aktuelle beskatningsmodeller.Ved utformingen av forslag m? utvalget ta hensyn til Norges internasjonale forpliktelser.Utvalget skal levere sin innstilling innen 1. november 2019.?Utvalgets sammensetning og arbeidUtvalget har hatt f?lgende sammensetning:Professor Karen Helene Ulltveit-Moe (utvalgsleder), B?rumAdvokat Gudrun Bugge Andvord, OsloProfessor Claire Winifred Armstrong, Troms?Professor emeritus Vidar Christiansen, Nedre EikerSpesialr?dgiver Grethe Fossli, Landsorganisasjonen i Norge, OsloOrdf?rer Ole Laurits Haugen, KS, HitraDaglig leder Helge Moen, N?ringslivets Hovedorganisasjon, Stj?rdalAdvokat Amund Noss, OsloProfessor Linda N?stbakken, BergenUtvalgets sekretariat har best?tt av f?lgende personer:Fagsjef Thomas Klev (sekretariatsleder), FinansdepartementetLovr?dgiver Caroline Knem Christie, Finansdepartementet (til 21. juni 2019)Seniorr?dgiver Oddbj?rn Müller Gr?nvik, N?rings- og fiskeridepartementetSeniorr?dgiver Amanda Haugland, FinansdepartementetSeniorr?dgiver Stine Marie Riis H?konsen, FinansdepartementetUnderdirekt?r Torgeir Johnsen, FinansdepartementetSeniorr?dgiver Kjersti Pauline Vartdal, N?rings- og fiskeridepartementetLovr?dgiver J?rgen Winsnes, Finansdepartementet (fra 27. mars 2019)Utvalget har i perioden 23. oktober 2018 til 26. september 2019 avholdt i alt 9 m?ter. Ett av m?tene gikk over to dager. I tillegg gjennomf?rte utvalget en studietur til Fr?ya og Hitra 7. og 8. januar 2019.Utvalget ble i mandatet bedt om ? arrangere konsultasjonsm?ter med et forum med representanter invitert av Finansdepartementet. Forumet besto av representanter fra n?ringen, kommunene og arbeidslivsorganisasjonene samt uavhenige fageksperter, som i m?ter fikk anledning til ? gi innspill, og utvalget kunne reise problemstillinger i arbeidet. Utvalget har hatt to m?ter med forumet, og utvalget har mottatt flere skriftlige innspill fra medlemmer i forumet. Forumet har best?tt av:PersonerDirekt?r Torbj?rn H?geland (leder), Norges BankProfessor Jarle M?en, Norges Handelsh?yskoleProfessor Ragnar Tveter?s, Universitetet i?StavangerSjef for sj?mat Anne Hvistendahl, DNBAdvokat Elin S?tre L?fsgaard, DeloitteSeniorpartner Henning Lund, ParetoProfessor Ola Mestad, Universitetet i OsloSamfunns?konom Inger Lande Bjerkmann, Vista AnalyseRepresentanter fra organisasjonerForbundssekret?r Kine Asper, FellesforbundetSjef?konom Roger Bj?rnstad, Landsorganisasjonen i NorgeSjef?konom Torbj?rn Eika, KSKvalitetsleder Ragnhild Bergset Elvestad, Sj?matbedrifteneForbundsleder Anne Berit Aker Hansen, Norsk n?rings- og nytelsesmiddelarbeiderforbundDirekt?r Sverre Johansen, Sj?mat NorgeSj?matanalytiker Ingrid Kristine Pettersen, Norges Sj?matr?dSkatte?konom Petter Solbu, N?ringslivets HovedorganisasjonDirekt?r Knut E. Sunde, Norsk IndustriUtvalget har i tillegg innhentet en rapport fra Mads Greaker og Lars Lindholt om grunnrenten i norsk akvakultur og kraftproduksjon fra 1984 og 2018. I tillegg har utvalget under arbeidet f?tt n?rmere orientering fra Nofima ved Audun Iversen om kostnadsutvikling i havbruksn?ringen i Norge og andre land. Nasdaq OMX ved Erik Flingtorp og Kontali Analyse ved Ragnar Nyst?yl har orientert utvalget om priser og prisindekser p? laks. Ola Fl?ten ved Universitet i Troms? har ogs? orientert utvalget om analyser av grunnrenten i havbruksn?ringen.Avgrensning av arbeidetUtvalget har i tr?d med mandatet lagt vekt p? ? vurdere ulike skattemodeller som kan benyttes for ? bidra til at fellesskapet f?r en andel av grunnrenten, ogs? for eksisterende tillatelser. Samtidig peker mandatet p? at utvalget skal vurdere den samlede beskatningen av havbruksn?ringen. I denne sammenheng nevner mandatet eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj?, i tillegg til n?ringsspesifikke avgifter som markedsavgiften og forskningsavgiften.Utvalget har i tr?d med dette ogs? vurdert eiendomsskatten i sj? samt markeds- og forskningsavgiften, men har avgrenset arbeidet mot ? vurdere eksisterende eller nye milj?begrunnede skatter og avgifter. Utvalget viser i denne sammenheng til at mandatet ber utvalget legge til grunn det nye systemet for kapasitetsjusteringer (trafikklyssystemet) som vurderer n?ringens milj?p?virkning i form av hvordan lakselus p?virker villl laksefisk. Utvalget viser ogs? til at Gr?nn skattekommisjon (NOU 2015:?15 Sett pris p? milj?et) dr?ftet eventuelle milj?begrunnede avgifter.Utvalget har i tr?d med mandatet kun vurdert beskatning av oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret. Begrepet havbruksn?ringen omfatter i utgangspunktet oppdrett av alle typer fisk i sj?, men utvalget har i likhet med mandatet valgt ? bruke dette begrepet ogs? n?r en utelukkende ser p? oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret.Om havbruksn?ringenInnledningNorge har en unik posisjon for produksjon av oppdrettslaks med naturlige fortrinn som dype fjorder, gode str?mforhold og oksygenrikt vann med gunstig temperatur. Fra starten av 1970-tallet og frem til i dag har n?ringen gjennomg?tt en betydelig utvikling der produksjon og verdiskaping har blitt mangedoblet. L?nnsomheten i n?ringen har v?rt h?y, og har i gjennomsnitt over tid ligget klart h?yere enn i industrien. N?ringen har imidlertid ogs? st?tt overfor store svingninger i l?nnsomheten, og det har v?rt perioder med lav l?nnsomhet.For ? kunne vurdere en eventuell s?rbeskatning av havbruksn?ringen m? man kjenne n?ringens rammebetingelser og dagens struktur. Punkt 3.2 gir en innf?ring i havbruksn?ringens historie. Punkt 3.3 beskriver n?ringen slik den fremst?r i dag. Punkt 3.4 beskriver produksjonsprosessen i konvensjonelt havbruk og gir en kort gjennomgang av teknologiske utviklingstrekk. I punkt 3.5 presenteres dagens regulering av n?ringen. Punkt 3.6 gir en oversikt over dagens skattlegging av havbruksn?ringen, og punkt 3.7 gir oversikt over andre offentlige inntekter fra havbruksn?ringen. I punkt 3.8 gis det en kort oversikt over enkelte offentlige subsidier av havbruksn?ringen.Norsk havbruk – en kort historikkNorge har naturlige fortrinn for produksjon av oppdrettslaks i sj?, for eksempel dype fjorder, gode str?mforhold og oksygenrikt vann med egnet temperatur. Fra starten p? 1970-tallet og frem til i dag har n?ringen utviklet seg betydelig. Produksjonen og verdiskapingen har ?kt, og det har skjedd store teknologiske og regulatoriske endringer. N?ringen har p? kort tid blitt en relativt stor n?ring i norsk ?konomi.I Norge var det kun spede fors?k p? ? f? til oppdrett av fisk frem til 1960-tallet. Det var et stort gjennombrudd i 1970 da fors?k p? ? oppdrette laks i sj?vann lyktes. Laksesmolt ble satt ut i s?kalte merdanlegg i sj?. Denne anleggsteknologien har frem til i dag v?rt ledende, da den er godt tilpasset Norges unike naturgitte forhold med en skjermet kystlinje og Golfstr?mmen, som gir god utskifting av vannmasser og gode temperaturforhold for atlantisk laks.De f?rste oppdretterne hadde direkte tilknytning til kystdistriktene. Fiskeoppdrett var i utgangspunktet tenkt som en att?tn?ring for mange av disse, men ble fort en fulltidssyssel. N?ringen organiserte seg gjennom Norske Fiskeoppdretteres forening (n? Sj?mat Norge) fra 1970 og Fiskeoppdretternes salgslag fra 1978. Med den midlertidige loven av 1973 kom oppdrettsloven, og det ble n?dvendig med tillatelse for ? drive oppdrett. Det kunne tildeles én tillatelse per person.Ogs? i l?pet av 1980-?rene ekspanderte den norske havbruksn?ringen betydelig. Etter hvert ble det innf?rt perioder med stans i tildelinger av tillatelser for ? begrense veksten i n?ringen, men med uregelmessige tillatelsestildelinger i etterf?lgende ?r kunne fiskerimyndighetene bestemme b?de hvor (geografisk) og hvem som skulle prioriteres. Tillatelsestildelingene var gjerne knyttet til ulike distriktspolitiske m?l, og vektla for eksempel lokal tilknytning hos n?ringsakt?rene. Det ble ikke tildelt nye konsesjoner i perioden fra 1989 til 2002.Norsk laks ble fra 1991 dessuten ilagt en straffetoll p? 26,9?pst. p? fersk hel laks til USA etter anklager om dumping. Bortfallet av det amerikanske markedet, som den gangen utgjorde en stor andel av kundegrunnlaget for norske eksport?rer, ble fors?kt l?st ved innfrysing av fisk, som senere m?tte selges med store tap. Tapene var s? store at Fiskeoppdretternes salgslag og flere oppdrettsselskap gikk konkurs i 1991. Straffetollen p? fersk hel laks til USA ble fjernet f?rst i januar 2012.I 1991 ble det lempet p? eierskapsbegrensningene, og kravet om at majoritetsinteressene m?tte ha lokal tilknytning ble opphevet. De regulatoriske lettelsene ble fulgt av en konsolidering i n?ringen med f?rre og st?rre selskaper gjennom oppkj?p og fusjoner. Siden den gang har det ogs? blitt gitt st?rre muligheter for ? samle flere tillatelser p? samme lokalitet, som har v?rt med p? ? bidra til at det har blitt flere st?rre lokaliteter, samtidig som f?rre lokaliteter er i bruk til enhver tid.I 1996 innf?rte man f?rkvoter som reguleringsm?l for ? unng? straffetoll og redusert markedstilgang til EU. F?rkvotene var ogs? begrunnet i ?nsket om ? kunne kontrollere produksjonen sett i forhold til ettersp?rselen i markedet.Markedene for norsk laks ble igjen rammet av kraftig tilbakegang tidlig p? 2000-tallet, med nye konkurser og ?konomiske problemer i mange selskaper, som igjen utl?ste betydelige strukturelle endringer.Perioden fra 2005 har v?rt preget av store endringer b?de med hensyn til reguleringer, teknologi og biologisk og helsemessig status. Blant annet innf?rte man i 2005 maksimalt tillatt biomasse (MTB) som produksjonsregulering, til erstatning for f?rkvoter som reguleringsverkt?y. Dette endret m?ten man organiserte driften p?, og ga i praksis n?ringen en betydelig utvidet produksjonskapasitet. Dagens akvakulturlov tr?dde i kraft 1. januar 2006. Loven lovfestet rett til overf?ring av tillatelser, samt ?pnet for pantsettelse av tillatelser. Akvakulturloven er senere justert, men de sentrale prinsippene i loven har ligget fast. Siden tildelingsrundene fra 2009 har milj?hensyn blitt s?rlig vektlagt, og ?trafikklyssystemet? for en forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst ble innf?rt i 2017, se punkt 3.5.2.Havbruksn?ringen har g?tt fra ? v?re en ?att?tn?ring? med mange sm? eiere til ? bli en av Norges viktigste eksportn?ringer som leverer produkter til et globalt marked. I dag er b?de eierskapet og selskapsstrukturen i n?ringen betydelig mer konsentrert. I nyere tid har en rekke av havbruksselskapene blitt b?rsnoterte, og derigjennom f?tt et bredt eierskap av b?de norske og internasjonale investorer. De fleste av de rundt 100 norske oppdrettsselskapene er selskaper med norsk majoritetseierskap med et f?tall hovedaksjon?rer. Om lag 50?pst. av produksjonskapasiteten eies i dag av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. Til sammenligning sto de ti st?rste oppdrettsselskapene i 1990 for om lag 8 pst. av samlet produksjon. Tabell 3.1 gir en oversikt over de syv st?rste havbruksselskapene p? Oslo B?rs.De syv st?rste havbruksselskapene p? Oslo B?rs. Markedsverdi per 24. oktober 2019. Mrd. kroner03J1xt2Rangering etter markedsverdi for alle selskapene p? Oslo B?rsSelskapMarkedsverdi. Mrd. kroner4Mowi (tidl. Marine Harvest)11811Salmar4912Ler?y Seafood Group3716Bakkafrost13124Austevoll Seafood21936Grieg Seafood1239Norway Royal Salmon101 Bakkafrost er et havbruksselskap som hovedsakelig opererer p? F?r?yene.2 Austevoll Seafood er ikke direkte et havbruksselskap, men hovedeier i Ler?y Seafood Group.Oslo B?rs.N?rmere om havbruksn?ringen i?dagOmfang og ?konomiske n?kkeltallProduksjonen i norsk havbruk har ?kt betydelig de siste ti?rene. I 1990 ble det produsert om lag 150?000 tonn matfisk av laks, ?rret og regnbue?rret, mens produksjonen i 2018 l? p? rundt 1,3 mill. tonn. De siste fem ?rene har produksjonsveksten imidlertid stagnert, blant annet p? grunn av begrensede muligheter for kapasitets?kninger, i hovedsak p? grunn av den milj?messige situasjonen i n?ringen. S?rlig n?ringens utfordringer med lakselus har bidratt til at myndighetene i en periode tildelte f? nye tillatelser. ?kningen i salgsinntekter har imidlertid fortsatt v?rt stor som f?lge av en betydelig ?kning i prisene p? oppdrettsfisk.Norsk havbruksn?ring best?r i hovedsak av oppdrett av laks og regnbue?rret. I 2018 stod oppdrett av disse artene for 99,6?pst. av verdien av alt havbruk i Norge. Figur 3.1 gir et overordnet bilde av n?ringens utvikling fra 1980-tallet til i dag.[:figur:figX-X.jpg]Salg av slaktet matfisk i Norge. 1986–2018. Mengde i 1?000 tonn og verdi i mrd. 2019-kroner11 For ?rene f?r 2002 er det kun tall for laks og ?rret som er publisert. Data for 1991 er ikke tilgjengelig i denne tidsserien, og?i?figuren er oppf?ringen for dette ?ret identisk med 1990. Tall for 2018 er forel?pige.Statistisk sentralbyr?.F?rfaktoren er et bilde p? hvor mye f?r som kreves for ? produsere en gitt mengde kj?tt. I lakseoppdrett er f?rfaktoren lav sammenlignet med oppdrett av for eksempel kylling, svin, sau og storfe. Om lag 30?pst. av protein som laksen spiser lagres i laksens spiselige del. Tilsvarende lagres 18, 13 og 2?pst. av proteinet i f?ret i den spiselige delen hos henholdsvis kylling, svin og sau. I tillegg har laks en h?y andel spiselig kj?tt. Sammenlignet med andre proteinkilder er laks priset relativt h?yt i de fleste markeder.I 2018 ble det solgt over 1,3 millioner tonn laks og regnbue?rret til en f?rsteh?ndsverdi p? vel 67 mrd. kroner. N?ringen hadde samme ?r et bidrag til bruttonasjonalprodukt (BNP) p? om lag 32 mrd. kroner, noe som tilsvarte om lag 1,3?pst. av BNP for Fastlands-Norge. Til sammenligning var villfiskn?ringens bidrag til BNP samme ?r snaut 13 mrd. kroner, eller 0,5?pst. av BNP for Fastlands-Norge.I underkant av 8?000 personer var direkte sysselsatt i havbruksn?ringen i 2017. Snaut 7?500 av disse var tilknyttet produksjon av laks og regnbue?rret. Dette er en ?kning p? over 75?pst. fra 2000 og 20?pst. fra 2015. Produksjon av laks og regnbue?rret gir ogs? opphav til sysselsetting innen foredlingsvirksomhet i Norge og i utlandet.L?nnsomheten i oppdrettsn?ringen har i gjennomsnitt over tid ligget klart h?yere enn i industrien. L?nnsomheten har imidlertid fluktuert mye, i takt med en varierende markedssituasjon.Flere indikatorer illustrerer at l?nnsomheten i n?ringen har v?rt god. Totalrentabiliteten gir uttrykk for avkastningen p? den totale kapitalen i en virksomhet. I norsk lakseoppdrett var totalrentabiliteten i 2017 p? 28,8?pst., ned fra toppniv?et p? 33,9?pst. fra ?ret f?r. Gjennomsnittlig totalrentabilitet i perioden fra 1993 til 2017 har v?rt p? 15 prosent, men som figur 3.2 viser har det v?rt stor variasjon. I 2002 og 2003 var totalrentabiliteten negativ. I figur 3.2 vises ogs? gjennomsnittlig driftsmargin, som m?ler forholdet mellom driftsresultat og omsetning. Ogs? dette m?let illustrerer svingningene i n?ringen. Gjennomsnittlig driftsmargin i norsk lakseoppdrett var i 2017 p? 33,9?pst. Den h?yeste driftsmarginen ble registrert i 2016, med 36,0?pst. I kapittel 6.2 redegj?res det n?rmere for utviklingen i l?nnsomhet i havbruksn?ringen og andre n?ringer.[:figur:figX-X.jpg]L?nnsomhet i oppdrettsn?ringen og industrienStatistisk sentralbyr? og Fiskeridirektoratet.Investeringene i oppdrettsn?ringen har over tid v?rt ?kende, se figur 3.3. Dette skyldes b?de teknologiutvikling og automatisering, men har ogs? sammenheng med investeringer i utstyr for ? forebygge og behandle blant annet lus. Det er flere forhold som forklarer den ?kte kapitalbindingen i n?ringen. N?ringen investerer i st?rre og mer avansert utstyr. Dette gjelder for eksempel f?rfl?ter, arbeidsb?ter, ringer og n?ter samt overv?kningsteknologi. (Iversen, Nyst?yl & Marthinussen, 2018)[:figur:figX-X.jpg]Bruttoinvesteringer i akvakultur. 1971–2017. Mrd. 2019-kronerStatistisk sentralbyr?.I takt med at l?nnsomheten i n?ringen har ?kt har ogs? markedsverdien av oppdrettsselskap ?kt betydelig. Verdien av sj?matselskapene p? Oslo B?rs Seafood Index (OSLSFX) er p? n?rmere 270 mrd. kroner per oktober 2019. Aksjekursene for selskapene p? OSLSFX er mer enn tredoblet p? fem ?r, se figur 3.4. Selskapene med eierandeler i norske akvakulturtillatelser utgj?r om lag 90?pst. av markedsverdien av indeksen. De ?vrige selskapene p? indeksen er i hovedsak akt?rer i sj?matn?ringen med oppdrettsvirksomhet i andre land enn Norge.[:figur:figX-X.jpg]Aksjekursutvikling for utvalgte indekser p? Oslo B?rs. 2010–2019Macrobond og Oslo B?rs.Veksten i verdiskapingen (bruttoproduktet) i oppdrettsn?ringen har v?rt sv?rt sterk, b?de relativt til norsk ?konomi og til industrien for ?vrig, se figur 3.5A. I ?rene 1995 til 2017 var den gjennomsnittlige ?rlige veksten i verdiskapingen for akvakultur p? hele 9,8?pst. Til sammenligning var den ?rlige veksten i verdiskapingen for Fastlands-Norge og for industrien p? henholdsvis 2,6?pst. og 1,0?pst.[:figur:figX-X.jpg]Verdiskaping i akvakultur og andre n?ringerStatistisk sentralbyr?.BNP per ?rsverk i oppdrettsn?ringen er over gjennomsnittet i Fastlands-Norge. Siden 2004 har verdiskapingen per sysselsatt i havbruksn?ringen v?rt vesentlig h?yere enn industrien og gjennomsnittet for alle n?ringer. I 2012 var verdiskapingen per sysselsatt i havbruksn?ringen n?r 3,7?mill. kroner, mot omtrent 0,92 mill. kroner i Fastlands-Norge, 0,95 mill. kroner i industrien og 1,1 mill. kroner for alle n?ringer sett samlet, se figur 3.5B. Siden 2012 har verdiskapingen i havbruksn?ringen blitt noe lavere samtidig som sysselsettingen har ?kt, og verdiskapingen i havbruksn?ringen var i 2017 p? 1,83 mill. kroner per sysselsatt. For Fastlands-Norge, industrien og alle n?ringer sett samlet var de respektive tallene for dette ?ret 0,96 mill., 1,07 mill. og 1,15 mill. kroner.M?ten oppdrettsfisk omsettes p? har endret seg over tid. Frem til 1991 m?tte oppdrettsfisk omsettes gjennom Fiskeoppdretternes salgslag. Det er i dag fri omsetning, som i praksis skjer ved at kj?per og selger inng?r avtaler om volum og pris. Fisken selges enten i spotmarkedet eller gjennom fastprisavtaler. I hvilken grad fisk selges til fastpris eller til spotpris varierer mellom oppdrettere. Enkelte selskap er integrert med eget eksportledd mens andre selskap kun driver produksjon og selger til en eksport?r, enten eksport?rer i integrerte selskap eller frittst?ende eksport?rer. De aller fleste eksport?rer har en binding til en eller flere produsenter grunnet eierforhold.Figur 3.6A viser utviklingen i eksportprisen for oppdrettslaks fra 2006 til 2019. Som det kommer frem av figuren kan prisene fluktuere en del gjennom ?ret.[:figur:figX-X.jpg]Eksport av laksefiskStatistisk sentralbyr? og Norges sj?matr?d.Utenrikshandel og globale markeder95?pst. av norsk laks eksporteres, og Norge eksporterer sj?mat til om lag 140 land over hele verden. Norge eksporterte 1,1 mill. tonn fisk fra havbruk for dr?yt 71 mrd. kroner i 2018. Som figur 3.6B viser har det v?rt en betydelig ?kning i lakseeksporten i perioden fra 2000 og frem til i dag.M?lt i verdi ble 70?pst. av all norsk lakseeksport i 2018 eksportert til EU, se figur 3.7. Polen, Frankrike og Danmark var de tre st?rste eksportmarkedene. USA og Storbritannia var det fjerde og femte st?rste enkeltlandet. Til sammen mottok disse fem landene 43?pst. av lakseeksporten i 2018. Polen og Danmark er imidlertid typiske videreforedlingsmarkeder. Det betyr at mesteparten av fisken som g?r til disse landene ikke konsumeres der, men videreforedles f?r den g?r videre til andre markeder. Figur 3.8 viser eksporten til disse landene fra ?r 2000 og frem til i dag. Figuren inkluderer ogs? Russland som til og med 2013 var et av de viktigste markedene for lakseeksporten. I overkant av 80?pst. av laksen eksporteres som fersk hel laks med hode. Omtrent 10?pst. eksporteres som fersk filet, mens 7?pst. eksporteres som fryst, hel fisk.[:figur:figX-X.jpg]Eksport av laksefisk i 2018. ProsentNorges sj?matr?d.[:figur:figX-X.jpg]Verdi av lakseeksport til de viktigste markedene. 2000–2018. Mrd. 2019-kronerNorges sj?matr?d.Sj?mat fra Norge m?ter toll i en rekke markeder, ogs? i EU-markedet. Frihandelsavtaler er viktige for ? bedre markedsadgangen for norsk sj?mat. Som f?lge av E?S-avtalen har norsk sj?mat fri adgang til EU-markedet, uten veterin?r grensekontroll. I land utenfor EU opplever norsk sj?mat med jevne mellomrom ? m?te veterin?re, eller tekniske handelshindre som stopper eller vanskeliggj?r eksporten. Slike saker s?kes l?st gjennom bilateral kontakt mellom norske myndigheter og andre lands relevante myndigheter. Det er eksempler p? viktige sj?matmarkeder hvor ikke-tariff?re handelshindre har lagt begrensninger p? markedsadgangen.Strukturen i norsk oppdrettsn?ringOppdrettsn?ringen har de siste ti?rene gjennomg?tt en betydelig omstrukturering, hvor f?rre og st?rre enheter preger utviklingen i alle ledd. I matfiskproduksjonen er antall selskaper halvert, og for settefisk er tallet p? selskaper redusert med over 40?pst. siden ?r 2000.Med ?kt konsentrasjon, effektivisering og teknologiutvikling i n?ringen har ogs? lokalitetene det produseres p? blitt betydelig f?rre. Ny teknologi har muliggjort en endring i lokalitetsstrukturen. Dagens lokaliteter er derfor f?rre, st?rre, bedre og mer eksponerte lokaliteter. De siste ti ?rene er antallet lokaliteter for kommersielle tillatelser redusert fra 1 500 til under 1?000. I praksis er i underkant av 600 lokaliteter i drift til enhver tid, ettersom lokaliteter rutinemessig brakklegges i perioder mellom slakting og utsett av helse- og milj?hensyn.Det finnes i dag omkring 100 selskaper i norsk lakse- og ?rretoppdrettsn?ring. Oppdrettsselskapene som i dag kontrollerer det meste av n?ringens produksjonskapasitet er b?rsnoterte multinasjonale selskaper, men det finnes fortsatt flere relativt sett mindre akt?rer. I likhet med annen n?ringsvirksomhet i Norge gir oppdrettsn?ringen lokale ringvirkninger. Den st?rste akt?ren eier om lag 21?pst. av den tildelte biomassen. Om lag 50 pst. av den totale produksjonskapasiteten eies av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. De 10 st?rste akt?rene kontrollerer til sammen rundt to tredjedeler. I tillegg har flere av de st?rste akt?rene eierandeler under 50?pst. i andre selskaper med tillatelser. Til sammenligning sto de ti st?rste oppdrettsselskapene i 1990 for om lag 8?pst. av samlet produksjon (Jakobsen, Berge og Aarset, 2003).[:figur:figX-X.jpg]Oversikt over st?rste akt?rer i oppdrettsn?ringen. Andel av produksjonstillatelser per 31. desember 2005Fiskeridirektoratet og utvalget.Figur 3.9 gir en oversikt over de st?rste akt?rene i oppdrettsn?ringen per 2005, mens figur 3.10 viser dagens situasjon. Figurene tydeliggj?r den ?kte konsentrasjonen som har funnet sted i n?ringen over de siste ti?rene. Mens antall tillatelser – og med det produksjonspotensialet i n?ringen – har ?kt, har antall akt?rer blitt redusert, se figur 3.11. Sammenlignet med den nest st?rste produsentnasjonen Chile har Norge likevel et forholdsvis stort antall akt?rer. I de ?vrige lakseproduserende landene er det to-tre akt?rer som st?r for det meste av produksjonen.[:figur:figX-X.jpg]Oversikt over st?rste akt?rer i oppdrettsn?ringen. Andel av produksjonskapasitet per 31. desember 201711I oversikten er tillatelser registrert p? driftsselskap knyttet til morselskapet.Fiskeridirektoratet og utvalget.[:figur:figX-X.jpg]Matfisktillatelser. 1992–201911Antall selskap ser bort fra eventuell konserntilknytning. Serien mangler tall for ?rene 2006-2010.Fiskeridirektoratet.Eierskap i de st?rste havbruksselskapeneI 2018 var de seks selskapene som kontrollerer den st?rste andelen av norske akvakulturtillatelser Mowi ASA, Ler?y Seafood Group ASA, Salmar ASA, Cermaq Group AS, Grieg Seafood ASA og Norway Royal Salmon ASA. Til sammen kontrollerte disse selskapene om lag 60 pst. av tillatelsene.I Mowi var Geveran Trading Co Ltd st?rste eier i 2018, med en eierandel p? om lag 15 pst. Geveran Trading Co Ltd kontrolleres indirekte av ulike fond som er kontrollert av John Fredriksen.I Ler?y Seafood Group er Austevoll Seafood ASA majoritetseier. Austevoll Seafood ASA er i likhet med Ler?y Seafood Group b?rsnotert selskap, men i Austevoll Seafood er majoritetseier Laco AS. Laco AS eies gjennom ulike morselskap av M?gster-familien.I Salmar er investeringsselskapet Kverva AS st?rste eier. Det meste av Kverva eies av Kvarv AS, som igjen eies av Witz?e-familien.Cermaq Group er heleid av det japanske Mitsubishi-konsernet gjennom selskapet Mc Ocean Holdings Limited.I Grieg Seafood er Grieg Aqua AS st?rste eier. Grieg Aqua AS er heleid av selskapet Grieg Maturitas II AS som kontrolleres av Grieg Maturitas AS, som igjen eies av Grieg-familien gjennom ulike eierselskap.I Norway Royal Salmon er G?s? N?ringsutvikling st?rste eier, etterfulgt av M?s?val Eiendom, Norway Fresh AS, Havbruksinvest AS og Egil Kristoffersen & S?nner AS som andre store eiere.Eierskap i de st?rste havbruksselskapene04J1xt2SelskapProsent av samlet tillatelsesbiomasse i NorgeSt?rste eiereEierandel. ProsentMowi21Geveran Trading Co15State Street Corporation12Folketrygdfondet12JP Morgan Chase8Citibank5Clearstream Banking5Andre43Ler?y14Austevoll Seafood53State Street Bank And Trust Company6Folketrygdfondet5JP Morgan Chase Bank NA/London2JP Morgan Bank Luxembourg1Bnp Paribas Securities Services1Andre32Salmar10Kverva AS52State Street Bank And Trust Company8Folketrygdfondet5JP Morgan Chase Bank NA/London4The Bank of New York Mellon2JP Morgan Bank Luxembourg2Andre27Cermaq5Mc Ocean Holdings Limited100Grieg Seafood4Grieg Aqua50OM Holding5State Street Bank And Trust Company4Folketrygdfondet3Ystholmen Felles3JP Morgan Chase Bank NA/London3Andre32Norway Royal Salmon3G?s? N?ringsutvikling16M?s?val Eiendom12Norway Fresh11Havbruksinvest10Egil Kristoffersen & S?nner9Nyhamn4Andre38Proff.no (som er basert p? data fra Aksjon?rregisteret hos Skatteetaten).[Boks slutt]N?rmere om eierskapet i de st?rste havbruksselskapeneEierskapet i norske havbruksselskap er variert, og best?r fortsatt av mange relativt sett mindre akt?rer. Samtidig er det meste av produksjonskapasiteten konsentrert blant noen f?, st?rre selskap. De seks selskapene som kontrollerer den st?rste andelen av kapasiteten er Mowi ASA, Ler?y Seafood Group ASA, Salmar ASA, Cermaq Group AS, Grieg Seafood ASA og Norway Royal Salmon ASA. Med unntak av Cermaq Group AS, som er heleid av det japanske Mitsubishi-konsernet, er alle disse selskapene noterte p? Oslo B?rs. At selskapene er b?rsnoterte inneb?rer at de har et eierskap spredt p? mange akt?rer, men samtidig er alle selskapene dominert av enkelte st?rre eiermilj?er. I boks 3.1 gis en n?rmere gjennomgang av eierskapet i disse selskapene basert p? Aksjon?rregisteret i 2018. Som det kommer frem i boksen har alle selskapene dominerende eiere, men enkelte fond og holdingsselskap er store eiere i flere av selskapene. Det amerikanske finans- og bankholdingsselskapet State Street Corporation har et vesentlig eierskap i alle de b?rsnoterte havbruksselskapene med eierskap i norske konsesjoner. Den amerikanske banken J.P. Morgan Chase er gjennom ulike datterselskap en stor eier av norske havbruksselskap. Ogs? Folketrygdfondet eier relativt store andeler av norske havbruksselskap.Havbruksn?ringens lokaliseringOppdrettsn?ringen er lokalisert langs kysten, men er s?rlig konsentrert i noen omr?der. Hordaland, Sogn og Fjordane samt Tr?ndelag og Nordland er store oppdrettsregioner i landet. Troms og Finnmark er de senere ?r blitt stadig viktigere oppdrettsregioner. Tabell 3.3 gir en oversikt over fylkesvis fordeling av produksjon av laks i Norge. De seneste ?rene er trenden at produksjonen er ?kende i nord, hvor det er bedre tilgang p? nye lokaliteter og mindre biologiske utfordringer.Fylkesvis fordeling av produksjon av laks i Norge. 1 000 tonn08J1xt22011201220132014201520162017Finnmark57879298909387Troms107144137150168169180Nordland219233238239267255268Tr?ndelag227263226309252261180M?re og Romsdal137130141133179105171Sogn og Fjordane106112115112120121108Hordaland188241197209200224199Rogaland69837761837679?vrige fylker13141517161815Totalt1 1231 3071 2401 3271 3761 3211 285Fiskeridirektoratet.Havbruksn?ringen sysselsetter om lag 8?000 personer i Norge, fordelt p? hele kysten fra nord til s?r. Det foreg?r oppdrett av laks og ?rret i sj?vann i over 160 kommuner og 10 fylkeskommuner. I noen kommuner utgj?r n?ringen mer enn 10 prosent av sysselsettingen samtidig som den er karakterisert ved en h?y verdiskaping per ?rsverk.Andelen sysselsatte med h?yere utdanning i havbruksn?ringen er lavere enn i resten av norsk ?konomi, og andelen ?ker saktere. Den gjennomsnittlige l?nnen per timeverk i havbruksn?ringen har fram til 2005 v?rt noe lavere enn gjennomsnittet i industrien for ?vrig og Fastlands-Norge. Fra midten av 2000-tallet har gjennomsnittlig l?nn per timeverk i havbruksn?ringen v?rt p? niv? med industrien, se figur 3.12. Arbeidstakernes andel av verdiskapingen, l?nnsandelen, i sektoren har samtidig falt over tid, og gjenspeiler at l?nnsomheten i n?ringen har ?kt betydelig samtidig som l?nnsniv?et ikke har ?kt tilsvarende.[:figur:figX-X.jpg]Gjennomsnittlig l?nn per timeverk. 1975–2017. 2019-kronerStatistisk sentralbyr?.Sysselsatte i havbruksn?ringen per fylke03J1xt2FylkeAndel i prosentAntallFinnmark1,4534Troms0,7595Nordland1,11 313Tr?ndelag0,71 628M?re og Romsdal0,7925Sogn og Fjordane0,9485Hordaland0,71 780Rogaland0,2434?vrige fylker-247Hele landet0,37 941Statistisk sentralbyr?, Panda analyse og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.[:figur:figX-X.jpg]Havbruksn?ringen i norske kommuner. Andel og antall sysselsatte av totalt 8?000Statistisk sentralbyr?, Panda analyse og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Verdikjede og produksjonskostnaderVerdikjeden for oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret omfatter avl/stamfisk, settefiskproduksjon, matfiskproduksjon, slakting/foredling og eksport/salg av den ferdige matfisken, se figur 3.14. Dette avsnittet beskriver produksjonsprosessen, og ser n?rmere p? produksjonskostnadene.Om verdikjedenVerdikjeden i fiskeoppdrett omfatter produksjon av stamfisk, settefisk og matfisk, slakt, foredling, transport og salg. Andre viktige innsatsfaktorer knytter seg til avl og genetikk, vaksine, f?r, br?nnb?t og ?vrig utstyr.[:figur:figX-X.jpg]Verdikjeden for akvakulturUtvalget.Laksen starter livet sitt i ferskvann, der sm? plommesekkyngel klekker ut av eggene. I oppdrett bruker en normalt fra 8 til 18?m?neder i ferskvann for ? f? frem en smolt p? om lag 100 gram, og som er klar til ? g? i sj?vann. N?ringsakt?rene satser i dag i st?rre grad p? produksjon av stor smolt, som typisk er et sted mellom 250 og 500 gram. Dette kan bidra til jevnere produksjon gjennom ?ret. Videre kan ?kt produksjon av stor smolt bidra til ? redusere sj?fasen, og derigjennom legge til rette for en h?yere tillatelsesutnyttelse i sj?. St?rre smolt som er mer motstandsdyktig mot sykdommer og parasitter, samt kortere sj?fase kan v?re positivt for fiskehelse og fiskevelferd, som igjen bidrar til reduserte kostnader. P? den andre siden kan produksjon av stor smolt v?re kostnadsdrivende, blant annet fordi den landbaserte produksjonen av smolt er mer energikrevende. I 2010 var gjennomsnittlig utsettvekt p? 80 gram, mens den i 2017 var p? rundt 135 gram.N?r smolten har n?dd ?nsket st?rrelse settes den ut i oppdrettsmerder i sj?vann. Denne delen av produksjonssyklusen omtales gjerne som sj?fasen. I sj?fasen vokser laksen til den n?r ?nsket vekt, f?r den slaktes. For ? opprettholde god vekst, helse og velferd b?r milj?forholdene v?re gode gjennom hele livssyklusen. Laksen trenger blant annet friskt og oksygenrikt vann, og de ulike livsstadiene har ulike krav til blant annet vanntemperatur, saltholdighet og lys. Oppdretterne ?nsker ogs? ? f? laksen opp i slakteklar st?rrelse f?r den blir kj?nnsmoden, da modningen har en rekke negative konsekvenser for vekst, f?rutnyttelse, kvalitet, velferd og helse i matfiskanleggene. I sj?fasen vokser laksen til slaktevekt p? rundt 3–6 kg i l?pet av 12 til 18?m?neder, avhengig av blant annet vanntemperatur og f?ring. Slaktevekten varierer mellom oppdrettere, og kan avhenge av produksjons- og markedsmessige strategivalg. Det er i sj?fasen at de naturgitte fortrinnene for produksjon av oppdrettsfisk kommer til uttrykk. Viktige naturgitte fortrinn er tilgang p? sj?areal med riktige klimatiske forhold, egnede egenskaper i sj?vannet (oksygeninnhold, saltholdighet mv.) og som samtidig er tilstrekkelig skjermet for v?r og vind. Produksjonsprosessen er illustrert i figur 3.15[:figur:figX-X.jpg]ProduksjonsprosessenMarine Harvest.Mengden fisk en oppdretter i Norge kan ha i sj?fasen til enhver tid er i f?rste rekke begrenset av oppdretterens tillatelseskapasitet. Den enkelte tillatelse er begrenset i maksimalt tillatt biomasse (MTB), som inneb?rer at oppdretter aldri kan ha st?ende en biomasse i sj? som overstiger tillatelsenes p?lydende. Tillatelser omtales n?rmere i punkt 3.5.1. Dette reguleringssystemet inneb?rer at det normalt vil v?re rasjonelt til enhver tid ? ligge s? n?r den teoretiske kapasiteten som mulig.N?r fisk slaktes, vil en oppdretter samtidig ?nske ? sette ut ny fisk eller la noe fisk bli st?ende og vokse mer for ? ha god tillatelsesutnyttelse. Ettersom veksten til oppdrettsfisken er sterkt sesongavhengig, hvor veksten ?ker med h?yere sj?vannstemperaturer, medf?rer dette et ujevnt slaktem?nster. Figur 3.16 viser forholdet mellom st?ende biomasse og teoretisk kapasitet fra 2005–2018 i norsk oppdrettsn?ring sett under ett. Den bl? linjen viser den samlede maksimalt tillatte biomassen, mens det r?de omr?det viser st?ende biomasse. Avstanden mellom den bl? linjen og det r?de omr?det viser hvor stor del av den tildelte kapasiteten som ikke er utnyttet. Som det kommer frem av figuren varierer den st?ende biomassen mye gjennom ?ret. Videre kan man se at en st?rre andel av den tildelte kapasiteten har blitt utnyttet fra omtrent 2012 enn hva som var tilfellet i 2005–2012. Mens tillatelseskapasiteten i norsk oppdrettsn?ring har ?kt med litt over 20?pst. siden 2005, er produksjonen av oppdrettsfisk doblet. Dette er delvis p? grunn av mer effektiv drift, men ogs? fordi omleggingen av reguleringssystemet fra 2005 reelt sett ga en kapasitets?kning som n?ringen brukte noen ?r p? ? utnytte.Den samlede tillatelseskapasiteten i n?ringen var i 2017 i underkant av 820?000 tonn MTB. Det ble samme ?r produsert i underkant av 1,3 millioner tonn laksefisk. I snitt ble det dermed produsert omtrent 1,6 tonn fisk per tonn produksjonskapasitet.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i teoretisk kapasitet og st?ende biomasse. 2005–2018. 1?000 tonn11Kapasitet i tillatelser er f?rt etter tildelingstidspunkt slik dette er registrert i Akvakulturregisteret. Eventuelle senere kapasitetsjusteringer er henf?rt til samme tildelingstidspunkt. Tillatelsesbiomasse omfatter kommersielle matfisktillatelser, mens st?ende biomasse omfatter fisk produsert p? kommersielle matfisktillatelser og tillatelser til s?rlige form?l. St?ende biomasse overstiger derfor tillatelsesbiomasse p? enkelte tidspunkt i serien.Fiskeridirektoratet.I tillegg til f?rkostnader har oppdrettere ogs? kostnader forbundet med sykdoms- og lusebehandling av fisken i l?pet av sj?fasen. Kostnadene ved slik behandling kommer b?de i form av de direkte kostnadene for slike operasjoner og kostnader ved svinn som f?lge av behandlingen. Behandling av lakselus har gitt ?kte kostnader for n?ringen de siste ?rene. Lusebehandlingen kan v?re belastende for oppdrettsfisken og medf?re skader og ?kt d?delighet. Lakselusen har utviklet en h?y grad av resistens mot vanlige medikamentelle behandlinger. Det har f?rt til at n?ringsakt?rene i st?rre grad g?r over p? alternative behandlingsmetoder som kan v?re mer skadelig for fisken.R?mming av oppdrettsfisk er ogs? en risikofaktor. R?mming av oppdrettsfisk inneb?rer ?kte kostnader for n?ringsakt?rene ved at det b?de gir tap av fisk, i tillegg til kostnader forbundet med oppfisking av r?mt oppdrettsfisk samt eventuelle p?f?lgende reparasjons- eller vedlikeholdskostnader. For samfunnet har r?mming en ytterligere milj?kostnad, ettersom r?mming av oppdrettslaks kan p?virke genetikken til villaksbestander, samt skape utfordringer p? laksens gyteplasser.N?r fisken er ferdig utvokst hentes den fra merdene i sj?en og fraktes med br?nnb?t til et slakteanlegg p? land. Der blir den bed?vet og bl?gget f?r den deretter blir sl?yet og vasket. Etter slakt fraktes det meste av fisken til eksport. Noe videreforedles i Norge f?r eksport, se omtale i punkt 3.3.2. Det foreg?r ogs? teknologisk utvikling i slaktefasen. Skipet ?Norwegian Gannet? er et flytende slakteri for oppdrettsfisk som ble satt i drift i 2018. Driftskonseptet g?r ut p? at fisken bl?gges og slaktes om bord p? skipet og p? vei til mottakshavnen der det leverer ferdig pakkede produkter. Dette vil v?re et alternativ til slakt av fisken p? land og transport med vogntog. If?lge rederiet som eier fart?yet, har skipets sl?yemaskiner en total kapasitet p? 160?000 tonn fisk i ?ret, som tilsvarer om lag 13?pst. av den ?rlige produksjonen i Norge.Oppdrettsselskapene kj?per sentrale innsatsfaktorer som genetikk, settefisk og f?r, og et bredt spekter av utstyr og tjenester fra ulike leverand?rer. Leverand?rselskapene har stor betydning for innovasjonsaktiviteten i oppdrettsn?ringen, b?de fordi mye av utstyrsutviklingen foreg?r i disse selskapene, men ogs? p? grunn av spredning av kunnskap om beste praksis og ny teknologi n?r leverand?rselskaper betjener flere produsenter.Det er ulik grad av integrasjon gjennom verdikjeden blant oppdrettsakt?rene. Det er ikke regelverk som er til hinder for vertikal integrasjon utover eventuelle skranker som oppstilles i konkurranseregelverket. De st?rste akt?rene innen akvakultur er i stor grad helintegrerte bedrifter med blant annet egen produksjon av settefisk og f?r, samt eget apparat for salg/eksport og markedsf?ring. De mindre akt?rene er i st?rre grad avhengig av innkj?p av s?rlig f?r, og benytter i noen tilfeller andre oppdretteres salgsapparat.N?rmere om produksjonskostnaderProduksjonskostnaden for laks falt betydelig frem til midten av 1990-tallet, noe som i h?y grad skyldtes innovasjoner p? en rekke omr?der som blant annet genetikk, fiskef?r, f?ringsutstyr, vaksiner, informasjonsteknologi og merder, se figur 3.17. I 2005 n?dde produksjonskostnadene bunnen med 16,50 kroner per kilo (nominell verdi, medregnet slaktekostnad p? omkring 2,50 kroner per kilo). Siden 2005 har imidlertid produksjonskostnaden har v?rt ?kende. I 2017 var den gjennomsnittlige produksjonskostnaden p? 33,84 kroner per kilo.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i gjennomsnittlig salgspris og produksjonskostnad. 1986–2016. 2019-kroner per kgFiskeridirektoratet.Figur 3.18 viser utviklingen i kostnadsstrukturen for norske oppdrettere i perioden 1986–2017. ?kte f?rkostnader og ?kte kostnader til overv?kning, forebygging og behandling av lakselus er de viktigste forklaringene p? kostnads?kningene. Det er imidlertid stor spredning mellom selskaper og mellom regioner hva ang?r st?rrelsen p? kostnadene. Av de 82 selskapene som inngikk i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for 2017, varierte kostnadene mellom 14,60 kroner per kilo og 48,78 kroner per kilo. Fire selskap hadde produksjonskostnader under 20 kroner per kilo, og alle disse er if?lge Fiskeridirektoratet definert som sm? akt?rer, det vil si akt?rer med f?rre enn 9 tillatelser. 17 selskap hadde produksjonskostnader under 25 kroner per kilo. Til sammenligning var den gjennomsnittlige salgsprisen 50,30 kroner per kilo dette ?ret.[:figur:figX-X.jpg]Produksjonskostnader per kg. 1986–2017. 2019-kronerFiskeridirektoratet.Kostnader knyttet til f?r utgj?r n?r halvparten av produksjonskostnaden. F?rkostnaden var fallende frem til 2005, men har siden ?kt.Den st?rste kostnadsdriveren for f?r er ingredienser til f?ret. Dette utgjorde i 2016 hele 85?pst. av f?rprisen. De viktigste r?varene er fiskeolje og fiskemel, samt rapsolje og soyamel. Prisen p? f?r er avhengig av r?varemiksen i f?ret og prisutviklingen p? disse r?varene. Det er knapphet p? de marine r?stoffene som benyttes i fiskef?ret, og f?rprodusentene jobber derfor med ? finne erstatninger. Mens prisen p? fiskeolje har g?tt kraftig opp de siste ?rene, har prisen p? vegetabilske oljer g?tt ned. En stor andel av f?rr?varene handles internasjonalt, og prisen i norske kroner er derfor sensitiv til endringer i valutakursen. Som f?lge av svekket krone mot amerikanske dollar har r?vareprisene for f?r g?tt opp.Regionale forskjellerProduksjonskostnadene kan ogs? variere betydelig mellom regioner. Figur 3.19 viser den gjennomsnittlige produksjonskostnaden i 2017 i sju ulike regioner. Forskjellene i produksjonskostnader kan forklares ved at laksen vokser i ulikt tempo i ulike regioner og at de ulike regionene har ulikt omfang av sykdomsproblematikk med tilh?rende behov for behandling av fisken i l?pet av sj?fasen.[:figur:figX-X.jpg]Produksjonskostnader per kg fordelt p? region. 2017-kronerFiskeridirektoratet.Indirekte kostnader/svinnSvinn defineres ofte som fisk som g?r tapt i produksjonen f?r fisken g?r til slakting. Svinn i fiskeoppdrett er en indikator for fiskevelferd, og et indirekte m?l for fiskehelse, og har klare konsekvenser for oppdretternes inntjening.If?lge Fiskeridirektoratets tall utgjorde svinnet i sj? 53 millioner laks (13,2?pst.) og 3,2 millioner regnbue?rret (16?pst.) i 2017, og det er sv?rt store forskjeller mellom fylkene. De to st?rste oppdrettsfylkene, Hordaland og Nordland, er i hver sin ende av skalaen. Tap av fisk er i relativ forstand over tre ganger s? stort i Hordaland (22,5?pst.) som i Nordland (6?pst.).Det ?konomiske omfanget av tapet knyttet til svinn vil v?re avhengig av n?r i produksjonsfasen svinnet oppst?r. En fisk som d?r senere i sj?fasen vil gi et st?rre tap som f?lge av at denne har blitt f?ret i lengre tid og har lagt beslag p? produksjonskapasitet over en lengre periode enn en fisk som d?r tidlig i sj?fasen.Regulering av n?ringenSiden den midlertidige loven om fiskeoppdrett ble fastsatt i 1973, har det v?rt n?dvendig med tillatelse for ? drive oppdrett. For ? drive oppdrett i Norge i dag m? en akt?r ha tillatelse til produksjon av 1) bestemte arter i et bestemt omfang, og p? 2) bestemte lokaliteter. I dette punktet gis det en kort gjennomgang av relevante sektorreguleringer for oppdrettsn?ringen, herunder s?rlig tillatelses- og lokalitetssystemet for lakse- og ?rretoppdrett.TillatelsessystemetI verdikjeden for oppdrett av laks og ?rret trenger man ulike former for tillatelser. Man trenger tillatelse til stamfiskvirksomhet, tillatelse til produksjon av settefisk og man trenger tillatelse til produksjon av matfisk. I tillegg kan det gis tillatelser til s?rlige form?l, som forsknings-, utviklings-, visning-, undervisnings- og stamfisktillatelser, i tillegg til tillatelser til fiskepark og slaktemerd. S?rtillatelsene omtales i 3.5.5. Det kan ogs? tildeles vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett, som omtaltes i 3.5.4.Dette punktet vil konsentrere seg om settefisktillatelser som tildeles vederlagsfritt, og kommersielle tillatelser til produksjon av matfisk som tildeles mot vederlag og er strengt rasjonerte.Settefisktillatelser tildeles vederlagsfritt p? land etter laksetildelingsforskriften kapittel 5a. I forskriften er settefisk definert som ?rogn og fisk som produseres med sikte p? overf?ring til andre lokaliteter eller annen type produksjon?, alts? tildeles de ut fra form?let med produksjonen. Det er ikke begrensninger p? hvor stor fisken kan v?re f?r den settes ut. Lokaliteter til settefisk kan ikke v?re i sj?vann eller merdbasert ferskvannslokalitet. Tillatelser til settefiskproduksjon er ikke antallsbegrenset og tildeles l?pende, i motsetning til tillatelser til matfiskproduksjon.Tillatelser til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj? er antallsbegrenset og tildeles av myndighetene i tildelingsrunder. Kommersielle tillatelser tildeles mot vederlag og er ikke tidsavgrenset. Fra 2005 har tillatelsene v?rt knyttet til et visst antall tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB). Tillatelsesformen inneb?rer at oppdretter ikke kan ha st?ende biomasse i sj? som overstiger tillatelsens p?lydende. Har oppdretter flere tillatelser, kan oppdretter (med visse begrensninger) ha st?ende en biomasse som utgj?r summen av tillatelsene. Hver tillatelse er knyttet til en eller flere lokaliteter, dvs. et fysisk sj?areal langs norskekysten hvor det kan foreg? oppdrettsvirksomhet av et visst omfang. Ogs? lokalitetene er avgrenset basert p? MTB. Lokaliteter omtales n?rmere i punkt 3.5.3.Da produksjonsomr?deforskriften ble fastsatt i 2017 ble hver tillatelse innplassert i ett av 13 produksjonsomr?der, se n?rmere omtale under.Etter akvakulturloven §?19 kan tillatelser fritt overf?res til andre, men utleie av tillatelser er ikke tillatt. Av akvakulturloven §?20 f?lger det at tillatelsene kan pantsettes. Akvakulturtillatelsene er registrert i Akvakulturregisteret.Tildeling av akvakulturtillatelser?kning i produksjonskapasiteten kan etter dagens regelverk skje gjennom tildeling av nye tillatelser eller gjennom ?kt kapasitet p? eksisterende tillatelser. Historisk har tildeling av tillatelser til lakseoppdrett skjedd med ujevne mellomrom og v?rt basert p? ulike kriterier, se gjennomgang i boks 3.2.Tildeling av havbrukstillatelser siden 1973I 1973, da midlertidig lov om fiskeoppdrett ble fastsatt, fantes det 287 anlegg som ble gitt tillatelse etter at loven var fastsatt. Mellom 1973 og 1989 ble det tildelt totalt 421 tillatelser uten at det ble krevd vederlag. Mellom 1989 og 2002 ble det ikke tildelt nye tillatelser.Fra 2002 ble det adgang til ? kreve vederlag ved tildeling av tillatelser. I 2002 ble det utlyst 41 tillatelser, hvorav 31 tillatelser ble tildelt. Det ble mottatt vederlag for 28 av tillatelsene. Prisen for tillatelsene var satt til 5 mill. kroner, med unntak for kommunene Kv?nangen og Karls?y i Nord-Troms og Finnmark, der prisen var 4 mill. kroner. De totale inntektene var p? 138 mill. kroner.I 2003 ble det utlyst totalt 60 geografisk fordelte tillatelser. Tallet inkluderer 10 tillatelser som ikke ble tildelt i Finnmark i 2002. Vederlaget var satt til 5 mill. kroner, med unntak av tiltakssonen i Nord-Troms og Finnmark, der vederlaget var satt til 4 mill. kroner. Totalt ble inntektene mellom 243 og 250 mill. kroner.Fra 1. januar 2005 ble et nytt system for tillatelsesavgrensning innf?rt, maksimalt tillatt biomasse (MTB). I stedet for at hver tillatelse var avgrenset av merdvolum samtidig som produksjonen var regulert av f?rkvoter, ble tillatelsene n? avgrenset gjennom hvor mange kilo fisk oppdretter kan ha st?ende i sj?en til enhver tid. Bakgrunnen for endringene var blant annet at myndighetene gikk bort fra ? vektlegge markedsmessige forhold i produksjonsreguleringene. Overgangen til nytt tillatelsessystem, samt avviklingen av produksjonsregulering med f?rkvoter, ga oppdretterne mulighet til ? ?ke produksjonskapasiteten med om lag 30?pst. (uten vederlag).I 2006 ble de 10 tillatelsene i Finnmark som ikke ble tildelt i 2002 og 2003, tildelt i en lukket budrunde i samme fylke. Samtlige tillatelser ble da tildelt, og prisene varierte mellom 50?000 kroner og om lag 3 mill. kroner. De samlede inntektene fra denne tildelingen ble om lag 8 mill. kroner.I 2009 ble det tildelt totalt 65 tillatelser mot et vederlag p? 3 mill. kroner i Finnmark (7 stk.) og 8 mill. kroner i resten av landet (58 stk.). De totale inntektene fra denne tildelingen ble 485 mill. kroner. Fem av tillatelsene var ?remerket ?kologisk sertifisert produksjon. 255 s?knader ble tatt til behandling, hvorav 16 s?knader knyttet seg til tillatelsene ?remerket ?kologisk sertifisert produksjon.I 2011 fikk oppdrettere i Troms og Finnmark tilbud om ? ?ke kapasiteten p? sine tillatelser med 5?pst. mot et vederlag p? 500?000 kroner i Troms og 150?000 kroner i Finnmark. Samtlige oppdrettere valgte ? benytte seg av tilbudet. Det ble tildelt kapasitets?kning p? henholdsvis 90 og 94 tillatelser i Troms og Finnmark, og inntektene var i alt om lag 60 mill. kroner.I 2013 ble det utlyst 45 nye ?gr?nne? tillatelser (det vil si med s?rskilte milj?krav), hvorav 10 tillatelser hver i Troms og Finnmark, mens de ?vrige 25 tillatelsene ble tildelt uten at det p? forh?nd var fastsatt noen begrensning p? hvor tillatelsene kunne etableres. 15 av tillatelsene ble tildelt i en lukket budrunde med prekvalifisering, og oppn?dde en pris p? mellom 55 og 66 mill. kroner per tillatelse. De resterende 30 tillatelsene ble tildelt til fastpris p? 10 mill. kroner. De totale inntektene fra denne runden var p? 1,2 mrd. kroner.I 2015 ble det ?pnet for at oppdrettere i hele landet kunne f? en ?kning i MTB p? sine tillatelser med 5?pst. Vederlaget var p? 1 mill. kroner for en vekst p? 39–47 tonn, og inntektene ble totalt 63 mill. kroner. Det var fastsatt strenge krav for oppdrettere som valgte ? benytte seg av tilbudet. Kravene innebar at det tillatte niv?et p? lakselus ble vesentlig og varig redusert, samt at det ble lagt strengere begrensninger knyttet til medikamentell behandling av lakselus innenfor produksjonssyklusen.En pr?veordning med variabel MTB-grense gjennom ?ret ble i 2016 tilbudt mot et vederlag p? 1,5 mill. kroner per tillatelse. Ordningen hadde som m?l ? legge til rette for vekst ved at taket for hvor mye fisk som kan st? i sj?en, ?kes i den beste tilvekstperioden, mot at det senkes i resten av ?ret. Dette skulle legge til rette for at oppdrettere kunne utnytte de naturlige temperaturvariasjonene i sj?en bedre (N?rings- og fiskeridepartementet, 2016). 21 tillatelser ble p?meldt ordningen, og det samlede innbetalte vederlaget ble p? 31,5 mill. kroner.N?rings- og fiskeridepartementet ga i januar 2018 tilbud om ? ?ke MTB for tillatelser til akvakultur med laks, ?rret og regnbue?rret med 2?pst. i de omr?dene som etter trafikklyssystemet ble definert som gr?nne produksjonsomr?der. Vederlaget ble fastsatt til 120?000 kroner per tonn MTB-?kning. Kapasitets?kningen til fastpris ga inntekter p? 1 mrd. kroner.Etter tildelingen til fastpris ble det sommeren 2018 ogs? tildelt nye tillatelser ved auksjon. De nye tillatelsene utgjorde om lag 4?pst. av kapasiteten i de omr?dene der det ble ?pnet for tildelinger. I perioden 18. til 20. juni 2018 ble det solgt i underkant av 15?000 tonn ny kapasitet mot et vederlag p? 2,9 mrd. kroner. Prisen som ble oppn?dd i auksjonen varierte fra 132?000 kroner til 252?000 kroner per tonn avhengig av produksjonsomr?de. Gjennomsnittsprisen i auksjonen ble p? 195?000 kroner per tonn. Dette tilsvarer 152 mill. kroner for en standard tillatelse p? 780 tonn MTB. Vel 97?pst. av all tilbudt kapasitet ble solgt. I auksjonen kj?pte 14 oppdrettsselskaper nye laksetillatelser for til sammen 2,9 mrd. kroner. I september 2018 ble det avholdt en restauksjon, hvor det meste av den gjenv?rende kapasiteten ble solgt mot et vederlag p? 81 mill. kroner. Auksjonene ga til sammen inntekter p? 3 mrd. kroner. Av de samlede inntektene p? 4 mrd. kroner fra fastpristildeling og auksjonene gikk 3,2 mrd. kroner til kommuner og fylkeskommuner og 0,8 mrd. kroner til staten.Ordningen med utviklingstillatelser inneb?rer inntekter for det offentlige. Utviklingstillatelser kan konverteres til alminnelige, kommersielle tillatelser mot et vederlag p? 10 mill. kroner per tillatelse n?r utviklingsprosjektet avsluttes (inflasjonsjustert). Det fastsettes egne fremdriftsplaner for det enkelte prosjekt, og konverteringstidspunktet vil derfor variere. Per 30. september 2019 har 13 s?knader f?tt tilsagn om utviklingstillatelser med en samlet MTB p? omtrent 58?000 tonn som samlet tilsvarer en markedsverdi p? rundt 1?100 mill. kroner (f?r inflasjonsjustering).[Boks slutt]Den viktigste grunnen til at tildelingskriteriene har variert er at de politiske m?lsetningene for n?ringen har variert. Frem til 2018 var det vanlig ? tildele nye tillatelser i norsk oppdrettsn?ring gjennom s?knadsbaserte ordninger hvor ulike s?kere ble vurdert opp mot hverandre etter p? forh?nd fastsatte kriterier. I praksis kan det imidlertid v?re krevende ? fastsette gode, objektive kriterier som skal vurderes gjennom saksbehandling. Erfaringen fra historiske tildelinger viser at runder hvor tildelingen baseres p? mindre konkrete kriterier som vurderes gjennom saksbehandling, er kostnadskrevende og lite forutsigbart for b?de n?ringen og forvaltningen. De fleste tildelingene har medf?rt ressurskrevende klager og rettsprosesser, og det er i tillegg i varierende grad f?rt kontroll av om s?kerne som fikk tilsagn faktisk har etterlevd kriteriene ved tildeling, blant annet fordi kriteriene ikke har v?rt oppstilt som vilk?r for tillatelsen. Det er dessuten lite forutsigbart for n?ringsakt?rene dersom vilk?rene for tildeling av tillatelser varierer mye fra gang til gang.For ? skape et klart og forutsigbart rammeverk for hvordan kapasitetsvekst i lakse- og ?rretoppdrettsn?ringen skal tildeles, ble et forslag om nytt system for kapasitetstildelinger lagt frem for Stortinget i 2015 i Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst i norsk lakse- og ?rretoppdrett (Havbruksmeldingen). Stortinget ga sin tilslutning til et slikt system, og det nye systemet for kapasitetsjusteringer i norsk lakse- og ?rretoppdrett tr?dte i kraft 15. oktober 2017. I meldingen ble det foresl?tt ? i st?rre grad tildele tillatelser p? bakgrunn av objektive kriterier, og fortrinnsvis gjennom auksjonstildelinger.Auksjoner er generelt sett gode allokeringsmekanismer fordi de er effektive og transparente, sammenlignet med alternative tildelingsformer. Auksjoner har i tillegg den egenskap at de kan v?re godt egnet til ? kreve inn den reelle verdien av godet som tildeles. Tildeling av tillatelser gjennom auksjon tjener et form?l utover ? v?re mekanisme for ? kreve inn verdien av tillatelsene til det offentlige. Med rett utforming kan auksjoner v?re en tildelingsmekanisme som legger til rette for at tillatelser allokeres til de n?ringsakt?rene som har st?rst betalingsvillighet for tillatelsene. Akt?rene med st?rst betalingsvillighet for tillatelsene er formodentlig akt?rene som kan skape st?rst verdier av tillatelsene. Dersom auksjoner for eksempel utformes p? en m?te som er til fordel for etablerte akt?rer, vil de imidlertid kunne skape etableringshindre og sementere n?ringsstrukturen.I det nye systemet er hver tillatelse hjemmeh?rende i et av 13 produksjonsomr?der langs kysten, jf. figur 3.20. Innenfor hvert av disse produksjonsomr?dene vil man annethvert ?r vurdere n?ringens milj?p?virkning i form av hvordan lakselus p?virker vill laksefisk. Er milj?p?virkningen akseptabel (gr?nt) vil det kunne tildeles vekst p? inntil 6?pst. Er milj?p?virkningen moderat (gult) kan kapasiteten holdes uendret, og er milj?p?virkningen uakseptabel (r?dt) kan kapasiteten senkes med 6?pst. Systemet blir gjerne omtalt som ?trafikklyssystemet?. Det er n?ringens samlede p?virkning i et omr?de som vurderes, og eventuelle kapasitetsreduksjoner fordeler seg som hovedregel p? alle akt?rer i omr?det. Selv om det er lakselus som per n? er valgt som indikator, er systemet modulbasert, slik at indikatorer for ulike milj?p?virkninger kan tas inn og ut av systemet avhengig av om milj?p?virkningen er relevant. For ? sikre forutsigbarhet er det imidlertid uttalt at indikatorene b?r ligge fast i noen tid. Milj?hensyn tas i forbindelse med lokalitetsklareringer og driftsreguleringer.[:figur:figX-X.jpg]Produksjonsomr?der i oppdrettsn?ringen og vurdering av milj?p?virkning ved kapasitetsvurderingen i 2017. Gr?nt angir akseptabel, gult moderat og r?dt uakseptabel milj?p?virkningFiskeridirektoratet.I f?rste kapasitetsvurdering i 2017 ble ?tte produksjonsomr?der gr?nne, tre gule og to r?de. I de gr?nne omr?dene ble det vekst, men det ble besluttet at det i forbindelse med f?rste kapasitetsvurdering skulle gj?res et unntak ved at produksjonskapasitet i r?de omr?der ikke skulle reduseres. I l?pet av 2018 har det derfor blitt tildelt 6?pst. vekst i de ?tte gr?nne omr?dene. Om lag 1/3 av veksten ble tildelt som vekst p? eksisterende tillatelser til en fastpris, mens det resterende ble tildelt ved auksjon. Det ble i alt tildelt i overkant av 23?000 tonn i ?kt produksjonskapasitet, som tilsvarer en samlet vekst p? omtrent 3?pst. Kapasitetsveksten til fastpris og auksjon genererte et proveny p? henholdsvis 1 og 3 mrd. kroner, i alt 4 mrd. kroner.N?rmere om lokaliteter til oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rretFor ? drive oppdrett m? akt?rene ogs? ha tilgang p? klarerte lokaliteter. En lokalitet er i denne sammenheng et omr?de i sj?vann hvor det kan drives oppdrett av en art i et visst omfang. Ulike lokaliteter kan ha ulike egenskaper for oppdrett av laks. Sj?temperatur, oksygentilsig, grad av eksponering for v?r og klima, om den ligger i omr?der utsatt for sykdom eller lusep?slag er blant relevante parametre som kan p?virke den enkelte lokalitets produktivitet. I perioder mellom slakting og utsett m? lokaliteter av helse- og milj?hensyn rutinemessig brakklegges. Det er fylkeskommunene som behandler s?knader om klarering av lokaliteter til oppdrett i samhandling med vertskommunene og relevante sektormyndigheter.I likhet med tillatelser angis lokaliteter for oppdrett av laks og ?rret i MTB. F?r MTB-systemet ble innf?rt i 2005 var lokaliteter begrenset i kubikkmeter og fisketetthet, dvs. antall kg fisk per kubikkmeter. Lokalitetene og tillatelsene er ulike typer tillatelser som utnyttes i et samspill og med en viss grad av fleksibilitet. En tillatelse m? knyttes til minst én lokalitet, men kan knyttes til et ubegrenset antall lokaliteter, s? lenge disse ligger i det produksjonsomr?de som tillatelsen gjelder for. Fleksibilitetsreglene for utnyttelse av tillatelser i produksjonsomr?der ?pner videre for at en tillatelse i utgangspunktet kan utnyttes innenfor to tilst?tende produksjonsomr?der.Klarering av lokalitet er en sammensatt prosess. Oppdretter sender en s?knad til fylkeskommunen, som koordinerer s?knadsprosessen. Fylkeskommunen videresender s?knaden til relevante sektormyndigheter og kommunen, som alle vurderer s?knaden ut fra de hensyn de er ansvarlige for ? ha oppsyn med. Eksempelvis vurderer Fiskeridirektoratet om lokaliteten kan v?re i konflikt med tradisjonelle fiskeriinteresser, Kystverket vurderer s?knaden etter havne- og farvannsloven mens Fylkesmannen vurderer s?knaden etter forurensningsloven. Kommunens rolle er blant annet ? avklare s?knadens forhold til arealplanen, og ? sende s?knaden p? en lokal h?ring for deretter ? gi en tilbakemelding til fylkeskommunen. Dersom én av de statlige sektormyndighetene har avsl?tt ? tildele lokalitet etter sitt regelverk, m? fylkeskommunen avsl? s?knaden. Tillatelse til etablering kan heller ikke gis dersom etableringen vil v?re i strid med kommunale arealplaner vedtatt i henhold til plan- og bygningsloven.En illustrasjon av s?knadsprosessen for en lokalitet for laks og ?rret er gitt i figur 3.21.[:figur:figX-X.jpg]S?knadsprosess for klarering av lokaliteterN?rings- og fiskeridepartementet.Akvakultur og arealplaner i kommuneneVekst i akvakulturn?ringen krever at det settes av tilstrekkelig areal i kommuneplaner. Gitt dagens reguleringsregime fordrer dette samarbeid mellom kommunene, fylkeskommunen og statlige myndigheter. Arealer for ulike typer akvakultur avklares gjennom regionale og kommunale planer.Kommunene er pliktige til ? utarbeide en arealplan for arealet i hele kommunen, herunder sj?arealet dersom det skal benyttes til akvakultur. Arealplanen vedtas av kommunestyret og er juridisk bindende, ogs? overfor private. Avvik fra planen m? klareres gjennom dispensasjon.Akvakultur kan typisk ha arealinteressekonflikter med tradisjonelt fiskeri, friluftsinteresser, verneinteresser, ferdsel p? sj?en, forsvarsinteresser og annen n?ringsrettet bruk. St?rst mulig interesseavklaring s? tidlig som mulig gir best mulig utnyttelse av de kystn?re sj?omr?dene, og reduserer ogs? arealkonflikter som kan forlenge saksbehandlingstiden.I rapporten Effektiv og b?rekraftig arealbruk i havbruksn?ringen fra et ekspertutvalg oppnevnt av Fiskeri- og kystdepartementet ble sp?rsm?let om arealinteressekonflikter i kystsonen dr?ftet. (Gullestad et al., 2011) Ekspertutvalget mente at kommunene tidligere hadde sterke insentiver for ? planlegge bruk av sj?areal til akvakulturn?ringen, men at kommunenes interesse i ? tilrettelegge for akvakultur senere har v?rt dalende. Ekspertutvalget pekte p? strukturelle endringer i n?ringen som blant annet har medf?rt at eierne ofte ikke lenger er bosatt i kommunen, f? arbeidsplasser med direkte tilknytning til anleggene og lite synlig ?konomisk gevinst for kommunene samt andre konflikter med lokale interesser som forklarende ?rsaker til dette.Da Havbruksfondet ble opprettet la Stortinget vekt p? at en st?rre andel av inntektene fra vederlag for salg av kapasitet skal tilfalle kommunene og fylkeskommunene som har oppdrettsvirksomhet. Dette ble begrunnet med ? gi kommunene insentiver til ? stille egnede arealer til r?dighet for oppdrettsn?ringen.[Boks slutt]Fiskeridirektoratets kartfestede oversikt over flytende sj?anlegg viste at de om lag 950 godkjente lokaliteter per 2015 hadde et fysisk arealbeslag inkl. ferdselsforbudssone i st?rrelsesorden 80 km2. Denne beregningen innbefatter alle klarerte lokaliteter til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret (inklusive alle tillatelser til s?rlige form?l). Inkluderes forankringsareal p? sj?bunnen er arealbruken p? 420 km2. Lokaliteter til oppdrett er en knapphetsfaktor, blant annet fordi det bare er en mindre andel av alt areal innenfor grunnlinjen som faktisk er egnet til oppdrett, eller fordi mye areal ikke er tilgjengelig for oppdrett. Herunder kan det nevnes at Mattilsynet setter krav til en minsteavstand mellom oppdrettslokaliteter. Som hovedregel for anlegg med biomasse over 3?600 tonn er den anbefalte minsteavstanden til andre akvakulturanlegg fem kilometer, og tilsvarende 2,5 kilometer for anlegg under 3?600 tonn. Det reelle arealbeslaget er dermed betydelig st?rre enn det fysiske arealbeslaget medregnet forankring. Noen lokaliteter er dessuten bedre egnet for oppdrett enn andre, og forskjellige lokaliteter kan ha forskjellig verdi. Om lag 1/3 av lokalitetene er til enhver tid brakklagt. Til sammenligning var det i 2000 om lag 1?800 godkjente lokaliteter, og ettersom det samtidig har v?rt en tiln?rmet fordobling av matfiskproduksjonen er gjennomsnittlig produksjon per klarert lokalitet firedoblet. Figur 3.22 viser antall tillatelser og lokaliteter fordelt p? produksjonsomr?der.[:figur:figX-X.jpg]Tillatelser og lokaliteter fordelt p? produksjonsomr?de per 31. desember 2017Fiskeridirektoratet.Ny teknologi – og nye omr?derH?y l?nnsomhet p? den ene siden, og areal- og milj?utfordringer p? den andre siden, er forhold som har fremmet innovasjon og alternativ produksjonsteknologi innen havbruksn?ringen de siste ?rene. Tildelingsrunden med gr?nne tillatelser i 2013, trafikklyssystemet og spesielt ordningen med utviklingstillatelser har gitt sterke insentiver til teknologiutvikling, se n?rmere om dette i punkt 3.5.5.Utviklingen av ny teknologi innen havbruk g?r i flere retninger. I tillegg til utvikling innen tradisjonelle ?pne merdanlegg utvikles og testes det flere anlegg for b?de landbasert oppdrett, semi-lukkede anlegg i sj?, nedsenkbare anlegg og st?rre offshore-installasjoner p? eksponerte lokaliteter lengre til havs.Felles for de ikke-konvensjonelle anleggene er at alle variantene er p? utviklingsstadiet. Noen varianter er under uttesting, noen er under bygging og andre er forel?pig kun p? tegnebrettet. De nye anleggene vil bidra til ? kunne legge til rette for produksjon i omr?der hvor tradisjonell opprett ikke ville v?rt aktuelt, men det vil trolig ta tid f?r disse vil kunne st? for produksjonsvolum av stort omfang.Landbasert oppdrettP? lik linje med tradisjonelt merdoppdrett i sj? stilles det ogs? krav om akvakulturtillatelse for ? drive matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret i landbaserte anlegg. Det har fors?ksvis v?rt pr?vd landbasert matfiskproduksjon av laksefisk ogs? i Norge, uten at dette s? langt har v?rt en kommersiell suksess. Det er spesielt knyttet til resirkuleringsanlegg (RAS) at det har skjedd en betydelig utvikling. Med resirkuleringsanlegg menes anlegg som er basert p? gjenbruk av store deler av vannet. Denne teknologien har bidratt til ?kt internasjonal interesse rundt intensiv landbasert oppdrett av laks. Det er ogs? interesse for prosjekter basert p? gjennomstr?mmingsteknologi. Myndighetene tildeler egne og vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett. Tillatelsene tildeles l?pende og er heller ikke antallsbegrenset.Lukkede landbaserte matfiskanlegg for laks er i liten grad tatt i bruk i norsk oppdrett. Dette har sin bakgrunn i at dette er teknologi under utvikling og at det fremdeles er en merkostnad knyttet til ? produsere i lukkede anlegg. Den h?ye l?nnsomheten i n?ringen over de siste ?rene har imidlertid stimulert til ?kt satsing p? andre former for produksjonsteknologi i oppdrett, herunder landbasert oppdrett. If?lge en gjennomgang av Norsk Fiskerin?ring (2018) var det omtrent 50 landbaserte prosjekt under utvikling i verden i 2018, hvorav 15 foregikk i Norge. Prosjektenes produksjonsplaner varierer stort i omfang, og det er alts? et mindretall av prosjektene som hittil har hatt produksjon av oppdrettsfisk. Fredrikstad Seafood er det prosjektet som har kommet lengst med landbasert matfiskoppdrett av laks i Norge. De satte ut sin f?rste fisk v?ren 2019 og planlegger en trinnvis oppskalering av produksjonen i ?rene som kommer.Et fortrinn med landbasert oppdrett er at produksjonen potensielt kan legges n?rmere markedene. Produksjonsformen inneb?rer at man ikke er avhengig av tradisjonelle lokaliteter langs kysten som gir gode vilk?r for produksjon, men som det er knapphet p?.Lukkede anlegg i sj?Lukkede anlegg i sj? er en gruppe anlegg med tett barriere mellom vannvolumet inne i anlegget og de omkringliggende vannmassene. Disse kan videre deles inn i stive konstruksjoner (glassfiber, betong, ulike plastkomposittmaterialer) og konstruksjoner med fleksible duker i stedet for vanlige n?ter. Felles for anleggene er at vann pumpes inn, typisk fra et st?rre dyp og en l?sning for oppsamling av slam fra produksjonen. Enkelte l?sninger inkluderer ogs? ulike rensemetoder for vann inn og ut av merden.Det har en tid v?rt stor interesse for lukkede eller semi-lukkede oppdrettsanlegg i sj?. Mange mener disse anleggene delvis vil kunne l?se utfordringene med lakselus og r?mming. Samtidig er det utfordringer knyttet til fiskehelse og fiskevelferd. Denne type installasjoner fikk stor uttelling i tildelingsrunden i 2013, omtalt som de ?gr?nne tillatelsene?. 8–9 ulike konsepter for semi-lukkede anlegg i sj? ble tildelt en slik tillatelse. Ingen av installasjonene kan sies ? v?re ferdig utviklet, og det p?g?r stadig utvikling av disse. Ordningen med utviklingstillatelser har ogs? gitt uttelling for flere semi-lukkede l?sninger.Havbruk til havsMuligheten for ? drive oppdrett i sj?omr?der lenger utenfor kystsonen har f?tt mer oppmerksomhet i senere tid. Slikt oppdrett omtales gjerne som havbruk til havs. Dette er en form for oppdrett som forel?pig er i utviklingsfasen. Den f?rste havmerden p? norskekysten har allerede fullf?rt f?rste produksjonssyklus i farvann som ligger lenger ut enn konvensjonelt oppdrett, men fortsatt relativt n?r land. Det er ogs? gitt utviklingstillatelser for utvikling av konstruksjoner som skal kunne etableres enda lengre ut. Det er fortsatt for tidlig ? trekke konklusjoner om den videre teknologiske utviklingen av havbasert oppdrett og l?nnsomheten knyttet til denne produksjonsformen. Dette er store prosjekter som krever betydelige investeringer. En gevinst ved ? lykkes er at betydelig st?rre arealer kan bli tilgjengelig for oppdrettsvirksomhet i fremtiden.Ordningen med utviklingstillatelser har bidratt til utviklingen av denne type konsepter. Selskapet Salmar og selskapet Nordlaks er blant de som har blitt tildelt slike tillatelser. Deres konsepter ?Havmerd? og ?Havfarmer? representerer to teknologiske hovedretninger innen havbruk til havs. Havmerden til Salmar henter mye av sin inspirasjon fra petroleumsn?ringen. Havfarmene til Nordlaks har mer til felles med et skip og skal utvikle b?de et fast forankret anlegg og et mobilt anlegg med dynamisk posisjoneringssystem.Per i dag har ingen s?kt om ? produsere fisk utenfor plan- og bygningslovens virkeomr?de, dvs. det arealet som kommunene har et ansvar for ? forvalte. N?rings- og fiskeridepartementet, i samarbeid med andre ber?rte departementer, har med rapporten ?Havbruk til havs? iverksatt et arbeid for ? bedre legge til rette for lakseoppdrett p? eksponerte lokaliteter lengre ut fra kysten.Om tillatelser til s?rlige form?lI tillegg til alminnelige kommersielle matfisktillatelser i sj? finnes det en rekke ulike typer oppdrettstillatelser til s?rlige form?l. Det finnes syv ulike typer spesialtillatelser som omfatter forsknings-, utviklings-, visning-, undervisnings- og stamfisktillatelser, i tillegg til tillatelser til fiskepark og slaktemerd. Tillatelsene til s?rskilte form?l er ikke antallsbegrenset, men m? oppfylle visse krav som er ulike for de ulike tillatelsene. Alle disse tillatelsene har ulik innretning og ulike form?l. Fiskeridirektoratet behandler s?knader l?pende. Tillatelsene er tidsbegrenset, og man betaler ikke vederlag for disse tillatelsene. Det er stor variasjon i omfanget av tillatelsene, hvor forskningtillatelser utgj?r den st?rste gruppen med rundt 85 tillatelser og stamfisk utgj?r den nest st?rste med 40 tillatelser.I november 2015 ble ogs? utviklingstillatelser etablert som en midlertidig ordning, til november 2017. Form?let med ordningen var ? legge til rette for ? utvikle ny havbruksteknologi som kan bidra til ? l?se milj?- og arealproblemer ved ? tildele produksjonskapasitet for testing og utvikling av nye prosjekter.Ordningen gir ?konomisk st?tte ved at utviklingstillatelser tildeles vederlagsfritt, og at de kan konverteres til alminnelige, kommersielle tillatelser mot et vederlag p? 10 mill. kroner per tillatelse, n?r utviklingsprosjektet avsluttes. Prosjektet m? gjennomf?res i tr?d med m?lkriterier som fastsettes ved tildeling av tillatelsene, men det er ikke krav om at teknologien er en suksess og skal benyttes videre.Det kom inn i alt 104 s?knader p? til sammen 892 tillatelser à 780 tonn MTB, tilsvarende om lag 85?pst. av den samlede produksjonskapasiteten i n?ringen i dag. S?knadene er til dels komplekse og omfattende, og saksbehandlingen p?g?r fortsatt. Per september 2019 har 13 s?knader f?tt tilsagn om utviklingstillatelser med en samlet MTB p? i underkant av 60?000 tonn. I tillegg er 7 s?kere ansett for ? v?re innenfor ordningen, men der det p?g?r avklaringer. S?kerne har i disse tillatelsene bedt om i underkant av 60?000 tonn MTB. 84 s?knader med en oms?kt MTB p? i overkant av 530?000 tonn er avsl?tt.V?ren 2019 ble Fiskeridirektoratet ferdig med f?rstegangsbehandlingen av samtlige 104 s?knader. Det gjenst?r imidlertid betydelig arbeid med klagebehandling av s?knader som har mottatt avslag eller delvis avslag, samt fastsetting av m?lkriterier for videre oppf?lging av de prosjektene som har blitt tildelt eller vil bli tildelt utviklingstillatelser.Andre reguleringerDet er s?rlig tillatelsessystemet som legger f?ringer for produksjon og vekst. Havbruksn?ringen m? imidlertid ogs? forholde seg til rammebetingelser som adresserer milj?p?virkning fra anleggene, r?mming og sykdomsutbrudd. Under redegj?res det for enkelte andre reguleringer som er relevante for disse utfordringene.Brakklegging og milj?unders?kelser p? lokalitetsniv?Samspillet mellom produksjon, milj?overv?king og brakklegging er viktig for ? kunne drive milj?messig forsvarlig og legge til rette for langsiktig god ?konomisk drift. Lokaliteter i sj?vann med matfisk og stamfisk skal t?mmes og brakklegges i minimum to m?neder etter hver produksjonssyklus, jf. akvakulturdriftsforskriften §?40. Mattilsynet kan treffe vedtak om lengre brakkleggingstid av den enkelte lokalitet og koordinert brakklegging av et omr?de av hensyn til fiskehelse. Videre kan Fiskeridirektoratet treffe vedtak om lengre brakkleggingstid p? enkeltlokaliteter eller i st?rre omr?der av hensyn til milj?. Oppdrettere er dessuten p?lagt ? ha en driftsplan hvor det for de to neste kalender?rene skal fremg? hvilke lokaliteter det planlegges ? sette ut fisk p?, til hvilke tidspunkt, tidsrom for brakklegging mm.Oppdrettere har siden 2005 hatt plikt til ? overv?ke hvordan utslipp fra anleggene p?virker omr?det under og rundt anlegget, for ? kunne f?lge med p? om milj?p?virkningen til enhver tid er forsvarlig og b?rekraftig, b?de p? den enkelte lokalitet og i regionen. Dette gj?res i henhold til Norsk Standard NS9410.Bunndyr s?rger for at det organiske materialet som synker ned fra oppdrettsanleggene, effektivt blir spist og forsvinner. Hvis bunnen tilf?res for mye organisk materiale i forhold til hva bunndyrene klarer ? fort?re, d?r dyrene og det organiske materialet hoper seg opp. Da blir milj?tilstanden under anlegget d?rlig. Overv?kingen av bunnforholdene har til hensikt ? s?rge for at balansen blir opprettholdt.Myndighetene f?r stadig bedre grunnlag for ? gi tillatelse til plassering av lokaliteter, blant annet i form av kartlegginger av str?mforhold og kartlegging av de topografiske bunnforholdene. Dette kunnskapsgrunnlaget s?rger ogs? for at man i st?rre grad kan tildele lokaliteter som t?ler dagens produksjon, og at forvaltningen og oppdretterne f?r bedre oversikt over hvordan lokaliteten m? driftes. Overv?kingen gir forvaltningen ogs? bedre mulighet til ? innf?re tiltak ved lokaliteter der det er uakseptable milj?utfordringer, for eksempel lokaliteter i omr?der der omsetningen av det organiske materialet er begrenset. Slike anlegg f?lges blant annet opp med ?kt overv?king og brakklegging.I dag er ikke organisk utslipp fra oppdrettsanlegg et problem nasjonalt eller regionalt, men kan v?re et lokalt problem under eller rett rundt enkelte anlegg.Fiskesykdom og tiltak for bekjempelseOm det oppst?r sykdomsutfordringer p? enkeltlokaliteter eller over st?rre omr?der, kan forvaltningen innf?re s?rskilte tiltak.Infeksi?s lakseanemi (ILA) for?rsakes av et virus som f?rer til sykdom p? laks, men er helt ufarlig for mennesker. Siden ILA er en alvorlig smittsom sykdom for atlantisk laks, har Mattilsynet utarbeidet bekjempelsesplan for h?ndtering av slike saker fra det ?yeblikk mistanke oppst?r. Ved utbrudd av ILA blir det ofte opprettet et kontrollomr?de for ? bekjempe sykdommen og for ? begrense videre smittespredning. Fisk fra anlegg med laksefisk i sj? med p?vist eller grunn til mistanke om ILA kan m?tte slaktes eller destrueres innen en fastsatt frist i henhold til en individuell plan godkjent av Mattilsynet. Etter at anleggene i kontrollomr?det er t?mt for fisk skal de rengj?res og desinfiseres, og det skal v?re samlet brakklegging i en periode. Anlegg i kontrollomr?det kan blant annet m?tte rengj?re og desinfisere anlegg s?rskilt, oversende ukentlige lister som viser den daglige d?deligheten av fisk og f?re s?rskilte register over bes?k p? anlegg.Pankreassykdom (Pancreas Disease – PD) er en sykdom som kan f?re til d?rlig tilvekst og redusert slaktekvalitet. En type PD, SAV3, er utbredt p? Vestlandet. De f?rste tilfellene ble p?vist i Hordaland i 1989 og frem til h?sten 2003 var sykdommen kun registrert i Hordaland og Sogn og Fjordane. Siden h?sten 2003 har det v?rt sporadiske utbrudd av PD i Nord-Norge, men sykdommen har ikke etablert seg der. I 2004 spredte SAV3 seg s?rover til Rogaland og siden 2006 har det ogs? v?rt utbrudd i M?re og Romsdal. En annen type PD, SAV2, ble p?vist i Romsdal i 2010 og har siden spredt seg nordover til Nordm?re og S?r-Tr?ndelag. Fylkene Rogaland, Hordaland, Sogn og Fjordane og deler av M?re og Romsdal utgj?r en egen bekjempelsessone for PD. Ved utbrudd nord for denne sonen iverksettes tiltak for ? forhindre at sykdommen etablerer seg i omr?det. Tiltak kan blant annet v?re forsert utslakting og begrensninger p? transport av fisk.UtfiskingInnehavere av akvakulturtillatelse til laks, ?rret og regnbue?rret plikter ? delta i oppdrettsn?ringens sammenslutning for utfisking av r?mt oppdrettsfisk (OURO). Sammenslutningen skal bidra til ? redusere risikoen for genetisk p?virkning fra akvakultur p? ville bestander av laksefisk. Oppgavene omfatter planlegging og gjennomf?ring av tiltak for ? redusere forekomsten av r?mt oppdrettsfisk av artene laks, ?rret og regnbue?rret i elver der innslaget av r?mt fisk er uakseptabelt. Sammenslutningen skal dekke utgiftene for ? l?se oppgavene og deltakerne skal betale en avgift til sammenslutningen for dette form?let.Styret i OURO velger elver ut fra resultatene i Det nasjonale overv?kningsprogrammet for r?mt fisk. Det er ogs? innhentet informasjon fra andre relevante kilder. Det var i 2018 valgt ut 63 elver hvor det skal iverksettes tiltak for ? redusere innslag av r?mt oppdrettsfisk.Dagens skattlegging av havbruksn?ringenInnledningDette avsnittet gir en oversikt over dagens skattlegging av havbruksn?ringen. Oversikten er basert p? reglene for inntekts?ret 2019. Havbruksn?ringen betaler i likhet med andre n?ringer inntektsskatt av overskuddet og f?lger i stor grad alminnelige beskatningsregler. I tillegg har kommunene adgang til ? skrive ut eiendomsskatt p? flytende oppdrettsanlegg i sj?. Havbruksn?ringen betaler ogs? en markedsavgift og forskningsavgift p? eksport av fisk- og fiskevarer. Inntektene fra avgiftene er ?remerket visse form?l.Utvalget finner det i utgangspunktet hensiktsmessig ? avgrense sine vurderinger til beskatningen av virksomheter i havbruksn?ringen. Norske eiere av havbruksvirksomhet kan i likhet med andre eiere av n?ringsvirksomhet i Norge ogs? st? overfor formuesskatt og utbytteskatt. Utenlandske eiere kan st? overfor utbytteskatt og eventuelt andre skatter i sine hjemland. I mandatet er utvalget bedt om ? vurdere hvordan skatte- og avgiftssystemet for havbruksn?ringen p?virker forholdet mellom norsk og utenlandsk eierskap. Utvalget har derfor gitt en kort beskrivelse av beskatningen av personlige, norske eiere av havbruksvirksomhet.I punkt 3.6.2 gis det en oversikt over ordin?r inntektsbeskatning. Eiendomsskatten er beskrevet i punkt 3.6.3, mens markeds- og forskningsavgiften er omtalt i punkt 3.6.4. Beskatningen av personlige eiere er omtalt i punkt 3.6.5. Tabell 3.5 gir en oversikt over skatteinntekter fra havbruksn?ringen samt vederlag for tildeling av tillatelsen i perioden 2013 til 2018. Utvalgets vurderinger av eiendomsskatten og markeds- og forskningsavgiften omtales i kapittel 10.Skatteinntekter fra virksomheter i havbruksn?ringen og vederlag for tildeling av tillatelser. 2013–2017. Mill. kroner07J1xt2Betegnelse201320142015201620172018Selskapsskatt11 2001 7001 7004 0003 600i.t.Eiendomsskatti.t.i.t.i.t.i.t.i.t.i.t.Markedsavgift315345374391202212Forskningsavgift126138150196202212Vederlag for tildeling av tillatelser1 2000633204 016I alt22 8412 1832 2874 6194 004i.t.1 Avrundet til n?rmeste 100 mill. kroner.2 Inkluderer ikke inntekter fra eiendomsskatt. Eiendomsskatten utskrives av kommunene, og det er ikke offentlig tilgjengelig statistikk over hvor mye eiendomsskatten fra havbruksanlegg utgj?r. If?lge Isaksen, Andreassen og Robertsen (2012) kan inntektene fra eiendomsskatt p? oppdrettsanlegg ansl?s til mellom 10 og 23 mill. kroner i 2011.Skattedirektoratet, Norges sj?matr?d og utvalget.Ordin?r inntektsbeskatningHavbruksn?ringen betaler i likhet med andre n?ringer inntektsskatt av overskuddet og f?lger i stor grad alminnelige beskatningsregler. Inntekter skattlegges etter skatteloven §?5-1, jf. §?5-30, og fradrag f?lger hovedregelen i §?6-1 for kostnad som er p?dratt for ? erverve, vedlikeholde eller sikre skattepliktig inntekt.Den delen av vederlaget som ved eierskifte av oppdrettsanlegg kan tilordnes verdien av tillatelse, skal aktiveres som et immaterielt driftsmiddel. Tidsubegrensede tillatelser kan bare avskrives ved ?penbart verdifall i forhold til inngangsverdien, jf. skatteloven §?6-10 tredje ledd f?rste punktum. Tidsbegrensede tillatelser avskrives med like store bel?p hvert ?r over tillatelsens levetid.Maskiner og redskaper i havbruksanlegg anses som driftsmidler og f?lger reglene for avskrivning i skatteloven §§?14-30 flg., jf. §?6-10. Tabell 3.6 gir en oversikt over hvordan enkelte driftsmidler i havbruket avskrives.Avskrivning av enkelte driftsmidler i havbruksn?ringen03J1xx2DriftsmiddelSaldogruppeSatsAnlegg p? land, som lagerbygg, landfaste kaianlegg mv. tilknyttet akvakulturvirksomhetAvskrives i saldogruppe h (bygg,?anlegg mv).I alminnelighet benyttes lav sats, 4?pst.Faste damanlegg p? landAvskrives i saldogruppe h (bygg,?anlegg mv).4?pst.Flytebrygger e.l.Avskrives i saldogruppe h (bygg,?anlegg mv),Normalt benyttes forh?yet sats, 10?pst.Automatisk f?ringsanleggAvskrives i saldogruppe d (maskiner,?redskap mv.).20?pst.Skip, fart?yer mv. som nyttes til foring i?tilknytning til akvakulturvirksomhetAvskrives i saldogruppe e (skip, fart?yer mv.).14?pst.Maskin for fremstilling av isAvskrives i saldogruppe d (maskiner, redskap mv.).20?pst.Kj?le- og fryseanlegg som er fast installert i bygningAvskrives p? egen saldogruppe j som ?fast teknisk installasjon i bygning?.10?pst.Klekkekar til bruk i klekkeri/settefiskanleggAvskrives i saldogruppe d (maskiner,?redskap mv.).20?pst.Merder. Med ?merder? siktes til flytende innhegninger som oftest er konstruert med gangveier rundt. Merdene er normalt bygget av plast eller st?l.Avskrives i saldogruppe d (maskiner,?redskap mv.).20?pst.VannforsyningsanleggAvskrives i saldogruppe h (bygg,?anlegg mv).4?pst.Skattedirektoratet.Tidfesting av inntekter og kostnader f?lger som hovedregel vanlige regler. Det er likevel enkelte unntak. Tilvekst i beholdning av fisk og andre akvatiske organismer regnes ikke som skattepliktig inntekt, jf. skatteloven §?8-1 f?rste ledd bokstav a. Kj?pesummen for levende fisk og andre akvatiske organismer som er innkj?pt i ?ret, kan fradragsf?res direkte. Skattepliktig kan likevel velge ? aktivere kj?pesummen for all fisk og andre akvatiske organismer innkj?pt i ?ret. Valget kan foretas for hvert innkj?p. Fisk og andre akvatiske organismer som er tatt med i inng?ende beholdning og som er i behold ved ?rets utgang, skal alltid tas med som utg?ende beholdning og med samme verdi som er benyttet som inng?ende verdi (ikke tilvekst). Fisk og andre akvatiske organismer av egen klekking skal ikke tas med som beholdning med virkning for beregningen av skattepliktig inntekt.Skatteutvalget (NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi) vurderte avskrivningssatsene i lys av tilgjengelig informasjon om ?konomisk levetid for ulike driftsmiddel. Utvalget gjorde ikke en s?rskilt vurdering av driftsmidler i havbruksn?ringen, men viste til at saldogruppe e (skip, fart?y, rigger mv.) er satt h?yt ut ifra n?ringspolitiske m?l, og foreslo ? redusere avskrivningssatsen fra 14 til 10?pst. som er mer i tr?d med tilgjengelige anslag for ?konomisk verdifall. For de ?vrige saldogruppene som er nevnt i tabell 3.6, ble avskrivningssatsene foresl?tt opprettholdt.EiendomsskattEiendomsskatten skrives ut av, og tilfaller i sin helhet, kommunen. Den enkelte kommune avgj?r selv om det skal skrives ut eiendomsskatt innenfor de rammene eigedomsskattelova setter. Eiendomsskatt kan utskrives p? fast eiendom i kommunen og skattegrunnlaget for eiendomsskatten er eiendommens objektive omsetningsverdi. Eiendomsskattesatsen skal v?re mellom 1 og 7 promille av takstgrunnlaget og grunnlaget fastsettes som hovedregel ved taksering hvert tiende ?r.Tidligere var ?verk og bruk? og ?annen n?ringseiendom? to ulike kategorier av fast eiendom i eigedomsskattelova som det kunne utskrives eiendomsskatt p?. Fra og med skatte?ret 2019 er det nye regler for skattlegging av verk og bruk. Etter de nye reglene skal produksjonsutstyr og installasjoner som hovedregel ikke inng? i eiendomsskattegrunnlaget. Endringene inneb?rer at kategorien verk og bruk faller bort fra 2019, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) punkt 7.1. Eiendommer som tidligere h?rte inn under denne kategorien skal fra og med 2019 anses som n?ringseiendom og f?lge eiendomsskattereglene for slik eiendom. Eiendomsskattegrunnlaget for disse eiendommene best?r i hovedsak av bygninger og tomt. Det ble imidlertid gjort unntak for utskriving av eiendomsskatt p? vannkraftanlegg, anlegg omfattet av s?rskattereglene for petroleum, vindkraftanlegg og nettanlegg, hvor produksjonsutstyr og -installasjoner fortsatt skal inng? i eiendomsskattegrunnlaget.Fra skatte?ret 2009 ble det innf?rt en s?rskilt adgang for kommunene til ? skrive ut eiendomsskatt p? flytende oppdrettsanlegg i sj?, jf. eigedomsskattelova §?3, jf. §?4 tredje ledd. Bakgrunnen var at man mente det var uheldig at avstand til land og m?ten anleggene var forankret p? (det vil si enten til land eller til sj?bunnen og det forhold at de er flyttbare), avgjorde hvorvidt anlegget kunne ilegges eiendomsskatt. Bestemmelsen innebar likestilling av oppdrettsanlegg med verk og bruk-kategorien. Fra skatte?ret 2019 endres som nevnt utskrivningsalternativene i eigedomsskattelova og bestemmelsen §?4 tredje ledd fastsetter n? at flytende anlegg i sj? for oppdrett av fisk mv. likestilles med b?de n?ringseiendom og kraftanlegg n?r anlegget har v?rt stasjonert i kommunen i over 6?m?neder i ?ret f?r skatte?ret.Skatteobjektet etter den s?rskilte hjemmelen er de fysiske installasjonene i oppdrettsanlegget, som merder og flytemoduler mv. Eigedomsskattelova §?4 tredje ledd angir de mest praktiske eksemplene p? installasjoner i oppdrettsanlegg, men angivelsen er ikke utt?mmende. Tilbeh?r som b?ter og annet l?s?re som brukes i driften faller utenfor. Det samme gjelder den st?ende biomassen og tillatelsen.Anlegg og installasjoner som er eiendomsskattepliktig skal verdsettes til omsetningsverdi. Per oktober 2018 forel? det ikke noen samlet oversikt over kommunenes inntekter av eiendomsskatt p? flytende anlegg i sj?, jf. Prop. 1 LS (2017–2018) punkt 35.1. Isaksen, Andreassen og Robertsen (2012) ansl?r inntektene til mellom 10 og 23 mill. kroner i 2011.I Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015 uttalte Finansdepartementet at det ikke var forventet at innf?ringen av eiendomsskatt p? oppdrettsanlegg ville gi en stor ?kning i inntektene til kommunene. Departementet mottok forslag om ? basere verdsettelsen p? verdien av fisken i anlegget, men uttalte at et slikt skattegrunnlag ville bryte fundamentalt med prinsippet om eiendomsskatt som en skatt p? fast eiendom. Det ville ogs? inneb?re en klar forskjellsbehandling sammenlignet med andre n?ringer, eventuelt medf?re en uheldig smitteeffekt overfor disse. Det er generelt ikke anledning til ? inkludere verdien av produktene som produseres i eiendomsskattegrunnlaget. Departementet viste for ?vrig til at kommunene ville f? ?kte inntekter fra nye tillatelsesrunder.Eksportavgift p? fisk og fiskevarerFiskeri- og havbruksn?ringen betaler i dag markedsavgift og forskningsavgift p? eksport av fisk- og fiskevarer. De to avgiftene er samordnet i forskrift, og fremst?r utad som én avgift som omtales som eksportavgift. Avgiftene beregnes av verdien av varen som eksporteres, som er fastsatt i tolldeklarasjonen. De to avgiftene er fradragsberettigede i alminnelig inntekt etter skatteloven §?6-15.Avgiftssatsen for samlet eksportavgift for hvitfisk, krepsdyr og bl?tdyr utgj?r 1,05?pst. av avgiftsgrunnlaget, mens for laks, ?rret og pelagisk fisk er avgiftssatsen 0,6?pst. Markedsavgiften er ?remerket finansiering av Norges sj?matr?d og forskningsavgiften er ?remerket finansiering av Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond. Figur 3.23 viser inntektene fra de to avgiftene for laks og ?rret i perioden 2000 til 2018.[:figur:figX-X.jpg]Innbetalt markedsavgift og forskningsavgift for laks og ?rret. 2000–2018. Mill. 2019-kronerNorges sj?matr?d.MarkedsavgiftenNorges sj?matr?d AS (Sj?matr?det), tidligere Eksportutvalget for fisk (EFF), ble vedtatt opprettet av Stortinget i 1990. Det ble samtidig vedtatt at EFFs virksomhet skulle finansieres ved en ?rlig avgift som innbetales av den enkelte eksport?r og ved en avgift p?lagt eksporten av fiskevarer (markedsavgiften). Virksomheten er hjemlet i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer (fiskeeksportloven). Form?let med denne organiseringen var ? sikre et h?yt og stabilt utbytte for n?ringen og samfunnet. Niv?et p? markedsavgiften reguleres i forskrift om eksport av fisk og fiskevarer (fiskeeksportforskriften) som fastsettes av N?rings- og fiskeridepartementet. Selskapet ble i 2005 omgjort til et statlig aksjeselskap med Fiskeri- og kystdepartementet, n?v?rende N?rings- og fiskeridepartementet, som eier. Fiskeri- og sj?matministeren utgj?r selskapets generalforsamling, og selskapet ledes av et styre som velges for to ?r av gangen.Form?let med Sj?matr?det er ? ?ke verdiskapingen i fiskeri- og havbruksn?ringen ved ? s?rge for ?kt kunnskap om og ettersp?rsel etter norsk sj?mat. For eksempel bygger Sj?matr?det merkevaren til norsk sj?mat i utlandet og er eier av merket ?Seafood from Norway?. Selskapet overv?ker omd?mmet til norsk sj?mat og tilbyr beredskap ved feilinformasjon eller negativ oppmerksomhet. Selskapet har utekontor med fiskeriutsendinger i de viktigste sj?matmarkedene. Utekontorene bist?r b?de myndigheter og sj?mateksport?rer i arbeidet for markedsadgang og med statistikk og markedsinformasjon. Dessuten vedlikeholder Sj?matr?det et lovp?lagt register over eksport?rer av sj?mat.De viktigste sj?matbransjene er representert med egne r?dgivende markedsgrupper i Sj?matr?det. Disse bransjene er laks/?rret, hvitfisk, pelagisk fisk, konvensjonell fisk og reker/skalldyr. Markedsgruppene er r?dgivende grupper som skal gi innspill til arbeidet Norges sj?matr?d utf?rer for bransjen som den enkelte markedsgruppe representerer. Dette skal sikre forankring og informasjonsflyt mellom Sj?matr?det og ulike akt?rer i n?ringen.Markedsavgiften varierer mellom de fem bransjene. N?rings- og fiskeridepartementet fastsetter satsene for markedsavgiften, og denne er justert flere ganger etter innspill fra n?ringen. Sj?matr?det regnskapsf?rer kostnader og inntekter etter et fordelingsprinsipp som tar hensyn til hvor mye av inntektene fra markedsavgiften som genereres fra de ulike bransjene. Utgiftene til fellestjenester fordeles ut fra eksportverdien p? hver av de fem sektorene. Det overskytende investeres i bransjespesifikke tiltak i henhold til strategi og prioriteringer fra hver markedsgruppe. Avgiftsinntekter fra eksport av hvitfisk benyttes eksempelvis til fellesinvesteringer og markedsf?ring av hvitfisk. Det er styret som har vedtatt denne praksisen, den er ikke p?lagt i lov, forskrift eller vedtekter.Bakgrunnen for at det er ulike satser for ulike bransjer er at de ulike sektorene har ulikt behov for bransjespesifikke markedsinvesteringer. I sektor laks/?rret har det for eksempel v?rt en utvikling av store selskap med selvstendige merkevarer, og det har derfor v?rt mindre behov for slike investeringer enn det sektor hvitfisk har. Gjeldende avgift er p? 0,75?pst. for hvitfisk, skalldyr og reker og 0,3?pst. for laks, ?rret og pelagisk fisk. Fra 1. januar 2016 ble markedsavgiften p? laks, ?rret og pelagisk fisk nedjustert fra 0,75?pst. til 0,6?pst. Fra 1. januar 2017 ble satsen nedjustert igjen, fra 0,6?pst. til 0,3?pst.I 2018 utgjorde inntekter fra laks og ?rret 58?pst. av markedsavgiften. I 2019 budsjetterer Sj?matr?det med 385 mill. kroner i inntekter, hvorav 226 mill. kroner kommer fra sektor laks/?rret. Av dette planlegges det ? investere 142 mill. kroner i bransjespesifikk markedsf?ring for laks/?rret. Det ?vrige dekker fellesinvesteringer og administrasjon.Avgift til forskning og utvikling (forskningsavgiften)Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond (FHF) ble opprettet med bakgrunn i lov av 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksn?ringen. Det ble samtidig besluttet at FHF skulle finansieres ved en avgift p? eksport av fiskevarer. Form?let med loven er ? ?ke n?ringens forskningsengasjement og bidra til samspill mellom forskningsmilj?er og bedrifter. FHF ble fra 1. januar 2019 omgjort til et statlig aksjeselskap med N?rings- og fiskeridepartementet som eier. Departementet oppnevner FHFs styre, som skal ha god representasjon fra n?ringen. N?ringsforankringen forsterkes ytterligere gjennom tre?r?dgivende faggrupper best?ende av aktive akt?rer i n?ringen.FHF forvalter inntektene fra forskningsavgiften. Selskapet skal ikke ha ?konomisk utbytte som form?l, og det skal heller ikke utbetales utbytte fra selskapet. All inntekt skal benyttes til forsknings- og utviklingsform?l og til forvaltning og administrasjon av selskapet. Midlene skal benyttes til n?ringsrettet forsknings- og utviklingsarbeid til nytte for hele eller deler av n?ringen. M?let er ? fremme ?kt verdiskaping, milj?tilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksn?ringen.Forskningsavgiften har v?rt uendret siden oppstarten og er lik for alle arter. Avgiften utgj?r 0,3?pst. av eksportverdien av fisk og fiskevarer. Avgiften fastsettes av departementet. I tr?d med forutsetninger ved opprettelsen av FHF g?r avgiften utenom statsbudsjettet. FHF hadde en inntekt p? 295,4 mill. kroner i 2018. Budsjettet for 2019 er p? 324 mill. kroner.Beskatning av personlige eiere av havbruksvirksomhetNorske eiere av havbruksvirksomhet kan i likhet med andre eiere av n?ringsvirksomhet i Norge ogs? st? overfor formuesskatt og utbytteskatt. Utenlandske eiere kan st? overfor utbytteskatt og eventuelt andre skatter i sine hjemland. Utvalget finner det i utgangspunktet naturlig ? avgrense sin utredning til beskatning av virksomheter i havbruksn?ringen. I det f?lgende gis det likevel en kort beskrivelse av beskatningen av personlige, norske eiere av havbruksvirksomhet.FormuesskattPersonlige skattytere betaler formuesskatt p? 0,85?pst. av skattepliktig nettoformue, det vil si bruttoformue fratrukket gjeld, over et bunnfradrag p? 1,5 mill. kroner i 2019. Formuesskatten utgj?r et supplement til inntektsbeskatningen og f?rer til at skattesystemet for personer samlet sett virker mer progressivt enn ved inntektsbeskatningen alene.I utgangspunktet plikter alle personer bosatt i Norge ? betale formuesskatt. Aksjeselskap og allmennaksjeselskap er ikke formuesskattepliktige. Formuen i slike selskap skattlegges hos aksjon?rene. Formue i selskap med deltakerfastsettelse skattlegges hos deltakerne.Skattepliktig formue fastsettes som hovedregel til omsetningsverdien per 1. januar i skattefastsettelses?ret av skattyterens eiendeler med ?konomisk verdi, med fradrag for gjeld som skattyteren hefter for. Den skattemessige verdien av formueseiendelene er alts? i utgangspunktet lik markedsverdi, men flere eiendeler verdsettes imidlertid med rabatter og er derfor lavere enn markedsverdi. Skattyters fradrag for gjeld reduseres forholdsmessig etter reglene i skatteloven §?4-19 n?r skattyter har eiendeler med verdsettelsesrabatt.B?rsnoterte aksjer skal som hovedregel verdsettes til 75?pst. av kursverdien 1. januar i skattefastsettelses?ret. Ettersom verdien av aksjer i b?rsnoterte havbruksselskaper verdsettes til 75?pst. av kursverdien, er det ikke behov for formuesverdsettelse av de enkelte eiendelene i selskapet.Ikke-b?rsnotert aksje i norske selskap verdsettes til 75?pst. av aksjens forholdsmessige andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar i inntekts?ret. I ikke-b?rsnoterte havbruksaksjeselskaper (og ansvarlige selskaper mv.) m? imidlertid de enkelte eiendelene verdsettes. Nedenfor f?lger en beskrivelse av hvordan enkelte eiendeler i havbruksn?ringen verdsettes for formuesskatteform?l.Tillatelse til ? drive havbruksvirksomhet er normalt ? anse som en ikke-tidsbegrenset rettighet og som regnes med til den skattepliktige formuen (dersom den er ervervet etter 1997). Formuesverdien settes til omsetningsverdien.Fisk og andre akvatiske organismer anses som oml?psmidler i virksomhet. Formuesverdiene av levende fisk og ?sters fastsettes i samsvar med forskrift om taksering av formues-, inntekts og fradragsposter mv. som m? fastsettes ved skj?nn til bruk ved fastsettingen for 2018 (heretter takseringsreglene 2018) §?3-1-4 bokstav g. I bokstav g f?lger det at ?p? grunn av risikoen for sykdom, skade, svinn etc. settes verdien p? oppdrettsfisk og skjell til 65 prosent av tilvirkningsverdien. I tilvirkningsverdien inng?r kostnader til innkj?p av yngel/smolt/settefisk, til f?r og til leid arbeidskraft.?Beholdning av slaktet fisk tas med som varebeholdning. Det samme gjelder lager av innkj?pt f?r, emballasje mv. Formuesverdiene av f?ringsb?ter fastsettes i samsvar med takseringsreglene §?2-1-4 ?Verdsetting av skip, fiskefart?yer, borefart?yer, mv.?.Skatt p? aksjeinntekter til personerAksjon?rmodellen skal bidra til at forskjellen mellom de h?yeste marginalskattesatsene p? l?nnsinntekt og aksjeinntekt ikke skal bli for stor. Med stor forskjell i marginalskattesatser p? aksjeinntekt og l?nnsinntekt vil det l?nne seg ? fremstille faktisk arbeidsavkastning som aksjeinntekt for ? f? lavere skatt (inntektsskifting). I 2019 er forskjellen mellom h?yeste marginalskatt p? l?nn og aksjeutbytte 6,3 prosentenheter. Aksjon?rmodellen inneb?rer at aksjeinntekter til personlige aksjon?rer som overstiger et skjermingsfradrag, skattlegges p? eierens h?nd. Aksjeinntekter som overstiger skjermingsfradraget, multipliseres f?rst med en oppjusteringsfaktor og legges deretter til alminnelig inntekt. Oppjusteringsfaktoren ble innf?rt i 2016 for ? motvirke at motivet til inntektsskifting ?kte da skattesatsen p? alminnelig inntekt ble redusert fra 27 til 25 prosent. I 2019 er oppjusteringsfaktoren 1,44.Andre offentlige inntekter fra havbruksn?ringenVederlag fra tildeling av tillatelserDa den midlertidige loven om fiskeoppdrett ble fastsatt i 1973, ble det n?dvendig med tillatelse for ? drive oppdrett. Men det var f?rst i 2002 at det ble innf?rt adgang til, og myndighetene begynte ? kreve vederlag ved tildeling av nye tillatelser, og i 2009 ble akvakulturloven endret slik at det kan tas vederlag for ?kt kapasitet p? eksisterende tillatelser. I 2006, 2013 og 2018 har nye havbrukstillatelser v?rt tildelt gjennom auksjoner, som sikrer at tildelingen skjer p? markedsmessige vilk?r.Figur 3.24 oppsummerer tildelingen av havbrukstillatelser over tid, og viser at en stor del av tillatelsene har v?rt tildelt gratis eller til administrativt fastsatte priser langt under markedsverdi. Det ble heller ikke betalt vederlag i 2005 ved overgangen til MTB som ?kte produksjonskapasiteten med 30?pst. I perioden 1989–2002 ble det ikke utlyst nye tillatelser. I punkt 3.5.2 er det gitt en kort beskrivelse av de ulike tildelingsrundene siden 1973 og det offentliges inntekter fra dem.[:figur:figX-X.jpg]Tildeling av havbrukstillatelser over tid. Akkumulert maksimalt tillatt biomasse. 1963–2019. 1?000 tonn11Kapasitet i tillatelser er f?rt etter tildelingstidspunkt slik dette er registrert i Akvakulturregisteret. Eventuelle senere kapasitetsjusteringer er henf?rt til samme tildelingstidspunkt.Fiskeridirektoratet og utvalget.Tabell 3.7 gir en oversikt over inntektene fra ulike tildelinger omregnet til en sammenlignbar st?rrelse per tonn. Tillatelser tildeles som hovedregel uten forh?ndsfastsatt tidsbegrensning.Oversikt over utviklingen i tildelte tillatelser og vederlag. Kroner per tonn04J1xt2?rAntall tildelte tillatelser eller prosentvis ?kningVederlag per tonn i tillatelsen.1 KronerMerknadPer 197328701973–198942101989–2002002002304?200–6 400Vederlag for 28 av tillatelsene.2003504?200–6 4002005+30?pst.0Nytt system ?kte produksjonskapasiteten med om lag 30?pst.20061050–3 700Auksjon av tillatelser i Finnmark som ikke ble kj?pt til fastpris i 2002/2003.2009653?000–10 3002011+5?pst.3?000–10 50020133011?000 – 13?000Fastpris.20131560?000–85?000 Auksjon.2015+5?pst.32?000–38?000 2016VTB1 100–1 300 Midlertidig vekstordning.2018+2?pst.120?000Fastpris.2018+4?pst.129?000–252?000Auksjon – gjennomsnittspris 195?000 kroner.1 Omregnet med gjeldende system for maksimalt tillatt biomasse (MTB). De fleste tillatelser inneholder i dag om lag 780 tonn MTB, med unntak for Finnmark og Troms der de har v?rt p? 945 tonn MTB.N?rings- og fiskeridepartementet og utvalget.Nye tillatelser til laks og ?rret har hovedsakelig blitt fordelt i tildelingsrunder der et begrenset antall tillatelser har blitt lyst ut p? bestemte vilk?r. N?r interessen for laks- og ?rrettillatelser har v?rt st?rre enn antallet utlyste tillatelser, har s?kerne m?ttet konkurrere om tillatelsene. Myndighetene har i hovedsak tildelt tillatelsene etter en tradisjonell s?kerkonkurranse, der de s?kerne som anses best egnet til ? oppfylle tildelingskriteriene, er blitt tildelt tillatelse. Slik antallsbegrensningen av tillatelsene har virket har det v?rt et politisk valg n?r det skal gjennomf?res en tildelingsrunde. Tildelingene har skjedd med ujevne mellomrom og p? kriterier som varierer fra gang til gang, blant annet fordi ulike regjeringer har ?nsket ? oppn? ulike m?l i tildelingsrundene i tillegg til ? legge til rette for vekst.I perioden 2002 til 2017 har tillatelser i stor grad v?rt tildelt til fastpris. Vederlagene har da v?rt administrativt fastsatt. Fra 2006 har tillatelser v?rt omsettelige p? annenh?ndsmarkedet. Fra 2002 til 2006 l? vederlagene p? mellom 0 og 6 500 kroner per tonn, mens de l? p? mellom 3?000 og 11?000 kroner per tonn i 2009 og 2011. Den store oppslutningen om de fleste fastpristildelinger indikerer at vederlagene gjennomg?ende har v?rt satt lavere enn markedsverdien.Andreassen og Robertsen (2014) har sett p? eierendringer for havbrukstillatelser tildelt i 2009, og viser til at tillatelsene har blitt videresolgt til langt h?yere priser enn vederlaget som ble betalt inn til myndighetene. If?lge rapporten hadde 25?pst. av tillatelsene skiftet eierskap fra tildelingen i 2009 til 2014, til en ansl?tt samlet salgsgevinst p? om lag 300 mill. kroner. De statlige inntektene fra tillatelsene som skiftet eierskap var p? 117 mill. kroner. Den samlede salgsgevinsten blir alts? ansl?tt til om lag 2,5 ganger det statlige vederlaget for de tillatelsene som har skiftet eierskap. De statlige inntektene fra tildelingen var p? 485 mill. kroner.I 2013 ble det b?de gjennomf?rt en fastpristildeling som ga inntekter p? 13?000 kroner per tonn, og en auksjon som ga inntekter p? mellom 60?000 kroner og 80?000 kroner per tonn. Det ble stilt ulike typer krav i forbindelse med tildelingsrunden i 2013. Det ble tildelt i alt 45 tillatelser fordelt p? tre grupper (A, B og C). Tillatelsene i gruppe A kunne tildeles i de to nordligste fylkene, Troms og Finnmark, mot et fast vederlag p? 10 mill. kroner. Tillatelsene som ble tildelt i Troms og Finnmark var p? 900 tonn MTB, mot 780 tonn MTB for de ?vrige tillatelsene. Det ble stilt visse prekvalifiseringskrav for at s?kere skulle kunne kvalifisere, og det fulgte visse forpliktelser til drift ved tildeling. Tillatelsene i gruppe B ble tildelt gjennom auksjon, men for ? delta i auksjonen m?tte akt?rer tilfredsstille visse prekvalifiseringskrav samt forpliktelser til drift. Prekvalifiseringskravene og driftskravene i gruppe A og B var like. Tillatelsene i gruppe C ble tildelt med s?rskilte driftsvilk?r, og disse ble tildelt mot et fastprisvederlag p? 10 mill. kroner. Selv om det var knyttet strengere vilk?r til tillatelsene tildelt i gruppe C enn til de som ble tildelt ved auksjon i denne tildelingsrunden, var det ogs? her stor oppslutning om fastpristildelingen. Tillatelsene i gruppe A (og B) ble i tillegg tildelt betinget p? at akt?rene m?tte p?f?re skjerpede driftsvilk?r p? en tidligere tildelt tillatelse. S?kere brukte dessuten ressurser p? blant annet utarbeidelse av s?knader samt i enkelte tilfeller p? klager og etterf?lgende rettslige prosesser. Det er derfor grunn til ? anta at verdien av tillatelsene var betydelig h?yere enn vederlaget som ble krevd. At auksjonen ga en mye h?yere pris enn i fastpristildelingen, underbygger denne antagelsen.Tilsvarende ga ogs? auksjonene i 2018 h?yere priser enn fastpristildelingen tidligere p? ?ret. Siden de aller fleste (over 95?pst.) viste seg ? ville kj?pe ny kapasitet til fastprisen p? 120?000 kroner per tonn, tilsier dette at betalingsviljen for de fleste akt?rene var h?yere og at fastprisen dermed var satt lavere enn verdien av tillatelsene. I auksjonene ble 99,7?pst. av tilgjengelig kapasitet solgt, og den laveste prisen var 129?000 kroner. Auksjonene i 2018 ble gjennomf?rt etter at regjeringen i april varslet at den ville utrede og eventuelt foresl? en grunnrenteskatt p? havbruk og Stortingets p?f?lgende anmodningsvedtak om nedsettelse av et partssammensatt utvalg som skal vurdere beskatningen av havbruk. Det er vanskelig ? si hvor mye dette har p?virket betalingsvilligheten.Auksjonen i 2018 viser ogs? at dette er en mer effektiv metode for ? hente inn inntekter fra tillatelser, sammenlignet med fastpristildelinger og s?kerkonkurranser.Figur 3.25 viser driftsresultat i havbruksn?ringen i kroner per tonn plottet mot vederlag i kroner per tonn i tillatelsen. Figuren inkluderer kun h?yeste pris til henholdsvis fastpris eller auksjonspris i det enkelte ?r. For en fullstendig oversikt vises det til boks 3.2 og tabell 3.7. Figuren m? tolkes med forsiktighet fordi markedsverdien av tillatelser vil v?re basert p? forventninger om fremtidig inntjening, som ikke n?dvendigvis gjenspeiles i det aktuelle ?rets inntjening. Markedsverdien avhenger av mange faktorer som ikke kommer frem i en slik figur.[:figur:figX-X.jpg]Driftsresultat i havbruk og vederlag for tillatelser. 2002–2016. 2019-kroner per tonnFiguren inkluderer kun h?yeste pris til henholdsvis fastpris eller auksjonspris i det enkelte ?r. For en fullstendig oversikt vises det til boks 3.2 og tabell 3.7.Fiskeridirektoratet, N?rings- og fiskeridepartementet og utvalget.HavbruksfondetI Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst i norsk lakse- og ?rretoppdrett presenterte regjeringen et nytt system for justering av kapasiteten i oppdrettsn?ringen. Da Stortinget vedtok prinsippene for det nye systemet, konkluderte de samtidig med at inntekter fra vederlag for tildeling av ny kapasitet skulle fordeles med 20?pst. til staten og 80?pst. til kommunal sektor, og at kommunal sektors andel skal fordeles gjennom et havbruksfond. Regjeringen la i Revidert nasjonalbudsjett 2016 frem et forslag om et slikt havbruksfond, jf. Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen. Inntektene til Havbruksfondet er basert p? tildelinger av nye havbrukstillatelser og omfatter for eksempel fastpristildelinger og auksjoner. Stortinget ga f?ringer om at Havbruksfondet skal bidra til ? ivareta et hensyn om at kommuner som legger til rette for lokaliteter for oppdrettsn?ringen, b?r f? inntekter for dette. Den f?rste utdelingen fra Havbruksfondet kom i desember 2017 og var p? 60 mill. kroner. I 2018 ble det utdelt 2,75 mrd. kroner til 164 kommuner og ti fylkeskommuner. Havbruksfondet er n?rmere omtalt i kapittel 9.Offentlige subsidier til havbruksn?ringenI dette avsnittet gis det en kort oversikt over enkelte offentlige ordninger som havbruksn?ringen nyter godt av. Dette omfatter blant annet differensiert arbeidsgiveravgift, ulike forskningsprogrammer og utviklingstillatelser.Differensiert arbeidsgiveravgiftArbeidsgiveravgiften betales av arbeidsgiver som en andel av arbeidstakers l?nn. Differensiert arbeidsgiveravgift inneb?rer at satsene varierer etter hvor virksomheten er lokalisert. Satsene er lavere i distriktene enn i sentrale str?k. Landet er delt inn i sju ulike arbeidsgiveravgiftssoner. Differensiert arbeidsgiveravgift virker ved at den reduserer kostnaden ved ? ansette personer i distriktene direkte.P? samme m?te som andre n?ringer i distriktene nyter ogs? havbruksn?ringen godt av den differensierte arbeidsgiveravgiften. I 2016 var de samlede l?nnskostnadene i akvakultur p? om lag 4,7 mrd. kroner. Som estimat p? hvilken andel av l?nnskostnadene som oppst?r i regioner med lavere arbeidsgiveravgift, kan man legge til grunn at l?nnskostnadene i n?ringen fordeler seg p? samme m?te som utbetalingene til Havbruksfondet. Da kan gjennomsnittlig arbeidsgiveravgift ansl?s til 7?pst. I s? fall betyr dette at havbruksn?ringen f?r om lag 300 mill. kroner i st?tte gjennom ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift.ForskningsbevilgningerHavbruksn?ringen har ogs? f?tt betydelige forskningsmidler gjennom Norges forskningsr?d. Forskningsprogrammet Havbruk finansierer forskning og innovasjon for ? levere kunnskap og l?sninger som gir sosialt, ?konomisk og milj?messig b?rekraftig vekst og utvikling i norsk havbruksn?ring. Programmet skal ogs? sikre og videreutvikle Norges ledende posisjon innenfor havbruksforskning. Havbruk dekker hele verdikjeden i oppdrett av fisk og andre marine arter, fra avl og genetikk via produksjon til marked. I 2018 utgjorde bevilgningen gjennom dette forskningsprogrammet om lag 200 mill. kroner.UtviklingstillatelserUtviklingstillatelsene var en midlertidig ordning med s?rtillatelser som kan tildeles prosjekter som inneb?rer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Utviklingstillatelser tildeles vederlagsfritt, men kan konverteres til alminnelige, kommersielle tillatelser mot et vederlag p? 10 mill. kroner per tillatelse n?r utviklingsprosjektet avsluttes. Tabell 3.8 gir en oversikt over tildelte utviklingstillatelser og ansl?tte markedsverdier av disse. Hvis en tar utgangspunkt i gjennomsnittlig auksjonspris sommeren 2018, kan verdien av de tildelte utviklingstillatelser ansl?s til om lag 11,3 mrd. kroner.Tildelte utviklingstillatelser og ansl?tt verdi06J1xt2SelskapAntall tillatelserMaksimalt tillatt biomasse. TonnVerdi. Mill. kroner1Pris konvertering. Mill. kroner f?r inflasjonsjusteringNetto verdi. Mill. kronerOcean Farming86 2401 217801 137Nordlaks Oppdrett2116 3803 1942102 984MNH Produksjon43 12060840568AkvaDesign21 56030420284Marin Harvest Norway AS63 12060860548Atlantis Subsea Farming178015210142NRS ASA/Aker ASA85 9901 168801 088Hydra Salmon Company43 12060840568Mariculture AS86 2401 217801 137Cermaq Norway AS43 12060840568Mowi Norway AS21 10021520195M?s?val Fiskeoppdrett AS53 90076150711Nova Sea AS43 12060840568Sum57 79011 26977010 499Memo: Ytterligere 7 prosjekter er ansett for ? v?re innenfor ordningen, men det p?g?r fortsatt avklaringer. Disse s?knadene inneholder ?nske om tillatelser til en nettoverdi av 10,2 mrd. kroner.1Beregnet ut fra gjennomsnittlig pris i auksjonen sommeren 2018.Fiskeridirektoratet og to verdi m? korrigeres for prisen for konvertering som utgj?r 10 mill. kroner (inflasjonsjustert) per tillatelse som samlet tilsvarer rundt 770 mill. kroner (f?r inflasjonsjustering). Nettoverdi for selskapene vil da v?re 10,5 mrd. kroner. Motytelsen er at selskapene m? gjennomf?re utviklingsprosjektet i tr?d med kriterier som fastsettes ved tildeling av tillatelsene, men det er ikke krav om at teknologien skal benyttes videre. Utviklingstillatelsene inneb?rer at staten har brukt om lag 10,5 mrd. kroner p? forskning- og utviklingsprosjekter i havbruksn?ringen gjennom ? gi avkall p? inntekter som en ellers kunne f?tt inn gjennom auksjon. Fiskeridirektoratet har ansett at ytterligere 7 prosjekter er innenfor ordningen, men det p?g?r fortsatt avklaringer med s?ker.Selv om en skulle ?nske ? stimulere til teknologiutvikling i oppdrett, vil tildeling av rabatterte kommersielle tillatelser betinget p? testing av en bestemt type teknologi ikke v?re et godt egnet virkemiddel. Det stimulerer til utvikling av teknologi som ikke ellers n?dvendigvis vurderes som l?nnsomme satsinger, og det bidrar til d?rlig ressursutnyttelse. Hvis form?let er ? stimulere til teknologiutvikling, tilsier hensynet til effektiv ressursutnyttelse at det er de generelle ordningene for forskningsst?tte man b?r se hen til.Finansieringen av innovasjonen er knyttet til produksjon av oppdrettsfisk i stedet for gjennom direkte st?tte. Det reduserer muligheten for at forskningsmilj?er som ikke driver produksjon av oppdrettslaks, kan delta direkte i konkurransen om forskningsmidler. I stedet for ? tildele midler til innovasjonsprosjekter gjennom utviklingstillatelser ville en bedre ordning v?re at en f?rst tildelte tillatelser gjennom en ordin?r auksjon og deretter eventuelt ga direkte st?tte til innovasjonsprosjekter gjennom de generelle ordningene for forskningsst?tte. I s? fall ville tillatelsen tildeles den mest effektive produsenten samtidig som en ogs? kan tildele midler til de beste innovasjonsprosjektene. En slik modell vil ogs? v?re mer transparent.Ordningen har videre gitt omfattende kapasitets?kninger utenom det nye systemet for kapasitetsjusteringer. De tillatelsene som hittil er tildelt tilsvarer om lag 60?000 tonn kapasitet. Det tilsvarer en vekst i n?ringens kapasitet p? omtrent 7?pst. Til sammenligning kan trafikklyssystemet gi inntil 6?pst. vekst annethvert ?r, og f?rste kapasitetsvurdering i 2017/2018 ga omtrent 3?pst. vekst. Ordningen med utviklingstillatelser har alts? gitt en vesentlig kapasitets?kning ved siden av det vanlige systemet for kapasitets?kninger.OppsummeringNorge har naturlige fortrinn for produksjon av oppdrettslaks, i form av dype fjorder, gode str?mforhold og oksygenrikt vann med egnet temperatur. Fra starten p? 1970-tallet og frem til i dag har n?ringen v?rt gjennom en formidabel utvikling fra ? v?re en ?att?tn?ring? med mange sm? lokale eiere til ? bli en av Norges viktigste eksportn?ringer som leverer produkter til et globalt marked. I dag er b?de eierskapet og selskapsstrukturen i n?ringen betydelig mer konsentrert. I nyere tid har en rekke av havbruksselskapene blitt b?rsnoterte, og derigjennom f?tt et bredt eierskap av b?de norske og internasjonale investorer. De fleste av de rundt 100 norske oppdrettsselskapene er selskaper med norsk majoritetseierskap med et f?tall hovedaksjon?rer.Om lag 50 pst. av produksjonskapasiteten eies i dag av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. Til sammenligning sto de ti st?rste oppdrettsselskapene i 1990 for om lag 8 pst. av samlet produksjon.I verdikjeden for lakseoppdrett er det f?rst og fremst produksjonsleddet i sj?fasen som st?r overfor sterk grad av regulering. Det er ogs? det leddet som utnytter det naturlige fortrinnet. Reguleringene har utviklet seg siden den midlertidige akvakulturloven i 1973, og er i dag rettet mot hvordan det driftes heller enn hvem som eier. Vekst i n?ringen har hele tiden v?rt rasjonert, og skjer gjennom s?kalte tildelingsrunder. Tildelingsrundene har tidligere v?rt uregelmessige og til varierende skj?nnsmessige kriterier. Etter at trafikklyssystemet tr?dde i kraft i 2017 skjer vekstvurderinger annethvert ?r og kriteriet for vekst baserer seg p? milj?hensyn (lakselus). Det er ogs? regulert hvilke steder det kan drives lakseoppdrett. ? f? godkjent en lokalitet til oppdrett fordrer som hovedregel at dette skjer innenfor omr?der der kommunene i sin vedtatte arealplan har ?pnet for dette form?let, og deretter en godkjenning av fylkeskommunen og en rekke sektormyndigheter. Lokaliteter er derfor ogs? en viktig knapphetsfaktor i n?ringen.H?y l?nnsomhet samt areal- og milj?utfordringer har fremmet utvikling av alternativ produksjonsteknologi innen havbruk de siste ?rene. Nye typer anlegg vil legge til rette for produksjon i omr?der hvor tradisjonell opprett ikke ville v?rt aktuelt, men det vil trolig ta tid f?r disse vil kunne st? for produksjonsvolum av et relativt sett stort omfang.Det var f?rst i 2002 at det ble innf?rt adgang for myndighetene til ? kreve vederlag ved tildeling av tillatelser. Tillatelsene har for det meste v?rt tildelt til fastpris. Tildelingen av havbrukstillatelser over tid viser at en stor del av tillatelsene har v?rt tildelt gratis eller til administrativt fastsatte priser langt under markedsverdi. Myndighetene har i noen tilfeller (2006, 2013 og 2018) benyttet auksjoner i tillegg til fastpris. I tildelingsrunden i 2018 ble to tredjedeler av kapasiteten tildelt gjennom auksjon.ReferanserAkvakulturloven (2005). Lov om akvakultur (LOV-2005-06-17-79)Andreassen, O. & Robertsen, R. (2014). Eierendringer for havbrukskonsesjoner tildelt i 2009-runden. Hentet fra utnevnt av fiskeri- og kystmnisteren. (2011). Effektiv og b?rekraftig arealbruk i havbruksn?ringen – areal til begj?r. Oslo: Fiskeri- og kystdepartementetFinansdepartementet. (2015). Meld. St. 2 (2014–2015) Revidert nasjonalbudsjett 2015. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2017). Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Oslo: Finansdepartementet.Fiskeridirektoratet. (2018). L?nnsomhetsunders?kelse for produksjon av laks og regnbue?rret. Hentet fra fiskeridir.no.Gullestad, P., Bj?rge, S., Eithun, I., Ervik, A., Gudding, R., Hansen, H., & Sandersen, H. T. (2011). Effektiv og b?rekraftig arealbruk i havbruksn?ringen – areal til begj?r. Oslo: Fiskeri- og kystdepartementet.Hovland, E., M?ller, D., Haaland A. Kolle, N., & Hersoug, B., & N?vdal G. (2014). Over den leiken ville han r?. Norsk havbruksn?rings historie. Bergen: Fagbokforlaget.Isaksen, J. R., Andreassen, O. & Robertsen, R. (2012). Kommunenes holdning til ?kt oppdrettsvirksomhet. Hentet fra: , A., Hermansen, ?., Andreassen, O., Brandvik, R. K., Marthinussen, A. & Nyst?yl, R. (2015). Kostnadsdrivere i lakseoppdrett 2018. Hentet fra: , A., Hermansen, ?., Nyst?yl, R., Marthinussen, A. & Garshol L. D (2018). Kostnadsdrivere i lakseoppdrett 2018. Hentet fra: , S., Berge, D. M. & Aarset, B. (2003). Regionale og distriktspolitiske effekter av statlig havbrukspolitikk, Bergen: Senter for n?ringslivsforskning.Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (2019). Prop. 123 S (2015–2016) Kommuneproposisjonen 2017. Oslo: Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Marine Harvest. (2018). Salmon Farming Industry Handbook. Hentet fra: 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi. Oslo: FinansdepartementetN?rings- og fiskeridepartementet. (2015). Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst i norsk lakse- og ?rretoppdrett. Oslo: N?rings- og fiskeridepartementet.N?rings- og fiskeridepartementet. (2016, 30. juni). ?pner for laksevekst [Pressemelding]. Hentet fra: og fiskeridepartementet. (2018). Havbruk til havs. Oslo: N?rings- og fiskeridepartementetSundnes, H. M. (2018) Norsk Fiskerin?ring. (2018) Norge i bresjen for landbasert laks. Norsk Fiskerin?ring, 9, 90–112.Internasjonale konkurranseforholdInnledningLaks er en global handelsvare. Norge er det landet i verden hvor det produseres mest oppdrettet laksefisk, og hele 95?pst. av norsk lakseproduksjon blir eksportert. Med dagens ?pne merdbaserte teknologi er det kun et begrenset antall steder i verden hvor de naturgitte forholdene muliggj?r effektiv produksjon av laks i sj?. I tillegg til Norge er Chile, Storbritannia, Canada og F?r?yene de landene hvor det produseres mest oppdrettet laksefisk. Figur 4.1 viser utviklingen i den samlede globale produksjonen av oppdrettet atlantisk laks og utviklingen i produksjonen i disse landene fra 2005 til 2018.[:figur:figX-X.jpg]Global produksjon av oppdrettet atlantisk laks. 2005–2018. 1 000 tonnKontali analyse.Milj?messige begrensninger legger f?ringer p? omfanget av havbruksvirksomhet i ellers egnede regioner og land. N?ringen er avhengig av regulering for ? bidra til milj?messig b?rekraftig forvaltning og drift. Eksempelvis kan sterk geografisk konsentrasjon av havbruk gi ?kt risiko for sykdomsutbrudd. Regulatoriske begrensninger er gjerne satt med utgangspunkt i vurderinger av n?ringens milj?messige avtrykk eller knapphet p? egnede produksjonsarealer.I dette kapittelet ser utvalget n?rmere p? internasjonale konkurranseforhold innen konvensjonelt lakseoppdrett, samt p? utviklingstrekk innenfor ikke-konvensjonelt oppdrett. Forskningsinstituttet Nofima AS og analyseselskapet Kontali analyse unders?kte i sin rapport Kostnader for lakseoppdrett i konkurrentland fra 2016 kostnadsutviklingen for v?re viktigste konkurrentland Chile, Canada, Skottland og F?r?yene (Iversen et al., 2016). Basert p? denne rapporten og ?vrige kilder ser utvalget i punktene 4.2 til 4.5 n?rmere p? ulike regulatoriske forhold og skattesystemene i disse landene. I punkt 4.6 gis det en beskrivelse av den globale produksjonen av laksefisk og produksjonsforhold, herunder Norges posisjon i en global n?ring, samt en oppsummering av historiske utviklingstrekk i den internasjonale konkurransesituasjonen. I dette punktet omtales ogs? fremtidsutsikter, herunder satsinger p? ikke-konvensjonelt oppdrett, og en ser n?rmere p? beskatning av havbruksvirksomhet i utvalgte land.ChileProduksjon, markeder og driftsutfordringerOppdrett i Chile startet p? midten av 1980-tallet. Til tross for en lang kyst er produksjonen i Chile konsentrert om et relativt lite geografisk omr?de. Chile har verdens nest st?rste lakseproduksjon. Som i Norge ligger de naturlige forholdene til rette for lakseoppdrett, med riktige vanntemperaturer og en beskyttet kystlinje. I Chile produseres ogs? store volumer med stillehavslaks (coho) og regnbue?rret i tillegg til atlantisk laks.Figur 4.2 viser utviklingen i produksjon og eksportpris av oppdrettet atlantisk laks i Chile i perioden 2005 til 2018 og produksjonskostnader i enkelte ?r. Produksjonen og kostnadene i Chile har variert mye i perioden. Eksportprisen har ogs? variert, og har en klart positiv trend.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i produksjon, pris og kostnader i Chile.1 2005–2017. Produksjon i 1 000 tonn. Pris og kostnader i 2019-kroner per kg1Produksjonen er angitt i 1 000 tonn hel, usl?yd fisk, eksportprisen er et volumvektet snitt av ulike typer produkter (hel laks med/uten hode, filet mv.) mens produksjonskostnadene er per kg slaktet og pakket laks.Kontali analyse og Nofima.Oppdrettsn?ringen i Chile har hatt store utfordringer, blant annet som f?lge av store utbrudd av sykdommen infeksi?s lakseanemi (ILA) i 2007 og 2008. Manglende rutiner for ? forebygge og bekjempe utbruddet f?rte til et fall p? 70?pst. i h?stede volumer i 2010 sammenlignet med 2008. Sykdomssituasjonen har etter hvert kommet under kontroll, og i 2014 utgjorde produksjonen av atlantisk laks over 600?000 tonn. I 2015 ?dela et vulkanutbrudd mye av kapasiteten for produksjon av smolt ved at elver ble forurenset. En omfattende algeoppblomstring i 2016 f?rte til stor d?delighet, og produksjonen i 2016 ble omtrent 20?pst. lavere enn ?ret f?r. Siden dette har produksjonen tatt seg opp igjen, og i 2018 var den p? sitt hittil h?yeste niv?.N?ringen har fortsatt sykdomsrelaterte utfordringer. Den samlede bruken av antibiotika i chilensk oppdrett har falt, men er fremdeles p? markant h?yere niv?er enn i andre regioner, som for eksempel Norge og F?r?yene. Chile har ogs? utfordringer med lakselus. Den chilenske lakselusen er imidlertid av en annen art og utfordringene er annerledes fordi Chile ikke har villaks.P? starten av 2000-tallet hadde produsenter i Chile i gjennomsnitt de laveste produksjonskostnadene per kilo laks. De biologiske utfordringene bidro imidlertid til at dette endret seg over tid, og i 2015 hadde produsenter i Chile h?yere gjennomsnittlige produksjonskostnader enn produsenter i b?de Norge, F?r?yene og Canada. Produsentene i Chile er imidlertid n? igjen i ferd med ? gjenvinne posisjon som lavkostprodusenter som f?lge av bedre biologiske forhold, lavere f?rpriser og h?yere volumer.Norske selskap utgj?r den st?rste gruppen av utenlandske akt?rer i den chilenske lakseoppdrettsn?ringen. Oppdrettsselskap i Chile er i stor grad vertikalt integrert. Det betyr at de er tilstede i hele verdikjeden fra rogn og smolt til salg av videreforedlet laks. Laks og ?rret fra Chile eksporteres til over 100 land. Det viktigste markedet er USA, fulgt av Brasil, Japan, Kina og Russland. Om lag 70?pst. av laksen som produseres i Chile bearbeides f?r eksport, og det meste selges som filet.Offentlige reguleringerI Chile er tillatelsene begrenset i biomasse, og spesifiserer geografisk plassering av oppdrettsvirksomheten (lokalitet) og driftskrav. Lokalitetene varierer i st?rrelse. Mange er sm?, og med lite fleksibilitet til ? omplassere anleggene innenfor lokaliteten. Det er mulig ? oppgradere lokaliteten gjennom s?knad og unders?kelser om ?kologisk b?reevne.Det betales ikke vederlag for ? f? tillatelsene, men oppdretterne betaler en mindre ?rlig avgift, se punkt 4.3.3. Tillatelser tildelt f?r 2010 er ikke tidsbegrenset. Tillatelser tildelt etter 2010 har en tidsbegrensning p? 25 ?r, men kan forlenges for nye 25 ?r med myndighetsgodkjenning. Tillatelsene er omsettelige og kan leies ut.Det er innf?rt krav om koordinert brakklegging og skjerpede krav til milj?- og driftsdokumentasjon og begrensninger p? tetthet av fisk i merdene. Lisensene er inndelt i 90 sm? produksjonsomr?der (?barrios?), hvor oppdrettsaktiviteten skal koordineres.Reguleringene har i stor grad kommet som f?lge av biologiske utfordringer og perioder med h?y vekst. Det finnes mange ubrukte tillatelser fra ?rene med h?y vekst, som gir mulighet til ? produsere betydelig mer enn i dag. Den maksimalt tillatte produksjonen er p? om lag 4 mill. tonn p? en produksjonssyklus, eller om lag 2 mill. tonn i ?ret. Den biologiske t?legrensen er antageligvis langt lavere enn dette.H?sten 2018 fastsatte chilenske myndigheter et revidert reguleringsregime for n?ringen. I det endrede regimet har oppdrettere f?tt revurdert sin produksjonskapasitet med utgangspunkt i historisk utnyttelse. Systemet medf?rer en todeling, hvor den tillatte tettheten i anlegg i utgangspunktet er redusert fra 8 kg fisk per kubikkmeter til 4 kg fisk per kubikkmeter. Akt?rer f?r imidlertid anledning til ? velge ? videref?re sine tillatelser med samme produksjonstetthet som tidligere, men med et produksjonstak p? selskapsniv?. Det reviderte regimet inneb?rer trolig en begrensning p? vekst i viktige oppdrettsregioner. I SEB (2019) ansl?s det at produksjonen i Chile vil v?re stabil eller marginalt ?kende i kommende ?r.SkattesystemetHavbruksvirksomhet er underlagt de alminnelige skattereglene i Chile. Et selskap er normalt hjemmeh?rende i Chile dersom det er registrert der, og er da skattepliktig for hele sin globale inntekt. Selskap som ikke er hjemmeh?rende i Chile kan bli skattepliktig for inntekter fra kilder i Chile, men da bare begrenset til inntekten med kilde der.Inntektsskatten er i all hovedsak nasjonal, og inntektsbegrepet knytter seg til nettoinntekten. Det vil si at den skattepliktige f?r fradrag for alle relevante kostnader som knytter seg til den opptjente inntekten og at det tas hensyn til gevinster og tap. Det betales en mindre skatt beregnet med mellom 0,25 og 0,5?pst. av selskapets egenkapital til lokale myndigheter.Inntektsskattesystemet i Chile har to ulike regelsett for selskaper. Etter det ene systemet videref?res inntekten direkte til eierne, slik at eierne skattlegges l?pende for selskapets inntekt. Dette regelverket benyttes blant annet for ansvarlige selskaper, men ikke for aksjeselskaper. Den formelle skattesatsen er om lag 35?pst.Det andre systemet gjelder aksjeselskaper mv., som betaler 27?pst. skatt av sitt overskudd. Aksjon?rene betaler skatt av mottatt utbytte, men krediteres delvis for selskapets betalte skatt p? den inntekt utbyttet kan henf?res til. N?r en tar hensyn til b?de selskapsskatt og utbytteskatt, utgj?r den formelle skattesatsen p? selskapsoverskudd om lag 35?pst. for aksjon?rer hjemmeh?rende i Chile og i skatteavtaleland, herunder Norge. For aksjon?rer hjemmeh?rende i land uten skatteavtale er satsen n?rmere 45?pst.Avskrivninger er som hovedregel basert p? line?re avskrivninger med fastsatte levetider for ulike grupper driftsmidler. Kapitalgevinster skattlegges som annen inntekt av virksomhet. Underskudd kan fremf?res uten tidsbegrensning, mens tilbakef?ring ikke er tillatt.Oppdrettere plikter ? betale en konsesjonsavgift (?special business licence?). Denne avgiften utskrives n?r oppdretteren erverver en administrativ konsesjon til ? utnytte og drive en oppdrettsvirksomhet (lokalitet) og skal betales ?rlig. Avgiftens omfang avhenger av st?rrelsen p? lokaliteten oppdretteren f?r utnytte. Akt?rene m? svare 20 UTM per hektar. Et oppdrettsanlegg utgj?r omtrent 10 hektar. UTM er en administrativt fastsatt st?rrelse som tilsvarer et bel?p i chilenske pesos. Per juli 2019 utgjorde 1 UTM om lag 600 norske kroner. Dette betyr at et oppdrettsanlegg betaler om lag 60?000 kroner. Halvparten av denne avgiften g?r til et nasjonalt fond (til utvikling av chilenske regioner), mens den andre halvparten g?r til kommunene der oppdrettslokalitetene befinner seg.CanadaProduksjon, markeder og driftsutfordringerOppdrett av laks i Canada startet p? 1970-tallet. Siden 1980-tallet har mye av aktiviteten v?rt styrt av norskeide selskaper. Figur 4.2 viser utviklingen i produksjon av oppdrettet atlantisk laks i Canada. Gjennom hele 1990-tallet og frem til 2002 hadde produsentene i Canada en jevn og sterk volumvekst, med en produksjon p? 125?000 tonn atlantisk laks i 2002. Siden har veksten v?rt noe mindre, samtidig som svingningene i produksjonen har v?rt store. Fra 2012 til 2014 opplevde n?ringen en stor nedgang som skyldes blant annet lavere utsett av smolt p? grunn av forventninger om en vanskelig markedssituasjon. 2015 var et ?r med betydelig produksjonsvekst, og produksjonen steg opp til niv?et man hadde hatt f?r nedgangen. I 2016 var produksjonen 140?000 tonn atlantisk laks. ?kningen er omtrent en firedobling siden produksjonen p? starten av 1990-tallet.Figur 4.3 viser utviklingen i produksjon og eksportpris av oppdrettet atlantisk laks i Canada i perioden fra 2005 til 2018 og produksjonskostnader for enkelte ?r. Produksjonen og produksjonskostnadene i Canada har i perioden v?rt forholdsvis stabile. Eksportprisen har variert noe, men har en positiv trend.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i produksjon, pris og kostnader i Canada.1 2005–2017. Produksjon i 1 000 tonn. Pris og kostnader i 2019-kroner per kg1Produksjonen er angitt i 1 000 tonn hel, usl?yd fisk, eksportprisen er et volumvektet snitt av ulike typer produkter (hel laks med/uten hode, filet mv.) mens produksjonskostnadene er per kg slaktet og pakket laks.Kontali analyse og Nofima.Det meste av produksjonen foreg?r p? vestkysten (British Columbia), men ogs? med en viktig andel p? ?stkysten (New Brunswick, Nova Scotia og Newfoundland og Labrador). I British Columbia er det i dag elleve produsenter, en reduksjon fra omtrent 100 produsenter p? 1980-tallet. Selskapene Mowi, Cermaq og Grieg Seafood, som er relativt store produsenter ogs? i norsk havbruksn?ring, st?r for nesten 90?pst. av produksjonen av oppdrettsfisk i denne regionen.Omtrent 2/3 av produksjonen foreg?r i British Columbia, og mye distribueres til vestkysten av USA. Oppdretterne p? ?stkysten leverer til de lokale markedene med lastebil. Canadisk laks selges i stor grad som fersk i USA, hvor den kan transporteres mye raskere og rimeligere enn laks produsert i Chile og Norge. Iversen et al. (2016) og SEB (2019) anf?rer at n?ringsakt?rer ser gode muligheter for vekst p? ?stkysten. Selskapet Grieg Newfoundland fikk i 2018 tillatelse til ? etablere et anlegg i Placenta Bay med en ansl?tt ?rlig produksjon p? 33?000 tonn fisk p? sikt.De to kystlinjene har ganske ulike forutsetninger for oppdrett. Vestkysten har temperaturer som minner om norske forhold, men kvaliteten p? lokalitetene er ikke s? gode, blant annet fordi de er relativt grunne, som f?rer til utfordringer med sedimentavsetninger (Iversen et al., 2016). P? vestkysten har oppdretterne dessuten en del utfordringer som man ikke har p? ?stkysten, herunder predatorer, lavt oksygenniv? og h?ye temperaturer som f?rer til tidlig kj?nnsmodning og algeutfordringer. ?stkysten har gode dybde- og str?mforhold og er egnet for store driftsenheter, som i Norge. Temperaturene p? ?stkysten er imidlertid lavere og man har liten eller ingen tilvekst i tre m?neder p? vinteren.Oppdrettsn?ringen i Canada har tradisjonelt hatt lite sykdomsutfordringer, men noe munnr?te og fiskesykdommen Salmonid Rickettsial Septicaemia (SRS) har gitt en betydelig ?kning i antibiotikabruk. Canada har ogs? opplevd problemer med algeangrep og Kudoa-parasitten. Som andre lakseproduserende land har Canada ogs? hatt en del luserelaterte utfordringer.Oppdrettsn?ringen p? vestkysten av Canada har hatt sm? vekstmuligheter de siste ?rene. En eventuell produksjons?kning er avhengig av nye lokaliteter, noe som er vanskelig ? f? samfunnsmessig aksept for, og n?ringen m?ter stor politisk motstand. Milj?organisasjonene er ogs? aktive p? ?stkysten, men her er det mindre konflikter. Milj?bevegelsen m?ter mindre forst?else fra en befolkning som har opplevd sviktende fiskerier og n? lavkonjunktur i oljen?ringen. Den veksten som har kommet de siste ?rene, har kommet p? ?stkysten, hvor de politiske holdningene er mer positive til oppdrett. P? ?stkysten ligger forholdene b?de politisk og biologisk godt til rette for fremtidig vekst. Over de siste to-tre ?rene har aktiviteten p? ?stkysten tatt seg betydelig opp. P? grunn av h?yere laksepriser og ?kende kostnader andre steder har attraktiviteten til disse omr?dene ?kt. B?de Mowi og Grieg investerer n? store bel?p, og produksjonsvolumene p? ?stkysten forventes ? ?ke i betydelig grad i ?rene som kommerOffentlige reguleringerOppdrett i Canada er regulert p? b?de f?deralt niv? og i tillegg p? provinsniv? for fire av seks provinser. Den canadiske lovgivningen er dermed ikke lik i alle deler av landet. At de f?derale myndighetenes rolle varierer i ulike regioner kompliserer regelverket noe sammenlignet med det norske. Det canadiske fiskeri- og havdepartementet har det overordnede ansvaret for at oppdrett i landet er b?rekraftig, og gj?r dette gjennom flere ulike reguleringer. Det canadiske milj?direktoratet, helsedirektoratet, mattilsynet, og transportdirektoratet har ulike sektoransvar, mens det canadiske landbruksdepartementet har et s?rlig ansvar for markedsutvikling. Dette er forholdsvis likt ansvarsfordelingen i den norske havbruksforvaltningen.Konsesjoner i Canada er i utgangspunktet ett?rige, men fornyes rutinemessig. S?knader om nye konsesjoner behandles som hovedregel l?pende. Det er vanlig med en konsesjon per lokalitet, med maksimalt tillatt biomasse p? mellom 300 og 3?000 tonn. Det betales vederlag for tillatelser og lokaliteter, se omtale i punkt 4.3.3. I likhet med i Norge stilles det en rekke krav til driften som oppdrettere jevnlig m? rapportere til myndighetene om.SkattesystemetHavbruksvirksomhet er underlagt de alminnelige skattereglene i Canada. Selskap hjemmeh?rende i Canada er skattepliktig for hele sin globale inntekt. Et selskap er hjemmeh?rende i Canada om det er registrert der eller om den sentrale ledelsen og kontroll over selskaper er lokalisert der. Selskap som ikke er hjemmeh?rende i Canada, kan bli skattepliktig for inntekter fra visse kilder i Canada, men da bare begrenset til denne inntekten.Inntektsbegrepet for selskaper i Canada er et nettoinntektsbegrep som tar hensyn til gevinster og tap. Den skattepliktige inntekten fastsettes p? bakgrunn av visse skattemessige fradrag. Det gis blant annet fradrag for kapitalutgifter, hovedsakelig basert p? saldometoden. Det er anledning til ? fradragsf?re tap/underskudd ved tilbakef?ring inntil de tre foreg?ende ?rene, eller det kan fremf?res i inntil 20 ?r.Den f?derale skattesatsen er 15?pst. I tillegg betales det skatt til de ulike provinsene og territoriene som varierer fra 11,5 til 16?pst. For sm? selskaper eller virksomheter er den f?derale skattesatsen 9 pst, mens skattesatsen til provinsene og territoriene varierer mellom 0 og 6?pst.Dersom et selskap har inntekter i flere provinser eller territorier fordeles skattepliktig inntekt mellom provinsene eller territoriene etter f?derale fordelingsregler. Fordelingsn?kkelen er basert p? brutto inntekt og samlet l?nnsutgift i den enkelte provins eller territorium.I skattesystemet ses selskap og aksjon?r i sammenheng og man s?ker ? oppn? at inntekt som str?mmer gjennom et selskap og utbetales til en aksjon?r, ikke skal skattlegges strengere enn om inntekten ble utbetalt direkte til aksjon?ren. Canada har kildeskatt p? utbytte, renter og royalty med en sats p? i utgangspunktet 25?pst. Denne satsen kan v?re lavere etter de skatteavtaler Canada har med andre stater. Canada har skatteavtale med Norge og kildeskatt p? dividender, som hovedregel p? 15?pst. Kildeskatten p? renter og royalty er som hovedregel 10?pst.Det betales vederlag for tillatelser og lokaliteter. Vederlagsstruktur og -niv? varierer b?de mellom og innenfor regionene. I de fleste regioner er det b?de en fast sum ved etablering og en ?rlig sum for fornyelse av tillatelsen. Vederlagene varierer i st?rrelse, men er forholdsvis lave. I British Columbia er den gjennomsnittlige lokalitetsprisen 7?500 canadiske dollar (CAD), i New Brunswick varierer den mellom 1?100–3?300 CAD, i Nova Scotia er den 1?400 CAD mens den i Newfoundland er 6?700 CAD. Per oktober 2019 utgjorde 1?CAD om lag 7 kroner, som inneb?rer at lokalitetsprisene varierte mellom om lag 8?000 kroner og 50?000 kroner.StorbritanniaProduksjon, markeder og driftsutfordringerOppdrettsvirksomheten i Storbritannia er i hovedsak lokalisert i Skottland langs vestkysten og langs ?yene nordover. Produksjonen p? Shetland st?r for om lag en tredjedel av samlet produksjon. I 1999 la myndighetene begrensninger p? utvidelser til ?stkysten for ? beskytte villfisk. Det er derfor ikke oppdrettsvirksomhet p? ?stkysten.Omr?dene som benyttes til lakseoppdrett har generelt gode temperaturer. Sykdomssituasjonen er generelt god, men lakselus har blitt et ?kende problem.Figur 4.4 viser utviklingen i produksjon og eksportpris av oppdrettet atlantisk laks i Storbritannia i perioden 2005 til 2018 og produksjonskostnader for enkelte ?r. Veksten i n?ringen har v?rt svakt ?kende det siste ti?ret. Produksjonskostnadene har v?rt relativt jevne i disse ?rene, men med en betydelig ?kning i 2015 sammenlignet med tidligere ?r. Eksportprisen har ogs? ?kt.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i produksjon, pris og kostnader i Storbritannia.1 2005–2017. Kvantum i 1 000 tonn, pris og kostnader i 2019-kroner per kg1Produksjonen er angitt i 1 000 tonn hel, usl?yd fisk, eksportprisen er et volumvektet snitt av ulike typer produkter (hel laks med/uten hode, filet mv.) mens produksjonskostnadene er per kg slaktet og pakket laks.Kontali analyse og Nofima.I 2015 ble det produsert om lag 170?000 tonn laks, fordelt p? om lag 15 selskaper. Av disse sto seks selskaper for mer enn 85?pst. av produksjonen. Mowi var det st?rste oppdrettsselskapet i Skottland med 30?pst. av produksjonen. Flere andre selskaper har norsk eierskap.Oppdrettsn?ringen i Skottland har hatt h?yere produksjonskostnader enn n?ringen i Norge. Dette kan forklares med b?de d?rligere biologisk resultat og fordi mindre enheter med eldre teknologi gir lavere effektivitet i produksjonen. Begrensninger i tildelt maksimalt tillatt biomasse per lokalitet gir lavere utnyttelse av stordriftsfordeler. Helsemessige utfordringer er s?rlig relatert til lakselus, noe som har gitt ?kte produksjonskostnader. Skottland har ogs? hatt h?yere f?rfaktor enn i Norge, noe som kan forklares med et h?yere svinn og d?rligere biologiske forutsetninger. H?yere kostnader blir delvis kompensert gjennom at oppn?dde priser p? skotsk laks har v?rt h?yere enn for norsk laks.Den skotske n?ringen m?ter motstand fra godt organiserte interessegrupper som er kritiske til lakseoppdrett. Oppdrett kommer ogs? i konflikt med lokalt fiskeri og annen bruk av kystsonen. Enkelte omr?der er stengt for oppdrett p? grunn av oljevirksomhet.Offentlige reguleringerMarine Scotland er ansvarlig for Aquaculture and Fisheries Act som regulerer lakseoppdrett i Skottland. Etablering av produksjon m? godkjennes av flere ulike instanser eller institusjoner, i flere trinn, blant annet med involvering av lokale myndigheter. Rammen for vekst styres etter modeller utviklet av Scottish Environment Protection Agency (SEPA). Tillatelsene er tidsbegrenset til opptil 25 ?r, og kan omsettes med samtykke. Tidsbegrensningen p? tillatelsene ble innf?rt i 2007. Det er ikke gitt f?ringer om at tillatelsen skal fornyes ved tidsbegrensningens utl?p, men innehaver av tillatelsen kan s?ke om en ny tillatelse p? lik linje med andre interesserte. Det er ingen eierskapsbegrensninger. Tillatelsene reguleres med maksimalt tillatt biomasse, og det settes ogs? begrensninger p? bruken av enkelte medikamentelle behandlinger.I tillegg til tillatelse m? n?ringsakt?rene ogs? f? godkjent lokalitet. Det settes brakkleggingskrav p? lokalitetene, og det er en ?vre grense p? 2?500 tonn MTB p? lokalitetsniv?.SkattesystemetHavbruksvirksomhet er underlagt de alminnelige skattereglene i Storbritannia. Akt?rene i oppdrettsn?ringen i Storbritannia kan v?re organisert som aksjeselskap (?limited company?), ansvarlig selskap eller kommandittselskap (?partnership?) eller selvstendig n?ringsdrivende. En overordnet gjennomgang av registrerte oppdrettere tyder p? at de fleste er aksjeselskap.Et selskap anses hjemmeh?rende i Storbritannia om det er registrert der, eller selskapets sentrale ledelse skjer i Storbritannia. Selskaper er skattepliktige for hele sin globale inntekt. Det gis fradrag i inntekten for kostnader og tap. Avskrivninger kan kreves med en sats p? 18?pst. for anlegg og maskiner etter saldometoden. Gevinster skattlegges p? samme m?te som andre inntekter. Driftstap er fradragsberettiget og kan fremf?res uten tidsbegrensning.Overskudd i aksjeselskap beskattes med en sats p? 19?pst. Fra og med 1. april 2020 reduseres satsen til 17?pst. Overskuddet beregnes i henhold til vanlige skatteregler.Kildeskatt p? utbytte betales i samsvar med satsen i den aktuelle skatteavtalen. Norge har skatteavtale med Storbritannia, der kildeskatt p? utbytte er fastsatt til 15?pst.Akt?rer som ikke er organisert som aksjeselskap beskattes etter alminnelig skattesats. For skotske skattepliktige varierer skattesatsene fra 0?pst. til 46?pst. Det betales ikke skatt for inntekter opp til 130?000 kroner, mens satsen er mellom 19 og 21?pst. for inntekter mellom 130?000 kroner og 450?000 kroner. For h?yere inntekter er skattesatsen 41?pst., og den ?ker til 46?pst. for inntekter over 1,6 mill. kroner.I 2017 fikk den skotske regjeringen fullmakt fra den britiske regjeringen til ? p?legge havbruksn?ringen en ny skatt. Den skotske regjeringen har ogs? myndighet til ? p?legge n?ringen en milj?avgift. Ingen slike skatter eller avgifter er forel?pig innf?rt.Oppdrettsselskap er gjenstand for en s?kalt ?seabed lease? til Crown Estate Scotland, en slags leiekostnad som beregnes p? grunnlag av vekt for sl?yd fisk. Gjeldende bel?p er 27,50 pund per tonn som utgj?r en avgift p? om lag 0,275 ?re per kilo. Det tilsvarer en avgift p? om lag 5 promille av gjeldende salgspris. Anlegg knyttet til de ytre ?yene (ytre Hebridene, Orkn?yene og Shetland) f?r en reduksjon i leiekostnaden p? 10?pst. for ? kompensere for h?yere produksjonskostnader. Inntektene fra denne leieavgiften er 4,6 millioner pund per ?r som utgj?r om lag 54 mill. kroner for Crown Estate Scotland.F?r?yeneProduksjon, markeder og driftsutfordringerF?r?ysk lakseoppdrett startet p? slutten av 1970-tallet. Et kraftig utbrudd av virussykdommen infeksi?s lakseanemi (ILA) i perioden 2001 til 2004 f?rte til utslakting, brakklegging og sterk ?konomisk nedgang i n?ringen, der 25 av 28 oppdrettere gikk konkurs. I etterkant av utbruddet ?pnet F?r?yene opp igjen for oppdrett med nytt veterin?rregime og strengere lover. I dag best?r n?ringen p? F?r?yene av tre selskaper. F?r?yske Bakkafrost st?r for 75?pst. av produksjonen, mens f?r?yske Luna (med merkenavnet Hiddenfjord) og Mowi Faroe Island, som er datterselskap til norske Mowi, st?r for resten.Etter innf?ringen av nye reguleringer i etterkant av ILA-utbruddet har produsenter p? F?r?yene oppn?dd gode biologiske resultater, b?de n?r det gjelder slaktevekt, smoltutbytte og f?rfaktor. Produksjonen av laks ligger n? p? rundt 85?000 tonn slaktet volum. Til sammenligning produserer foretak i Norge rundt 1,3 mill. tonn slaktet laks.Figur 4.5 viser utviklingen i produksjon og eksportpris av oppdrettet atlantisk laks p? F?r?yene i perioden 2005 til 2018 og produksjonskostnader i enkelte ?r. F?r?yene har hatt en stor ?kning i produksjonen det siste ti?ret, samtidig som eksportprisen p? laks har ?kt. Produksjonskostnadene har variert noe, og falt svakt frem til 2012. I 2015 var det en ?kning i kostnadene sammenlignet med de foreg?ende ?rene.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i produksjon, pris og kostnader i F?r?yene.1 2005–2017. Produksjon i 1 000 tonn. Pris og kostnader i 2019-kroner per kg1Produksjonen er angitt i 1 000 tonn hel, usl?yd fisk, eksportprisen er et volumvektet snitt av ulike typer produkter (hel laks med/uten hode, filet mv.) mens produksjonskostnadene er per kg slaktet og pakket laks.Kontali analyse og Nofima.N?ringen p? F?r?yene reguleres ved antall smolt som settes ut, ikke ved maksimalt tillatt biomasse, som i Norge. Dette gj?r at akt?rene lar fisken vokse seg st?rre, som igjen gir en h?yere kilopris. Produsenter p? F?r?yene oppn?r 2–3 kroner mer per kilo p? verdensmarkedet enn norske produsenter. I tillegg har f?r?yske oppdrettere lavere svinn enn produsenter i Norge, da et lavere antall laks d?r i merdene (Iversen et al., 2016). En stor hindring for f?r?yske oppdrettere er tilgang til areal for produksjon. I tillegg har ogs? F?r?yene f?tt utfordringer med lakselus de senere ?rene, noe som har f?rt til ?kte kostnader. Det er imidlertid ikke villaks rundt F?r?yene, noe som tillater en h?yere lusegrense i oppdrett, og dermed betydelig lavere kostnader til bekjempelse av lakselus enn Norge. Som i de andre landene har f?rkostnadene ?kt det siste ti?ret som f?lge av ?kte r?varepriser, men F?r?yene benytter mindre f?r per produserte kilo laks enn Norge.Havbruk er F?r?yenes nest st?rste eksportn?ring, etter fiskeriene. EU var det viktigste markedet for f?r?ysk laks, inntil Russland innf?rte importforbud i 2014 som rammet oppdrettere i Norge og EU. Etter det har F?r?yene n?rmest hatt monopol p? eksport av fersk laks til Russland. Samtidig eksporterer de ogs? til EU, USA og Kina.Offentlige reguleringerOppdrettslokalitetene p? F?r?yene er fordelt slik at hver av de tre oppdretterne har hver sine omr?der. Det kan gj?re det enklere ? koordinere n?r merdene avluses og renses, laksen slaktes, ny fisk settes ut og fjorden brakklegges.Regelverket bygger p? veterin?rforskriften av 2003. I prinsippet tildeles det ikke lisenser for produksjon av laks. Utvidelse og tildeling av ny produksjon skjer gjennom godkjenning av nye lokaliteter eller godkjenning av ?kt produksjon p? eksisterende lokaliteter. Tillatelsene er tidsbegrenset til 12 ?r, og kan omsettes, men ikke leies ut. Tillatelser kan fornyes dersom akt?rene tilfredsstiller og etterlever reguleringer knyttet til milj?, matsikkerhet og veterin?re forhold. F?r?yene har begrensninger p? eierskap ved at en oppdretter maksimalt kan eie 50?pst. av tillatelsene. Utenlandske eiere kan maksimalt eie 20?pst. av tillatelseneDet er 23 godkjente lokaliteter i drift, og annethvert ?r settes det ut fisk p? om lag halvparten av disse. Nye lokaliteter godkjennes av det f?r?yske mattilsynet basert p? en vurdering av sykdomsstatus, bunnmilj? for lokaliteten og lusestatus. Lokaliteten godkjennes for et gitt antall fisk p? lokaliteten, sammen med tetthetsbestemmelser.Mulighetene for ?kt kapasitet er begrenset, ettersom de fleste omr?dene allerede er tatt i bruk. ?kt produksjon forutsetter derfor i all hovedsak ?kt produksjon p? eksisterende lokaliteter.Den f?r?yske oppdrettsn?ringen har, i likhet med den norske, over tid hatt en reduksjon i antallet akt?rer. Samtidig har produksjonen ?kt betydelig de siste ti?rene. Tabell 4.1 viser utviklingen i strukturen i den f?r?yske oppdrettsn?ringen.Utvikling i struktur i den f?r?yske oppdrettsn?ringen04J1xt2?rAntall lokaliteter i sj?vannAntall akt?rerTotal produksjon. Tonn198665om lag 503 0001992om lag 30om lag 2020 000201126660 000201723385 000Det f?r?yske mattilsynet.SkattesystemetHavbruksvirksomhet er underlagt de alminnelige skattereglene p? F?r?yene. Havbruksselskap betaler alminnelig inntektsskatt, hvor satsen er 18?pst. for inntekts?ret 2019. Selskapsskatten er en nettobasert overskuddsskatt, som f?lger samme system som de ?vrige nordiske modellene. Oppdretterne kan trekke fra kostnader til smolt og settefisk i skattegrunnlaget. Maskiner, anlegg og lignende driftsmidler som utelukkende benyttes i oppdrettsvirksomheten kan avskrives med inntil 30?pst.Gevinster skattlegges for selskaper med samme sats som ordin?re inntekter. Underskudd kan fremf?res og fradragsf?res mot fremtidig inntekt.Provenyet fra havbruksselskapene fordeles med henholdsvis 70?pst. og 30?pst. til stat og kommune.Havbruksn?ringen er p?lagt en s?rskilt statlig avgift. Avgiftsgrunnlaget er m?nedlig slaktevekt (sl?yd) multiplisert med gjennomsnittlig spotmarkedspris hos Fish Pool. Avgiftssatsen varierer avhengig av prisen, se tabell 4.2.Avgift p? oppdrettslaks per kg sl?yd fisk i?prosent02J1xt1Gjennomsnittlig m?nedlig spotpris p? Fish Pool i danske kroner (DKK)AvgiftssatsUnder 32,00 DKK0,532,00–35,99 DKK2,5Over 36,00 DKK5,0Det f?r?yske utenriks- og handelsdepartement.Historiske utviklingstrekk i den internasjonale konkurransesituasjonen og fremtidsutsikterMarkedsposisjon, reguleringer og kostnadsutviklingDet har i flere ?r v?rt en betydelig ?kning i produksjonen av og ettersp?rselen etter oppdrettslaks. Siden 2005 har den globale produksjonen av oppdrettslaks ?kt fra om lag 1?252?000 tonn til 2?418?000 tonn i 2018 (estimert), en ?kning p? i overkant av 90?pst. Samtidig har prisen p? oppdrettslaks, m?lt i 2019-kroner, ?kt fra 35 kroner per kg til om lag 63 kroner per kg, se figur 4.6. M?lt i euro har realprisen ?kt fra om lag 4 euro per kg til om lag 6 euro per kg i samme periode, eller om lag 50 pst.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i produksjon og pris p? oppdrettet hel, usl?yd laks. 2005–2018. 2019-kroner per kgKontali analyse og Statistisk sentralbyr?.B?de norske og internasjonale analyser av fremtidsutsiktene kan tyde p? at markedet for sj?mat vil vokse ytterligere i fremtiden. FNs matvareorganisasjon (FAO) anslo i 2009 at behovet for mat i 2050 ville v?re 70?pst. h?yere enn det var i 2009, og mener at en stor andel av veksten i matproduksjon m? komme fra havet. I OECD-FAO (2019) ansl?s det at den globale sj?matproduksjonen vil vokse 1,1?pst. per ?r i perioden 2019–2028, og at det meste av veksten vil komme fra akvakultur.Rapporten ?Verdiskaping basert p? produktive hav i 2050? fra 2012 ser p? de norske marine n?ringene, og estimerte at disse potensielt ville kunne omsette for 550 milliarder kroner i 2050, mot om lag 90 mrd. kroner i 2010. I rapporten er det ansl?tt et potensial for femdobling av produksjonen av laks og ?rret i Norge innen 2050 sammenliknet med 2010. Det ligger imidlertid mange usikre forutsetninger til grunn for dette anslaget, herunder at milj?- og sykdomsutfordringer blir l?st, at n?ringen lykkes med n?dvendige innovasjoner innen f?r, fiskehelse, avl og teknologi, samt at man har et forutsigbart reguleringsregime.Norge har gjennom de siste par ti?rene opprettholdt den ledende posisjonen innen lakseproduksjon. Verdens samlede produksjon av atlantisk laks var i 2005 p? 1?252?000 tonn, hvor produksjonen i Norge sto for en andel p? 46?pst. I 2018 hadde verdensproduksjonen ?kt til 2?418?000 tonn, mens produsenter i Norge i samme periode ?kte sin andel av verdens lakseproduksjon til 52?pst. Markedsposisjonen til norsk oppdrettslaks har med andre ord styrket seg til tross for at det globale tilbudet av laks er nesten doblet. Det er ogs? interessant ? merke seg at markedsposisjonen til norsk laks sammenliknet med det nest st?rste lakseprodusentlandet, Chile, har styrket seg betydelig. Tabell 4.3 viser en oversikt over global produksjon av atlantisk laks fra 2005 til 2018.Global produksjon av atlantisk laks fra 2005–2016 og estimater for 2017 og 2018. Produksjonstall i?1?000 tonn helfiskekvivalenter07J1xt220052010201520162017E2018ENorge5749451 2341 1711 2081 253Chile385130598504564677UK120143166157177153Canada108122135146139145F?r?yene174276788072Australia183354516161USA101820232219Irland121816161714Island71481214Andre14168149Totalt1 2521 4562 3192 1622 2942 418Kontali analyse.Oppdrettet laksefisk er en tiln?rmet global handelsvare. Produksjon fra Chile og Europa selges i de fleste verdensdeler, mens produksjonen i Nord-Amerika i hovedsak selges i hjemmemarkedet. Den delen av produksjonen i Australia og New Zealand som ikke g?r til hjemmekonsum, g?r i hovedsak til Japan. S?r-Amerika er forel?pig i all hovedsak forsynt av chilensk produksjon. Laks er et relativt homogent produkt, der man forventer rimelig like priser mellom tilsvarende produkter fra ulike land. At lakseprodusenter fra flere land selger inn i de fleste markedene, tyder p? relativt sterke muligheter for substitusjon mellom landene. Dette betyr at konkurransesituasjonen i stor grad er avhengig av produksjonskostnadene og fraktkostnadene til hvert marked.I tillegg til oppdrettet laksefisk fiskes det ?rlig betydelige mengder villaks p? verdensbasis. I 2014 ble det totalt fisket om lag 814?000 tonn villaks, hvorav 327?000 tonn i USA, 320?000 tonn i Russland, 141?000 tonn i Japan og 26?000 tonn i Canada. Til sammenligning var den samlede fangsten av villaks fra sj?- og elvefisket i Norge p? 594 tonn i 2018. Det ble i tillegg fisket 9 tonn sj?r?ye og 34 tonn sj??rret. Globalt har de ?rlige fangstene av villaks de siste ?rene variert mellom 801?000 tonn i 2005 og 1?126?000 tonn i 2009.Det er enkelte forhold som kan inneb?re utfordringer for veksten i den konvensjonelle delen av oppdrettsn?ringen. Det dreier seg s?rlig om regulatoriske og naturgitte forhold, samt kostnadsbildet for n?ringen.Ulik driftspraksis og -utfordringer har medf?rt at kostnadene har variert fra ?r til ?r og mellom land. Norge og F?r?yene har de senere ?rene hatt de laveste produksjonskostnadene per kilo laks. Nyere analyser antyder imidlertid at Chile n? ligger p? samme niv? som Norge. Et felles utviklingstrekk for b?de Norge og de andre lakseproduserende landene er at produksjonskostnadene igjen har ?kt etter en lengre periode med produktivitetsvekst og reduserte kostnader. I Norge var realkostnadene i produksjonen fallende frem til 2005, men har siden g?tt opp. F?rst og fremst er det f?rkostnader og helsekostnader som er de st?rste utgiftspostene.Vekstmulighetene i de ulike landene er begrenset av naturgitte forhold. Figur 4.7 viser havoverflatetemperaturene, der de lysebl?, tempererte sonene er best egnet for oppdrett av laks. Gode lokaliteter kjennetegnes imidlertid ogs? av gode str?m- og dybdeforhold, friskt vann og at de er skjermet for havb?lger.[:figur:figX-X.jpg]HavoverflatetemperaturerNASA Scientific Visualization Studio.Ogs? ulike offentlige reguleringer er avgj?rende for vekstmulighetene. I Skottland er tilgangen og st?rrelsen p? lokaliteter begrenset av lovverket. P? vestkysten av Canada er veksten begrenset av opinionens negative holdning til oppdrett, som gj?r det politisk vanskelig ? f? til vekst. Denne utfordringen er ikke til stede i like stor grad p? ?stkysten av Canada. I Chile har man tillatelse til ? produsere vesentlig mer enn dagens produksjonsniv?. Her er veksten mer begrenset av at man i eksisterende oppdrettsomr?der kan se ut til ? n?rme seg en grense for hva som er b?rekraftig produksjon. Lenger s?r i Chile er det gode vekstmuligheter, men manglende infrastruktur. P? F?r?yene er det en forst?else mellom myndigheter og n?ringen om at det ikke er mye rom for vekst. I dagens situasjon begrenses veksten i Norge av lusesituasjonen, men det er likevel ingen av disse konkurrentlandene som har et vekstpotensial som det man kan se for seg i Norge, om lusesituasjonen blir annerledes. Samtidig er konvensjonell produksjon av oppdrettslaks i ferd med ? vokse blant annet p? Island og i Tasmania.Samlet sett er det fremdeles et vekstpotensial innenfor konvensjonelt oppdrett av laks globalt. I Norge inneb?rer trafikklyssystemet for regulering av vekst at kapasiteten kan ?kes med inntil 6?pst. vekst hvert annet ?r, gitt at milj?p?virkningen fra havbruksn?ringen er akseptabel.Oppdrettere i ulike land konkurrerer i mange tilfeller om ? selge fisken i de samme markedene, som figur 4.8 illustrerer. Fordi oppdrettslaks prim?rt omsettes fersk, kan flyfrakt v?re aktuelt dersom fisk skal omsettes langt unna produksjonsstedet. Flyfrakt er relativt kostbart og inneb?rer at det kan v?re forholdsvis store prisforskjeller i ulike markeder.[:figur:figX-X.jpg]Global varestr?m av oppdrettslaks i 2018. Produksjon i tonnMowi, 2019.Figur 4.9 viser utviklingen i spotprisen p? oppdrettet atlantisk laks basert p? tre ulike indekser, som baserer seg p? omsetning av oppdrettslaks med opprinnelse i henholdsvis Norge (m?lepunkt Oslo), Nord-Amerika (m?lepunkt Seattle) og Chile (m?lepunkt Miami). Indeksene baserer seg p? omsetning av produkter med ulik vekt og grad av bearbeiding. Verdiene er derfor ikke direkte sammenlignbare, men illustrerer samvariasjonen mellom pris i ulike regioner. Figuren viser at prisene i det europeiske og amerikanske markedet for oppdrettslaks over tid har v?rt relativt n?rt korrelerte. I hele perioden er korrelasjonskoeffisienten mellom hver av indeksene mellom 0,7 og 0,9.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i tre spotprisindekser for oppdrettslaks.1 1995–2018. 2019-kroner1Data fra Oslo er basert p? en gjennomsnittspris for omsetning av flere st?rrelser fisk, data fra Seattle er omsetning av fersk, hel laks mellom om lag 4 og 5 kg og data fra Miami er omsetning av ferske fileter mellom om lag 1,5 og 2 kg.Kontali analyse med basis i Urner Barry og Nasdaq/FHL, Statistisk sentralbyr? og Norges Bank.Videre kan oppdrettslaks substitueres med andre matprodukter, slik at prisen p? disse produktene kan p?virke l?nnsomheten til oppdrettsn?ringen. OECD-FAO (2016) viser til at prisene p? oppdrettsfisk over tid i hovedsak vil p?virkes av priser p? kj?ttprodukter samt den globale inntekts- og befolkningsveksten. Det kan imidlertid v?re kortsiktige svingninger i prisene p? oppdrettsfisk, blant annet p? grunn av endringer i tilbudssituasjonen. Ettersom produksjonssyklusen for oppdrettslaks fra planlagt utsett til slakt er p? noen ?r, er tilbudet relativt uelastisk p? kort sikt. Dermed kan br? prisendringer p? andre matprodukter ha en forholdsvis stor effekt p? prisen p? oppdrettsfisk, som i neste rekke kan p?virke l?nnsomheten i lakseoppdrett.Ikke-konvensjonell oppdrettLukkede landbaserte matfiskanlegg for laks er i liten grad tatt i bruk i norsk oppdrett. Dette har sin bakgrunn i at dette er teknologi under utvikling og at det fremdeles er en merkostnad knyttet til ? produsere i lukkede anlegg. Det har i det siste dukket opp flere landbaserte prosjekter i andre land.Figur 4.10 er hentet fra rapporten ?Seafood – special report. A deeper-dive into land-based farms? fra DnB som ser p? landbasert havbruk som summerer opp de landbaserte initiativene og sammenligner disse med hva de har funnet i tidligere rapporter (DNB, 2019). Den viser at antall prosjekter har blitt doblet og planlagt kapasitet ?ker. P? den andre siden er prosjektene skj?vet noe ut i tid.[:figur:figX-X.jpg]Planlagt landbasert kapasitet. 2018–2019. 1?000 tonnDNB (2019).Et fortrinn med landbasert oppdrett er at produksjonen potensielt kan legges n?rmere markedene, for p? den m?ten ? redusere kostnader i forbindelse med transport og fjerne mulige tollbarrierer. Dette dreier seg b?de om selve transportkostnadene, men ogs? fordelen av ? forkorte tiden fra fisken slaktes til produktene havner i butikkene, som igjen kan forlenge tiden produktene er tilgjengelige for forbrukerne. Produksjonsformen inneb?rer videre at man ikke er avhengig av tradisjonelle lokaliteter langs kysten som gir gode vilk?r for produksjon, men som det er knapphet p?. P? den andre siden er landbasert produksjon mer energikrevende og st?r overfor andre typer produksjonstekniske utfordringer enn oppdrett i sj?.De h?ye lakseprisene de siste ?rene har imidlertid stimulert til ?kt satsing p? ikke-konvensjonell oppdrett, herunder landbasert oppdrett. If?lge en gjennomgang av Norsk Fiskerin?ring (2018) var det omtrent 50 landbaserte prosjekt under utvikling i verden i 2018, hvorav 15 foregikk i Norge. Prosjektenes produksjonsplaner varierer stort i omfang, men per 2019 er det et mindretall av de landbaserte prosjektene som har hatt produksjon av matfisk.I DNB (2019) vurderes ulike prosjekter for landbasert oppdrett som er under utvikling. I rapporten ansl?s at det globalt foreligger planer om landbasert produksjon av laks som i alt vil kunne gi en produksjon p? 400?000 tonn fisk. Til sammenligning var det tilsvarende anslaget i 2016 p? 150?000 tonn. Som forklaring p? den observerte ?kningen vises det i rapporten til en vedvarende ?kning i laksepris, relevante teknologiske forbedringer, ?kte produksjonskostnader i sj?, h?yere priser for tillatelser i sj? samt ?kt ettersp?rsel etter laks i nye markeder. Det vises samtidig til at dagens landbaserte produksjon er forholdsvis liten, om lag 5?000 tonn, og det kommer frem at det er usikkert n?r prosjektene ferdigstilles og hvor mye av den ansl?tte produksjonen som faktisk vil realiseres. I boks 4.1 omtales n?rmere et prosjekt i USA i regi av Atlantic Sapphire som har store ambisjoner om vekst i landbasert produksjon av oppdrettslaks.Atlantic SapphireSelskapet Atlantic Sapphire er blant selskapene som investerer i anlegg for landbasert produksjon av oppdrettslaks. Selskapet er i ferd med ? bygge et st?rre anlegg i Miami, USA. If?lge selskapet vil f?rste byggetrinn gi en produksjon p? 8?000 tonn laks i sl?yd vekt, og den f?rste fisken skal v?re slakteklar i 2020. Selskapet har tidligere uttalt ambisjoner om at anlegget vil kunne produsere 90?000 tonn laks per ?r n?r anlegget er ferdigstilt. I forbindelse med en emisjon i mai i ?r opplyser selskapet at de satser p? ? produsere 220?000 tonn laks ?rlig fra 2031. Atlantic Sapphire ble notert p? Oslo b?rs i mai 2018. Ved inngangen til oktober 2019 var selskapets b?rsnoterte markedsverdi om lag 7,5 mrd. kroner.[:figur:figX-X.jpg]Atlantic Sapphires aksjekursutvikling. Mai 2018–oktober 2019. KronerOslo B?rs.[Boks slutt]Det har de siste ?rene v?rt en ?kende interesse for havbruk til havs, det vil si fiskeoppdrett som foreg?r lenger til havs enn det som er vanlig i dag. Dette er drevet frem av utviklingen av ny teknologi som gj?r det mulig ? drive oppdrett p? andre lokaliteter, og henger sammen med stadig h?yere ettersp?rsel etter oppdrettslaks, et ?kende behov for tilgang til areal, i tillegg til milj?- og sykdomsutfordringer i flere omr?der hvor det drives oppdrett i dag. Samtidig vil havbruk til havs kreve betydelig st?rre investeringer, og det vil inneb?re andre driftsutfordringer knyttet til logistikk og beredskap. Dette kan potensielt avb?tes noe med potensielt st?rre produksjonsmengde som gj?r at kostnaden per produserte kilo laks kan reduseres.I Norge er utviklingen innen havbruk til havs s?rlig drevet av ordningen med utviklingstillatelser, se n?rmere omtale i kapittel 3. Men det er ogs? prosjekter innen havbruk til havs internasjonalt. Wuchang Shipbuilding Industry Group i Kina har bygget og testet en havmerd ?Shenlan 1?. Denne havmerden, som ser ut som SalMar sin havmerd og som ble bygget av samme selskap, ble satt ut i Gulehavet og har plass til mer enn 200?000 laks. If?lge verftet har prosjektet v?rt vellykket, og det er n? planlagt ? bygge en ny havmerd, ?Shenlan 2?, som har plass til 1 million fisk.Det er ogs? flere andre prosjekter under utvikling. For eksempel vil selskapet Polaris Shipping, i samarbeid med Changhe Marine Industry, bygge om et containerskip til bruk i lakseoppdrett i S?r-Korea. I Panama har selskapene Open Blue og Innova Sea produksjon av cobia (en type abborfisk) i et anlegg som ligger 12–13 kilometer fra kysten.Konvensjonelt oppdrett har hatt god l?nnsomhet som blant annet kan forklares av begrenset mulighet til ? ?ke tilbudet. Den gode l?nnsomheten har stimulert til satsing p? alternative produksjonsformer, som p? sikt potensielt vil kunne ?ke tilbudet av oppdrettslaks. Selv om det n? utvikles ny teknologi og nye produksjonsomr?der blir tilgjengelige, er det likevel stor usikkerhet knyttet til om de alternative produksjonsformene og omr?dene blir kommersielt l?nnsomme. Kommersiell fullskala ikke-konvensjonelt oppdrett ligger fortsatt noe frem i tid. Dersom slik teknologi blir kommersielt l?nnsom, vil det ?ke tilbudet av oppdrettet laks, som igjen kan gi lavere priser p? oppdrettsfisk. Dette vil i neste rekke kunne redusere l?nnsomheten i konvensjonelt oppdrett. Dersom konvensjonelt oppdrett fortsatt har lavere driftskostnader enn ny teknologi, vil konvensjonelt oppdrett likevel fortsette ? v?re en l?nnsom driftsform og ventelig gi en meravkastning sammenlignet med andre driftsformer.Mens nye produksjonsteknologier potensielt enklere kan m?te videre ettersp?rselsvekst med ?kt tilbud, er tilbudsveksten fra konvensjonelt oppdrett i st?rre grad begrenset som f?lge av knapphet p? areal og begrensninger gitt av ulike nasjonale reguleringer.Beskatning av havbruksvirksomhetGjennomgangen av skattesystemene i Chile, Canada, Storbritannia og F?r?yene viser at landene skattlegger havbruksvirksomheten etter alminnelige skatteregler for selskaper. Landene har samtidig ulike former for avgifter som kommer i tillegg til den ordin?re beskatningen. F?r?yene har innf?rt en s?rskilt produksjonsavgift, og Chile krever en mindre avgift for tildelte konsesjoner. I Storbritannia betaler havbruksvirksomheten en mindre produksjonsavgift for leie av areal. I Canada betales det vederlag for tillatelser og lokaliteter. Vederlagene varierer i st?rrelse, men er forholdsvis lave. Utover de landene som er n?rmere omtalt over kan det nevnes at Island besluttet i juni 2019 ? innf?re en produksjonsavgift p? oppdrettet laks. Avgiften utgj?r mellom 0,5 og 3,5?pst. av gjennomsnittlig pris p? atlantisk laks siste tolv m?neder.Selskapsskattesatsen i Norge l? uendret p? 28?pst. i perioden 1992–2013. Satsen ble redusert til 27?pst. i 2014, deretter til 25?pst. i 2016, 24?pst. i 2017, 23?pst. i 2018 og videre til 22?pst. i 2019. En selskapsskattesats p? 22?pst. er om lag p? linje med gjennomsnittet i OECD. Den er noe h?yere enn selskapsskattesatsen i Storbritannia, men ligger under selskapsskattesatsen i Chile. Den ligger ogs? under den canadiske selskapsskattesatsen n?r man tar hensyn til b?de den f?derale selskapsskatten og selskapsskatten til provinsene og territoriene. Figur 4.12 viser formelle selskapsskattesatser i utvalgte konkurrentland i perioden 2000 til 2019.[:figur:figX-X.jpg]Formelle selskapsskattesatser i utvalgte land. 2000–2019. ProsentOECD og utvalget.Det kan v?re krevende ? sammenligne selskapsskatten mellom ulike land. Den samlede beskatningen blir ikke n?dvendigvis lavest i land med lav formell skattesats. Det m? ogs? tas hensyn til avskrivningssatser og andre trekk ved skattegrunnlaget for ? vurdere hvordan selskapsskatten p?virker avkastningen p? en investering. Effektive skattesatser tar hensyn til slike forhold.OECD har etablert en database som fors?ker ? sammenligne effektive gjennomsnittlige skattesatser for selskaper p? tvers av ulike land. Slike effektive skattesatser tar utgangspunkt i en tenkt investering og beregner effektiv skatt ut fra forutsetninger om rente, inflasjon og egenskaper ved skattegrunnlagene i ulike land, som avskrivninger. Figur 4.13 viser oversikt over formelle og effektive skattesatser for Norge og konkurrentland innenfor lakseoppdrett.[:figur:figX-X.jpg]Formelle og effektive selskapsskattesatser1 i utvalgte land i tilfellet med lave renter og inflasjon. Prosent1Formelle skattesatser for 2019 og effektive skattesatser for 2017.OECD og utvalget.Effektiv gjennomsnittlig skattesats er betalt skatt som andel av selskapets reelle overskudd. Den er lavere enn den formelle skattesatsen hvis det er knyttet skattekreditter til investeringene, for eksempel gjennom sjener?se avskrivningsmuligheter. Den effektive marginale skattesatsen viser skatten p? en marginal investering, som kan tolkes som skatten p? siste krone investert, og hvor avkastningen akkurat dekker kapitalkostnaden.De effektive skattesatsene har blitt redusert de siste ?rene som f?lge av reduserte formelle selskapsskattesatser. Effektiv gjennomsnittlig skattesats i Norge er p? niv? med gjennomsnittet i OECD, mens den effektive marginale skattesatsen er noe h?yere i Norge. Sammenlignet med v?re konkurrentland er den effektive gjennomsnittsskatten lavere enn i Chile og Canada, men noe over Storbritannia. Den effektive marginale skattesatsen ligger under Chile og Storbritannia, men over Canada.Det m? presiseres at enhver beregning av effektive skattesatser baserer seg p? forenklende forutsetninger. I sammenligninger mellom land vil man som regel kun klare ? ta hensyn til de mest sentrale skattereglene i ulike land som formell skattesats og avskrivningssatser. Det m? ogs? gj?res forenklende forutsetninger om renteniv?er og avkastning.OppsummeringI tillegg til Norge er de landene hvor det produseres mest oppdrettslaks i dag, Chile, Canada, Storbritannia og F?r?yene. Selv om de fleste startet med lakseoppdrett p? om lag samme tid, har utviklingen g?tt i ulikt tempo b?de som f?lge av ulike reguleringer, ulik geografi og biologiske utfordringer. Selv om det har v?rt variasjoner i b?de kostnader og priser p? kort sikt, har salgsprisen ?kt de siste 15 ?rene. I de st?rste produsentlandene har ogs? produksjonsvolumet ?kt betydelig over tid.Det er globalt ?kende ettersp?rsel etter oppdrettet laksefisk. Siden 2005 har produksjonsmengden ?kt med i overkant av 90?pst., samtidig som realprisen har ?kt med n?r 50?pst. Det er med dagens konvensjonelle teknologi imidlertid kun et begrenset antall steder i verden hvor forholdene muliggj?r effektiv produksjon av laks i sj?. Manglende tilgang p? egnet areal, biologiske utfordringer eller reguleringsmessige begrensninger som er gitt av politiske ?nsker om ? begrense oppdrettsn?ringens omfang, er eksempler p? faktorer som begrenser muligheten for ?kt produksjon med konvensjonell teknologi disse stedene.Gjennomgangen av skattesystemene i Chile, Canada, Storbritannia og F?r?yene viser at landene skattlegger havbruksvirksomheten etter alminnelige skatteregler for selskaper. De formelle og effektive skattesatsene mellom landene varierer noe. Landene har samtidig ulike former for avgifter som kommer i tillegg til den ordin?re beskatningen. F?r?yene har innf?rt en s?rskilt produksjonsavgift, og Chile krever en mindre avgift for tildelte konsesjoner. I Skottland betaler havbruksvirksomheten en mindre produksjonsavgift for leie av areal. I Canada betales det vederlag for tillatelser og lokaliteter. Vederlagene varierer i st?rrelse, men er forholdsvis lave.H?y laksepris og begrensede muligheter for vekst ved bruk av konvensjonelle produksjonsmetoder har f?rt til ?kt satsing p? alternative produksjonsformer. Som f?lge av utvikling av ny teknologi vil flere omr?der kunne tas i bruk til lakseoppdrett b?de nasjonalt og internasjonalt. B?de landbasert oppdrett og havbruk til havs vil kunne konkurrere med det ?pne merdsystemet i sj?en som dominerer i dag, men produksjonskostnadene vil bli avgj?rende for hvilke teknologier og driftsmetoder som kommer til ? bli benyttet i fremtiden, og i hvilken utstrekning. Dersom ikke-konvensjonelt oppdrett blir kommersielt l?nnsomt, vil det kunne presse ned lakseprisene. Dette vil igjen p?virke l?nnsomheten i konvensjonelt havbruk. Konvensjonelt havbruk har likevel over lang tid vist seg sv?rt kostnadseffektivt og konkurransedyktig. Det er derfor mye som taler for at konvensjonelt oppdrett med ?pne merder fortsatt vil v?re en stor del av norsk havbruk i lang tid fremover.ReferanserDNB. (2019). A deeper-dive into land-based farms, Seafood – special report. Hentet fra A., Hermansen ?., Andreassen O., Brandvik R. K., Marthinussen, A. & Nyst?yl, R. (2016). Kostnader for lakseoppdrett i konkurrentland. Hentet fra . (2019). Salmon Farming Industry Handbook 2019. Hentet fra , H.M. (2018) Norge i bresjen for landbasert laks. Norsk Fiskerin?ring, 9, 90–112.SEB. (2019). Equity Research AquacultureStanding Senate Committee on Fisheries and Oceans. (2016). Aquaculture Industry and Governance in Canada. Hentet fra Senate Committee on Fisheries and Oceans. (2016). Aquaculture Industry and Governance in Norway and Scotland. Hentet fra . (2016). Agricultural Outlook 2016–2025. Hentet fra . (2019). Agricultural Outlook 2019–2028. Hentet fra fra en arbeidsgruppe oppnevnt av Det Kongelige Norske Videnskapers Selskap og Norges Tekniske Vitenskapsakademi. (2012). Verdiskaping basert p? produktive hav i 2050. Hentet fra for skattesystemet og grunnrentebeskatningGenerelt om skattesystemets rolle og utformingInnledningSkattesystemets viktigste oppgave er ? finansiere offentlige goder, tjenester og overf?ringer. I Norge har vi et relativt h?yt niv? av offentlig finansierte velferdsgoder, noe som krever betydelige skatte- og avgiftsinntekter. For ? sikre et tilstrekkelig niv? p? inntektene med minst mulig skadevirkninger p? ?konomien m? skatte- og avgiftssystemet innrettes p? en mest mulig effektiv m?te. Samtidig er skattesystemet utformet for ? p?virke fordelingen av inntekt og formue mellom personer, mens noen skatter og avgifter er ment ? fremme en mer effektiv ressursbruk ved ? korrigere for markedssvikt. Milj?avgifter er et eksempel p? en skatt som bidrar til en mer effektiv ressursbruk. Skattesystemet spiller dessuten en rolle i konjunkturreguleringen. Skattesystemet bidrar til automatisk stabilisering av ?konomien fordi innbetalingen av skatt g?r opp i gode tider og ned i d?rlige tider.For et gitt niv? p? de offentlige inntektene vil skattelettelser til noen utvalgte grupper inneb?re at skattene for andre m? ?ke. Det kan ?ke de samfunns?konomiske kostnadene ved skattesystemet. I tillegg er gjerne skattesystemet et mindre egnet virkemiddel for ? oppn? politiske m?l enn andre mer direkte virkemidler. Skattesystemet b?r derfor ikke overlastes med oppgaver siden det typisk vil gi et mindre effektivt system.De ulike skatteartene kan deles inn i direkte skatter og indirekte skatter. Direkte skatter omfatter blant annet inntektsskatt for personer og bedrifter, arbeidsgiveravgift, formuesskatt og eiendomsskatt. Indirekte skatter omfatter merverdiavgift, s?ravgifter, toll og sektoravgifter. Figur 5.1 viser anslag for samlede skatter og avgifter til stat, fylker og kommuner for 2018 og viser at de st?rste skatteinntektene kommer fra skatt p? alminnelig inntekt for personer, merverdiavgift og arbeidsgiveravgift.[:figur:figX-X.jpg]P?l?pte skatter og avgifter til stat, fylker og kommuner. Anslag for 2019. Mrd. kroner og prosent av samlede p?l?pte skatter og avgifterFinansdepartementet.De samlede skatte- og avgiftsinntektene er i Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020 ansl?tt til 1 437 mrd. kroner i 2019. Av dette tilfaller om lag 85?pst. staten, i underkant av 13?pst. kommunene og i overkant av 2?pst. fylkeskommunene. Det meste av kommunenes og fylkeskommunenes skatteinntekter kommer fra inntekts- og formuesskatt fra personlige skattytere. I tillegg mottar kommunesektoren om lag 24?pst. av statens skatteinntekter (utenom petroleum) gjennom overf?ringer. Av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer om lag 35?pst. fra merverdiavgift, s?ravgifter og toll. Om lag 27?pst. av statens skatte- og avgiftsinntekter kommer fra personlige skattytere, mens om lag 23?pst. kommer fra etterskuddspliktige selskaper samt arbeidsgiveravgift i Fastlands-Norge. Om lag 11?pst. av statens inntekter i 2019 kommer fra skatter og avgifter i petroleumssektoren. Andre skatter og avgifter til staten inkludert finansskatt utgj?r om lag 4?pst.Figur 5.2 A viser utlignet skatt for selskaper i 2017 fordelt p? n?ringer. Figuren er basert p? Statistisk sentralbyr?s statistikk over skatt for selskaper, mens akvakulturn?ringen er skilt ut ved hjelp av tall fra Skattedirektoratet. I tillegg til skatt p? alminnelig inntekt inkluderer figuren formuesskatt og visse andre skatter som knytter seg til selskapene. I n?ringer som utnytter naturressurser, kan det oppst? en ekstra avkastning i form av grunnrente. Norge har en s?rskilt beskatning av overskuddet fra petroleumsvirksomheten og vannkraftanlegg gjennom s?kalte grunnrenteskatter. I figuren er for eksempel grunnrenteskatt og naturressursskatt regnet med for kraftforetak. Utlignet skatt for alle selskaper utgjorde i 2017 om lag 159 mrd. kroner. Av de utgjorde inntektene fra petroleums-, kraft- og havbruksn?ringene om lag 93 mrd. kroner, og illustrerer grunnrenten?ringenes betydning for finansiering av offentlige investeringer og velferdstjenester. I tillegg bidrar statens direkte ?konomiske engasjement (SD?E) til en betydelig del av statens inntekter fra kontinentalsokkelen. Figur 5.2 B viser n?ringenes bidrag til brutto nasjonalprodukt.[:figur:figX-X.jpg]Utlignet skatt for selskaper og bruttoprodukt i basisverdi etter n?ring. Mrd. kroner og prosent. 2017Utlignet skatt for akvakulturn?ringen er skilt ut fra ?vrige prim?rn?ringer ved hjelp av tall fra Skattedirektoratet.Statistisk sentralbyr?, Skattedirektoratet og utvalget.Retningslinjer for utforming av et godt skattesystemDet offentliges inntekter m? hentes inn p? en m?te som i minst mulig grad st?r i veien for effektiv bruk av samfunnets ressurser. Skattesystemet p?virker arbeidstilbud, forbruk, sparing og investeringer. For at ressursene skal utnyttes mest mulig effektivt, b?r skattesystemet utformes med utgangspunkt i noen grunnleggende prinsipper. Skatte- og avgiftssystemet har siden skattereformen i 1992 bygget p? prinsippene om brede skattegrunnlag, lave satser og likebehandling av ulike investeringer, n?ringer, virksomhetsformer og finansieringsm?ter. Det bidrar til ? holde kostnadene ved beskatning nede og til at skattyterne behandles s? likt som mulig. Endringene i skattesystemet som f?lge av skattereformen i 1992 og endringer i etterf?lgende ?r utvidet skattegrunnlaget slik at det ble bedre samsvar mellom skattbar inntekt og faktisk inntekt. Prinsippet om brede skattegrunnlag og relativt lave satser ble videref?rt ved skattereformene fra 2006 og 2016.For ? f? en samfunns?konomisk effektiv ressursbruk b?r personer og foretak ideelt sett velge arbeidstilbud, forbruk og investeringer ut fra de reelle inntekter som skapes, og de reelle kostnader som p?l?per for samfunnet. Disposisjonene b?r i minst mulig grad v?re skattemotivert. N?r atferden styres av at det p?l?per skatt eller det oppst?r skattebesparelser, blir skattene vridende. I praksis gjelder det de fleste skatter og avgifter. Typisk vil prisen som en kj?per privat?konomisk sett m? betale for varer eller tjenester, bli h?yere enn de reelle (samfunns?konomiske) kostnadene ved ? produsere dem. Denne differansen, kalt skattekilen, gir mindre effektiv utnyttelse av arbeidskraft, kapital og naturressurser og har dermed samfunns?konomiske kostnader, som kan sies ? v?re prisen en m? betale for ? oppn? ?nsket fordelingsvirkning og ressursbruk i offentlig sektor gjennom beskatningen. En b?r derfor velge skatteformer og utforming av skattene som gj?r denne kostnaden minst mulig.I noen tilfeller kan skatter og avgifter f?re til bedre bruk av samfunnets ressurser. I slike tilfeller er det nettopp intensjonen at skatten skal p?virke atferden i en ?nsket retning for samfunnet. En del aktiviteter p?f?rer samfunnet kostnader uten at de som er ansvarlig for aktivitetene, m? betale for ulempen de p?f?rer andre. Et eksempel p? dette er forurensende utslipp, der forurenser som regel ikke har noe ?konomisk insentiv til ? ta hensyn til skaden som p?f?res milj?et. Denne differansen mellom samfunns?konomiske kostnader og privat?konomiske kostnader kalles eksterne kostnader og er en form for markedssvikt som f?rer til at det konsumeres mer av en vare enn det som er samfunns?konomisk optimalt. Korrekt utformede milj?avgifter bidrar til en mer effektiv ressursbruk ved at forurenser stilles overfor de eksterne kostnadene. P? den m?ten vil markedsprisene p? milj?skadelige aktiviteter samsvare med de reelle samfunns?konomiske kostnadene ved ressursbruken. Avgifter p? alkohol og tobakk er andre eksempler p? avgifter som korrigerer for eksterne kostnader.Noen skatter vil ikke p?virke beslutningene til personer og bedrifter, og medf?rer ikke noe samfunns?konomisk tap. Slike skatter omtales som n?ytrale skatter. N?r et selskap driver slik at verdien av virksomheten blir st?rst mulig, vil en proporsjonal skatt p? denne verdien ikke endre selskapets tilpasning. Investerings- og driftsbeslutninger som er l?nnsomme f?r skatt, vil da ogs? v?re l?nnsomme etter skatt. For at skattesystemet skal v?re n?ytralt, m? skattegrunnlaget m?lt i dagens verdi, s?kalt n?verdi, svare til n?verdien av prosjektet n?r alle kostnader ved investering og drift ved produksjonen er trukket fra.En riktig utformet skatt p? stedbundne ressurser som gir opphav til grunnrente, vil for eksempel virke n?ytralt. S? lenge en klarer ? avgrense skattegrunnlaget p? riktig m?te, er det en rekke modeller for grunnrenteskatt som vil v?re n?ytrale. B?de en kontantstr?mskatt og en riktig utformet periodisert overskuddsskatt vil kunne tilfredsstille disse kravene. I Norge har en hovedsakelig valgt en overskuddsbasert metode for ? hente inn grunnrente i petroleumssektoren og kraftsektoren. I petroleumssektoren hentes dessuten en betydelig del av statens inntekter inn gjennom Statens direkte ?konomiske engasjement (SD?E). SD?E har samme egenskaper som en kontantstr?mskatt. Metoder for ? hente inn grunnrente er n?rmere omtalt i punkt 5.4.For at skattesystemet skal p?virke personer og bedrifters valg i minst mulig grad, er det ?nskelig ? benytte n?ytrale og effektivitetsfremmende skatter s? langt det er mulig f?r en innf?rer vridende skatter. P? bakgrunn av grunnleggende ?konomiske prinsipper kan det trekkes opp enkelte retningslinjer for hvordan skatte- og avgiftssystemet b?r utformes:F?rst benyttes markedskorrigerende skatter fordi det bidrar til en mer effektiv ressursbruk. I tillegg kan det gi inntekter til det offentlige.Deretter benyttes n?ytrale skatter s? langt det er mulig, det vil si skatter som ikke vrir produsenters og forbrukeres ?konomiske valg.Til slutt brukes vridende skatter, det vil si skatter som reduserer den samfunns?konomiske effektiviteten, for ? oppn? det ?nskede niv?et p? skatteinntekter og p? inntektsfordeling.Inntektene fra markedskorrigerende og n?ytrale skatter kan benyttes til ? redusere andre vridende skatter og dermed bidra til bedre ressursbruk. I praksis kommer en ikke utenom vridende skatter for ? dekke finansieringsbehovet til det offentlige og for ? oppn? den ?nskede omfordeling av inntekter. Ved utformingen av vridende skatter er det isolert sett ?nskelig at det samlede effektivitetstapet blir s? lavt som mulig.L?nnsomhetsavhengige og l?nnsomhetsuavhengige skatter vil ha ulik virkning p? investeringsinsentivene for selskapene. Skatter som avhenger av l?nnsomheten i virksomheten, kan utformes n?ytralt. For eksempel kan en riktig utformet skatt p? netto overskudd v?re n?ytral. Motsatt vil skatter som inneholder bruttoelementer, det vil si at de er uavhengig av l?nnsomheten i virksomheten, virke vridende p? investeringsbeslutninger.En bruttoavgift kan i noen grad fange opp variasjoner p? inntektssiden, avhengig av hvordan avgiften er utformet, men bruttoavgifter avhenger ikke av l?nnsomheten i virksomheten. En produksjonsavgift er et eksempel p? en bruttoskatt, og en slik avgift kan utformes som en kvantumsavgift eller som en verdiavgift. En kvantumsavgift vil v?re uavhengig av b?de oppn?dde priser og kostnader. Et eksempel p? en kvantumsavgift er produksjonsavgifter (royalty) i petroleumsbeskatningen i enkelte land. Selskapene m? da betale en avgift til staten n?r prosjektene er i drift, uavhengig av l?nnsomheten i feltet eller kostnader i andre felt. En verdiavgift vil p?virkes av kvantum og priser, men vil v?re uavhengig av kostnader. Et eksempel p? en verdiavgift er markeds- og forskningsavgiften ved eksport av fisk fra Norge, der en betaler en prosentvis avgift av eksportverdien av fisken.Kvantums- og verdiavgifter er ikke n?ytrale. Dette inneb?rer at akt?rene vil vurdere investerings- og driftsbeslutninger annerledes med avgift enn i en situasjon uten avgift. Ressurser som er l?nnsomme ? utnytte for samfunnet, kan da bli ul?nnsomme for private akt?rer som m? betale avgiften uavhengig av den faktiske l?nnsomheten. St?rrelsen p? det samfunns?konomiske tapet vil blant annet avhenge av niv?et p? avgiften, se boks 5.1.Effektivitetstap ved bruttobeskatningEt resultat fra ?konomisk teori er at effektivitetstapet ved beskatning ?ker mer enn proporsjonalt med skattesatsen. I figur 5.3 er dette illustrert for en kvantumsavgift. Som figuren viser, f?rer skatten til at prisen til forbruker ?ker. Dette f?rer til redusert ettersp?rsel og dermed lavere produsert kvantum. I frav?r av skatt vil tilbudet og ettersp?rselen tilpasses slik at den sist produserte enheten av en vare akkurat er nok til ? dekke produksjonskostnaden, det vil si den prisen produsentene er villige til ? selge produktet for. Det gir kvantum K1 til pris P1. Hvis en introduserer en kvantumsavgift, t1, vil tilbudskurven flyttes oppover i skjemaet fra T1 til T2. Det skyldes at for alle kvantum, m? produsenten legge t1 til produsentprisen. I dette markedet betyr det at prisen ?ker til P2 og produsert kvantum faller til K2 fordi konsumenter med lavere betalingsvillighet enn P2 ikke lenger ?nsker ? kj?pe produktet. Videre vil en del produsenter ikke lenger finne det l?nnsomt ? produsere. Dette gir et effektivitetstap illustrert ved det gule feltet for skattesats t1. Figuren viser videre at ved en dobling av avgiftssatsen til t2 vil effektivitetstapet mer enn dobles. Endringen i effektivitetstapet er illustrert ved det rosa feltet.[:figur:figX-X.jpg]Effektivitetstap ved bruttobeskatningUtvalget.Helningene p? tilbuds- og ettersp?rselskurvene sier noe om hvor f?lsomme akt?rene i et marked er for prisendringer. Dette p?virker ogs? st?rrelsen p? effektivitetstapet ved beskatning. Dette er illustrert i figur 5.4.Panel A viser et eksempel hvor ettersp?rselen er relativt uelastisk, det vil si at konsumentens ettersp?rsel endrer seg relativt lite med prisendringer. Ettersp?rselskurven har da en relativt bratt helning. Eksempler p? relativt uelastiske goder er ikke-mobile skattegrunnlag som eiendom og bolig, n?dvendighetsgoder, som mat og str?m, og goder som folk er avhengige av, som tobakk og medisiner. Introduksjonen av en ny avgift (t1) vil i dette tilfellet i liten grad endre kvantum i likevekt, men vil sl? ut i en st?rre ?kning i prisen konsumenten m? betale. En konsekvens av dette er at effektivitetstapet blir relativt lite. Kvantum ligger relativt n?rt det det ville ha v?rt i frav?r av skatt.Panel B viser et tilfelle med elastisk ettersp?rsel. Ettersp?rselskurven ligger da mer flatt, som betyr at en relativt liten prisendring vil redusere ettersp?rselen mye. Dette ?ker st?rrelsen p? effektivitetstapet. Mer elastisk ettersp?rsel (eventuelt mer elastisk tilbud) endrer akt?renes tilpasninger mer enn i en situasjon med lite elastisk ettersp?rsel (eventuelt lite elastisk tilbud), og gir derfor et st?rre effektivitetstap.[:figur:figX-X.jpg]Effektivitetstapet ved ulike ettersp?rselselastisiteterUtvalget.[Boks slutt]N?ytralitetshensyn i selskaps- og kapitalbeskatningenPrinsipper i selskaps- og kapitalbeskatningenI selskaps- og kapitalbeskatningen er det lagt vekt p? ? utforme skattene slik at ressursene utnyttes mest mulig effektivt. Likebehandling av investeringsobjekter vil s?rge for at kapitalen investeres i prosjekter som kaster mest av seg for samfunnet som helhet. Da maksimeres den samlede verdiskapingen. S? lenge avkastningen f?r skatt p? et investeringsobjekt gir et godt bilde p? den samfunns?konomiske avkastningen, b?r skattesystemet i prinsippet behandle investeringsobjekter likt.Selv om det skulle foreligge positive eller negative eksterne virkninger av en bestemt investering, vil det oftest ikke v?re kapitalbruken som s?dan som skaper disse. Problemer med eksterne virkninger b?r derfor l?ses gjennom spesielle skatter (avgifter) og subsidier direkte p? disposisjonene som skaper disse virkningene, og ikke gjennom selskaps- og kapitalbeskatningen. Det generelle utgangspunktet b?r v?re at kapitalavkastning skattlegges mest mulig likt, uavhengig av hvilket objekt det er investert i. Det er ogs? et m?l at skattleggingen i liten grad p?virker skattyternes valg av finansieringsm?te eller ulike m?ter ? organisere virksomheten p?. Se n?rmere omtale av prinsipper for selskaps- og kapitalbeskatningen i NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi.Et unntak er stedbundne renprofitter (grunnrente), som isolert sett kan skattlegges uten at det vil p?virke investeringsaktiviteten. Renprofitt eller grunnrente er det overskuddet en bedrift eventuelt sitter igjen med etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har f?tt sin markedsmessige avl?nning. Grunnrente og grunnrentebeskatning er n?rmere omtalt i punkt 5.3 og 5.4.Prinsippet om skattemessig n?ytralitet og likebehandling av ulike typer kapital og n?ringer kan omtales som n?ringsn?ytralitet. I enkelte sammenhenger trekkes det frem et ytterligere n?ytralitetshensyn som omtales som konkurransen?ytralitet. I skatte?konomisk sammenheng vil begrepet normalt vise til et argument om at rammebetingelsene for hver enkelt n?ring b?r tilsvare (de beste) rammebetingelsene for de samme n?ringene i land det er naturlig ? sammenligne seg med.B?de Skatteutvalget fra 2014 (NOU 2014:?13) og tidligere skatteutvalg har avvist konkurransen?ytralitet som et hensyn i utformingen av skattesystemet. Det ble blant annet pekt p? at det ville gi n?ringer insentiv til ? fremst? konkurranseutsatte for ? oppn? mer gunstige skattevilk?r. Samtidig uthules skattegrunnlaget, noe som igjen betyr at andre skatter m? ?kes for ? opprettholde et gitt proveny. Videre vil en skattepolitikk som bygger p? konkurransen?ytralitet implisitt virke n?ringsdiskriminerende innenlands og f?re til en ineffektiv n?ringsstruktur enten ved at man fryser eksisterende n?ringsstruktur eller ved at man fors?ker ? plukke fremtidens vinnern?ringer.Skattereglene b?r v?re forutsigbare, objektive og prinsipielt forankret, og dette oppn?s best ved at skattesystemet utformes i tr?d med faglige prinsipper. Videre b?r skattereglene v?re relativt enkle for ikke ? p?f?re skattyterne og myndighetene un?dig store administrative kostnader. Dette taler i utgangspunktet for st?rst mulig grad av likebehandling og minst mulig grad av s?regne regler for ulike n?ringer.N?ytrale selskapsskattemodeller og utfordringer med dagens selskapsskattSkatteutvalget (NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi) pekte p? tre hovedutfordringer med den norske selskapsskatten. For det f?rste gir relativt h?ye effektive skattesatser i Norge et insentiv til ? investere i andre land som har lavere skatt. For det andre favoriseres gjeld fremfor egenkapital p? selskapets h?nd. Det skyldes at finansieringskostnadene er fradragsberettiget ved gjeldsfinansiering, som f?lge av fradrag for rentekostnader, men ikke ved egenkapitalfinansiering. For det tredje gir en forholdsvis h?y formell skattesats insentiver for flernasjonale konsern til ? flytte overskudd til andre land. Dette kan skje for eksempel gjennom ? fordele en uforholdsmessig stor andel av gjeld og rentekostnader til h?yskatteland eller skattemotiverte internpriser.Det samfunns?konomiske effektivitetstapet ved en skatt p? overskudd avhenger av hvor f?lsom bedriftenes kapitalbruk er overfor skatteendringer. Jo mer mobil kapitalen er, desto st?rre er effektivitetstapet ved skatt p? overskudd, siden beskatningen p?virker lokaliseringen av investeringene. Hensynet til minst mulig samlet effektivitetstap for et gitt skatteproveny taler isolert sett for ? differensiere beskatningen etter hvor mobil faktoren er. Det er imidlertid flere store praktiske problemer med ? gjennomf?re en slik differensiert skattlegging etter mobilitet. Skatteutvalget la til grunn at selskapsskatten i seg selv ikke burde avhenge av realkapitalens mobilitet.Ettersom dagens selskapsskatt skaper vridninger, er det i stedet ?nskelig ? se etter selskapsskattemodeller som kan v?re n?ytrale b?de med hensyn til marginale investeringsbeslutninger og lokaliseringsbeslutninger. I en ?pen ?konomi vil en skatt p? stedbundne faktorer som skaper renprofitter oppfylle disse kravene. En b?r derfor i st?rst mulig grad bruke n?ytrale skatter direkte p? stedbundne renprofitter for ? redusere behovet for vridende skatter i andre deler av ?konomien.En skatt p? renprofitt vil v?re n?ytral med hensyn til marginale investeringer. Det betyr at investeringer som er l?nnsomme f?r skatt, ogs? vil v?re l?nnsomme etter skatt. Dersom kilden til renprofitten er stedbunden, vil skatten v?re n?ytral ogs? med hensyn til lokalisering, se blant annet Mirrlees Review (Mirrlees et al., 2011). Skatteutvalget vurderte derfor om selskapsskatten kunne baseres p? renprofitt og dermed gi bedre investeringsinsentiver i Norge.En kontantstr?mskatt er et eksempel p? en n?ytral skatt p? renprofitt. I en kontantstr?mskatt er skattegrunnlaget basert p? bedriftens inn- og utbetalinger. Siden skattegrunnlaget f?lger prosjektets kontantstr?mmer vil skatten v?re proporsjonal med n?verdien og dermed v?re n?ytral. En slik kontantstr?mskatt er n?rmere omtalt i punkt 5.4.4.En mye omtalt modell i den internasjonale skattelitteraturen tar utgangspunkt i gjeldende selskapsskatt, det vil si med fradrag for gjeldsrenter, men gir i tillegg fradrag for en beregnet finansieringskostnad for egenkapital i selskapet. En slik modell med ?Allowance for Corporate Equity? (ACE) er blitt anbefalt blant annet i Mirrlees Review og ble ogs? vurdert av Skatteutvalget. Fradraget skjermer alternativkostnaden ved ? binde egenkapital fra beskatning, i tillegg til at det gis fradrag for gjeldsrenter. En utfordring med skattesystemer som gir fradrag for finansieringskostnadene, er at provenyet kan bli lavt. Skattesatsen m? i s? fall settes h?yere enn i en ordin?r selskapsskatt for ? opprettholde et gitt proveny.Skatteutvalget viste videre til at innhenting av renprofitt gjennom skattesystemet eller andre virkemidler kan v?re aktuelt for eksempel i fiskeri-, havbruk- og telesektoren. Siden Skatteutvalgets anbefalinger ble lagt frem, har selskapsskattesatsen blitt redusert, og er p? 22?pst. i 2019. I samme periode er grunnrenteskatten for vannkraft og s?rskatten for petroleum ?kt for ? begrense provenytapet fra disse n?ringene.GrunnrenteN?rmere om hvordan grunnrente oppst?rRenprofitt, meravkastning eller ekstraordin?r avkastning er det overskuddet en bedrift eventuelt sitter igjen med etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har f?tt sin markedsmessige avl?nning (NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet). Alternativt kan dette defineres som avkastning p? en investering utover investors alternativavkastning, se boks 5.2.Renprofitt kan oppst? av flere grunner. Den kan for eksempel knytte seg til stedbundne naturressurser, myndighetsbestemte reguleringer, markedsmakt eller foretaksspesifikk kunnskap og teknologi. Noen kilder til renprofitt kan v?re mobile, mens andre, slik som naturressurser, vil v?re stedbundne. Eksempelvis viser Osmundsen og Sunnev?g (1995) til at den ekstraordin?re avkastningen ved utvinning av petroleum kan deles inn i ulike komponenter. Ofte brukes begrepet grunnrente om alle komponentene som gir opphav til en grad av meravkastning. Dette ble blant annet lagt til grunn av Petroleumsskatteutvalget (NOU 2000:?18) og Skatteutvalget (NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi). I likhet med Petroleumsskatteutvalget og Skatteutvalget vil ogs? dette utvalget bruke begrepet grunnrente om den samlede renprofitten. De ulike kildene til grunnrente dr?ftes n?rmere i de p?f?lgende avsnittene.Kilden til grunnrente vil ofte v?re en gratis innsatsfaktor, for eksempel en naturressurs, se NOU 2013:?10 Naturens goder – om verdier av ?kosystemtjenester.Begreper i selskaps- og kapitalbeskatningenI omtale av virkningen av selskaps- og kapitalbeskatningen benyttes ofte begreper som normalavkastning, alternativavkastning, risikopremie, renprofitt og grunnrente. ?rsaken til dette er at skattesystemet kan ha ulik virkning p? ulike deler av avkastningen i en bedrift (eller p? et prosjekt). Totalavkastningen kan dekomponeres p? f?lgende m?te, se figur 5.5. Ogs? Skatteutvalget benyttet en tilsvarende dekomponering, se NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi.[:figur:figX-X.jpg]Dekomponering av totalavkastningUtvalget.Risikofri rente tilsvarer den avkastning investor kan oppn? ved ? plassere kapital i en risikofri investering. Risikopremien er kompensasjonen for ? b?re risiko. For en veldiversifisert investor skal risikopremien avspeile den systematiske risikoen, det vil si den delen av risikoen investor ikke kan diversifisere bort, i det aktuelle prosjektet. Investors alternativavkastning tilsvarer avkastningen en investor alternativt kunne opptjent p? en investering med tilsvarende risiko i markedet. For en risikofri plassering er alternativavkastningen den risikofrie renten. For en investering med gitt risiko er alternativ avkastning risikofri rente pluss relevant risikopremie. I mange tilfeller benyttes ogs? begrepet normalavkastning om dette begrepet. I analyser der en ser bort fra usikkerhet og risiko, samsvarer begrepet normalavkastning med den risikofrie renten.Renprofitt eller ekstraordin?r avkastning benyttes om avkastning p? en investering utover investors alternativavkastning. Renprofitt kan ogs? ha andre betegnelser som grunnrente, ressursrente, monopolrente eller reguleringsrente. Utvalget vil bruke begrepet grunnrente om alle komponentene som gir opphav til renprofitt.I n?ytrale skatter skjermes investors finansielle alternativkostnad ved ? binde kapital. S? fremt skatten er symmetrisk, vil investoren f? fradrag for prosjektets risiko ved at skatten f?lger proporsjonalt alle ?konomiske utfall, b?de positive og negative. Et skattesystem som behandler under- og overskudd symmetrisk, gir alts? implisitt fradrag for risiko. Fradraget best?r av at staten deler all variabilitet i inntekt med selskapet. Et n?ytralt skattesystem vil dermed ogs? inneholde kompensasjon for statens risikotaking. Siden staten g?r inn som en passiv partner og investor i kapitalmarkedet p? lik linje med andre investorer, vil ogs? skatteinntekten omfatte kompensasjon for denne risikoen. Den totale risikoen ved prosjektet fordeles mellom staten og investoren ved skattesatsen.[Boks slutt]Ved naturbasert virksomhet vil selve naturelementet kunne variere, for eksempel slik tilveksten av skog eller produktiviteten p? jord avhenger av blant annet klima og jordsmonn. I bruken av vannkraft til elektrisitetsproduksjon er vanntilgang, topografi og fallh?yde med p? ? bestemme produksjonskostnadene. Variasjoner i disse forholdene gj?r at kostnadene per produserte enhet kan variere betydelig fra anlegg til anlegg. Samtidig settes kraftprisen i markedet, slik at det blir store forskjeller i nettoavkastningen. Tilsvarende kan det i jordbruket v?re store forskjeller i avkastning avhengig av om jordressursen er produktiv eller lite produktiv. N?r det gjelder olje, er det en rekke kvaliteter p? r?olje med egenskaper som er gitt fra naturens side. Oljens beliggenhet, hvor krevende reservoarene er ? utvinne og st?rrelsen p? feltet har dessuten stor betydning for kostnaden ved ? ta den opp. Dette betyr at selv om oljen har en tiln?rmet felles pris p? verdensmarkedet, justert for kvalitet og transportkostnader, vil inntektene avhenge av naturgitte forhold ved produksjonsvilk?rene eller ved ressursens fysiske egenskaper. For havbruk vil det v?re variasjon i lokalitetsspesifikke forhold som blant annet temperatur, dybde, str?mforhold og luseforekomster. Disse forholdene vil p?virke produksjonskostnadene. Generelt er grunnrente ved utnyttelse av naturressurser avhengig av tilbud, ettersp?rsel, pris, kostnaden ved utvinning eller h?sting og naturgitte forhold som ressursens kvalitet og tilgjengelighet, se Fl?ten og Skonhoft (2014) og Cappelen (2014).Selv om vannkraft er begrenset fra naturens side, kan elektrisitet ogs? produseres p? andre m?ter, for eksempel fra vind- og solkraft eller gass- og kullkraft. Sluttproduktet elektrisitet vil dermed v?re langt mindre begrenset enn vannressursen. Likevel oppst?r det grunnrente i vannkraftproduksjon siden kostnadene ved kraftproduksjon varierer og det er knapphet p? de billigste produksjonsformene. I havbruk er det nettopp knappheten p? tillatelser og egnede lokaliteter, samt andre produksjonsbegrensninger, som gj?r at produksjonen er begrenset.I likhet med at vannfallet er en innsatsfaktor i kraftproduksjon, er lokalitetene en innsatsfaktor i dagens konvensjonelle oppdrett. For ? kunne utnytte potensialet knyttet til en naturressurs m? det imidlertid foretas investeringer og benyttes andre innsatsfaktorer. I vannkraftn?ringen kreves det investeringer i en rekke innsatsfaktorer for ? dra nytte av vannfallet, blant annet turbin, dammer og tuneller. I petroleumsn?ringen kreves det blant annet plattformer, br?nner og b?ter for ? utnytte naturressursen. I havbruksn?ringen foreg?r deler av produksjonsprosessen i sj?en. I likhet med vannkraftn?ringen og petroleumsn?ringen vil en ogs? i havbruksn?ringen ha behov for ? investere i innsatsfaktorer for ? kunne dra nytte av naturressursen. Dette kan v?re merder, br?nnb?ter, f?rfl?ter, samt kostnader til settefisk og f?r mv.I mange tilfeller m? naturressursen videreforedles f?r sluttproduktet n?r forbrukeren. Raffinering av petroleumsprodukter og sl?ying og filetering av fisk er eksempler p? slik videreforedling. I denne delen av verdikjeden er det i mindre grad knapphet p? nye innsatsfaktorer som m? tilf?res produksjonen, og en vil normalt ikke forvente at det oppst?r grunnrente i dette produksjonsleddet. Videreforedling av naturressursene er heller ikke en stedbunden aktivitet.Begrepet ressursrente brukes ofte synonymt med grunnrente. For eksempel vises det i NOU 2016:?26 Et fremtidsrettet kvotesystem til at grunnrente brukes om avkastning fra jord eller grunn, men at grunnrente og ressursrente innholdsmessig er det samme. Det er ogs? eksempler p? at ressursrente brukes om renprofitt fra utvinning av ikke-fornybare ressurser, se Osmundsen og Sunnev?g (1995). Slike ressurser vil f? en ?kende knapphet etter hvert som reservene t?mmes og vil derfor ha en h?yere pris enn langsiktige marginalkostnader.Dersom det er offentlige reguleringer som gir opphav til knappheten, som for eksempel et begrenset antall konsesjoner, kan man alternativt kalle den ekstraordin?re avkastningen reguleringsrente. I noen tilfeller vil det v?re samspillet mellom naturressurser og reguleringer som gir opphav til grunnrente. Det er i disse tilfellene reguleringene som bidrar til at grunnrenten kan realiseres fordi ikke-b?rekraftig bruk av naturressurser ville f?rt til at grunnrenten forsvant. Uttrykket ?allmenningens tragedie? beskriver en situasjon som oppst?r n?r en fellesressurs forringes fordi brukerne av ressursen handler ut fra sitt eget beste, selv om de dermed p? lang sikt skader seg selv (Hardin, 1968 og NOU 2013:?10).Motsatt kan grunnrenten gj?re det mulig ? drive en virksomhet med lavere enn normal effektivitet fordi en viktig innsatsfaktor kan h?stes gratis. Grunnrenten vil da spises opp av ineffektiv organisering, produksjon eller lignende. Fiskeriressursene utgj?r for eksempel store verdier og gir potensielt opphav til grunnrente, men ineffektive reguleringer i fiskerin?ringen st?r i veien for ? realisere grunnrenten (NOU 2015:?1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd).Monopolrente er knyttet til at enkelte selskaper kan ha markedsmakt og sette en pris h?yere enn marginalkostnaden. For eksempel har OPEC brukt markedsmakten sin til ? holde oljeprisen p? et h?yere niv? enn likevektsprisen ved fullkommen konkurranse, noe som har medf?rt at verdens oljeprodusenter har oppn?dd h?yere ekstraavkastning p? sin oljeproduksjon enn det som skyldes ressursrenten alene. Det motsatte kan v?re tilfelle dersom leverand?rer til en grunnrenten?ring har markedsmakt. Leverand?rindustrien vil da kunne bruke makten sin til ? presse frem bedre betingelser overfor grunnrenten?ringen, og p? den m?ten f? tak i deler av grunnrenten (NOU 2016:?26).Videre kan teknologiforskjeller gi opphav til renprofitt ved at selskapene med best teknologi for et tidsrom kan produsere til lavere kostnader enn sine konkurrenter. P? lang sikt er det sannsynlig at selskapene med d?rligere teknologi m? legge ned eller investere i like god teknologi. P? kort sikt kan imidlertid selskapene med best teknologi oppn? en renprofitt ved at markedsprisen, som bestemmes av det minst effektive selskapet, overstiger produksjonskostnadene i de effektive selskapene. Infrastruktur og n?ringsklynger kan ogs? gi grunnlag for renprofitt (NOU 2014:?13).Norge har store naturressurser, og det er mange n?ringer i Norge som utnytter naturressurser og som potensielt sett kunne v?rt grunnrenten?ringer. Reiselivsn?ringen drar nytte av stedbunden natur, skipsfarten benytter sj?arealene, eiendomsutviklere og de fleste andre n?ringsdrivende benytter landjorden, jord- og skogbruk anvender produktive landarealer for sin virksomhet, og reindriftsn?ringen bruker store landareal. Det er likevel ikke gitt at det oppst?r grunnrente i disse n?ringene. Det kan skyldes flere forhold, blant annet ineffektive reguleringer og lav l?nnsomhet ved ? utvinne naturressursene. Det er i begrenset grad antallsbegrensninger som gir eksklusiv rett til n?ringsut?velse i for eksempel reiselivsn?ringen eller skipsfart.Grunnrente i havbruksn?ringenI mandatet er utvalget bedt om ? vurdere hvordan skattesystemet for havbruk b?r utformes for ? bidra til at fellesskapet f?r en andel av grunnrenten, ogs? for eksisterende tillatelser. Utvalget har derfor sett det hensiktsmessig ? analysere kildene til grunnrente innen havbruk n?rmere.Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ?rret i sj?, og havbruksn?ringen har hatt en mangedobling av produksjon og verdiskaping siden starten p? 1970-tallet. Det var et stort gjennombrudd for n?ringen da fors?k p? ? oppdrette laks i sj?vann lyktes. Teknologien med ?pne merder i sj?vann hadde fordelaktige egenskaper sammenlignet med ferskvannsoppdrett.Norge har naturgitte fortrinn for produksjon av oppdrettslaks i sj? med en skjermet kystlinje og Golfstr?mmen, god utskifting av vannmasser og gode temperaturforhold. Tilgang p? produksjonsomr?der med riktige klimatiske forhold, egnede egenskaper i sj?vannet (blant annet oksygeninnhold og saltholdighet) og som samtidig er tilstrekkelig skjermet for v?r og vind, er eksempler p? slike naturgitte fortrinn.Oppdrett av laks og ?rret i sj? er avhengig av og bygger p? en rekke ?kosystemtjenester (Meeren, 2013 og NOU 2013:?10). Dette gjelder blant annet vannstr?mregulering, vannrensing, avfallsbehandling og skadedyrregulering, i tillegg til grunnleggende livsprosesser og genetiske ressurser. Samvirket mellom oppdrettslaks og disse ulike komponentene av ?kosystemenes bidrag p?virker om og i hvilken grad ulike oppdrettsanlegg og -lokaliteter produserer frisk laks. Str?m, rent vann, st?rre dyp og skjermet farvann er stedbundne faktorer som er vanlig langs kysten av Norge, men det er likevel ikke en ubegrenset mengde optimale lokaliteter.Som omtalt i kapittel 4 er det bare enkelte andre steder i verden med tilsvarende egnede naturgitte rammebetingelser for tradisjonelt oppdrett av laks og ?rret i sj?. Lakseoppdrett foreg?r i hovedsak i Skottland, Irland, F?r?yene, USA, Canada, Chile og Australia. Som i Norge er det i disse landene milj?messige og regulatoriske rammer som legger begrensninger for etablering av ny, konvensjonell havbruksvirksomhet. Iversen et al. (2016) peker p? at Norge og F?r?yene har den mest kostnadseffektive produksjonen p? grunn av gode naturgitte forhold, gode biologiske resultater og st?rre og mer effektive anlegg. De viser ogs? til at norsk havbruksn?ring til tross for kostnadsvekst er meget konkurransedyktig og at dette b?de har sammenheng med at n?ringen er innovativ og at den har rammevilk?r som gj?r det mulig ? utnytte de gode naturgitte forholdene i Norge. De siste ?rene har Chile f?tt lavere gjennomsnittskostnader per produsert enhet, og nyere analyser indikerer at de ligger p? om lag samme niv? som Norge.For havbruksn?ringen er gode lokaliteter langs norskekysten som er s?rlig godt egnet for produksjon av laks, en stedbunden, knapp faktor. Tilgangen til lokaliteter er ogs? begrenset som f?lge av milj?reguleringer. P? grunn av begrenset tilgang p? gode lokaliteter for produksjon av laks b?de i verden og Norge oppst?r det renprofitt i havbruksn?ringen i Norge. Renprofitt i havbrukssektoren kan dels ses p? som en klassisk grunnrente knyttet til at det er en begrenset mengde lokaliteter p? verdensbasis som er egnet for havbruksvirksomhet. Dels er det ogs? en reguleringsrente ved at det er begrensninger p? hvor mye laks som kan produseres i Norge som f?lge av milj?reguleringer. Endelig kan nettopp samspillet mellom regulering og naturgitte fortrinn bidra til at grunnrenten kan realiseres. Videre kan en renprofitt i havbruksn?ringen ogs? tilskrives foretaksspesifikk kunnskap og teknologi.Renprofitt kan oppst? n?r det er knapphet p? en innsatsfaktor i produksjonen. Avkastning som skyldes personell med talent til ledelse eller andre n?kkelpersoner i en bedrift m? imidlertid ikke forveksles med renprofitt. Ansatte med s?rlig kompetanse vil normalt f? avl?nning i tr?d med sin produktivitet. I velfungerende markeder vil dermed ikke slike ansatte gi opphav til renprofitt. Hvis disse likevel gir opphav til renprofitt, vil det skyldes at markedene ikke fungerer optimalt, for eksempel ved at arbeidsgiver har markedsmakt i arbeidsmarkedet.Kostnadene ved ? utnytte lokalitetene vil variere, b?de mellom lokaliteter og over tid. Dette kan v?re en f?lge av naturgitte forhold som oppdretteren ikke kan p?virke og en f?lge av foretaksspesifikke forhold knyttet til kunnskap og teknologi. Naturgitte forhold p? en lokalitet kan ogs? variere over tid som f?lge av variasjoner i vanntemperaturer, fiskesykdommer, lakselus, alger mv. Dette kan endre den relative l?nnsomheten til lokaliteter i en region eller i et land, men ogs? mellom st?rre regioner eller mellom ulike land. Det kan variere over tid hvilke land eller regioner som har de laveste produksjonskostnadene. En region som i et gitt ?r har gunstige forhold for oppdrett relativt til en annen region, kan neste ?r oppleve en betydelig endring som f?lge av for eksempel fiskesykdommer som rammer hele regionen. Dette er n?rmere forklart i boks 5.3. Grunnrenten vil v?re h?yest p? lokalitetene med de til enhver tid mest gunstige naturgitte forholdene. Grunnrenten vil videre v?re knyttet til de naturgitte egenskapene ved lokaliteten og vil derfor bli v?rende i Norge selv om virksomheten skulle flytte ut.St?rrelsen p? grunnrenten kan videre variere betydelig mellom ?r, blant annet som f?lge av biologisk risiko som gir betydelige svingninger i l?nnsomheten. Denne l?nnsomhetsrisikoen vil v?re st?rre desto mindre geografisk diversifiserte selskapene er. Sm?, lokale selskaper vil ha en betydelig ?konomisk risiko drevet av biologisk risiko, men ogs? st?rre, mer geografisk diversifiserte selskaper vil st? overfor slik risiko. Det er mange eksempler p? dette, for eksempel luseangrep i Midt-Norge i 2016 og algeoppblomstring i Nord-Norge i 2019. Slike forhold kan p?virke st?rrelsen p? den realiserte grunnrenten i det enkelte ?r.Utvalget viser til at st?rrelsen p? grunnrenten til enhver tid ogs? vil v?re avhengig av markeds- og konkurranseforhold i n?ringen. Det vil ogs? v?re avhengig av fremveksten av ny og mer geografin?ytral oppdrettsteknologi. Det har frem til n? ikke vist seg kostnadssvarende med produksjon av oppdrettsfisk i stor skala med metoder som ikke er avhengig av slike naturgitte forhold som den skjermede kystsonen gir. Som omtalt i kapittel 3 og 4 er det n? flere anlegg under planlegging og bygging som vil kunne endre dette i ?rene som kommer. Utvalget har merket seg at h?y l?nnsomhet i n?ringen har bidratt til betydelige investeringer i nye havbruksteknologier b?de p? land og offshore som kan f?re til at ikke-konvensjonelt havbruk blir mer utbredt, og at for eksempel landbasert oppdrett blir kommersielt l?nnsomt.Landbasert oppdrett gir mulighet til ? produsere slakteklar fisk n?r sluttmarkedene og dermed reduserte transportkostnader. Dersom offshore oppdrett blir kommersielt l?nnsomt, vil et st?rre havomr?de kunne bli tilgjengelig for oppdrett.Med utviklingen av konkurransedyktig offshore oppdrett vil kystfordelene potensielt bli mindre, fordi det er store havomr?der i en rekke land som da kan brukes til oppdrett. I storskala offshore oppdrett vil man ogs? utnytte stedbundne naturressurser, men siden det er store havomr?der med temperaturer og andre biofysiske forhold som kan v?re egnet for lakseoppdrett, vil det v?re en mindre grad av knapphet p? gode lokaliteter. Offshore oppdrett vil imidlertid ogs? v?re avhengig av tjenester fra naturen, og kvaliteten p? lokalitetene vil variere med temperaturer og andre biofysiske forhold. Det vil kunne oppst? grunnrente i matfiskproduksjon offshore, b?de som f?lge av antallsbegrensninger p? tillatelser og naturgitte fortrinn. Ogs? med slik produksjon utnytter havbruksakt?rene en del av fellesskapets ressurser.Arealplanlegging og regulering, herunder smitte- og utslippsregulering, soneinndeling og samordnet brakklegging mv., kan legge til rette for at antallet lokaliteter og utnyttelsen av lokalitetene ?kes betydelig. Samtidig gj?r ny teknologi at n?ringen kan produsere b?de p? land og offshore. Teknologiske endringer som f?rer til alternative produksjonsformer og intensivert konkurranse, vil ha betydning for st?rrelsen p? grunnrenten. Dette er imidlertid ikke en s?regen problemstilling for havbruksn?ringen. I petroleumsn?ringen har h?ye priser kombinert med teknologiske nyvinninger bidratt til at det har blitt l?nnsomt ? utvinne petroleum fra ukonvensjonelle olje- og gassressurser, for eksempel skiferolje. Tilsvarende kan ?kt tilbud av vind- og solkraft p?virke prisene p? kraft og dermed grunnrenten i vannkraftn?ringen.Ricardiansk grunnrente og reguleringsrente i havbruksn?ringenRicardo (1817) bruker et bilde av et ubebodd land for ? illustrere begrepet ?rent?, som kan forst?s som grunnrente. N?r de f?rste menneskene bosetter seg i dette landet, finnes det god tilgang p? fruktbar jord. I starten har ikke denne jorden noen verdi, siden alle har lik tilgang p? den mest fruktbare jorden. Etter hvert som flere bosetter seg i landet, og de m? ta i bruk mindre fruktbar jord, oppst?r det en forskjell i inntekt mellom den f?rste bonden som eier den beste jorden, og de som eier d?rligere jord. Forskjellen i inntekt skyldes kvaliteten p? jorden, og er en stedbunden faktor som kan kalles grunnrente.Ogs? i havbruk har lokalitetene ulik kvalitet. I likhet med Ricardos eksempel vil denne stedsspesifikke forskjellen i kvalitet f?re til at de beste lokalitetene f?r en ekstra inntekt. I begge tilfeller vil den siste marginale produsenten, ved fri etablering, ikke f? grunnrente. Dette er illustrert i figur 5.6. I dette eksempelet er det tre lokaliteter med varierende kvalitet. Lokalitet A (for eksempel Norge) har de mest gunstige produksjonsforholdene og kan produsere KA til en kostnad gitt ved tilbudskurven AB. I lokalitet B (for eksempel Canada) kan det produseres KB-KA til en h?yere kostnad gitt ved tilbudskurven BC. Lokalitet C (for eksempel Chile) har de minst gunstige produksjonsforholdene, og her kan det produseres K1-KB til en kostnad gitt ved tilbudskurven CD. Den markedsklarerende prisen P1 er akkurat lik marginalkostnaden ved siste produserte enhet p? lokalitet C.Siden alle lokalitetene oppn?r samme pris P1 for varene sine, oppst?r det grunnrente tilsvarende differansen mellom markedspris og produksjonskostnad. Grunnrenten i lokalitet A med lavest kostnader per produserte enhet er gitt ved ABFP1. Grunnrenten i lokalitet B er gitt ved BCEF, mens grunnrenten i lokalitet C er gitt ved CDE. For den siste produserte enheten i lokalitet C, som har produksjonskostnad lik P1, vil det ikke oppst? grunnrente. En eventuell lokalitet D (for eksempel havbruk p? land) med h?yere produksjonskostnad enn P1 vil ikke v?re l?nnsom.Hva som er de mest gunstige lokalitetene for lakseoppdrett, vil i praksis kunne endre seg over tid. Dette kan skyldes variasjoner i vanntemperaturer, fiskesykdommer, lakselus, alger mv. eller mer varige endringer i form av klima eller teknologi. Klimatiske endringer kan for eksempel inneb?re at en lokalitet f?r mer eller mindre egnede temperaturforhold, eller at v?rforholdene i lokaliteten endres, som i neste rekke gj?r produksjonen mer eller mindre krevende. Eksempler p? teknologiske endringer kan spenne seg fra rene forbedringer i produksjonsteknologien som gj?r at noen lokaliteter kan utnyttes bedre, til utvikling av vaksiner som begrenser utfordringer knyttet til sykdomsspredning eller avlsarbeid som gj?r at oppdrettsfisken kan vokse bedre enkelte steder.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av grunnrente i lokaliteter med ulik kvalitetUtvalget.Ettersp?rsels- og tilbudsforhold vil p?virke st?rrelsen p? grunnrenten. Ved vekst i ?konomien vil en forvente at ettersp?rselen etter normale goder vil stige. N?r ettersp?rselen stiger, vil markedsprisen stige slik at det blir l?nnsomt ? ?ke kapasiteten. Ved et effektivt marked vil pris?kningen gjelde all produksjon, ogs? fra allerede utbygde anlegg. Eierne av eldre anlegg vil f? h?yere overskudd.1 Dette er vist i figur 5.7 A som illustrerer et skift i ettersp?rselskurven. N?r ettersp?rselskurven forskyves utover i diagrammet, ?ker prisen til P2 og kvantum til K2. Dette gj?r at en ny lokalitet D blir l?nnsom. I tillegg f?r de eksisterende lokalitetene bedre betalt for produksjonen sin, og grunnrenten ?ker med det gr?nne feltet.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av endring i grunnrente ved skift i ettersp?rsels- og tilbudskurveneUtvalget.Den samlede grunnrenten vil v?re p?virket av kostnadene ved andre produksjonsformer. Dersom det eksisterer billigere alternativer, vil disse bli foretrukket. N?r det ikke er grunnrente i de alternative produksjonsm?tene, vil prisene stabilisere seg. Det samme vil da gjelde omfanget av den samlede grunnrenten. Dette er illustrert i figur 5.7 B. Her skifter tilbudskurven nedover i diagrammet, for eksempel p? grunn av teknologiendringer. Kvantum ?ker n? til K2 som f?lge av ?kt tilbud, men prisen faller til P2. Grunnrenten blir redusert med det lysebl?, skraverte feltet, men til gjengjeld har produksjonskostnaden falt slik at avstanden mellom tilbudskurven og markedsprisen ?ker. Dette f?rer til at grunnrenten ?ker med det gr?nne feltet. Lokaliteter som har lave produksjonskostnader, sitter fortsatt igjen med betydelig grunnrente. Dersom grunnrente i havbruksn?ringen skulle opph?re i fremtiden, for eksempel p? grunn av ?kt konkurranse fra utlandet eller konkurrerende teknologi, vil en n?ytralt utformet grunnrenteskatt heller ikke gi skatteinntekter fra grunnrente, se ogs? boks 5.2.2I tillegg til grunnrenten som skyldes naturgitte forhold, oppst?r det grunnrente (reguleringsrente) i havbruksn?ringen som f?lge av myndighetsbestemte antallsbegrensninger. Figur 5.8 illustrerer dette. Uten regulering vil likevekten i markedet v?re gitt ved pris P1 og kvantum K1, og grunnrenten er gitt ved trekanten ABP1. Myndighetene innf?rer n? en antallsbegrensning p? K2. Tilbudskurven f?r n? en knekk ved K2 og blir loddrett. Siden produksjonen n? er lavere, faller noe av grunnrenten bort (trekanten EBD). Samtidig har prisen ?kt fra P1 til P2, slik at den gjenv?rende produksjonen vil oppn? h?yere grunnrente. Denne ?kningen i grunnrenten, vist ved det gule feltet, kan ses p? som reguleringsrente.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av reguleringsrente som f?lge av antallsbegrensningUtvalget.1I praksis har lokalitetsstrukturen i norsk oppdrettsn?ring kommet til over tid ved at enkeltakt?rer har f?tt klarert lokaliteter etter godkjenning fra lokale og sentrale myndigheter. Dette har blitt til uten en overordnet vurdering av hva som samlet sett vil v?re den samlet sett mest hensiktsmessige lokalitetsstrukturen. Det er imidlertid grunn til ? anta at de fleste lokalitetene som er holdt i hevd og som fortsatt er i drift er blant de mest produktive tilgjengelige lokalitetene i Norge.2Siden grunnrenteskatten har egenskaper som om staten g?r inn som en passiv partner og investor i kapitalmarkedet p? lik linje med andre investorer, vil ogs? skatteinntekten omfatte kompensasjon for denne risikoen. Det er likevel kilder til renprofitt som gir grunnlag for skatteproveny, utover kompensasjon for statens risikotaking.[Boks slutt]Metoder for innhenting av grunnrenteGrunnrente som skattegrunnlagNorge er rikt p? naturressurser som olje og gass, vannkraft, fisk, skog, mineraler og fjorder. De norske fjordene gir sv?rt gode forhold for ? dyrke og h?ste marine ressurser. N?r naturressursene utnyttes effektivt, kan det gi avkastning langt ut over hva en kan f? gjennom annen n?ringsvirksomhet. Dette kan skyldes at det er knapphet p? ressursene, for eksempel som f?lge av naturgitte forhold og myndighetsbestemte begrensninger i antall tillatelser til n?ringsvirksomhet.Petroleumsn?ringen har gjennom flere ti?r bidratt vesentlig til velstands?kningen i norsk ?konomi, men ogs? fra kraftn?ringen har fellesskapet f?tt en betydelig del av verdiskapingen. Norge har forvaltet inntektene fra olje- og gassressursene godt. I mange land har h?ye inntekter fra naturressurser ofte ikke f?rt til varig ?kt velstand. Petroleumsressursene tilh?rer det norske samfunnet, og store deler av inntektene fra petroleumsvirksomheten er kanalisert inn til fellesskapet. Det har gitt muligheter til ? investere i blant annet kunnskap og infrastruktur, offentlige velferdsordninger er bygget ut og inntektsveksten i husholdningene har v?rt h?y.Det har over tid v?rt bred enighet om at en stor andel av grunnrenten fra petroleums- og kraftsektoren skal tilfalle fellesskapet. Begrunnelsen har blant annet v?rt at:Inndragning av grunnrente i petroleums- og kraftsektoren har stor legitimitet fordi den h?ye avkastningen skriver seg fra ressurser som tilh?rer det norske samfunnet.Grunnrente er en ekstraordin?r avkastning som kan gi fellesskapet skatteinntekter uten effektivitetstap. Inntekter fra n?ytrale skatter, slik som grunnrenteskatter, reduserer isolert sett behovet for skatter som bidrar til d?rligere ressursbruk.Med internasjonale kapitalmarkeder og mobile skattegrunnlag m? en st?rre del av skattebyrden b?res av de mer immobile faktorene, hvorav naturressursene utgj?r en helt immobil del.Det er flere m?ter ? hente inn grunnrente p?. De ulike metodene vil imidlertid ha sv?rt ulik virkning p? selskapenes insentiver til ? investere. Det kan skilles mellom overskuddsbaserte modeller og bruttobaserte modeller. I denne sammenheng benyttes overskuddsbaserte modeller som en samlebetegnelse p? modeller som avhenger av l?nnsomheten i virksomheten, mens bruttobaserte modeller er uavhengige av l?nnsomheten. Nedenfor er det listet opp eksempler p? henholdsvis overskuddsbaserte og bruttobaserte modeller for ? kreve inn grunnrente.Overskuddsbaserte modeller:overskuddsbaserte grunnrenteskattereierandelerauksjonerBruttobaserte modeller:produksjonsavgifterroyaltieseiendomsskattI punkt 5.4.3 diskuteres n?rmere hvordan overskuddsbaserte modeller og bruttobaserte modeller virker inn p? selskapenes insentiver til ? investere. N?ytrale grunnrenteskatter er overskuddsbaserte og skader ikke ?konomiens vekstevne. Slike skatter kan dessuten redusere behovet for vridende skatter. Modeller for n?ytral grunnrentebeskatning er beskrevet n?rmere i punkt 5.4.4. Bruttobaserte modeller kan hente inn deler av grunnrenten, men vil skape vridninger, se punkt 5.4.5. En godt utformet auksjon kan derimot bidra til at store deler av grunnrenten vil tilfalle fellesskapet uten ? skape vridninger, se punkt 5.4.6. Hvordan grunnrente hentes inn i andre n?ringer er omtalt i punkt 5.4.7. F?r diskusjonen av modeller for grunnrenteskatt f?lger en n?rmere dr?fting av grunnrenteskattens legitimitet i punkt 5.4.2.Grunnrenteskattens legitimitetInndragningen av grunnrente i petroleums- og kraftsektoren har stor legitimitet fordi den h?ye avkastningen skriver seg fra ressurser som anses ? tilh?re det norske samfunnet.Bekymringen for at h?y norsk selskapsskattesats kan motivere til flytting av virksomhet til utlandet, gj?r seg ikke gjeldende for grunnrenten?ringer p? samme m?te som for annen n?ringsvirksomhet. Grunnrenten?ringene er basert p? naturressurser som tilh?rer oss alle, og aktiviteten er stedbunden. Riktig utformede grunnrenteskatter hemmer ikke investeringene og reduserer dessuten behovet for vridende skatter. Samlet sett kan dette bidra til bedre ressursbruk og ?kt velferd. N?r andre skattegrunnlag blir mer mobile, er inntekter fra skatt p? grunnrente fra stedbundne kilder s?rlig verdifulle.I tillegg til at det er gode samfunns?konomiske grunner til ? benytte grunnrenteskatter, handler sp?rsm?let om grunnrenteskatt ogs? om at fellesskapet b?r f? en andel av det ekstraordin?re overskuddet fra knappe, ?gratis? naturressurser.I likhet med petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon gir bruk av en begrenset ressurs som samfunnet stiller til disposisjon, opphav til grunnrente i havbruksn?ringen. Som omtalt over representerer lokaliteter langs norskekysten som er s?rlig godt egnet for produksjon av laks, en stedbunden, knapp faktor. Oppdrett av laks og ?rret i sj? er dessuten avhengig av og/eller bygger p? en rekke ?kosystemtjenester. Tilgangen til lokaliteter er i tillegg begrenset som f?lge av milj?reguleringer. Grunnrenten kan ogs? ses som en leieinntekt fra naturressursen. Grunnrenten er den h?yeste leien en kunne tatt f?r utbyggerne ville finne det l?nnsomt ? heller investere i andre prosjekter.Det har over tid v?rt bred enighet om at en stor andel av grunnrenten fra petroleums- og kraftsektoren skal tilfalle fellesskapet. Grunnrentebeskatningen av disse n?ringene har i stor grad v?rt basert p? gode samfunns?konomiske prinsipper og gitt store inntekter som bidrar til ? finansiere velferdsstaten. NHO har nylig tatt til orde for bedre utnyttelse av potensialet for ? skattlegge grunnrente fra naturressurser. Det vises til at naturressursen ligger fast og kan kun utnyttes i de landene ressurser befinner seg, mens produsert kapital, som maskiner og bygninger, kan tas i bruk i ulike land. Dette gjelder ogs? hvis verdien av naturressursen blir skattlagt. Det vises videre til at grunnrentebeskatning kan v?re egnet for ? oppn? en rimelig fordeling av skatteinntekter mellom land (NHO, 2018). Videre fremg?r det av regjeringens politiske plattform, Granavolden-plattformen, at regjeringen ?nsker ? beskatte naturressurser slik at overskuddet tilfaller fellesskapet og innrette skattesystemet slik at det f?rer til samfunns?konomisk l?nnsomme investeringer.I petroleums- og vannkraftn?ringene tilfaller en stor del av grunnrenten staten gjennom grunnrenteskatter. Havbruksn?ringen utnytter havressurser som tilh?rer fellesskapet. Havbrukstillatelser utstedes av staten og gir beskyttet rett til n?ringsut?velse. Det er derfor rimelig at fellesskapet f?r en andel av den ekstraordin?re avkastningen som skapes ved ? utnytte denne ressursen.Gode institusjoner er viktig for at utvinning av naturressurser skal bidra til h?yere inntekt og velferd over tid og har mye av ?ren for den ?konomiske utviklingen i Norge. Lobbyisme og feilallokering av ressurser kan ellers f?re til at kun noen f? f?r glede av den ekstra avkastningen p? naturressursene, og at ?konomiens produksjonskapasitet svekkes. Det f?rer til at verdiskapingen og den samlede velferden blir lavere enn den ellers kunne v?rt.Det er argumenter for at en grunnrenteskatt b?r innf?res raskt n?r en har identifisert n?ringer med potensial for grunnrente. Hvis ikke kan grunnrenten tilfalle enkeltakt?rer dersom disse selger seg ut av n?ringen. Innf?ringen av en grunnrenteskatt sikrer ogs? at en del av grunnrenten blir v?rende i Norge selv om virksomheten skulle bli solgt til utlandet.Videre kan det argumenteres med at tidspunktet for innf?ring av grunnrenteskatt kan ha betydning for beslutninger om ? ta risiko. Argumentasjonen vil v?re at ? innf?re en grunnrenteskatt etter at produksjonen er i gang, og det foreligger grunnrente, vil inneb?re at staten bare tar sin del av den samlede oppsiden i n?ringen, mens staten ikke tok sin del av nedsiden mens n?ringen var under etablering. Dette er imidlertid ikke et argument for at en grunnrenteskatt er vridende, men bare et sp?rsm?l om hvor stor andel av meravkastningen som b?r tilfalle fellesskapet. En grunnrenteskatt vil uansett ikke virke vridende p? fremtidige investeringer eller risikotaking fordi staten da vil ta sin del av risikoen.Som det er redegjort for over, kan ogs? kunnskap og teknologi gi opphav til renprofitt. Det kan anf?res at det vil v?re vanskelig ? skille mellom renprofitt som skyldes grunnrente knyttet til en stedbunden naturressurs og renprofitt som skyldes avkastning av innovasjon, og at avkastningen av innovasjon ikke b?r ilegges grunnrenteskatt. Renprofitt kan oppst? av ulike grunner, og kan blant annet skyldes knappe naturressurser, reguleringer, markedsmakt eller teknologiforskjeller, samt samspillet mellom disse forholdene. Selv om renprofitten stammer fra flere kilder, vil det likevel v?re bruken av fellesskapets ressurser som tillater at renprofitten faktisk genereres. I utformingen av et effektivt skattesystem er det relevante om faktorene som genererer renprofitt, er stedbundne eller mobile. En riktig utformet skatt p? stedbundne ressurser som genererer renprofitt, vil virke n?ytralt b?de p? beslutninger om investeringer og lokalisering. Dersom det er ulike kilder til renprofitt i en virksomhet der noen er stedbundne og noen er mobile, kan en grunnrenteskatt s?ke ? ta hensyn til dette gjennom avgrensning av grunnlaget eller eventuelt gjennom valg av skattesats.N?rmere om hvordan overskuddsskatter og bruttoskatter virker inn p? investeringsinsentiverSkatter og avgifter kan utformes slik at de avhenger av l?nnsomheten i virksomheten (overskuddsskatt) eller slik at de er uavhengige av l?nnsomheten (bruttoskatt). Dette vil ha stor betydning for virkningene p? selskapenes investeringsinsentiver.En overskuddsskatt p? grunnrente omtales normalt som en grunnrenteskatt, og vil virke n?ytralt i en lukket ?konomi. Prosjekter som er l?nnsomme f?r grunnrenteskatt, vil ogs? v?re l?nnsomme etter grunnrenteskatt. Dermed vil ikke grunnrenteskatten rokke ved hvilke prosjekter investor ?nsker ? gjennomf?re. En grunnrenteskatt er s?ledes i tr?d med et effektivt skattesystem, som er kjennetegnet ved at det i minst mulig grad p?virker personers og bedrifters valg.Ogs? i en ?pen ?konomi vil en grunnrenteskatt kunne v?re n?ytral s?fremt grunnrenten knytter seg til stedbundne faktorer. Eksempler p? stedbundne faktorer er naturressurser eller eiendom. Eksempler p? mobile faktorer er varemerker, patenter eller teknologi. Mens h?y beskatning av mobile faktorer kan f?re til at faktorene flyttes ut av landet, gjelder dette ikke for stedbundne faktorer. En skatt p? stedbundne kilder til grunnrente er dermed n?ytral b?de med hensyn til marginale investeringsbeslutninger og lokaliseringsbeslutninger.Grunnrente er et godt skattegrunnlag fordi en grunnrenteskatt nettopp kan utformes slik at den ikke f?rer til d?rligere ressursbruk. Ved ? bruke grunnrentebeskatning s? langt som mulig, kan behovet for andre vridende skatter reduseres. Dette gir mer effektiv ressursbruk og h?yere verdiskaping. Effektivitetshensyn taler derfor for ? bruke grunnrentebeskatning s? langt som mulig.Dersom m?lsettingen er ? beskatte en grunnrente for slik ? bidra til at fellesskapet f?r del i avkastningen p? felleseide naturressurser, vil det prinsipielt sett ogs? v?re mulig ? tenke seg andre beskatningsformer enn en overskuddsbasert modell. Dette kan v?re bruttoskatter. I motsetning til en overskuddsbasert grunnrenteskatt, vil imidlertid en bruttoskatt som p?legges kvantum eller verdi av en vare gi mindre effektiv ressursbruk. En slik skatt vil f?re til at det blir kj?pt og produsert mindre av den gjeldende varen enn det som er optimalt fra et samfunns?konomisk perspektiv. Dette gir lavere investeringer og sysselsetting i produksjonen av varen og d?rligere ressursbruk.Figur 5.9 illustrerer hvordan henholdsvis en kvantumsavgift og en overskuddsbasert grunnrenteskatt p?virker konsumenters og produsenters tilpasning i markedet. Panel A viser en kvantumsavgift tilsvarende figur 5.3. Kvantumsavgiften gir et effektivitetstap illustrert ved det gule feltet.Til sammenligning viser panel B i figur 5.9 en n?ytral overskuddsbasert grunnrenteskatt. Figuren viser at markedet gir kvantum K1 og pris P1 b?de f?r og etter skatt. Grunnrenteskatten er illustrert ved det bl? feltet, som er en andel av produsentoverskuddet (summen av det bl? og det gr?nne feltet). Fordi tilpasningen til konsumenter og produsenter er den samme f?r og etter skatt, vil en grunnrenteskatt ikke gi et effektivitetstap.Utforming av beskatningen vil ogs? p?virke fordelingen av risiko mellom selskapene og staten. Bruttoskatter, som for eksempel en kvantumsavgift, m? betales uavhengig av l?nnsomheten i prosjektet. Med en riktig utformet overskuddsbasert grunnrenteskatt vil staten fungere som en passiv medeier i prosjektet og ta en like stor andel av b?de inntekter og kostnader. Forenklet vil bruttoskatter gi en lavere risiko for staten og tilsvarende h?yere risiko for selskapene enn en grunnrenteskatt. Dersom selskapene m? b?re en st?rre andel av risikoen enn den andel de mottar av avkastningen i virksomheten, kan det p?virke viljen til ? investere.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av effektivitetsvirkninger av kvantumsavgift og overskuddsbasert grunnrenteskattUtvalgetN?rmere om prioritering av prosjekter med ulike rammevilk?rFor stedbundne n?ringer med grunnrente vil en n?ytral grunnrenteskatt verken p?virke investerings- eller lokaliseringsbeslutninger. Selv om samlet skatteniv? er h?yere, vil selskapene ha insentiv til ? gjennomf?re l?nnsomme investeringer, s? lenge grunnrenteskatten er n?ytralt utformet.En riktig utformet grunnrenteskatt vil v?re en n?ytral skatt og et presist virkemiddel for ? hente inn en andel av grunnrenten som genereres i enkelte n?ringer. N?r selskapene gjennom sine investeringsvalg maksimerer verdien av virksomheten, vil en proporsjonal skatt p? denne verdien ikke endre selskapenes tilpasning. Det betyr at den ikke hindrer at l?nnsomme prosjekter blir gjennomf?rt og heller ikke p?virker rangeringen av prosjekter.Valg av modell for ? s?rge for at fellesskapet f?r ta del i grunnrenten, kan derfor ha vesentlig betydning for kapitaltilf?rselen i n?ringen. I motsetning til en overskuddsbasert grunnrenteskatt, vil en bruttoskatt kunne f?re til at prosjekter som er l?nnsomme f?r skatt, blir ul?nnsomme etter skatt.Investeringer i havbruk eller andre n?ringer i Norge eller i andre land vil i utgangspunktet ikke v?re gjensidig utelukkende. Selskaper som ?nsker ? skape st?rst mulige verdier for eier, vil investere i alle prosjekter som er l?nnsomme etter skatt, uavhengig av om det er havbruk i sj?en eller p? land, i andre land eller i andre n?ringer. Velfungerende kapitalmarkeder s?rger for at l?nnsomme prosjekter blir finansiert. Dette krever imidlertid at skatten ikke f?rer til at l?nnsomme prosjekter blir ul?nnsomme etter skatt, eller at ul?nnsomme prosjekter blir l?nnsomme etter skatt. S?fremt det ikke skjer, vil kapitalmarkedene i prinsippet s?rge for effektiv ressursbruk.Flere utvalg og utredninger viser til at Norge har velfungerende kapitalmarkeder. Produktivitetskommisjonen peker for eksempel i sin andre rapport (NOU 2016:?3 Ved et vendepunkt: Fra ressurs?konomi til kunnskaps?konomi) p? at kapitalmarkedet i Norge er ?pent og rimelig velfungerende. Kapitaltilgangsutvalget (NOU 2018:?5 Kapital i omstillingens tid – N?ringslivets tilgang til kapital) konkluderer ogs? med at kapitalmarkedet i Norge i hovedsak fungerer godt.Det er samtidig viktig ? understreke at i det norske skattesystemet er det ogs? generelt lagt vekt p? at kapital skal kunne flyte godt mellom selskaper og prosjekter slik at flest mulig l?nnsomme investeringer gjennomf?res. Dette betyr at skattesystemet ikke skal gi innl?singseffekter og hindre kapitalen ? bevege seg dit den kaster mest av seg. Fritaksmetoden inneb?rer at selskap som hovedregel unntas fra skatt p? utbytte og gevinster p? aksjer, samtidig som det ikke gis fradrag for tilsvarende tap. Hensikten er ? hindre at aksjeinntekter beskattes flere ganger i eierkjeder (kjedebeskatning).Modeller for n?ytral grunnrentebeskatningEn riktig utformet grunnrenteskatt vil v?re en n?ytral skatt og et presist virkemiddel for ? hente inn en andel av grunnrenten. N?r selskapene maksimerer verdien av virksomheten, vil en proporsjonal skatt p? denne verdien ikke endre selskapenes tilpasning. Det betyr at den ikke hindrer at l?nnsomme prosjekter blir gjennomf?rt og heller ikke p?virker rangeringen av prosjekter. For at skattesystemet skal v?re n?ytralt, m? skattegrunnlaget i n?verdi svare til n?verdien av ressursen n?r alle kostnader ved investering og drift er trukket fra. S? lenge en klarer ? avgrense skattegrunnlaget p? riktig m?te, er det en rekke modeller for grunnrenteskatt som vil v?re n?ytrale. Kravet til n?ytralitet er at alle relevante kostnader trekkes fra med bel?p som i n?verdi tilsvarer kostnaden, og at alle inntekter beskattes til en verdi som tilsvarer n?verdien av inntekten. B?de en kontantstr?mskatt og en riktig utformet periodisert overskuddsbasert grunnrenteskatt vil tilfredsstille disse kravene. N?verdien av skatteinntektene vil dermed ogs? v?re den samme under disse modellene, men fordelingen av skattene over tid er forskjellige.I en kontantstr?mskatt baseres skattegrunnlaget p? bedriftens inn- og utbetalinger. Siden skattegrunnlaget f?lger prosjektets kontantstr?mmer vil skatten v?re proporsjonal med n?verdien og dermed v?re n?ytral.En periodisert overskuddsbasert grunnrenteskatt bygger p? det samme grunnlaget som en kontantstr?mskatt. Hovedforskjellen fra en kontantstr?mskatt er at investeringskostnadene utsettes gjennom avskrivninger istedenfor ? komme til fradrag umiddelbart. Dette er isolert sett en ulempe. Figur 5.10 illustrerer dette. Den r?de s?ylen illustrerer n?verdien av investeringsfradragene i en kontantstr?mskatt, mens den m?rkebl? s?ylen illustrerer n?verdien av investeringsfradragene i en periodisert skatt. Den m?rkebl? s?ylen er mindre enn den r?de fordi investeringsfradragene faller i verdi ved ? utsettes i tid.For at en periodisert grunnrenteskatt skal virke n?ytralt, gis det derfor et ytterligere fradrag, som normalt refereres til som friinntekt. Friinntekten skal kompensere for ulempen knyttet til at investeringskostnadene utsettes gjennom avskrivninger i stedet for ? komme til fradrag umiddelbart. En korrekt utformet friinntekt er illustrert ved den gr?nne delen av s?ylene i figur 5.10. N?r friinntekten fastsettes riktig, vil n?verdien av skattegrunnlaget tilsvare n?verdien av skattegrunnlaget i kontantstr?mskatten. Dermed vil ogs? denne modellen v?re n?ytral.Disse modellene for n?ytral grunnrentebeskatning er n?rmere beskrevet i de p?f?lgende avsnittene.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av forskjellen p? kontantstr?mskatt og periodisert grunnrenteskattUtvalget.Kontantstr?mskattDen f?rste modellen for n?verdibeskatning av renprofitt eller grunnrente var en kontantstr?mskatt lansert av Brown (1948). En kontantstr?mskatt kan utformes p? flere m?ter, men hovedregelen er at skattegrunnlaget baseres p? bedriftens inn- og utbetalinger. Fordelen med dette skattegrunnlaget sammenlignet med en tradisjonell overskuddsskatt er at alle ledd i definisjonen av skattegrunnlaget er basert p? realiserte transaksjoner. En slipper dermed ? periodisere investeringsutgiften for ? komme frem til skattemessige avskrivninger.N?verdien av kontantstr?mmen fra bedriftens virksomhet angir st?rrelsen p? grunnrenten, siden alle kostnader, inkludert kapitalkostnader, er fanget opp. N?verdien fremkommer ved ? diskontere ned alle inntekter fratrukket kostnader ved faktorbruk med en diskonteringsrente lik den finansielle alternativavkastningen til kapitalen som bindes i virksomheten. N?verdien er positiv hvis og bare hvis avkastningen p? kapitalen i bedriften (internrenten) er st?rre enn alternativavkastningen. For marginalt l?nnsomme investeringer vil n?verdien v?re null og n?verdien av grunnrenteskatten for staten vil ogs? v?re null. Kontantstr?mbeskatning av grunnrente kan dermed utformes slik at den er n?ytral med hensyn til bedriftenes investeringsbeslutninger.Browns opprinnelige modell var basert p? reelle str?mmer, det vil si kontantstr?mmen f?r finansielle str?mmer, og omtales gjerne som ?R-base?. Kontantstr?mmen er definert som salgsinntekter fratrukket driftskostnader og investeringer, med tillegg av inntekter ved salg av realkapital. Det er i hovedsak to forskjeller p? dette overskuddsbegrepet og det konvensjonelle overskuddsbegrepet. For det f?rste inng?r ikke renteutgifter og renteinntekter i skattegrunnlaget. For det andre utgiftsf?res investeringskostnadene i sin helhet n?r utgiften p?l?per, og ikke etter hvert gjennom avskrivninger.Under denne modellen fungerer staten som en passiv partner ved bedriftens investeringer, ved at den skyter inn en andel av investeringskostnaden, samtidig som den trekker inn en tilsvarende andel av de fremtidige nettoinntektene som investeringen gir. Internrenten etter skatt blir den samme som f?r skatt, og skatten virker n?ytralt p? bedriftens kapitalbruk.N?r finansielle str?mmer holdes utenfor skattegrunnlaget, vil kontantoverskuddet normalt bli negativt i investeringsperioden, siden alle kostnader utgiftsf?res direkte. I Browns opprinnelige forslag var det forutsatt at staten betalte ut eventuell negativ skatt. Det kan v?re uheldig at skatteinntektene varierer negativt med investeringsettersp?rselen. N?r de offentlige budsjettene f?res etter kontantprinsippet p? ?rlig basis, vil de offentlige inntektene variere vesentlig mer. Alternativt kan eventuell negativ skatt fremf?res med renter. En slik modell, som er en modifisert kontantstr?mskatt av R-typen, ble lansert av Garnaut og Ross (1975) og omtales som ?Resource Rent Tax? (RRT).En kontantstr?mskatt gir fullt fradrag for risiko, b?de inntektsrisiko og kapitalrisiko. Staten som skatteoppkrever blir i ?konomisk forstand finansiell deltager i virksomheten og tar sin andel av risikoen. Disse systemene er derfor n?ytrale med hensyn til risiko. Skattesystemet ?ker ikke den relative variabiliteten i inntektene etter skatt, til forskjell fra skattesystemer der selskapene ikke har sikkerhet for full fradragsverdi for kostnadene. Resonnementet forutsetter at staten utbetaler skatteverdien av underskudd der det er snakk om endelige tap.Kontantstr?mbaserte skattesystemer vil imidlertid bare v?re n?ytrale dersom skattesatsen ligger fast over investeringens levetid. De tidlige fradragene mot en bestemt skattesats er bare berettiget dersom denne satsen ogs? blir gjort gjeldende for inntektene.Et problem med ulike kontantstr?mskattemodeller der investeringene kan utgiftsf?res direkte, er at det lett kan oppst? et press i retning av lavere skattesatser n?r selskapene har kommet i skatteposisjon etter ? ha foretatt tunge investeringer. Dette vil typisk skje n?r selskapene har kommet inn i en h?stingsfase etter at tunge investeringer er foretatt, det vil si n?r skatten p? inntektene har st?rre betydning enn verdien av fradragene. Et slikt press kan imidlertid oppst? i alle skattesystemer som gir tidlig fradrag for utgifter.Det er ogs? modeller utenfor skattesystemet som fungerer som en kontantstr?mskatt. For eksempel kan staten delta med en direkte eierandel i virksomheten slik tilfellet er ved statens direkte ?konomiske engasjement i petroleumsvirksomheten og i noen grad ved Statkrafts og Equinors eierandeler. Statens direkte ?konomiske engasjement (SD?E) er en ordning der staten, p? lik linje med selskaper, eier andeler i ulike olje- og gassfelt, r?rledninger og landanlegg. SD?E har samme egenskaper som en kontantstr?mskatt, der staten l?pende dekker sin andel av investeringer og driftskostnader og f?r den samme andel av inntektene. SD?E er dermed et virkemiddel som har likhetstrekk med en feltspesifikk kontantstr?mskatt med en skattesats lik statens eierandel i det enkelte felt.Periodisert grunnrenteskattFra omtalen av kontantstr?mskatt over vet vi at n?verdien av kontantstr?mmen av bedriftens virksomhet angir st?rrelsen p? grunnrenten, siden alle kostnader skal v?re fanget opp, og at en skatt p? denne kontantstr?mmen vil v?re n?ytral.En n?ytral periodisert grunnrenteskatt bygger p? det samme grunnlaget som en kontantstr?mskatt. Staten m? ta en symmetrisk del av kostnader og inntekter uavhengig av om investeringen blir l?nnsom eller ul?nnsom. Som i kontantstr?mskatten tar den periodiserte modellen utgangspunkt i markedsverdien av produksjonen fratrukket alle relevante kostnader. Som kostnader regnes l?pende driftskostnader samt investeringskostnader. Hovedforskjellen fra en kontantstr?mskatt er at investeringene ikke kommer til fradrag umiddelbart. I stedet fordeles fradragene over driftsmiddelets levetid gjennom avskrivninger. Selv om selskapet er garantert ? f? hele investeringen avskrevet, m? det kompenseres for kostnaden det inneb?rer ? f? penger i fremtiden fremfor penger i dag. Det m? da gis et tilleggsfradrag, kalt friinntekt, som sikrer at selskapet f?r fullt fradrag for investeringskostnaden i n?verdiforstand.N?verdien av avskrivninger og friinntekt skal til sammen v?re lik investeringskostnaden. Friinntekten beregnes med utgangspunkt i skattemessig nedskrevet verdi av investeringene. Dette grunnlaget multipliseres med en friinntektsrente slik at friinntekten reflekterer kostnaden ved ? vente p? fradrag for avskrivninger. Den korrekte st?rrelsen p? friinntektsrenten, herunder hvorvidt den skal ha et risikop?slag, vil avhenge av hvordan grunnrenteskatten ellers er utformet. I n?verdi vil selskapet da ha f?tt samme fradrag for investeringskostnaden som i en kontantstr?mskatt. Den periodiserte grunnrenteskatten vil da p? lik linje med kontantstr?mskatten virke n?ytralt p? selskapenes investeringsbeslutninger.En kontantstr?mskatt vil bare v?re n?ytral dersom skattesatsen ligger fast over investeringens levetid. Fordelen med en periodisert grunnrenteskatt er at en skattlegger grunnrenten etter hvert som den oppst?r. En periodisert grunnrenteskatt med avskrivninger i tr?d med ?konomisk verdifall kan ogs? v?re n?ytral ved endring i skattesats. Dermed kan det v?re mindre problematisk ? endre skattesatsen dersom forholdene skulle tilsi det. Vi kommer tilbake til hvilke krav dette setter til skattesystemet nedenfor.Et skattesystem som behandler under- og overskudd symmetrisk, gir implisitt fradrag for risikopremien ved at staten deler all variabilitet i inntekten med selskapene. Staten st?r da overfor den samme forretningsrisiko som selskapet og tar samme del av realavkastningen uavhengig av om denne blir h?y eller lav. Dersom staten l?pende utbetaler negative skatteverdier eller fremf?rer underskudd med rente og sikrer skattefradragene ved opph?r av virksomhet, vil selskapene ha sikkerhet for full verdi av skattefradragene. I dette tilfellet vil den n?ytrale friinntektsrenten v?re den risikofrie renten.Dette kan illustreres ved ? se p? fradraget for investeringer som et l?neforhold mellom selskapet og staten. Selskapene yter staten et l?n tilsvarende skatteverdien av investeringskostnaden som tilbakebetales ved fradrag for avskrivninger (avdrag p? hovedstol) og friinntekt (l?nerente). N?r selskapene har sikkerhet for full tilbakebetaling av l?net, skal friinntektsrenten (l?nerenten) tilsvare en risikofri rente. Ogs? i Mirrlees et al. (2011) argumenteres det for at korrekt rente ved full sikkerhet er risikofri rente. Tilsvarende er vist i Fane (1987), Myers (1974), Summers (1987) og Bond og Devereux (1995 og 2003).Et skattesystem som behandler alle utfall (gunstige og ugunstige) symmetrisk, vil v?re n?ytralt med hensyn til inntektsrisiko. Ved tap vil staten b?re en andel av tapet svarende til skattesatsen. Tilsvarende tar staten en symmetrisk andel dersom overskuddet blir h?yere enn forventet. For at skattesystemet skal v?re n?ytralt med hensyn til inntektsrisiko, m? staten betale ut skatteverdien av underskudd umiddelbart. En alternativ m?te ? sikre full utnyttelse av skattefradrag er ? innf?re en ordning for fremf?ring av underskudd med rente. I et symmetrisk system skal denne renten v?re en risikofri rente. Med en slik l?sning m? selskapet v?re sikker p? ? f? utbetalt skatteverdien av eventuelle gjenst?ende underskudd n?r virksomheten opph?rer eller at skatteverdien kan overf?res ved salg eller fusjon med et annet foretak.Dersom skattesystemet ikke har slike ordninger, vil selskapene st? overfor en risiko for ikke ? f? utnyttet den fulle verdien av skattefradragene. Da kan underskudd reduseres i verdi dersom de ikke fremf?res med rentetillegg eller skattefradrag kan g? tapt dersom selskapet opph?rer som virksomhet. I slike tilfeller vil en periodisert grunnrenteskatt kun virke n?ytralt dersom friinntektsrenten har et risikotillegg som reflekterer den systematiske risikoen for redusert verdi av skattefradragene for investeringskostnaden.En forutsetning for n?ytralitet ville v?re at et slikt risikotillegg differensieres mellom ulike selskaper, ulike prosjekter og ulike tidsperioder. I praksis ville det v?re sv?rt krevende ? fastsette riktig st?rrelse p? dette risikotillegget. Et felles gjennomsnittlig risikotillegg ville overkompensere etablerte selskaper med lav risiko for tap av skattefradrag, mens det ville v?rt for lavt for nyetablerte selskaper med f? prosjekter. Dette problemet unng?s dersom selskapene f?r sikkerhet for full skatteverdi av fradragene, slik at det ikke er behov for ? gi risikotillegg i friinntektsrenten.Friinntekten kompenserer for kostnaden ved utsatte fradrag for investeringskostnader og s?rger for at staten dekker sin andel av investeringskostnadene. Hvordan prosjektet finansieres (egenkapital versus gjeld) og hvordan avkastningen p? prosjektet fordeles mellom egenkapital- og gjeldsinvestorer, b?r ikke p?virke grunnrenteskatten. Friinntekten beregnes p? basis av hele skattemessig gjenst?ende verdi ved inngangen til inntekts?ret og ikke bare den delen av skattemessig gjenst?ende verdi som er egenkapitalfinansiert. Dette er bakgrunnen for at det ikke gis fradrag for finanskostnader i grunnrenteskatten. Relevante investeringskostnader som skal inng? i friinntektsgrunnlaget, vil v?re driftsmidler knyttet til utnyttelsen av naturressursen og som dermed bidrar til ? generere grunnrenten. Driftsmidler som representerer opphavet til selve grunnrenten skal imidlertid ikke inkluderes, slik som falleiers rettigheter for vannkraft eller havbrukstillatelser.I den periodiserte grunnrenteskatten kan en fors?ke ? fastsette grunnrenten riktig i hver periode. Dette krever blant annet at en klarer ? periodisere alle inntekter og kostnader riktig. Det vil igjen kreve at avskrivningene tilsvarer det ?konomiske verdifallet. Dette er imidlertid ikke et krav for at en periodisert grunnrenteskatt skal virke n?ytralt. Med avskrivningsregler i tr?d med ?konomisk verdifall kan den periodiserte grunnrenteskatten ikke bare v?re n?ytral som s?dan, men ogs? v?re n?ytral dersom skattesatsen endres i l?pet av investeringens levetid, se Bond og Devereux (1995).Det prinsipielle grunnlaget for en friinntektsrenteFra avsnittet over vet vi at den underliggende ideen med friinntektsrenten er at den skal kompensere for ulempen ved at fradragene for investeringskostnaden i en periodisert grunnrenteskatt utsettes gjennom avskrivninger, og ikke kommer til fradrag umiddelbart. Friinntekten skal med andre ord sikre fullt fradrag for investeringskostnaden i n?verdiforstand. Summen av friinntekt og avskrivninger skal i n?verdi tilsvare investeringskostnaden. Dermed vil skattegrunnlaget i en periodisert grunnrenteskatt i n?verdi tilsvare skattegrunnlaget i en kontantstr?mskatt.For at selskapene skal ha full sikkerhet for ? f? utnyttet skattefradraget som friinntekt og avskrivninger gir, m? staten enten utbetale skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt, tillate samordning av negativ grunnrenteinntekt i foretaket, tillate salg av negativ grunnrenteinntekt og/eller ?pne for fremf?ring av negativ grunnrenteinntekt med rente. Ved fremf?ring av underskudd med rente m? selskapet i tillegg v?re sikker p? ? f? utbetalt skatteverdien av eventuell gjenst?ende negativ grunnrenteinntekt n?r virksomheten opph?rer. Alternativt m? det ?pnes for at et foretak som har akkumulert negativ grunnrenteinntekt og avvikler virksomheten, kan overf?re skattefradragene ved salg eller fusjon med et annet foretak.Dersom grunnrenteskatten ikke har slike ordninger, vil selskapene st? overfor en risiko for ikke ? f? utnyttet den fulle verdien av skattefradragene. For ? virke n?ytralt m? da friinntektsrenten ha et risikotillegg som reflekterer den systematiske risikoen for redusert skatteverdi av investeringsfradragene. Det vil v?re sv?rt krevende ? fastsette riktig st?rrelse p? dette risikotillegget. Dette problemet unng?s dersom forutsetningene i strekpunktene over er oppfylt.At investeringen i seg selv er risikofylt, gir ikke grunnlag for et risikotillegg i friinntektsrenten. Det gis allerede fradrag for denne risikoen ved at skatten er proporsjonal med alle ?konomiske utfall, b?de positive og negative, og derfor skal det ikke ogs? gis fradrag for denne risikoen gjennom et risikotillegg i friinntektsrenten. Verdsetting av skattefradrag er n?rmere dr?ftet i boks 5.4.Dersom en grunnrenteskatt ikke er utformet i tr?d med prinsippene angitt over, vil den ikke v?re n?ytral, men vridende. Da kan et prosjekt som er ul?nnsomt f?r skatt, bli l?nnsomt etter skatt og motsatt. For ? bevare de positive egenskapene til en grunnrenteskatt og bidra til forutsigbare skatteregler b?r friinntektsrenten ha en prinsipiell forankring og knyttes opp mot en mest mulig korrekt, observerbar rentest?rrelse.Hvilken risikofrie rente b?r ligge til grunn for friinntektsrentenI utgangspunktet kan friinntektsrenten faglig sett fastsettes enten som en fast rente eller en flytende rente. Dette kan illustreres ved ? se p? fradraget for investeringer som et l?neforhold mellom selskapet og staten. Selskapene yter staten et l?n tilsvarende skatteverdien av investeringskostnaden. L?net tilbakebetales i ?rlige terminer ved fradrag for avskrivninger (avdrag p? hovedstol) og friinntekt (l?nerente) over investeringens levetid. Anta en investering som avskrives over 3 ?r. For denne investeringen vil selskapet i praksis gi et l?n til staten med l?petid p? 1 ?r, et l?n med l?petid p? 2 ?r og et l?n med l?petid p? 3 ?r.I en modell med fast rente m? det p? tidspunktet for den enkelte investeringen fastsettes friinntektsrenter for hvert fremtidige avskrivnings?r som samsvarer med l?petidene p? l?nene. For en investering som avskrives over 3 ?r m? en i en fastrentemodell da ha friinntektsrenter basert p? 1 ?rs-rente for f?rste avskrivning, 2 ?rs-rente for andre avskrivning og 3 ?rs-rente for tredje avskrivning. Disse rentene skal fastsettes i investerings?ret og skal ikke endres selv om renteniv?et over tid endrer seg. En slik rentestruktur vil v?re n?ytral fordi n?verdien av avskrivningene og renteinntekten tilsvarer l?nebel?pet. Modellen vil imidlertid v?re sv?rt krevende ? gjennomf?re i praksis fordi det p? investeringstidspunktet m? fastsettes en slik rentestruktur for hvert enkelt prosjekt og for hver enkelt p?kostning.Istedenfor ? bruke ulike fastrenter med ulike l?petider kan en tiln?rming under en modell med fast rente v?re ? ta utgangspunkt i vektet gjennomsnittstid til forfall p? l?net gitt til staten, det vil si durasjonen. I denne modellen fastsettes det da én friinntektsrente p? tidspunktet for hver enkelt investering. Ogs? i denne modellen m? friinntektsrenten fastsettes i investerings?ret og f?lge investeringen gjennom hele levetiden. En slik modell vil imidlertid ogs? v?re administrativt krevende fordi hver enkelt investerings?rgang m? ha sin friinntektsrente. Dersom en bruker en gjennomsnittlig rente som ikke reflekterer relevant alternativavkastning, vil modellen heller ikke virke helt n?ytralt.Det andre alternativet er at friinntektsrenten bestemmes av en flytende markedsrente. Friinntektsrenten fastsettes da for hvert ?r i tr?d med markedsrenter p? statspapirer som l?pende tar inn over seg endringer i inflasjon og realrente, slik som i dagens metode for fastsetting av friinntektsrenten i kraftverksbeskatningen. Ogs? denne rentestrukturen kan i prinsippet gi en god tiln?rming for ? sikre at n?verdien av avskrivningene og renteinntekten tilsvarer investeringsbel?pet.I en modell med flytende rente, der friinntektsrenten ikke l?ses p? investeringstidspunktet, b?r en ta utgangspunkt i renter p? statspapirer med korte l?petider. Statspapirer med lange l?petider inneholder premier for inflasjons- og renterisiko, og disse premiene ?ker med rentepapirets l?petid. En flytende rente vil l?pende oppdateres for endringer i inflasjon og renteforventninger, og skal dermed ikke ha et ekstra p?slag som kompenserer for risikoen for slike fremtidige endringer.Det f?lger at friinntektsrenten b?r baseres p? en flytende rente som fastsettes ?rlig for skatteform?l. For en friinntektsrente som endres ?rlig, b?r grunnlaget for fastsettelsen av friinntektsrenten v?re s? korte renter som mulig siden premier for rente- og inflasjonsrisiko ?ker med rentepapirets l?petid.For at modellene med flytende og fast rente skal v?re ekvivalente, kreves det at kapitalmarkedene er velfungerende, se n?rmere omtale av dette i neste avsnitt.Likviditetssp?rsm?l knyttet til langsiktige fordringer p? statenSiden investeringsutgiften ikke kommer til fradrag umiddelbart, men gjennom avskrivninger over flere ?r, kan avskrivningene betraktes som om investoren yter et langsiktig l?n til staten med l?petider tilsvarende avskrivningsprofilen. P? denne bakgrunn kan det stilles sp?rsm?l om hvorvidt det er grunnlag for ? kompensere for eventuelle likviditetsulemper gjennom en likviditetspremie.Markedsrenter p? statspapirer kan i noen grad inneholde likviditetspremier avhengig av hvor omsettelige disse papirene er. Rentepapirer med lange l?petider har generelt st?rre innslag av likviditetspremier enn de med korte l?petider. En relevant likviditetspremie i en grunnrenteskatt ville imidlertid ikke v?re parallell til likviditetspremien i rentepapirer. Likviditetspremien i rentepapirer avhenger av hvor omsettelige obligasjonene er, mens for grunnrenteskatten vil relevant likviditetspremie avhenge av om skatteposisjonen kan gj?res likvid gjennom omplasseringer i kapitalmarkedet.Investor kan gj?re den langsiktige bindingen i avskrivningsl?net likvid gjennom omplasseringer i rentemarkedet. En veldiversifisert investor kan ogs? rebalansere forholdet mellom likvide og illikvide investeringer.I frav?r av et effektivt kapitalmarked kan det imidlertid ikke utelukkes at enkelte akt?rer vil kreve en likviditetspremie knyttet til den fordringen de f?r p? staten gjennom et regime med periodisert grunnrenteskatt. I praksis er det imidlertid krevende ? fastsette st?rrelsen p? denne premien og den varierer trolig mellom selskaper og over tid.Dersom investoren gjennom grunnrenteskatten f?r et tilleggsfradrag ut over n?dvendig kompensasjon, vil dette utgj?re en merverdi av de risikofrie investeringsfradragene. Investoren kan da akseptere en lavere avkastning for den risikable delen av vannkraftinvesteringen. Dermed ville investoren f? insentiv til ? gjennomf?re ul?nnsomme investeringer. Motsatt kan en for lav rente gj?re marginalt l?nnsomme prosjekter ul?nnsomme.Over tid vil veldiversifiserte investorer ha h?yest betalingsvilje for investeringsprosjektene. Dersom mindre diversifiserte eiere ikke er villige til ? gjennomf?re investeringer med lav l?nnsomhet, vil veldiversifiserte investorer v?re villige til ? overta prosjektet eller eventuelt overta hele selskapet. Eventuelle ineffektiviteter i kapitalmarkedene l?ses uansett mest effektivt der problemet oppst?r og ikke gjennom s?rlige ordninger i skattesystemet.Det er grunn til ? merke seg at i en kontantstr?mskatt vil det verken v?re fradrag for avskrivning eller behov for friinntekt i grunnrenteskattegrunnlaget, og en vil derfor ikke st? overfor denne typen problemstillinger.Risiko knyttet til endring i fremtidige skattereglerDet kan stilles sp?rsm?l ved om muligheten for at skattesystemet kan endres i fremtiden, har betydning for om skattefradragene er sikre og om friinntektsrenten av denne grunn burde inneholde et risikotillegg. I en periodisert grunnrenteskatt er m?let ? skattlegge det l?pende overskuddet. Med avskrivninger i tr?d med ?konomisk verdifall vil det v?re balanse mellom periodiseringen av kostnader og inntekter. En endring av skattesats vil da ikke ha virkning p? investeringsinsentivene siden den virker symmetrisk p? kostnads- og inntektssiden. Dersom skattesystemet ikke utbetaler skatteverdien av underskudd, krever dette at selskapet er i skatteposisjon hele produksjonsperioden, eller at fremf?rte underskudd justeres for ? ta hensyn til endringer i skattesatsen, se Bond og Devereux (1995). ?kt skattesats i den periodiserte grunnrenteskatten vil ?ke skattleggingen av produksjonsinntekten, men vil ogs? ?ke fradragsverdien av fremtidige avskrivninger og friinntekt.Juridisk er det ingen hindringer for at staten kan gj?re endringer i skattesystemet til ulempe for skattyter, s? lenge endringene ikke har tilbakevirkende kraft. Dersom en skulle tatt hensyn til risikoen for fremtidige skatteendringer, vil dette v?re praktisk utfordrende ettersom det ikke er sikkert om den systematiske risikoen for skatteendringer ville v?rt positiv eller negativ. Videre er det heller ikke praksis for ? gj?re justeringer for slik risiko i ?vrige deler av skattesystemet.N?rmere om skattegrunnlaget i en grunnrenteskattFor ? sikre et n?ytralt skattesystem m? skattegrunnlaget i n?verdi svare til verdien av ressursen n?r alle kostnader til investering og drift er trukket fra. Kostnaden skal reflektere verdien i beste alternative anvendelse for ? unng? at noen innsatsfaktorer blir s?rbeskattet eller subsidiert.N?rmere om selskapenes beslutningskriterier og verdsetting av skattefradragUtvalget har mottatt notatet Framtidens skatteregime for havbruksn?ringen fra professor Benn Folkvord, f?rsteamanuensis B?rd Misund, professor Petter Osmundsen og professor Ragnar Tveter?s ved Universitetet i Stavanger (Folkvord et al., 2019). Notatet er finansiert av Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond. I notatet er det uttrykt bekymring for aspekter ved en eventuell s?rskatt p? havbruk:?Erfaringene fra petroleums- og kraftbransjen er ikke s? betryggende n?r det gjelder Finansdepartementets tiln?rming […]. De har lagt til grunn en investeringsatferd som ikke stemmer med selskapenes faktiske atferd. Dette har gitt skattesystem som ikke er n?ytrale. Resonnementene har utelukkende v?rt basert p? teori, og denne er ikke testet ut p? prosjektdata.?Det er her vist til Finansdepartementets forutsetninger om hvordan selskapene verdsetter sikre skattefradrag i en n?verdianalyse. Folkvord et al. (2019) viser til at selskapene generelt ikke tar hensyn til ulik risiko i ulike deler av kontantstr?mmen fra et vannkraftprosjekt, men neddiskonterer en nettokontantstr?m med et felles risikojustert avkastningskrav.N?verdianalyser brukes for ? vurdere virkninger av investeringer over en lang rekke ?r. Vurderinger av grunnrenteskattens virkning p? selskapenes investeringsinsentiver avhenger av hvordan slike analyser gjennomf?to n?verdi av et investeringsprosjekt beregnes ved ? sammenstille alle fremtidige kontantstr?mmer, diskontert til dagens verdi. En positiv eller null netto n?verdi inneb?rer at investeringen minst dekker avkastningskravet, og dermed er l?nnsom. For ? gjennomf?re en slik analyse m? en ta stilling til den systematiske risikoen i prosjektet. Systematisk risiko er den risikoen som ikke forsvinner ved diversifisering, og som investor derfor vil kreve kompensasjon for ? b?re. Avkastningskravet vil avspeile denne risikoen.Selskaper kan ha n?ringsvirksomheter med ulik systematisk risiko, og ulike prosjekter innen samme virksomhetsomr?de kan ogs? v?re gjenstand for ulik systematisk risiko. Videre kan ulike deler av prosjektets kontantstr?m ha ulik systematisk risiko. For eksempel kan investeringer, driftskostnader og driftsinntekter i et prosjekt st? overfor ulik systematisk risiko.Selskapet m? da finne risikojustert avkastningskrav som reflekterer den systematiske risikoen for de ulike virksomhetene eller prosjektene. Dersom det samme avkastningskravet benyttes for prosjekter med ulik risiko, kan det f?re til at det gjennomf?res for mange prosjekter med h?y risiko og for f? prosjekter med lavere risiko. Resultatet er lavere avkastning. Dette er blant annet vist til i Krüger, Landier og Thesmar (2015) og Lund (2013 og 2014).I vannkraftn?ringen gir dagens grunnrenteskatt selskapene sikkerhet for full verdi av skattefradragene. Det er fordi staten utbetaler eventuell negativ grunnrenteskatt etter samordning mellom kraftverk i samme selskap. Selskapenes mulighet til ? utnytte investeringsfradragene er alts? uavhengig av utfallet av det konkrete prosjektet. Investeringsfradragene er dermed ? anse som en risikofri kontantstr?m, og det faglig korrekte avkastningskravet for ? verdsette skattefradragene er en risikofri rente. Dersom verdien av skattefradragene verdsettes med et felles risikojustert avkastningskrav for virksomheten under ett,1 vil en undervurdere verdien av skattefradragene. Investeringer som er l?nnsomme f?r grunnrenteskatt, kan da fremst? som ul?nnsomme etter grunnrenteskatt.Berk og DeMarzo (2017) fremhever p? generelt grunnlag at ? bruke en felles diskonteringsrente leder til gale investeringsbeslutninger n?r ulike prosjekter har ulik risiko forbundet med seg:?Using the same cost of capital for projects that have different riskiness is, of course, a mistake, and will result in the firm taking on too many risky projects and too few safer projects. That is, when the same cost of capital is used for all investment opportunities, regardless of their riskiness, riskier projects will be discounted at too low a cost of capital, making negative NPV investments appear to be positive NPV and be accepted. Similarly, less risky projects will be discounted at too high a cost of capital, and so may be erroneously rejected.?I Fabozzi et al. (2011) blir det ogs? understreket at en m? behandle ulike deler av kontantstr?mmen ulikt basert p? graden av risiko. Fabozzi et al. argumenterer med at en b?r ta hensyn til at skatteverdien av avskrivninger kan ha en annen risiko enn ?vrige deler av kontantstr?mmen:?If the firm is large and profitable, and the project small in comparison, the ability of the firm to claim the depreciation tax shield is likely unrelated to the outcomes of the particular project and may be regarded as risk free. […] The main purpose in separating the cash flows into components is to display their particular influences on the risk of the combination. Whenever the tax shield is less risky than the project itself, the appropriate discount rate for the tax shield will be different from that for the project.?Det er naturlig at myndighetene legger til grunn at selskapene baserer seg p? investeringsanalyser som legger til rette for at de maksimerer overskudd og n?verdien av sine investeringer. I en vurdering av friinntektsrenten i petroleumsvirksomheten viser Lund (2013) til at ? legge skattyternes beregningsmetoder til grunn for skattesystemet vil v?re et nytt og tvilsomt prinsipp.1Det siktes her til et fast risikojustert avkastningskrav for virksomhetsomr?det som ikke tar hensyn til at skattefradragene har mindre systematisk usikkerhet.[Boks slutt]Det er et grunnleggende skattemessig prinsipp ved inntektsbeskatningen at de skattepliktige skal f? fradrag for kostnader som har tilknytning til erverv av inntekten. Verdifall p? driftsmidler, enten dette er fysiske eller immaterielle driftsmidler, kommer til fradrag gjennom avskrivningssystemet. N?r det gjelder immaterielle driftsmidler i form av rettigheter, er avskrivning betinget av at rettighetene er tidsbegrenset eller gjennomg?r et ?penbart verdifall. Disse prinsippene st?r sterkt n?r det gjelder vanlig overskuddsbeskatning.For en s?rskatt som skal skattlegge grunnrente, m? sp?rsm?l om hvilke kostnader som skal gi fradragsrett, og hvilke investeringer som skal inng? i grunnlaget for friinntekt, i st?rre grad bestemmes ut fra form?let med og utformingen av grunnrenteskatten, samt de s?rlige forholdene i n?ringen. I grunnrenteskatten for vannkraft er det eksempelvis lagt vekt p? at driftskostnader og grunnlaget for friinntekt skal v?re tilknyttet selve kraftproduksjonen.Utfordringer knyttet til aktivitet i flere skatteregimerMed et grunnrenteskatteregime vil den samlede skattesatsen (marginalskattesatsen) bli h?yere i disse sektorene enn i ?vrig n?ringsvirksomhet. En h?y marginalskatt gir selskapene insentiver til ? belaste mest mulig av kostnadene i h?yskatteregimet og henf?re mest mulig av inntektene til lavskatteregimet.Problemomr?der kan v?refordeling av konsernbelastning (overhead) mellom virksomheter i h?yskatteregimet og lavskatteregimetfordeling av poster som ikke kan henf?res til en bestemt inntektskilde, for eksempel finansielle posterinternprisingsproblemer ved tjenester som ytes av beslektet selskapinternprisingsproblemer ved internt salg av produksjonenavgrensningsproblemer mellom grunnrentevirksomheten og videre bearbeidingEn h?y marginalskattesats gj?r at verdien av fradragene er tilsvarende h?y, og kan bidra til at h?yskatteregimet vil tiltrekke seg aktivitet som gir selskapene generell kompetanseoppbygging. Et eksempel kan v?re FoU eller utpr?ving av ny teknologi som knyttes til virksomhet innenfor h?yskatteregimet, men der nytten av ny kunnskap ogs? vil komme selskapets ?vrige virksomhet til gode.Dette er imidlertid ikke s?regne problemstillinger for grunnrentebeskatning, men forhold som ogs? knytter seg til beskatning av multinasjonale virksomheter med aktivitet i land med ulike skattesatser. Forskjeller i bedriftsbeskatningen mellom land skaper tilpasningsmuligheter for multinasjonale selskap, som kan bruke inntektsfradrag, internl?n og internprising til ? flytte overskudd fra h?yskatteland til lavskatteland. Eksempelvis kan den delen av konsernet som befinner seg i land med h?y skattesats, ta opp l?n for ? finansiere andre deler av konsernet. Dette selskapet vil da f? fradrag for renter og gjeld i sin skatteberegning, mens egenkapitalen konsentreres i land med lav selskapsskatt. Hvis l?net i tillegg er et internl?n, kan overskudd flyttes i form av gjeldsrenter til l?ngiver, som presumptivt befinner seg i et lavskatteland.Nasjonalt ?pner skatteloven §?13-1 for at skattemyndighetene kan fastsette skattepliktiges formue eller inntekt ved skj?nn dersom skattegrunnlaget er redusert som f?lge av direkte eller indirekte interessefellesskap. Bestemmelsen viser i tillegg til OECDs retningslinjer for internprising som skal bidra til at skattepliktige og skattemyndigheter kan underbygge og kontrollere hvorvidt transaksjoner mellom foretak med interessefellesskap er inng?tt p? markedsmessige vilk?r. Internprisingsmetodene i retningslinjene er et viktig moment i vurderingen av om skattepliktig formue eller inntekt er redusert som f?lge av interessefellesskap. For at skattemyndighetene skal kunne vurdere om internpriser er fastsatt p? markedsmessige vilk?r, er skattepliktige p?lagt opplysningsplikt om s?kalte kontrollerte transaksjoner, som er transaksjoner mellom n?rst?ende (OECD, 2017).Normpriser eller faktiske salgspriserInntektssiden i en grunnrenteskatt kan baseres enten p? faktiske salgsinntekter eller normpriser. Mens faktiske salgsinntekter i utgangspunktet kan fremst? b?de som et korrekt og enkelt alternativ, vil det likevel kunne v?re forhold som taler for at man i stedet benytter normpriser som fastsettes av myndighetene.For det f?rste eksisterer det ikke alltid en observerbar inntektsstr?m som direkte knytter seg til utnyttelse av den naturressursen som gir opphav til grunnrenten. Dette vil for eksempel v?re tilfelle dersom varen som produseres er gjenstand for bearbeiding f?r den n?r markedet.For det andre vil en integrert virksomhet med aktivitet innen b?de ordin?re og grunnrenteskattepliktige regimer ha insentiv til ? foreta tilpasninger for ? redusere inntektene innen grunnrenteskatteregimet.Normpriser sikrer at skattegrunnlaget tilsvarer en markedsbasert salgspris, uavhengig av n?r i verdikjeden omsetningen faktisk finner sted, og samtidig unng?r en insentiver til skattetilpasning av selskapenes salgspriser.B?de i petroleumssektoren og i kraftsektoren brukes det normpriser for ? fastsette grunnrenteinntekten. Det er et eget normprisr?d for fastsettelse av normpriser p? olje. Oljeselskapene har i utgangspunktet sterke insentiver til ? selge oljen til en lav pris til sin egen internasjonale salgsorganisasjon (internprising). Inntekten ville da kommet til beskatning i et annet skatteregime med lavere skattesats enn p? norsk sokkel. Uten normpris er det derfor sannsynlig at grunnrenten i stor grad ville ha forsvunnet ut av landet. Bruk av normpriser gj?r at grunnrenteinntekten blir beskattet i Norge.For gass fastsettes det ikke normpriser. Dette har v?rt vurdert i blant annet Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer. Blant annet fordi vilk?rene i gasskontraktene var relativt forskjellige og at det ikke fantes et likvid og transparent gassmarked, ble dette ikke vurdert som hensiktsmessig, og skattefastsettelsen tar derfor utgangspunkt i faktisk oppn?dde priser. Selskapene innrapporterer alle gassalgskontrakter til en database i Skatteetaten. Dette gir Skatteetaten et sammenligningsgrunnlag ved vurdering av internprising.I kraftsektoren brukes som hovedregel spotmarkedsprisen p? kraft per time slik den noteres p? kraftb?rsen Nord Pool Spot i stedet for faktisk oppn?dde priser n?r grunnrenteinntekten beregnes for kraftprodusentene.Grunnrenteskatt i tillegg til ordin?r selskapsskattI avsnittene over er det omtalt hvordan en n?ytral grunnrenteskatt kan utformes n?r dette er den eneste skatten p? selskapets overskudd. Selskaper med virksomhet i Norge vil imidlertid ogs? st? overfor ordin?r selskapsskatt. I dette avsnittet ser vi p? hvordan samspillet mellom de to skattene kan p?virke n?ytralitetsegenskapene.Selskapsskatten er ikke en n?ytral skatt, og en kombinasjon av de to skattene vil dermed heller ikke kunne bli helt n?ytral. Det er ?nskelig at de to skattene til sammen ikke f?rer til st?rre vridninger enn det som f?lger av ordin?r selskapsskatt. For ? oppn? dette m? en ta h?yde for samvirkningen mellom disse to skattene i utformingen av grunnrenteskatten.Slik dr?ftelsen i foreg?ende avsnitt viser, virker en n?ytralt utformet grunnrenteskatt p? samme m?te som om staten g?r inn som en investor og tar en andel av alle inntekter og utgifter i prosjektet. Grunnrenteskatten kan fungere p? samme m?te i kombinasjon med alminnelig skatt. Selskapsskatten tar en andel av avkastningen som ligger i kontantstr?mmen f?r skatt. En parallell grunnrenteskatt vil krympe alle elementer i denne kontantstr?mmen. Selskapsskatten blir dermed en tyngre byrde m?lt mot kontantstr?mmen som er igjen etter grunnrenteskatt.En metode ? h?ndtere dette p? er ? ilegge selskapsskatten f?rst, det vil si la selskapsskatten v?re fradragsberettiget i grunnlaget for grunnrenteskatten. Det betyr at delingen av utgifter og inntekter skjer etter selskapsskatt. I tillegg vil det n? v?re renten etter skatt som er den relevante friinntektsrenten. Disse to forholdene inneb?rer at grunnlaget for grunnrenteskatten kan settes lik det ?konomiske resultatet etter ordin?r selskapsskatt, og med fradrag for skattemessig gjenst?ende verdi multiplisert med renten etter ordin?r skatt.Det er ogs? mulig ? utforme et ?konomisk sett ekvivalent skattegrunnlag for s?rskatten basert p? det ?konomiske resultatet f?r skatt p? alminnelig inntekt. I s? fall skal friinntekten beregnes med renten f?r skatt. I Lund (2000) og Hagen og ?vitsland (2000) er det redegjort n?rmere for dette. I grunnrenteskatten p? kraftverk har man valgt en slik utforming, ved at skattegrunnlaget nettopp er det ?konomiske resultatet f?r ordin?r selskapsskatt, men med et friinntektsfradrag for gjenst?ende kapitalgrunnlag multiplisert med renten f?r skatt.Tilsvarende m? en ogs? ta hensyn til selskapsskatten dersom en velger ? la en grunnrenteskatt v?re basert p? en kontantstr?mskatt. En grunnrenteskatt som er utformet som en kontantstr?mskatt som ilegges f?rst, er i praksis tiln?rmet lik ordningen med SD?E i petroleumsn?ringen. Denne kombinasjonen f?rer ikke til andre vridninger enn de som f?lger av selskapsskatten. Hvis det i stedet innf?res kontantstr?mskatt parallelt med vanlig selskapsskatt, m? det gis et fradrag i grunnlaget for kontantstr?mskatten for ordin?r skatt p? kostnaden ved ? binde kapital for ? forhindre at grunnrenteskatten virker vridende (Hagen og ?vitsland, 2000).Bruttobaserte modeller for grunnrentebeskatningDet vil ogs? v?re mulig ? benytte andre skatteformer enn en s?kalt grunnrenteskatt til ? innhente grunnrente. En grunnrenteskatt refererer til en skatt p? netto overskudd, og vil v?re n?ytral dersom den er riktig utformet. Derimot vil skatter som inneholder bruttoelementer, det vil si at de er uavhengig av l?nnsomheten i virksomheten, virke vridende p? investeringsbeslutninger.En bruttoskatt kan i noen tilfeller fange opp variasjoner p? inntektssiden, avhengig av hvordan skatten er utformet, men bruttoskatter avhenger ikke av l?nnsomheten i virksomheten. En produksjonsavgift er et eksempel p? en bruttoskatt. En slik avgift kan utformes som en kvantumsavgift eller som en verdiavgift. En verdiavgift vil p?virkes av kvantum og priser, men vil v?re uavhengig av kostnader og avkastning. En kvantumsavgift vil dessuten v?re helt uavhengig av oppn?dde priser. Et eksempel p? en kvantumsavgift er produksjonsavgifter i petroleumsbeskatningen i enkelte land. Selskapene m? da betale en avgift til staten n?r prosjektene er i drift, uavhengig av l?nnsomheten i feltet eller kostnader i andre felt. En verdiavgift vil p?virkes av b?de kvantum og priser, men vil v?re uavhengig av kostnader. Et eksempel p? verdiavgift er markeds- og forskningsavgiften ved eksport av fisk fra Norge, der en betaler en prosentvis avgift av eksportverdien av fisken. Royalties er ogs? et eksempel p? verdiavgift.Konsesjonsavgiftene for vannkraftproduksjon er et annet eksempel p? en bruttoskatt. Ordningen inneb?rer at vannkraftverk av en viss st?rrelse eller med en viss produksjon m? betale en ?rlig avgift til stat og kommuner basert p? en teoretisk beregnet produksjonskapasitet som er fastsatt i konsesjonsvilk?rene. Konsesjonsavgiften er uavhengig av om kraftverket g?r med under- eller overskudd, og uavhengig av kraftverkets faktiske produksjon. Kraftverket vil ogs? m?tte betale konsesjonsavgift uavhengig av om kraftverket er i drift eller ikke.Bruttoskatter inneb?rer at akt?rene vil vurdere investerings- og driftsbeslutninger annerledes med skatt enn i en situasjon uten skatt. Ressurser som er l?nnsomme ? utnytte for samfunnet, kan da bli ul?nnsomme for private akt?rer som m? betale skatten uavhengig av den faktiske l?nnsomheten. St?rrelsen p? det samfunns?konomiske tapet vil blant annet avhenge av niv?et p? avgiften, se punkt 5.1.2 og boks 5.1.Dersom man av ulike grunner vil ?nske ? benytte en bruttoskatt til ? innhente grunnrente, vil det v?re mulig ? utforme en produksjonsavgift med fradrag for ? ta hensyn til variasjoner p? kostnadssiden. En slik l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil avhenge av variasjoner b?de p? inntekts- og kostnadssiden. Den vil dermed ta hensyn til l?nnsomhet i bedriften, og s?ledes kunne virke mindre vridende enn en ren bruttoskatt.Auksjoner som metode for ? hente inn grunnrenteEn auksjon er et markedsbasert fordelingssystem der akt?ren med det h?yeste budet f?r tilslaget. Auksjoner kan blant annet brukes til ? selge goder som er vanskelige ? prissette, for eksempel fordi kj?perne har mer informasjon om godets verdi enn selgeren. Med riktig utforming og effektive kapitalmarkeder er auksjoner en effektiv og transparent tildelingsmekanisme som legger til rette for at godene allokeres til de n?ringsakt?rene som har st?rst betalingsvillighet for dem. Akt?ren med den st?rste betalingsviljen vil under disse forutsetningene ogs? drive best, fordi godet som auksjoneres (for eksempel en tillatelse) har st?rst verdi for denne akt?ren. I s? fall vil auksjonen gi en effektiv fordeling av tillatelsene.En godt utformet auksjon kan ogs? bidra til ? hente inn grunnrente, og s?rge for at deler av den forventede verdien av grunnrenten tilfaller fellesskapet. P? denne m?ten kan en som et alternativ til ? skattlegge realisert grunnrente, inndra grunnrente allerede p? tildelingstidspunktet. Som forklart i boks 5.5 er det imidlertid ikke n?dvendigvis slik at det vinneren av auksjonen m? betale for tillatelsen, reflekterer betalingsviljen. Da er det samtidig ikke sikkert at en f?r krevd inn hele grunnrenten.Utvalget viser til at auksjoner allerede er etablert som en mekanisme for innhenting av grunnrente fra havbruksn?ringen. Gjennom reguleringssystemet blir ny kapasitet n? i hovedsak solgt p? auksjon, og det skal v?re en ny tildelingsrunde i 2020.Ulike utforminger av auksjonerDet finnes fire standard auksjonstyper (se Klemperer, 1999), hvorav to er ?pne og to er lukkede auksjonstyper. Blant ?pne auksjoner skilles det mellom stigende bud (ogs? kjent som engelsk auksjon) og fallende bud (ogs? kjent som nederlandsk auksjon). Blant lukkede auksjoner skilles det mellom f?rste pris og andre pris (ogs? kjent som Vickrey-auksjon).I en engelsk auksjon ?ker prisen suksessivt inntil det gjenst?r én budgiver som vinner auksjonen og betaler sitt siste bud for varen. Med asymmetrisk informasjon (hver kj?per kjenner kun sin egen betalingsvillighet) vil den dominante strategien v?re ? bli v?rende i auksjonen til prisen n?r betalingsvilligheten, det vil si n?r en er indifferent mellom ? vinne auksjonen og ikke. Budgiveren med nest h?yest betalingsvillighet vil forlate auksjonen n?r prisen n?r denne betalingsvilligheten. Budgiveren med h?yest betalingsvillighet vil da f? varen til en pris lik betalingsvilligheten til budgiveren med nest h?yest betalingsvillighet. Forventet salgspris for denne auksjonstypen vil i dette tilfellet v?re ekvivalent med en lukket andreprisauksjon (Vickrey-auksjon) hvor vinneren pekes ut basert p? h?yeste bud, men prisen som betales er basert p? nest h?yeste bud.Motsatt vil en fallende auksjon inneb?re at auksjonarius setter en h?y pris som g?r lavere og lavere inntil noen gir et bud og f?r kj?pe varen til en pris lik budet sitt. I dette tilfellet vil vinneren m?tte betale et bud lik betalingsvilligheten sin. Salgsprisen i dette auksjonsalternativet er ekvivalent med lukket f?rsteprisauksjon hvor vinneren pekes ut basert p? h?yeste bud og betaler det som er budt.[Boks slutt]Resultatet av en auksjon vil v?re avhengig av prisforventningene p? auksjonstidspunktet. En riktig utformet auksjon vil indikere selskapenes forventninger om l?nnsomheten av en tillatelse. Under slike betingelser vil en auksjon gi st?rre proveny jo mer l?nnsom utnyttelsen av tillatelsen forventes ? bli, og f?re til at de mest kostnadseffektive akt?rene f?r retten til ? produsere. Forskjeller i selskapenes bud kan imidlertid ogs? reflektere andre forhold, for eksempel ulike forventninger om tillatelsen, prisutviklingen eller myndighetenes fremtidige politikk. I s? fall kan tillatelsen g? til det selskapet som har mest optimistiske forventninger, og ikke n?dvendigvis til det mest effektive selskapet.En forutsetning for at auksjonen skal fungere effektivt er at det er tilstrekkelig konkurranse. Dersom det for eksempel er avgrensninger i omr?dene som tilbys slik at det er f? akt?rer, kan det f?re til at konkurransen ikke blir tilstrekkelig. Det kan ogs? v?re en risiko for at auksjonen ikke blir effektiv dersom auksjonen er uheldig utformet, for eksempel ved at auksjonsutformingen leder til stilltiende samarbeid. Det kan ogs? v?re fare for at akt?rene forh?ndsavtaler hvem som byr p? hva, selv om slik adferd er ulovlig etter konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende samarbeid. Videre kan en auksjon bli ineffektiv dersom det legges begrensninger p? hvem som kan delta, og disse begrensningene leder til lav konkurranse eller at potensielle budgivere med h?y betalingsvilje ikke f?r delta. Hvis effektive enkeltakt?rer har begrensninger i tilgangen p? kapital, er det heller ikke gitt at auksjonen gj?r at de mest effektive akt?rene f?r tilslaget. For at en auksjon skal kunne virke n?ytralt, er det viktig at auksjonsvilk?rene utformes slik at det blir tilstrekkelig konkurranse om ressursene. Da vil auksjonen ogs? s?rge for at store deler av den forventede verdien av grunnrenten tilfaller fellesskapet.I motsetning til en grunnrenteskatt, som henter inn grunnrenten l?pende, vil inntektene fra auksjon av tillatelser uten tidsavgrensning i prinsippet v?re den samlede n?verdien av forventet fremtidig grunnrente. Auksjonsinntektene er i dette tilfellet ikke en inntektsstr?m, men en omplassering av formue. Det blir da et sp?rsm?l hvordan dette skal h?ndteres dersom en ?nsker at inntektene ogs? skal komme fremtidige generasjoner til gode.Auksjoner kan ogs? brukes i kombinasjon med en grunnrenteskatt. Akt?rene vil i auksjonen da ta inn over seg at en del av grunnrenten vil tilfalle det offentlige gjennom skatten og nedjustere betalingsvilligheten sin i tr?d med forventet n?verdi av grunnrenteskatten. Konsekvensen blir at en st?rre del av grunnrenten i havbruksn?ringen blir hentet inn gjennom en l?pende grunnrentebeskatning fremfor gjennom auksjon av tillatelser. Fordelen med dette er at akt?rene innen n?ringen m? binde opp mindre kapital gjennom auksjonen. Dermed vil det bli enklere for nye og mindre akt?rer ? etablere seg, som igjen kan bidra til ? opprettholde konkurransen i markedet. Samtidig fordeles ogs? det offentliges inntekter jevnere over ?rene. P? denne m?ten vil fellesskapets andel av inntektene fra havbruksn?ringen i st?rre grad komme flere generasjoner til gode.Innhenting av grunnrente i andre n?ringerPetroleums- og kraftn?ringene baserer seg p? naturressurser som tilh?rer fellesskapet. I disse n?ringene er det utviklet s?rskilte skatteregler for ? trekke inn deler av grunnrenten til fellesskapet.Telesektoren utnytter fellesskapets frekvensressurser, og reguleringen av sektoren gir opphav til en reguleringsrente. I telesektoren brukes auksjoner for ? oppn? en effektiv fordeling av frekvensressursene hvor det tas hensyn til at det oppn?s et rimelig proveny som gjenspeiler ressursenes markedsverdi.Dette avsnittet redegj?r for hvordan grunnrenten innhentes i disse n?ringene. Det blir ogs? pekt p? at enkelte n?ringer som potensielt kunne hatt grunnrente, st?r overfor ineffektive offentlige reguleringer eller andre forhold som hindrer at grunnrenten blir realisert. Eksempelvis er det i fiskerin?ringen ingen mekanisme for ? hente inn grunnrente, og bare en begrenset del av den potensielle grunnrenten realiseres i form av ?konomisk overskudd.Vannkraftn?ringenVannkraftn?ringen er underlagt s?rlige skatteregler som ikke gjelder for andre n?ringer. I tillegg til ordin?r selskapsskatt er n?ringen p?lagt eiendomsskatt, naturressursskatt, grunnrenteskatt og konsesjonsavgifter og m? avst? konsesjonskraft.N?ringen skiller seg ogs? ut ved at vertskommunene f?r en stor andel av skatteinntektene i sektoren gjennom eiendomsskatt, naturressursskatt, samt konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Begrunnelsen for dette har blant annet v?rt ? kompensere vertskommunene for naturinngrep og at kommunene skal ha en andel av verdiene fra utnyttelsen av naturressursene. I motsetning til naturressursskatten inng?r verken eiendomsskatten p? kraftanlegg, konsesjonsavgift eller konsesjonskraft i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem. Skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem skal bidra til en delvis utjevning av forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. Naturressursskatten for vannkraft inng?r i skatteutjevningen for kommuner og fylkeskommuner. Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot skatt p? alminnelig inntekt og ubenyttet fradrag kan fremf?res med rente. Naturressursskatten vil med andre ord normalt ikke v?re en ekstrabelastning for kraftforetakene, men omfordeler skatteinntekter fra staten til kommuner og fylker hvor kraftverkene ligger.Beskrivelsen nedenfor gir f?rst en oversikt over grunnrenteskatten p? vannkraftverk. Deretter omtales de s?rlige reglene for fastsetting av eiendomsskatt p? vannkraftanlegg samt naturressursskatten og endelig beskrives ordningene konsesjonskraft og konsesjonsavgift.Grunnrenteskatt p? vannkraftverkEtter de alminnelige skattereglene skal alle vannkraftforetak, b?de private og offentlige, betale ordin?r overskuddsskatt. Reglene for overskuddsskatten er i utgangspunktet de samme som for andre foretak, og overskuddet (alminnelig inntekt) skattlegges med en sats p? 22?pst. i 2019. Enkelte unntak gjelder, blant annet er det regler om line?r avskrivning for s?rskilte driftsmidler i kraftanlegg i skatteloven §?18-6.I tillegg til ordin?r selskapsbeskatning betaler eier av kraftverk grunnrenteskatt til staten. For 2019 er grunnrenteskattesatsen 37?pst. Samlet marginalskattesats er dermed 59?pst.Grunnrenten i vannkraftn?ringen oppst?r fordi n?ringen utnytter en begrenset naturressurs, nemlig vannressursen. Vannressursen er videre stedbunden og dermed et bedre skatteobjekt enn investeringer i andre n?ringer der selskapene kan flytte ut av landet. Samtidig som selskapsskattesatsen i Norge er redusert fra 28 til 22?pst. i perioden 2013 til 2019, er grunnrenteskattesatsen for vannkraft ?kt fra 30 til 37?pst. for ? begrense provenytapet fra denne n?ringen og bedre effektiviteten i skattesystemet, se punkt 5.1.2.Grunnlaget for grunnrenteskatt fastsettes i hovedregelen som (normert) markedsverdi av det enkelte kraftverks produksjon i inntekts?ret fratrukket driftsutgifter, konsesjonsavgift samt eiendomsskatt og avskrivninger. Inntektssiden fastsettes som hovedregel ut fra spotmarkedspriser.I tillegg gis det fradrag for en friinntekt som skal kompensere for verditapet ved at investeringer ikke kommer til fradrag umiddelbart, men m? avskrives over tid. Friinntekten fastsettes som gjennomsnittet av de skattemessig bokf?rte verdiene per 1.1. og 31.12. multiplisert med en normrente som skal tilsvare risikofri avkastning.F?r 2007 var grunnrenteskatten utformet slik at det var risiko for at kraftforetakene ikke fikk fradrag for alle relevante kostnader ved beregning av grunnrenteskatten. Det ble derfor gitt et sjablongmessig risikotillegg i friinntektsrenten p? 4?pst. i tillegg til risikofri rente beregnet som gjennomsnittet av de siste tre ?rs statsobligasjonsrenter med tre ?rs l?petid. Fra 2007 fikk foretakene mulighet til ? samordne ny, negativ grunnrenteinntekt mellom kraftverk i samme skattekonsern. Fra 2008 utbetaler staten skatteverdien av eventuell ny, negativ grunnrente etter samordning. Foretakene fikk dermed sikkerhet for full verdi av investeringsfradragene og risikotillegget ble fjernet. Den risikofrie renten i grunnrenteskatten fastsettes i dag som ?rsgjennomsnittet av renten p? 12?m?neders statskasseveksler og er for inntekts?ret 2018 p? 0,7?pst.Kraftverk med generatorer som har en samlet p?stemplet merkeytelse under 10 MVA er fritatt for grunnrenteskatt. Den nedre grensen for grunnrenteskatt gir et betydelig insentiv til tilpasninger for eksempel ved at det installeres en mindre generator enn det som er samfunns?konomisk optimalt, noe som gir et samfunns?konomisk tap i form av tapt kraftproduksjon, jf. NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk.Eiendomsskatt p? vannkraftanleggEiendomsskatt er en kommunal skatt p? fast eiendom. Kommunestyret avgj?r selv om det skal skrives ut eiendomsskatt i kommunen og skatteniv?et, men er bundet av lovfestede maksimumsniv?er ved innf?ring og ?kning av skatten. Eiendomsskatt kan utskrives p? fast eiendom i kommunen. Kommunen kan velge ? skrive ut eiendomsskatt p? ulike alternative objektgrupper.Det er s?rskilte regler for verdsettelse av kraftanlegg i skatteloven §?18-5. De s?rskilte verdsettelsesreglene i eiendomsskatten for store kraftanlegg (p? eller over 10?MVA) er utformet slik at verdien av grunnrenten ogs? inng?r i beregningsgrunnlaget for eiendomsskatt. Ansl?tt markedsverdi av kraftanleggene fastsettes som n?verdien av en sjablongmessig ansl?tt nettoinntekt. For slike kraftanlegg beregnes (formuesverdien og) eiendomsskattegrunnlaget mer konkret som n?verdien over uendelig tid av et gjennomsnitt av de fem siste ?rs normerte salgsinntekter, jf. ovenfor, fratrukket driftskostnader, eiendomsskatt, grunnrenteskatt og n?verdien av fremtidig investeringsbehov etter en sjablongmetode. Skattegrunnlaget kan imidlertid ikke v?re lavere eller h?yere enn henholdsvis 0,95 kroner per kWh og 2,74 kroner per kWh av anleggets gjennomsnittlige produksjon over en periode p? syv ?r (minimums- og maksimumsreglene), jf. eigedomsskattelova §?8 B-1. Dersom kraftanlegget har v?rt i drift i mindre enn syv ?r, legges gjennomsnittet for disse ?rene til grunn.NaturressursskattNaturressursskatten ilegges produksjon i kraftverk med 1,3 ?re per kWh. Naturressursskatten fordeles med 1,1 ?re til kommunen og 0,2 ?re til fylkeskommunen som kraftverket ligger i. Grunnlaget for naturressursskatten er gjennomsnittet av det enkelte kraftverks samlede produksjon over de syv siste ?rene (inkl. inntekts?ret).Naturressursskatten er fradragsberettiget krone for krone mot skatt p? alminnelig inntekt, og eventuelt ubenyttet fradrag kan fremf?res med rente. Naturressursskatten vil med andre ord normalt ikke v?re en ekstrabelastning for kraftforetakene, men omfordeler skatteinntekter fra staten til kommuner og fylker hvor kraftverkene ligger.Forslaget om en naturressursskatt ble introdusert av Stortingets finanskomité i forbindelse med nasjonalbudsjettet for 1997. I B.innst.S.nr.1 (1996–97) Statsbudsjett 1997 uttalte flertallet i finanskomiteen at ?Flertallet vil understreke at naturressursskatten m? betraktes som en kommunal andel av grunnrenten i kraftverkene, og at det prinsipielt sett ville v?re korrekt ? samordne naturressursskatten med grunnrenteskatten.? Da det senere ble vedtatt ? samordne naturressursskatten mot fellesskatten, skyldtes dette b?de investeringsinsentiver og praktiske hensyn. Kraftverk med samlet p?stemplet merkeytelse under 10 MVA omfattes ikke av naturressursskatten.Konsesjonsavgift og konsesjonskraftVed utbygging av vannkraftverk av en viss st?rrelse og vassdragsreguleringer skal konsesjon?r p?legges konsesjonsavgifter. Avgiftene betales ?rlig til staten og til kommuner som ber?res av utbygging og regulering. Avgiftssatsen fastsettes i konsesjonen av Kongen i statsr?d, og deretter indeksjusteres satsen hvert femte ?r. Stat og kommune f?r utbetalt et kronebel?p per naturhestekraft, som er et m?l p? kraftverkets teoretiske produksjonskapasitet. Fordelingen mellom stat og kommune er regulert i forskrift.Kraftprodusentene kan ogs? p?legges ? avst? inntil 10?pst. av den produserte kraften som konsesjonskraft til de ber?rte kommunene i konsesjoner gitt etter industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven. Konsesjonskraften fordeles med om lag 2/3 til kommuner og 1/3 til fylkeskommuner. Prisen som kommuner og fylkeskommuner betaler, skal tilsvare om lag produksjonsomkostningene eller selvkost etter n?rmere bestemte regler. Konsesjonskraftprisen fastsettes av Olje- og energidepartementet. For 2019 er konsesjonskraftprisen for kraftverk med konsesjon etter 1959 10,99 ?re per kWh. Verdien av konsesjonskraften for kommunene og fylkeskommunene, regnet som differansen mellom spotmarkedsprisen og konsesjonskraftprisen, utgjorde i st?rrelsesorden 1,4 mrd. kroner i 2017 og 2,7 mrd. kroner i 2018.Virkninger av kraftverksbeskatningen p? investeringsinsentiverDe ulike skattene og konsesjonskraft og konsesjonsavgift har ulik virkning p? investeringsinsentivene. Virkningene p? selskapenes l?nnsomhetsvurderinger kan illustreres ved ? se p? hvilken effekt ulike skatter har p? selskapenes balansepris etter skatt. Balanseprisen er den kraftprisen som er n?dvendig for at selskapet skal f? dekket alle kostnader samt en markedsmessig avkastning p? investert kapital. Forventet kraftpris m? v?re lik eller h?yere enn balanseprisen for at det skal v?re l?nnsomt for selskapene ? gjennomf?re investeringen. For marginalt l?nnsomme prosjekter vil bruttoskatter f?re til ?kt balansepris etter skatt. Virkningene er illustrert i figur 5.11 som viser effekten p? balansepris etter skatter, konsesjonskraft og konsesjonsavgift for et modellkraftverk over 10?000 kVA som st?r overfor alle skatter samt konsesjonsavgift og konsesjonskraft. For ? f? dekket investerings- og driftskostnader og en markedsmessig avkastning etter ordin?r skatt har prosjektet i utgangspunktet en balansepris p? 33,9 ?re per kWh. Dette er illustrert ved den m?rkebl? s?ylen til venstre.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av virkning av skatter, konsesjonsavgift og konsesjonskraft p? balanseprisen for selskapene. Investering i stort vannkraftverk. ?re per kWhNOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk.Grunnrenteskatten virker n?ytralt p? selskapenes investeringsbeslutninger ved at staten tar en lik andel av kostnader og inntekter, og endrer dermed ikke balanseprisen. Naturressursskatten er en omfordeling av inntekter fra staten til kommuner og fylkeskommuner som normalt ikke p?virker selskapenes l?nnsomhet. Dette er vist i de neste to s?ylene ved at balanseprisen er uendret.Eiendomsskatt, konsesjonsavgift og konsesjonskraft virker derimot som bruttoskatter som p?f?rer selskapene en kostnad ogs? for marginale investeringer. Dermed vil balanseprisen etter skatt ?ke, vist ved de neste tre s?ylene i figuren. Virkningene er st?rst for eiendomsskatt og konsesjonskraft. Samlet ?ker balanseprisen for selskapene fra 33,9 til 38,7 ?re per kWh som f?lge av disse tre ordningene. Prosjekter som er l?nnsomme for samfunnet ved en forventet kraftpris p? for eksempel 35 ?re per kWh vil dermed v?re klart ul?nnsomme for selskapene etter eiendomsskatt, konsesjonskraft og konsesjonsavgift, se NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk.Som nevnt skiller kraftsektoren seg ut sammenlignet med andre n?ringer ved at kommunesektoren f?r en stor del av inntektene i n?ringen. Figur 5.12 viser utviklingen i skatteinntekter fra kraftforetak for henholdsvis staten, kommuner og fylkeskommuner, samt kraftprisen, for inntekts?rene 2005 til 2017 samt for ?rene 1997 og 2001. Figuren viser at inntektene til kommuner og fylkeskommuner er mer stabile over tid og p?virkes i mindre grad av endringer i kraftprisen enn det inntektene til staten gj?r.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i skatteinntekter fra kraftforetak (venstre akse) og kraftpriser (h?yre akse). L?pende priserFiguren inkluderer ogs? konsesjonsavgift og verdien av konsesjonskraft. Formuesskatten er ikke med i figuren p? grunn av endringer i sats og fordeling mellom stat og kommuner i perioden.NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk.Petroleumsn?ringenS?rskatt p? petroleumsselskapPetroleumsbeskatningen bygger p? reglene for ordin?r bedriftsbeskatning, og de alminnelige skattereglene kommer til anvendelse p? den delen av inntekten som er gjenstand for vanlig selskapsskatt, jf. petroleumsskatteloven §?2. I tillegg kommer en s?rskatt p? inntekt knyttet til leting, utvinning og r?rledningstransport av petroleum fra norsk kontinentalsokkel, jf. §?5 jf. §?1. S?rskatten i petroleumsbeskatningen bygger p? det samme faglige grunnlaget som grunnrenteskatten for vannkraftanlegg. Siden 1992 har alminnelig skattesats og s?rskatt utgjort til sammen 78?pst. I likhet med grunnrenteskatten for vannkraft har s?rskattesatsen blitt justert opp i tr?d med at alminnelig sats har blitt redusert for ? begrense provenytapet fra grunnrenten?ringene. For inntekts?ret 2019 er alminnelig sats 22?pst. og s?rskattesatsen 56?pst. I tillegg er friinntektssatsen redusert noe slik at verdien av friinntekten holdes uendret.Skattegrunnlaget for inntekter fra salg av r?olje fastsettes som hovedregel ved hjelp av administrativt fastsatte normpriser, jf. petroleumsskatteloven §?4. ?vrige petroleumsprodukter skattlegges i henhold til faktisk salgspris. For beskatningen av st?rre petroleumskonsern har dette gitt opphav til skattetilpasninger gjennom internprising, der skattemyndighetene har registrert at produkter selges til underpris fra sokkelselskapet til et landbasert eller utenlandsk selskap i samme konsern. Landselskapet selger s? videre til markedsmessige priser ut i det ?pne markedet. Oljeskattekontoret holder oversikt over gassalg mellom uavhengige som blir innrapportert til skattemyndighetene med det form?l ? danne et sammenligningsgrunnlag ved kontrollen av internprisene. H?yesterett har anerkjent skattemyndighetenes behov for et bredt faktagrunnlag og sammenligning av ulike skattepliktiges kontrakter for ? oppn? rett (petroleums-)beskatning, jf. Rt. 2015 side 353, og i en viss grad ogs? bruken av slike tredjepartsopplysninger for ? justere internprisen for skatteform?l.Kostnader p?dratt i forbindelse med sokkelvirksomhet er fradragsberettiget med tilsvarende h?y skattesats p? 78?pst. Det gis fradrag for alle relevante driftskostnader, og letekostnader kan utgiftsf?res direkte. Dersom letekostnadene overstiger skattepliktig inntekt, kan selskapet motta refusjon for skatteverdien av letekostnadene. Leterefusjonsordningen ble innf?rt i 2005, med det form?l ? gi ?kt konkurranse gjennom ? redusere inngangsbarrierene for nye akt?rer, jf. Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer. Dersom et petroleumsselskap g?r med underskudd og velger ? f? utbetalt skatteverdien av letekostnader umiddelbart (leterefusjon), vil kostnadene ikke v?re fradragsberettiget senere ?r. Ordningen likestiller akt?rer som ikke er i skatteposisjon med etablerte selskap som kan trekke fra letekostnader direkte i skattepliktig inntekt. Selskapene kan pantsette leterefusjonen, som utbetales i desember ?ret etter inntekts?ret.De viktigste driftsmidlene i sokkelvirksomheten, r?rledninger og produksjonsinnretninger har gunstige avskrivningsregler. Etter petroleumsskatteloven §?3 f?rste ledd bokstav b kan driftsmidlene avskrives med inntil 16?2/3?pst. ?rlig, det vil si line?rt over 6 ?r. Ogs? starttidspunktet for slik avskrivning er gunstig fordi f?rste avskrivning skjer det ?ret utgiften er p?dratt i stedet for n?r driftsmiddelet er levert eller ferdigstilt. De s?rlige avskrivningsreglene gjelder i hovedsak for faste anlegg p? sokkelen. Andre driftsmidler avskrives etter de alminnelige reglene i skatteloven.Dersom selskapet g?r med underskudd, kan underskuddet fremf?res med rente. Dersom et selskap aldri f?r tilstrekkelig skattemessig overskudd, vil staten refundere skatteverdien av underskuddet ved opph?r av virksomhet p? norsk sokkel. Systemet er dermed utformet slik at selskapene har sikkerhet for ? f? full verdi av skattefradragene.En n?ytral grunnrenteskatt kan utformes p? ulike m?ter, se punkt 5.4.4. En periodisert s?rskatt er n?ytral s? lenge n?verdien av investeringsfradragene er lik kostnaden p? investeringstidspunktet. En s?rskatt med avskrivninger m? dermed gi et ekstra fradrag (?friinntekt?) for den finansielle alternativkostnaden knyttet til at selskapene m? vente p? skattefradragene. Form?let med friinntekten er ? kompensere for verditapet ved at investeringer ikke kommer til fradrag umiddelbart, men gradvis gjennom avskrivningene. Med riktig fastsatt friinntekt blir fradragsverdien i n?verdi lik som i en kontantstr?mskatt.I en n?ytral s?rskatt skal det ikke i tillegg gis fradrag for gjeldsrenter. Avskrivningene i ordin?r skatt skal reflektere det ?konomiske verdifallet for investeringene. En faglig riktig friinntekt skal fastsettes ut fra skattemessig gjenst?ende verdier multiplisert med en rente. Ved sikkerhet for full verdi av investeringsfradragene, som i gjeldende petroleumsskatt, skal friinntektsrenten tilsvare en risikofri rente. Petroleumsskatteutvalget (NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet) foreslo en slik omlegging, men forslaget om endring i friinntekten og rentefradrag ble da ikke fulgt opp.Etter gjeldende regler er friinntekten i petroleumsskatten sjablongmessig fastsatt. Grunnlaget er ikke skattemessig gjenst?ende verdi og friinntektssatsen er ikke knyttet til en rentest?rrelse. For inntekts?ret 2019 utgj?r friinntekten 5,2?pst. av kostprisen for driftsmiddelet, og gis i 4 ?r fra og med ?ret kostnadene ble p?dratt, det vil si til sammen 20,8?pst. Ubenyttet friinntekt kan fremf?res med rente, og eventuelt utbetales, p? samme m?te som annet underskudd. Som omtalt i Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019 er summen av de investeringsbaserte fradragene (avskrivning, friinntekt og rentefradrag) i petroleumsskatten h?yere enn i en n?ytral petroleumsskatt.Den samlede n?verdien av investeringsfradragene i petroleumsskatten tilsvarer om lag 88?pst. av investeringskostnaden. Selskapene finansierer dermed om lag 12?pst. av investeringene etter skatt. I en n?ytral petroleumsskatt ville selskapene ha dekket om lag 23?pst. av investeringskostnaden, se Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga punkt 5.4. For h?ye investeringsfradrag f?rer til at ul?nnsomme investeringer kan bli l?nnsomme for selskapene etter skatt. Skatteutgiften ved h?ye investeringsfradrag er ansl?tt til om lag 12,6 mrd. kroner i 2019.Statens direkte ?konomiske engasjementStatens direkte ?konomiske engasjement (SD?E) bidrar ogs? til en betydelig del av statens inntekter fra kontinentalsokkelen. SD?E er en ordning der staten p? lik linje med selskaper eier andeler i ulike olje- og gassfelt, r?rledninger og landanlegg. Eierandelen i olje- og gassfeltene blir fastsatt i forbindelse med tildelingen av utvinningstillatelsen, og st?rrelsen varierer fra felt til felt. Som en av flere eiere dekker staten sin andel av alle investeringer og driftskostnader og f?r en tilsvarende del av inntektene fra utvinningstillatelsen. SD?E-portef?ljen representerer om lag en tredjedel av Norges samlede olje- og gassreserver. Disse verdiene forvaltes av Petoro AS. Netto kontantstr?m fra SD?E er i Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020 ansl?tt til om lag 86 mrd. kroner for 2019.SD?E har samme egenskaper som en feltspesifikk kontantstr?mskatt, ved at staten l?pende dekker sin andel av investeringer og driftskostnader og f?r den samme andel av inntektene. SD?E er dermed et virkemiddel som har likhetstrekk med en feltspesifikk kontantstr?mskatt med en skattesats lik statens eierandel i det enkelte felt.TelesektorenI telesektoren har Nasjonal kommunikasjonsmyndighet gjennomf?rt auksjoner av ledige frekvensressurser. Det har v?rt noe varierende varighet p? slike tillatelser, men de er som hovedregel tildelt med 20 ?rs varighet.De overordnede m?lsettingene ved gjennomf?ring av tildelingene har v?rt ? oppn? en effektiv fordeling av frekvensressursene hvor det tas hensyn til at det oppn?s et rimelig proveny som gjenspeiler ressursenes markedsverdi. For eksempel ble det i 2013 gjennomf?rt auksjon av ledige ressurser som ble tilgjengelig etter overgang til digitalt fjernsyn (4G-auksjonen). Medregnet auksjonsprovenyet og ?rlige frekvensavgifter kan inntektene fra denne auksjonen ansl?s til om lag 4 mrd. kroner. Det ble ogs? gjennomf?rt en auksjon i 2015 av usolgte ressurser etter 4G-auksjonen som ga en inntekt p? anslagsvis 1,2 mrd. kroner, samt en auksjon i 2017 av utl?pte tillatelser som ga en inntekt p? rundt 1 mrd. kroner.I juni 2019 ble det ogs? avholdt auksjon av ledige ressurser i 700 MHz- og 2 100 MHz-b?ndet (5G-auksjonen). I denne auksjonen ble store deler av ressursene solgt til minstepris som f?lge av begrenset konkurranse i auksjonen. Auksjonen ga en inntekt p? i st?rrelsesorden 1,7 mrd. kroner inkludert auksjonsprovenyet og n?verdien av ?rlige frekvensavgifter.Fiskerin?ringenFiskeriressursene utgj?r store verdier og gir potensielt opphav til grunnrente. I norsk fiskeripolitikk har det v?rt lagt vekt p? ? opprettholde en differensiert fiskefl?te med mange sm? fart?y og en stabil geografisk fordeling av aktiviteten. Produktivitetskommisjonen (NOU 2015:?1 Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd) pekte p? at ineffektive reguleringer i fiskerin?ringen st?r i veien for ? realisere ressursrenten. Utvalget viste til at ?reguleringer for ? ivareta distriktspolitiske hensyn har bidratt til overkapasitet, svekket omstillingsevne og lav l?nnsomhet i deler av fl?ten. Denne m?ten ? disponere ressursrenten p? kan likestilles med n?ringsst?tte.?Greaker, Grimsrud og Lindholt (2016) har beregnet at fiskeriene i 2011 hadde et potensial for ? generere en ressursrente p? n?rmere 9 mrd. kroner. If?lge Greaker og Lindholt (2019) var den realiserte ressursrenten i 2018 p? om lag 2,3 mrd. kroner. Skatteutvalget (NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi) tilr?det at det blant annet vurderes ? innf?re grunnrenteskatt i fiskerisektoren. Et flertall i utvalget som vurderte et fremtidig kvotesystem for fiskeriene (NOU 2016:?26 Et fremtidsrettet kvotesystem), anbefalte ogs? ? innf?re et s?rskattesystem for ? skattlegge ressursrenten i fiskeriene.I Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for ?kt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerin?ring la regjeringen frem forslag til oppf?lging av NOU 2016:?26. Regjeringen foreslo der ikke ? innf?re en overskuddsbasert ressursrenteskatt for fiskerin?ringen. Det ble foresl?tt ? etablere en kvotebeholdning, der en leier ut kvoter mot vederlag p? ?rlig basis. Utleie fra denne kvotebeholdningen ble p? usikkert grunnlag ansl?tt ? kunne generere et proveny p? i st?rrelsesorden 100 mill. kroner per ?r.OppsummeringSkattesystemets viktigste oppgave er ? finansiere offentlige goder, tjenester og overf?ringer. Den norske modellen med et h?yt niv? av offentlig finansierte velferdsgoder krever et relativt h?yt skatteniv?. Det offentliges inntekter b?r hentes inn p? en m?te som i minst mulig utstrekning motiverer til samfunns?konomisk uheldige disposisjoner ved at skatter p? inntekter og priser tilsl?rer hva som er de reelle (samfunns?konomiske) inntekter og kostnader. Samtidig er skattesystemet ogs? et viktig fordelingspolitisk virkemiddel. Videre benyttes skatter og avgifter for ? bidra til en bedre ressursbruk der markedet ikke selv s?rger for dette. Et eksempel p? dette er milj?avgifter.Et effektivt skattesystem vil f?rst benytte skatter og avgifter som bidrar til bedre ressursbruk, deretter benytte n?ytrale skatter som ikke p?virker valgene til produsenter og forbrukere og til slutt bruke vridende skatter for ? oppn? tilstrekkelige inntekter til fellesskapet og m?l om omfordeling.Bekymringen for at h?y norsk selskapsskattesats kan motivere til flytting av virksomhet til utlandet, gj?r seg ikke gjeldende for grunnrenten?ringer p? samme m?te som for annen n?ringsvirksomhet. Grunnrenten?ringene er basert p? naturressurser som tilh?rer samfunnet, og aktiviteten er stedbunden. Riktig utformede grunnrenteskatter hemmer ikke investeringene og reduserer i tillegg behovet for vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk. I en ?pen ?konomi med mobile skattegrunnlag er det derfor s?rlig viktig ? verne om inntektene fra skatt p? grunnrente fra stedbundne kilder.Grunnrente i havbrukssektoren kan dels ses p? som en klassisk grunnrente knyttet til at det er en begrenset mengde lokaliteter p? verdensbasis som er egnet for havbruksvirksomhet. Dels er det ogs? en reguleringsrente ved at det er begrensninger p? hvor mange tillatelser som kan gis som f?lge av milj?reguleringer. Endelig kan nettopp samspillet mellom regulering og naturgitte fortrinn bidra til at grunnrenten kan realiseres.Det er flere m?ter ? hente inn grunnrente p?. De ulike metodene vil imidlertid ha sv?rt ulik virkning p? selskapenes insentiver til ? investere. Det kan skilles mellom overskuddsbaserte modeller og bruttobaserte modeller. Overskuddsbaserte modeller er utformet slik at de avhenger av l?nnsomheten i virksomheten, mens bruttobaserte modeller er uavhengige av l?nnsomheten.En overskuddsskatt p? kilder til grunnrente omtales normalt som en grunnrenteskatt, og vil virke n?ytralt n?r den er riktig utformet. Prosjekter som er l?nnsomme f?r grunnrenteskatt, vil ogs? v?re l?nnsomme etter grunnrenteskatt. Dermed vil ikke grunnrenteskatten rokke ved hvilke prosjekter investor ?nsker ? gjennomf?re. En grunnrenteskatt er s?ledes i tr?d med et effektivt skattesystem, som er kjennetegnet ved at det i minst mulig grad vrir personer og bedrifters valg.Dersom m?let er ? beskatte en grunnrente for slik ? bidra til at fellesskapet f?r del i avkastningen p? felleseide naturressurser, vil det prinsipielt sett ogs? v?re mulig ? tenke seg andre beskatningsformer enn en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Dette kan v?re bruttoskatter. I motsetning til en overskuddsbasert grunnrenteskatt, vil imidlertid en bruttoskatt som p?legges kvantum eller verdi av en vare, gi mindre effektiv ressursbruk. En slik skatt vil p?virke l?nnsomheten til en virksomhet. Dette gir lavere investeringer og lavere sysselsetting i produksjonen av varen og d?rligere ressursbruk fra et samfunns?konomisk perspektiv.ReferanserB.innst. S. nr. 1 (1996–1997) Statsbudsjett 1997.Berk, J., & DeMarzo, P. (2017). Corporate Finance – 4th Global Edition. Pearson Education Limited.Boadway, R. W., McKenzie, K. J., & Mintz, J. M. (1989). Federal and provincial taxation of the Canadian mining industry: impact and implications for reform. Ex Libris Universitatis Albert/Ensis.Bond, S. R., & Devereux, M. P. (1995). On the design of a neutral business tax under uncertainty. Journal of Public Economics (58(1)), ss. 57–71.Bond, S. R., & Devereux, M. P. (2003). Generalised R-based and S-based taxes under uncertainty. Journal of Public Economics (87(5–6)), ss. 1291–1311.Brown, E. C. (1948). Business-income taxation and investment incentives. I Domar et al. (Red.), Employment and Public Policy, Essays in Honor of Alvin H. Hansen. New York: W.W. Norton & co.Cappelen, ?. (2014). Det ressursrike landet Norge. I O. Fl?ten, & A. Skonhoft (Red.), Naturressursenes ?konomi (ss. 56–85). Oslo: Gyldendal Akademisk.Fabozzi, F. J., Neave, E. H., & Zhou, G. (2011). Financial Economics. John Wiley & Sons.Fane, G. (1987). Neutral taxation under uncertainty. Journal of Public Economics (Vol. 33, issue 1), ss. 95–105.Finansdepartementet. (2004). Ot.prp. nr. 1 (2004–2005) Skatte- og avgiftsopplegget 2005 – lovendringer. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2005). Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2013). Prop. 150 LS (2012–2013) Endringar i skatte-, avgifts- og tollovgivinga. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2018a). Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2018b). Prop. 1 LS (2018–2019) Skatter, avgifter og toll 2019. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2019a). Meld. St. 1 (2019–2020) Nasjonalbudsjettet 2020. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2019b). Prop. 1 LS (2019–2020) Skatter, avgifter og toll 2020. Oslo: Finansdepartementet.Fl?ten, O., & Skonhoft, A. (2014). Ressurs?konomi. I O. Fl?ten, & A. Skonhoft (Red.), Naturressursenes ?konomi (ss. 16–55). Oslo: Gyldendal Akademisk.Folkvord, B., Misund, B., Osmundsen, P., & Tveter?s, R. (2019). Framtidens skatteregime for havbruksn?ringen. [Notat til utvalget av 8. mars 2019].Garnaut, R., & Ross, A. (1975). Uncertainty, Risk Aversion and the Taxing of Natural Resource Projects. The Economic Journal (85(338)), ss. 272–287.Greaker, M., & Lindholt, L. (2019). Grunnrenten i norsk akvakultur og kraftproduksjon fra 1984 til 2018. Oslo.Greaker, M., Grimsrud, K., & Lindholt, L. (2016). Ressursrenta i norske fiskerier – utvikling og politikk. ?konomiske analyser 5/2016. Statistisk sentralbyr?.Hagen, K. P., & ?vitsland, G. (2000). Grunnrenteskatt, kapitalbeskatning og usikkerhet [Vedlegg 2 til NOU 2000:?18]. I NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.Hardin, G. (1968). The Tragedy of the Commons. Science, New Series, Vol. 162, NO. 3859, ss. 1243–1248.Iversen, A., Hermansen, ?., Brandvik, R. K., Marthinussen, A., & Nyst?yl, R. (2016). Kostnader for lakseoppdrett i konkurrentland. Drivkrefter og betydning for konkurransesituasjonen. Nofima rapportserie (40/2016).Klemperer, P. (1999). Auction theory: A guide to the literature. Journal of economic surveys (13(3)), ss. 227–286.Krüger, P., Landier, A., & Thesmar, D. (2015). The WACC fallacy: The real effects of using a unique discount rate. The Journal of Finance (70(3)), ss. 1253–1285.Lund, D. (2000). N?ytralitet i petroleumsskattleggingen [Vedlegg 1 til NOU 2000:?18]. I NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.Lund, D. (2013). Kalkulasjonsrente og skatt i petroleumsvirksomhet. Samfunns?konomen (6), ss. 13–23.Lund, D. (2014). How taxes on firms reduce the risk of after-tax cash flows. FinanzArchiv: Public Finance Analysis (70(4)), ss. 567–598.Meeren, G. v. (2013). Kasusstudie: Villaks og oppdrettslaks i et ?kosystemtjenesteperspektiv. Fisken og havet (5/2013).Mirrlees, J., Adam, S., Besley, T., Blundell, R., Bond, S., Chote, R., … Poterba, J. M. (2011). Tax by Design. Institute for Fiscal Studies/Oxford University Press.Myers, S. C. (1974). Interactions of corporate financing and investment decisions – implications for capital budgeting. The Journal of Finance (29(1)), ss. 1–25.NOU 2000:?18. (2000). Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.NOU 2013:?10. (2013). Naturens goder – om verdier av ?kosystemtjenester. Oslo: Milj?verndepartementet.NOU 2014:?13. (2014). Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi. Oslo: Finansdepartementet.NOU 2015:?1. (2015). Produktivitet – grunnlag for vekst og velferd – Produktivitetskommisjonens f?rste rapport. Oslo: Finansdepartementet.NOU 2016:?3. (2016). Ved et vendepunkt: Fra ressurs?konomi til kunnskaps?konomi – Produktivitetskommisjonens andre rapport. Oslo: Finansdepartementet.NOU 2016:?26. (2016). Et fremtidsrettet kvotesystem. Oslo: N?rings- og fiskeridepartementet.NOU 2018:?5. (2018). Kapital i omstillingens tid – N?ringslivets tilgang til kapital. Oslo: N?rings- og fiskeridepartementet.NOU 2019:?16. (2019). Skattlegging av vannkraftverk. Oslo: Finansdepartementet.N?rings- og fiskeridepartementet. (2019). Meld. St. 32 (2018–2019) Et kvotesystem for ?kt verdiskaping – En fremtidsrettet fiskerin?ring. Oslo: N?rings- og fiskeridepartementet.N?ringslivets Hovedorganisasjon. (2018). ?konomisk overblikk 2/2018 – prognoser for 2018–2020. N?ringslivets Hovedorganisasjon.OECD. (2017). OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations 2017. Paris: OECD Publishing.Osmundsen, P., & Sunnev?g, K. (1995). Beskatning av utvinningsvirksomhet i Nordsj?en. SNF-rapport nr. 55/95. SNF.Ricardo, D. (1817). On the Principles of Political Economy and Taxation. Batoche Books. Kitchener. 2001.Statsministerens kontor. (2019). Granavolden-plattformen. Politisk plattform for en regjering utg?tt av H?yre, Fremskrittspartiet, Venstre og Kristelig Folkeparti. Hentet fra Regjeringen.no: dokumenter/politisk-plattform/id2626036/Summers, L. H. (1987). Investment incentives and the discounting of depreciation allowances. I M. Feldstein, The effects of taxation on capital accumulation (ss. 295–304). University of Chicago Press.Beregning av grunnrente i havbruksn?ringenInnledningRenprofitt er det overskuddet en bedrift sitter igjen med etter at alle innsatsfaktorer i produksjonen, herunder kapital og arbeidskraft, har f?tt sin markedsmessige avl?nning. Begrepene meravkastning eller ekstraordin?r avkastning brukes ofte tilsvarende. Renprofitt kan oppst? n?r det er knapphet p? en innsatsfaktor i produksjonen. Dersom knappheten skyldes begrenset tilgang p? en naturressurs, som olje, fisk eller areal, betegnes renprofitten normalt grunnrente eller ressursrente. Begrepet grunnrente er n?rmere dr?ftet i punkt 5.3.Renprofitt i havbrukssektoren kan dels ses p? som en klassisk grunnrente knyttet til at det er en begrenset mengde lokaliteter p? verdensbasis som er egnet for havbruksvirksomhet. Gode lokaliteter avhenger blant annet av klimatiske forhold, egenskaper i sj?vannet og skjerming for v?r og vind. Dels er det ogs? en reguleringsrente ved at det er begrensninger p? hvor mange tillatelser som kan gis som f?lge av milj?reguleringer. Endelig kan nettopp interaksjonen mellom regulering og naturgitte fortrinn v?re en forutsetning for opphavet til grunnrente.Utvalget tar utgangspunkt i at naturgitte forhold s? vel som regulering legger grunnlag for grunnrente i havbruksn?ringen. Utvalget s?ker i dette kapitlet ? belyse st?rrelsen p? grunnrenten i havbruksn?ringen, og gi en vurdering av hvordan den har utviklet seg over tid samt forhold som er sentrale for hvor stor grunnrenten blir. Som diskutert i kapittel 5 kan imidlertid ogs? kunnskap og teknologi, gi opphav til renprofitt. Det kan derfor ikke utelukkes at deler av en estimert grunnrente kan skyldes foretaksspesifikke forhold.Som en f?rste tiln?rming for ? vurdere st?rrelsen p? grunnrenten sammenlignes l?nnsomheten i havbruksn?ringen med andre n?ringer i Norge i punkt 6.2. L?nnsomheten i havbruksn?ringen har v?rt sv?rt god i flere ?r. B?de avkastning p? kapital og driftsmarginer i havbrukssektoren har v?rt vesentlig h?yere enn i industrien de siste ?rene. Selv om avkastningen har variert over tid, har den stort sett ligget over avkastningen i industrien. Sv?rt h?y l?nnsomhet kan v?re en indikasjon p? grunnrente i n?ringen, men beregning av st?rrelsen p? grunnrenten krever ikke desto mindre grundige analyser.Utvalget baserer seg p? flere ulike analyser for ? ansl? st?rrelsen p? grunnrenten i havbruksn?ringen. Analysene bygger p? ulikt tallmateriale og til dels ulike metodiske tiln?rminger. Den f?rste analysen beregner grunnrenten i havbruk og andre naturressursn?ringer i Norge med utgangspunkt i nasjonalregnskapstall. Denne analysen er n?rmere omtalt i punkt 6.3.2. Den andre analysen tar utgangspunkt i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for ? ansl? grunnrenten i havbruksn?ringen, og denne er n?rmere omtalt i punkt 6.3.3. I tillegg har utvalget benyttet skattedata samt tall fra auksjonen av havbrukstillatelser sommeren 2018 for ? ansl? st?rrelsen p? grunnrenten i havbruk, se henholdsvis punkt 6.3.4 og 6.3.5.Uavhengig av metode og tallmateriale bekrefter analysene en betydelig grunnrente i n?ringen. St?rrelsen p? grunnrenten har imidlertid variert over tid og speiler at havbruk, i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer, ogs? er en syklisk n?ring. Det h?ye provenyet fra auksjonen i 2018 er i seg selv en indikasjon p? at n?ringen selv forventer at det vil genereres ikke ubetydelig grunnrente fremover.St?rrelsen p? grunnrenten vil til enhver tid v?re avhengig av markeds- og konkurranseforhold i n?ringen. Dette vil gjelde p? samme m?te innen havbruk som innen andre n?ringer med grunnrente, slik som petroleum og vannkraft. Ogs? i disse n?ringene eksisterer det ulike produksjonsteknologier og andre land med naturgitte fortrinn. Endring i tilbuds- og konkurranseforhold p?virker ikke bare avkastningen p? investert kapital, men ogs? st?rrelsen p? grunnrenten.Grunnrente kan ogs? tilflyte andre deler av verdikjeden dersom for eksempel leverand?rer til grunnrenten?ringen har markedsmakt, og bruker denne til ? presse frem bedre betingelser overfor grunnrenten?ringen. Dersom dette skjer, vil deler av grunnrenten ende opp i andre n?ringer, samtidig som estimater p? grunnrenten fremst?r som lavere enn den faktiske grunnrenten. Tilsvarende kan skje i integrerte selskaper ved at internpriser benyttes til ? flytte grunnrente mellom ulike virksomhetsomr?der i et selskap eller mellom selskap i konsern.L?nnsomhet i havbruksn?ringenInnledningH?y l?nnsomhet er en indikasjon p? at det kan eksistere grunnrente i n?ringen. Det er derfor hensiktsmessig ? sammenligne utviklingen i l?nnsomheten i havbruksn?ringen med andre grunnrenten?ringer, industrien og Fastlands-Norge ved hjelp av ulike l?nnsomhetsm?l.Et l?nnsomhetsm?l er totalrentabilitet som m?ler gjennomsnittlig avkastning p? kapitalen i virksomheten f?r skatt. I havbruksn?ringen var totalrentabiliteten p? 15,9?pst. m?lt som gjennomsnitt over perioden 1999 til 2017, mens den for industrien i samme periode var p? 6,6?pst. Et annet l?nnsomhetsm?l er driftsmargin som m?ler driftsresultatet i forhold til driftsinntekt. Gjennomsnittlig driftsmargin i havbruksn?ringen var i den samme perioden p? 18,0?pst., mens den for industrien var p? 4,8?pst. Begge disse m?lene viser at l?nnsomheten i havbruksn?ringen har v?rt sv?rt h?y sammenlignet med industrien, se ogs? figur 6.1?A.Figur 6.1?A viser videre at l?nnsomheten i havbruksn?ringen har v?rt h?y sammenlignet med Fastlands-Norge totalt sett. L?nnsomheten i havbruksn?ringen ligger noe under l?nnsomheten i petroleumsn?ringen f?r skatt. Energiforsyning har vesentlig h?yere driftsmarginer, men avkastning p? kapital er likevel lavere. Det skyldes at energiforsyning er mer kapitalintensiv enn mange andre n?ringer, herunder havbruksn?ringen.[:figur:figX-X.jpg]L?nnsomhet i havbruksn?ringen og andre n?ringer. 1999–2017. Prosent11Tall for industri, energiforsyning, olje- og gassutvinning og Fastlands-Norge er basert p? SSBs regnskapsstatistikk for ikke-finansielle aksjeselskaper. Tall for havbruksn?ringen er basert p? Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for matfiskproduksjon. Tall fra 2007 og tidligere for havbruk og 2006 og tidligere for ?vrige n?ringer er hentet fra avsluttede tidsserier.Statistisk sentralbyr? og Fiskeridirektoratet.Figur 6.1?B viser ogs? utviklingen i avkastningen p? kapital i havbruksn?ringen og andre n?ringer i perioden 1999 til 2017. Avkastningen i havbruksn?ringen har variert mye over tid, men har i de siste ti ?rene stort sett ligget over avkastningen i industrien. Figuren viser samtidig at petroleumsn?ringen hadde en l?nnsomhet som l? klart h?yere enn havbruk frem til 2009, men i 2010 og i alle ?r etter 2013 har l?nnsomheten i havbruk v?rt h?yere.Verdien av sj?matselskapene p? Oslo B?rs Seafood Index (OSLSFX) er p? n?rmere 270 mrd. kroner per oktober 2019. Aksjekursene for selskapene p? OSLSFX er mer enn tredoblet p? fem ?r, se figur 6.2. Prisen p? laks har ?kt i samme periode, men utviklingen i b?rsverdien indikerer at l?nnsomheten i n?ringen ikke er et midlertidig fenomen. Det skyldes at b?rsverdien antas ? reflektere markedets forventning om n?verdien av fremtidig kontantstr?m fra selskapene. Sj?matselskapene p? Oslo B?rs eier dr?yt halvparten av konsesjonsmassen for oppdrett i Norge. Selskapene med eierandeler i norske akvakulturtillatelser utgj?r om lag 90 pst. av markedsverdien av indeksen. De ?vrige selskapene i indeksen er i hovedsak akt?rer med oppdrettsvirksomhet i andre land enn Norge. Oppdrettsn?ringen har de siste ti?rene gjennomg?tt en betydelig omstrukturering, hvor f?rre og st?rre enheter har preget utviklingen i alle ledd, se n?rmere omtale i punkt 3.3.4.[:figur:figX-X.jpg]Aksjekursutvikling for utvalgte indekser p? Oslo B?rs. Juni 2010–oktober 2019. IndeksertMacrobond og Oslo B?rs.Avsnittene over viser at det har v?rt h?y l?nnsomhet p? aggregert niv? i havbruksn?ringen. Det er ogs? mulig ? studere forskjeller i l?nnsomhet mellom selskapene ved ? benytte data fra n?ringsoppgaven. Figur 6.3 viser ordin?rt driftsresultat f?r skattekostnad og netto finanskostnader for selskaper i havbruksn?ringen sett i forhold til selskapets totalkapital for regnskaps?ret 2017. Dette gir da et uttrykk for avkastning p? totalkapitalen for ulike selskaper i havbruksn?ringen. Figur 6.3 viser at de aller fleste havbruksselskapene har positiv avkastning p? kapitalen og mange selskaper har sv?rt h?y avkastning. De fleste selskapene har en avkastning som ligger p? mellom 10 og 40?pst.[:figur:figX-X.jpg]Avkastning p? totalkapital i?havbruksselskaper i 2017. Prosent11Avkastning p? totalkapital er m?lt som ordin?rt driftsresultat f?r skattekostnad og netto finanskostnader i forhold til selskapets totalkapital.Skattedirektoratet og Fiskeridirektoratet.Figur 6.4 viser hvordan verdiskapingen i havbruk og industri over tid har v?rt fordelt p? arbeidskraft, kapitalslit, skatt og avkastning til eiere. Figuren viser at arbeidstakernes andel av verdiskapingen i havbruksn?ringen har falt over tid, og g?tt fra over 70?pst. i flere perioder p? 1980-tallet til under 20?pst. i 2017, mens andelen har v?rt om lag uendret for industrien.[:figur:figX-X.jpg]Fordeling av verdiskaping i havbruk og industri. 1984–2017. Prosent11Negativ avkastning til eiere i et ?r er trukket fra i positiv avkastning til eiere i p?f?lgende ?r. Utvalget har ikke hatt tilgjengelige tall for utlignet skatt f?r 2003.Statistisk sentralbyr?, Skattedirektoratet og utvalget.Drivkrefter bak utviklingen i?l?nnsomhet i havbruksn?ringenL?nnsomheten i havbruksn?ringen har i gjennomsnitt over tid ligget klart h?yere enn i industrien. L?nnsomheten i havbruksn?ringen har imidlertid fluktuert mye som f?lge av endringer i markedssituasjon b?de p? tilbuds- og ettersp?rselssiden. Dette speiler at ogs? havbruk er en syklisk n?ring i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer. Den betydelige ?kningen i l?nnsomheten de siste ?rene m? ses i sammenheng med vekst i ettersp?rselen, bedret regulering og andre markedsforhold som for eksempel valutakursutvikling. I takt med at l?nnsomheten i n?ringen har ?kt har ogs? markedsverdien av oppdrettsselskap ?kt betydelig.Siden gjennombruddet sent p? 1970-tallet har det skjedd en teknologisk utvikling i n?ringen. Bedre produksjonsteknikk, avlsprogram og utvikling av vaksiner er eksempler p? omr?der hvor det har v?rt stor fremgang. Den teknologiske utviklingen har bidratt til en betydelig ?kning i produksjonsvolumene. Selv om produksjonsveksten siden 1970-tallet har v?rt h?y, har veksten skjedd ujevnt og med varierende l?nnsomhet for n?ringsakt?rene.Eierkonsentrasjonen i norsk havbruk har over tid blitt stadig sterkere, og antall selskaper er halvert siden 2000. P? 1990-tallet ble det gjennomf?rt lempinger i begrensninger for eierskap, pantsetting og omsetning i n?ringen som f?rte til f?rre og st?rre selskaper gjennom oppkj?p og fusjoner. Siden den gang har det ogs? blitt gitt utvidede muligheter for ? samle flere konsesjoner p? samme lokalitet, noe som har v?rt med p? ? bidra til at det har blitt flere st?rre lokaliteter, samtidig som f?rre lokaliteter er i bruk til enhver tid.Tidlig p? 1990-tallet gikk n?ringen inn i en periode med d?rlig l?nnsomhet, for?rsaket av en kombinasjon av overproduksjon og at Norge etter anklager om dumping ble ilagt straffetoll p? eksport av fersk hel laks til USA. Markedene for norsk laks ble igjen rammet av en kraftig tilbakegang tidlig p? 2000-tallet, med nye konkurser og ?konomiske problemer i mange selskaper, som igjen utl?ste betydelige strukturelle endringer. I nyere tid har en rekke av havbruksselskapene blitt b?rsnoterte, og derigjennom f?tt et bredt eierskap av b?de norske og internasjonale investorer. De fleste av de rundt 100 norske oppdrettsselskapene er selskaper med norsk majoritetseierskap med et f?tall hovedaksjon?rer. Om lag 50 pst. av produksjonskapasiteten eies i dag av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. Til sammenligning sto de ti st?rste oppdrettsselskapene i 1990 for om lag 8 pst. av samlet produksjon.Produksjonen i norsk havbruk har ?kt kraftig de siste ti?rene. De siste fem ?rene har imidlertid produksjonsveksten stagnert. Dette skyldes blant annet begrensede muligheter for kapasitets?kninger, i hovedsak p? grunn av den milj?messige situasjonen i n?ringen. S?rlig n?ringens utfordringer med lakselus har bidratt til at myndighetene i en periode ikke tildelte nye konsesjoner, og mulighetene for vekst har av den grunn v?rt begrenset. ?kningen i salgsinntekter har imidlertid fortsatt v?rt stor, og kan forklares av ?kt ettersp?rsel og ?kte priser.ValutakursindekserNorges Banks konkurransekursindeks representerer nominell effektiv kronekurs beregnet som et veiet gjennomsnitt av kursene for Norges 25 viktigste handelspartnere. Indeksen kan brukes til ? analysere betydningen av utviklingen i valutakurser for norske akt?rers l?nnsomhet. Konkurransekursindeksen vekter enkelte valutakurser med konkurransevekter som gjenspeiler handelsstr?mmene med enkelte land.For ? bidra til ?kt forst?else av valutakursendringer for havbruksn?ringen har Nofima p? oppdrag fra Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond laget valutakursindekser for sj?matn?ringen som er beregnet p? samme m?te som konkurransekursindeksen (Nyrud et al., 2016 og Nyrud, 2018). Sj?matkursindeksen er et vektet gjennomsnitt av ulike valutaer relevant for norsk eksport av sj?mat. Indeksen er beregnet for perioden 2000 til f?rste halv?r 2018. Det er utarbeidet egne valutakursindekser for oppdrett og for ulike produktkategorier av oppdrettslaks. I det f?lgende er det tatt utgangspunkt i sj?matkursindeksen for oppdrett.If?lge Nyrud et al. (2016) har sj?matn?ringen st?tt overfor st?rre svingninger i valutakursene enn ?vrig norsk eksportindustri n?r en sammenligner variansen i sj?matkursindeksen og konkurransekursindeksen. Dette skyldes imidlertid at konkurransekursindeksen er satt sammen av en bredere portef?lje av valutaer, og viser kun at sj?matn?ringen er mer eksponert for valutasvingninger enn industrien sett under ett. Enkeltn?ringer innen industrien vil imidlertid kunne v?re eksponert for valutasvingninger i st?rre eller like stor grad som sj?matn?ringen. Figur 6.5 viser utviklingen i de to valutakursindeksene i perioden 2000 til 2018. Tallene for sj?matkursindeksen er hentet fra Nyrud (2018), samt tall som utvalget har mottatt fra Nofima.[:figur:figX-X.jpg]Utvikling i sj?matkursindeksen for oppdrett og konkurransekursindeksen. 2000–2018. Indeks 2000=100. H?yere verdi angir svakere kronekursNorges Bank og Nyrud (2018).Det er ogs? utarbeidet valutakursindekser for hele sj?matn?ringen, det vil si oppdrett og villfisk, og for villfiskn?ringen isolert (hvitfisk og pelagisk). If?lge Nyrud et al. (2016) er det pelagisk sektor som har st?tt overfor st?rst valutasvingninger, mens villfisk og havbruk har v?rt noe mindre eksponert for valutasvingninger. Det skyldes blant annet at dollarkursen, som er den dominerende handelsvalutaen innen pelagisk sektor, er relativt volatil, mens den mer stabile euroen dominerer innen b?de hvitfisk og oppdrett.[Boks slutt]Det meste av produksjonen fra havbruksn?ringen eksporteres. Fluktuasjonen i n?ringens inntekter skyldes derfor blant annet svingninger i valutakursen. Det samme gjelder kostnadene til innsatsfaktorer som importeres. F?lsomhet overfor svingninger i valutakursen er imidlertid ikke bare et s?rtrekk ved oppdrettsn?ringen, men gjelder generelt sett for norske eksportforetak uavhengig av n?ring.Ved ? justere for en valutakursindeks kan en se p? hvordan l?nnsomheten i havbruksn?ringen p?virkes av endringer i valutakurser. Det er naturlig ? ta utgangspunkt i sj?matkursindeksen som er utarbeidet av Nyrud, Bendiksen og Dreyer (2016) og Nyrud (2018). Denne indeksen baserer seg p? en vekting som er beregnet p? samme mal som Norges Banks konkurransekursindeks, men tar utgangspunkt i de handelspartnerne som sj?matn?ringen st?r overfor, se n?rmere omtale i boks 6.1. Betydningen av valutakurs er illustrert i figur 6.6 hvor det er tatt utgangspunkt i driftsresultatet i havbruksn?ringen som et m?l p? l?nnsomhet. I figur 6.6?A er driftsresultatet for hele perioden justert med sj?matkursindeksen for oppdrett til henholdsvis 2012-niv?, som er den sterkeste kronekursen i perioden, og til 2016-niv? som er den svakeste kronekursen i perioden.I figur 6.6?B ser vi p? om det har betydning for resultatet hvilken indeks en justerer med. I figuren er driftsresultatet i havbruksn?ringen justert med henholdsvis sj?matkursindeksen for oppdrett og konkurransekursindeksen. Figuren viser at ? bruke konkurransekursindeksen istedenfor sj?matkursindeksen gir relativt lite utslag.Samlet sett indikerer analysene at valutakursutviklingen generelt sett har hatt relativt liten betydning for variasjonen i havbruksn?ringens l?nnsomhet, men har spilt en noe st?rre rolle de siste ?rene.I figur 6.6?C er det sj?matkursjusterte driftsresultatet sammenlignet med det konkurransekursjusterte driftsresultatet for industrien samlet. Figuren illustrerer at bildet av l?nnsomheten i n?ringen sammenlignet med andre n?ringer ikke endres n?r en tar h?yde for valutakursutviklingen.N?r driftsresultatet justeres med en valutakursindeks, forutsettes det implisitt at inntektssiden og kostnadssiden er like utsatt for svingninger i valutakursen. Felles for havbruksn?ringen og deler av eksportindustrien er at det s?rlig er inntektssiden som er eksponert for valutakursendringer idet en vesentlig andel av kostnadene knytter seg til innkj?p og sysselsetting i Norge. I figur 6.6?D er kun inntektssiden, m?lt ved produksjonen i basisverdi fra nasjonalregnskapet, justert med sj?matkursindeksen for havbruksn?ringen og med konkurransekursindeksen for industrien. Denne analysen indikerer at valutakursen har noe st?rre betydning for variasjonen i l?nnsomhet enn i de forrige figurene, og s?rlig de siste ?rene. Virkningen er imidlertid st?rre for industrien enn for havbruksn?ringen.[:figur:figX-X.jpg]Driftsresultat i havbruksn?ringen og industri justert med sj?matkursindeksen (SKI) og konkurransekursindeksen (KKI)1. 2000–20171Tall for driftsresultat og produksjon i basisverdi er hentet fra Nasjonalregnskapet (SSB) og omfatter hele akvakulturn?ringen. Sj?matkursindeksen omfatter hele oppdrettsn?ringen.Statistisk sentralbyr?, Norges Bank og Nyrud (2018).Metoder for ? beregne grunnrenteInnledningUtvalget har brukt ulike tiln?rminger for ? beregne st?rrelsen p? grunnrenten i havbruksn?ringen. Felles for disse tiln?rmingene er at man s?ker ? ansl? grunnrenten gjennom ? ta utgangspunkt i den inntekten aktiviteten som utnytter naturressursen, genererer. I v?rt tilfelle er det havbruksn?ringens inntekt. For ? ansl? grunnrenten m? man ta h?yde for at utnyttelsen av naturressursen er forbundet med kostnader. Disse kostnadene knytter seg typisk til bruk av arbeidskraft og kj?p av innsatsvarer. Det m? ogs? tas h?yde for at produksjonen som bruker naturressursen, krever kapital. Dette krever kompensasjon til kapitaleierne for den kapitalen de har bundet opp. Ikke bare m? man trekke fra kapitalslit, men man m? ogs? trekke fra den alternative avkastningen som kapitalen ville hatt andre steder. Endelig sitter vi da igjen med et anslag p? grunnrenten.Anslaget p? grunnrenten inneholder den renprofitten som bruken av naturressursen genererer. Dersom for eksempel kunnskap eller teknologi gir opphav til foretaksspesifikk renprofitt, vil ogs? denne v?re inkludert i den beregnede grunnrenten.Beregninger av grunnrente basert p? nasjonalregnskapstallGreaker og Lindholt (2019) har p? oppdrag fra utvalget beregnet grunnrenten i akvakultur, kraftproduksjon og andre naturressursn?ringer i perioden 1984 til 2018. Grunnrenten er definert som den inntekten som stammer fra ? utnytte en naturressurs som blir igjen etter at alle n?dvendige innsatsfaktorer har f?tt sin markedsmessige avl?nning.I rapporten er det brukt nasjonalregnskapstall fra Statistisk sentralbyr? for ? ansl? grunnrenten. Nasjonalregnskapet inneholder mange av de n?dvendige tallene for ? gj?re en slik analyse, blant annet n?ringsfordelte tall over inntekter, kostnader og kapitalbeholdning. Greaker og Lindholts metode bygger p? Eurostats definisjon av grunnrente. Metoden er n?rmere beskrevet i boks 6.2.Metoden er ogs? brukt av Greaker, L?kkevik og Walle (2005) for ? ansl? grunnrenten fra utnyttelse av ulike naturressurser, som ledd i ? ansl? bidraget til nasjonalformuen fra disse naturressursene. Den ble ogs? benyttet av Greaker, Grimsrud og Lindholt (2016) for ? ansl? grunnrenten i norske fiskerier.For havbruk er tallene basert p? n?ringshovedgruppe 03.2 Akvakultur i Standard for n?ringsgruppering 2007. Denne n?ringsbetegnelsen er noe bredere enn oppdrett av laks og ?rret, og omfatter blant annet produksjon av yngel og settefisk og tjenester tilknyttet akvakultur. Greaker og Lindholt mener likevel at grunnrenten for akvakultur gir et sv?rt godt anslag for grunnrenten i oppdrett da lakse- og ?rretoppdrett alene de siste 10 ?rene har bidratt til mellom 80 og 90?pst. av basisverdien i n?ringshovedgruppen akvakultur.Metode for ? beregne grunnrenteI Greaker og Lindholt (2019), som er utarbeidet p? oppdrag fra utvalget, er det tatt utgangspunkt i at produksjonen av oppdrettsfisk kan uttrykkes ved en produktfunksjon hvor en eller flere ?kosystemtjenester inng?r som innsatsfaktorer. Det er avl?nningen til disse ?kosystemtjenestene en er ute etter ? identifisere, og som kalles grunnrenten. I samme produktfunksjon inng?r ogs? andre innsatsfaktorer som produktinnsats, arbeidskraft og kapital. Dersom en kjenner avl?nningen til alle innsatsfaktorer utenom avl?nningen til ?kosystemtjenestene, vil grunnrenten fremkomme som forskjellen mellom produksjonsverdien og avl?nningen til alle andre innsatsfaktorer. Dette gjenspeiles ogs? i Eurostats definisjon av grunnrente, og som Greaker og Lindholt benytter. Definisjonen tar utgangspunkt i verdiskapingen (bruttoprodukt m?lt i basisverdi) justert for produktspesifikke skatter og subsidier fratrukket kostnader til arbeid og kapital. I tillegg justeres det for ikke-n?ringsspesifikke skatter og subsidier.Beregning av grunnrente02J0xx2Produksjonsinntekt (basisverdi)–Kj?p av innsatsvarer og tjenester (produktinnsats)=Verdiskaping (bruttoprodukt i basisverdi)+Produktspesifikke skatter–Produktspesifikke subsidier–L?nnskostnader–Kapitalkostnader (kapitalslit + normalavkastningen p? kapitalen i n?ringen)–Ikke-n?ringsspesifikke skatter fratrukket ikke-n?ringsspesifikke subsidier=GrunnrenteVerdiskaping, produktspesifikke skatter og subsidier og kapitalslit hentes direkte fra nasjonalregnskapet for akvakulturn?ringen. Verdiskaping er ?konomisk merverdi opptjent gjennom innenlandsk produksjonsaktivitet i en n?ring eller sektor, og blir definert som produksjonsinntekt fratrukket kj?p av innsatsvarer og tjenester. Innsatsvarer i akvakultur er for eksempel innkj?p av smolt og f?r til fisken som st?r i sj?en. Ved beregning av produksjonsinntekten i akvakultur inng?r b?de faktisk salg av fisk og endring i varelager, det vil si endringen i beholdningen av fisk i merder eller kar.Produksjonsinntekten er fratrukket produktskatter, men inkluderer produktsubsidier. Derfor korrigeres det for dette. I tr?d med Eurostats definisjon skal det ikke tas hensyn til n?ringsspesifikke skatter og subsidier ved beregning av grunnrenten. Ikke-n?ringsspesifikke skatter skal trekkes fra og ikke-n?ringsspesifikke subsidier skal legges til siden disse gjelder uavhengig av n?ring og kan betraktes som normale driftskostnader eller -inntekter ved forretningsdrift.L?nnskostnadene kan ogs? hentes ut fra nasjonalregnskapet, men omfatter ikke alternativkostnaden av arbeidsinnsatsen til selvstendig n?ringsdrivende. For ? korrigere for dette er det beregnet en gjennomsnittlig timel?nnssats for Fastlands-Norge, som igjen er multiplisert med timeverk for b?de l?nnstakere og selvstendige i akvakulturn?ringen. Greaker og Lindholt har imidlertid ogs? gjort en sensitivitetsberegning med faktiske l?nnskostnader.P? samme m?te som l?nnskostnadene skal reflektere arbeidskraftens alternative anvendelsesverdi, skal kapitalkostnaden gjenspeile kapitalens alternative anvendelsesverdi. Kapitalkostnaden best?r av to komponenter som er kapitalslit og alternativavkastningen p? eksisterende kapitalbeholdning.Kapitalbeholdning og kapitalslit kan hentes fra nasjonalregnskapet. For akvakultur er skip og b?ter, varebiler, n?ringsbygg, maskiner, egen FoU og andre anlegg registrert i kapitalbeholdningen i nasjonalregnskapet. Verdien av fisken som st?r i sj?en er ikke med i kapitalbeholdningen.Utvalget har sett n?rmere p? hvorvidt definisjonen av kapital p?virker beregningen av grunnrente n?r det gjelder behandlingen av biomasse. I nasjonalregnskapet inng?r kostnader til smolt i produktinnsats. Produktinnsatsen trekkes fra i grunnrenteberegningen. Alternativt kunne disse kostnadene blitt aktivert og avskrevet gjennom kapitalkostnadene. En kan ikke b?de ha direkte utgiftsf?ring og beregne kapitalkostnader, siden det vil gi dobbelttelling. De to alternativene vil kunne gi noe ulik periodisering av grunnrenten, men n?verdien av grunnrenten blir den samme. I og med at smolten st?r i sj?en i relativt kort tid (12–18?m?neder), b?r det heller ikke gi store utslag i periodiseringen.Kapitalbeholdningen i nasjonalregnskapet er basert p? opprinnelige anskaffelseskostnader. Disse anskaffelseskostnadene justeres s? ?r for ?r med en sektorspesifikk, geometrisk avskrivningsrate som skal gjenspeile den faktiske verdiforringelsen av kapitalen.For alternativavkastningen p? kapitalen er det i basisanslagene tatt utgangspunkt i et avkastningskrav p? 4?pst. Avkastningskravet er hentet fra NOU 2012:?16 Samfunns?konomiske analyser som anbefaler dette for offentlige prosjekter med normal risiko og en horisont p? mindre enn 40 ?r. Det er ogs? gjort beregninger med faktiske kapitalavkastningsrater og med et avkastningskrav p? 7?pst. som brukes av Olje- og energidepartementet i vurderingen av planer for utbygging og drift (PUD) for nye oljefelt.Greaker og Lindholt har deflatert alle tall til 2018-kroner med en s?kalt forbruksindeks, som er et veiet gjennomsnitt av konsumprisindeksen og indeksen for offentlig konsum. Det er ogs? gjort sensitivitetsberegninger ved ? bruke konsumprisindeksen og produsentprisindeksen for industri. I figurene er anslagene omregnet til 2019-kroner med ansl?tt vekst i konsumprisindeksen for 2019.[Boks slutt]Figur 6.7 viser ansl?tt grunnrente i havbruksn?ringen hentet fra Greaker og Lindholt (2019). Fra begynnelsen av 2000-tallet har grunnrenten innen havbruk vist en stigende trend, men har samtidig v?rt gjenstand for betydelige svingninger frem til 2012. Fra 2012 har grunnrenten steget markant, og de tre siste ?rene har den v?rt p? over 20 mrd. kroner.[:figur:figX-X.jpg]Ansl?tt grunnrente i akvakultur basert p? nasjonalregnskapet. 1984–2018. Mrd. 2019-kronerGreaker og Lindholt (2019) og utvalget.If?lge Greaker og Lindholt er hovedforklaringen p? den kraftige ?kningen i grunnrenten ?kte priser p? laks (og ?rret). Figur 6.8 viser inflasjonsjusterte laksepriser fra Fiskeridirektoratet og ansl?tt grunnrente. ?kningen i grunnrenten fra 2012 henger sammen med ?kte laksepriser. Lakseprisene var ogs? h?ye p? 1990-tallet, men figuren indikerer at n?ringen da ikke klarte ? utnytte dette i samme grad. Figuren indikerer at sammenhengen mellom grunnrenten og pris p? laks har blitt tydeligere over tid.[:figur:figX-X.jpg]Priser p? laks og ansl?tt grunnrente. 1994–2018. 2019-kronerGreaker og Lindholt (2019) og utvalget.Greaker og Lindholt har ogs? foretatt sensitivitetsberegninger hvor de ser p? hvor robust resultatene er dersom en justerer p? forutsetningene for grunnrenteberegningen. Det er sett p? ulike krav til kapitalavkastning, faktiske l?nnskostnader og andre prisindekser. Figur 6.9 viser grunnrenten i akvakultur ved ulike krav til avkastning p? kapitalen. I tillegg til basisalternativet med avkastningskrav p? 4?pst. er det benyttet avkastningskrav p? 7?pst. tilsvarende det som brukes av Olje- og energidepartementet til ? vurdere plan for utbygging og drift for nye oljefelt (PUD), samt l?pende kapitalavkastning i henholdsvis industrien og Fastlands-Norge. Figur 6.9 viser at valg av avkastningskrav har begrenset betydning for akvakulturn?ringen. Greaker og Lindholt viser til at dette henger sammen med at akvakultur er en mindre kapitalintensiv n?ring enn kraftproduksjon.[:figur:figX-X.jpg]Grunnrente i akvakultur ved ulike krav til avkastning p? kapitalen. 1984–2018. Mrd. 2019-kronerGreaker og Lindholt (2019) og utvalget.Figur 6.10 viser l?nnskostnadene i akvakultur beregnet p? to ulike m?ter. Den f?rste m?ten ? beregne kostnadene p? er timel?nnssatsen for Fastlands-Norge multiplisert med totale timeverk for b?de l?nnstakere og selvstendige i n?ringen, slik det er gjort i basisalternativet. Den andre tiln?rmingen er ? bruke faktiske l?nnskostnader slik de fremkommer i nasjonalregnskapet, og i tillegg bare ta med l?nnstakernes l?nn. Som figuren viser er det relativt sm? forskjeller mellom de to m?tene ? beregne l?nnskostnadene p?. Med faktiske l?nnskostnader blir grunnrenten i akvakultur noe h?yere enn i basisalternativet.[:figur:figX-X.jpg]L?nnskostnader i akvakultur. 1984–2018. Mrd. 2019-kronerGreaker og Lindholt (2019) og utvalget.Greaker og Lindholt (2019) har ogs? beregnet grunnrenten i blant annet kraftproduksjon og fiske og fangst. Figur 6.11 viser ansl?tt grunnrente i disse n?ringene og i akvakultur i denne perioden. Figuren viser at grunnrenten i kraftproduksjon har v?rt h?yere enn i akvakultur og fiske og fangst fra 2001 til 2015. Grunnrenten i fiske og fangst var negativ frem til 2010, men bortsett fra i 2013 har den v?rt positiv etter dette. De siste ?rene har grunnrenten i akvakultur v?rt p? niv? med kraftproduksjon. I motsetning til kraftproduksjon utgj?r kapitalkostnadene mindre enn l?nnskompensasjonen i alle ?rene. B?de l?nnskompensasjonen og kapitalkostnadene som andel av basisverdien har falt markant i de senere ?rene. If?lge Greaker og Lindholt er en robust konklusjon at det har v?rt en betydelig grunnrente i akvakultur og kraftproduksjon siden ?r 2000.[:figur:figX-X.jpg]Grunnrenten i ulike naturressursn?ringer i Norge. 1984–2018. Mrd. 2019-kronerGreaker og Lindholt (2019) og utvalget.Utvalget har sett n?rmere p? hvorvidt definisjonen av kapital p?virker beregningen av grunnrente n?r det gjelder behandlingen av biomasse. I nasjonalregnskapet inng?r kostnader til smolt i produktinnsats. Produktinnsatsen trekkes fra i grunnrenteberegningen, se boks 6.2. Alternativt kunne disse kostnadene blitt aktivert og avskrevet gjennom kapitalkostnadene. En kan ikke b?de ha direkte utgiftsf?ring og beregne kapitalkostnader, siden det vil gi dobbelttelling. De to alternativene vil kunne gi noe ulik periodisering av grunnrenten, men n?verdien av grunnrenten blir den samme. I og med at smolten st?r i sj?en i relativt kort tid (12–18?m?neder), b?r det heller ikke gi store utslag i periodiseringen.Beregninger av grunnrente basert p? Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse og regnskapstallDet er ogs? mulig ? ansl? grunnrenten i havbruksn?ringen basert p? Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for matfiskproduksjon. Beregninger basert p? slike tall gir lignende resultater som Greaker og Lindholt (2019) hva ang?r st?rrelsen p? grunnrenten i havbruksn?ringen. Denne tiln?rmingen er valgt av Fl?ten og Pham (2019) som benytter l?nnsomhetsunders?kelsen for 2016. Denne unders?kelsen omfattet 84 selskaper og dekket 68,3?pst. av de aktive lisensene. Fl?ten og Pham legger til grunn at grunnrenten i havbruk er ? anse som enhver betaling til oppdretter og grunneier, i sj? eller p? land, utover de reelle kostnadene som er n?dvendig for ? etablere og drive anlegget.Fl?ten og Pham beregner grunnrenten ved ? trekke driftskostnader (inklusive avskrivninger p? driftsmidler) og netto finanskostnader fra driftsinntektene, basert p? tallene fra l?nnsomhetsunders?kelsen. I finanskostnadene inng?r ogs? netto valutakostnader. Siden driftsresultatet ogs? inkluderer avskrivninger og finanskostnader knyttet til immaterielle eiendeler, korrigeres det for dette. I tillegg trekkes det fra en beregnet egenkapitalkostnad. I beregningen av kapitalkostnader for egenkapital og immaterielle eiendeler benyttes et avkastningskrav p? 4?pst. med henvisning til Finansdepartementets kalkulasjonsrente for statlige tiltak. Ved hjelp av disse tallene finner Fl?ten og Pham at grunnrenten i selskapene som inng?r i l?nnsomhetsunders?kelsen var om lag 19 mrd. 2019-kroner i 2016. Dette tilsvarer om lag 35?pst. av selskapenes salgsinntekter.L?nnsomhetsunders?kelsen for 2016 inkluderer 743 tillatelser av i alt 1?088 tillatelser som var i drift i 2016, det vil si 68,3?pst. av tillatelsene. Ved ? skalere opp anslaget til Fl?ten og Pham med det samlede antallet tillatelser kan grunnrenten ved norsk lakseproduksjon ansl?s til om lag 27 mrd. 2019-kroner i 2016. Anslaget er beheftet med usikkerhet fordi en ikke tar hensyn til variasjoner i l?nnsomhet i selskapene som ikke er inkludert i unders?kelsen. Til sammenligning finner Greaker og Lindholt at grunnrenten var om lag 23 mrd. 2019-kroner dette ?ret.Fl?ten og Pham viser til at adgangs- og produksjonsbegrensningene i norsk lakseoppdrett har medf?rt mindre atlantisk laks p? verdensmarkedet enn om det ikke hadde v?rt slike begrensninger. Det har f?rt til at produsert kvantum har v?rt mindre og prisene har v?rt h?yere enn om det ikke hadde v?rt slike begrensninger gjennom myndighetenes regulering. Merverdien laksen?ringen av den grunn har f?tt i markedet, er s?ledes ogs? en del av grunnrenten og knytter seg til den delen av grunnrenten som oppst?r p? grunn av regulering.Ved hjelp av antagelser om markedsprisen i frav?r av reguleringer ansl?r Fl?ten og Pham hvor stor andel reguleringsrenten utgj?r av den samlede grunnrenten. Den andre delen av grunnrenten kan omtales som ressursrente. Figur 6.12 viser grunnrenten i 83 av oppdrettsselskapene fordelt p? regulerings- og ressursrente. Dersom en sorterer selskapene fra de mest kostnadseffektive til de minst kostnadseffektive, er grunnrenten (i absolutte tall) if?lge Fl?ten og Pham st?rst i selskapene i midten av fordelingen. I de mest kostnadseffektive selskapene utgj?r ressursrenten en st?rre andel enn reguleringsrenten, mens i de minst kostnadseffektive selskapene kan nesten hele grunnrenten tilskrives regulering. Videre viser Fl?ten og Pham at de aller fleste selskapene i 2016 hadde enhetskostnader som var lavere enn gjennomsnittlige salgsinntekter.[:figur:figX-X.jpg]Grunnrenten i 83 norske oppdrettsselskaper. 2016. Mill. kronerFl?ten og Pham (2019).Fl?ten og Pham viser til at selv om produksjon og eksport av atlantisk laks har ?kt i over tre ti?r, har ettersp?rselen ?kt mer enn tilbudet, noe som har f?rt til at oppdrett av laks i Norge har blitt sv?rt l?nnsomt.Fl?ten og Pham sammenligner ogs? grunnrenten i norsk lakseoppdrett med produksjon av reker i Vietnam. For Vietnams rekeproduksjon finner de at grunnrenten er liten, og tilsvarende 7,2?pst. av salgsinntektene. Dette tilskrives manglende effektiv adgangsbegrensning og milj?styring, samt at akt?rene har liten markedsmakt p? verdensmarkedet.Fl?ten og Pham beregner grunnrenten i havbruksn?ringen i 2016 ved hjelp av l?nnsomhetsunders?kelsen. Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse har v?rt presentert i samme format tilbake til 2008, og utvalget har derfor brukt samme metode som Fl?ten og Pham for ? ansl? grunnrenten i perioden 2008–2017. Anslagene er skalert opp for ? ta hensyn til det samlede antallet tillatelser i drift. Anslagene er beheftet med usikkerhet fordi en ikke kjenner l?nnsomheten i selskapene som ikke er inkludert i unders?kelsen. Beregningen er illustrert i figur 6.13. Figuren viser at det har v?rt positiv grunnrente i n?ringen siden 2008, og at den har ?kt betydelig siden 2012.[:figur:figX-X.jpg]Ansl?tt grunnrente i havbruksn?ringen basert p? Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse. 2008–2017. Mrd. 2019-kronerFl?ten og Pham (2019), Fiskeridirektoratet og utvalget.Skattedata som anslag p? grunnrenteDet er ogs? mulig ? benytte skattedata til ? beregne grunnrente i havbruksn?ringen. N?ringsoppgaven inneholder opplysninger om inntekter, kostnader og kapitalbeholdning. Med dette som utgangspunkt vil en dermed kunne gj?re et grovt anslag p? grunnrenten i n?ringen.N?ringsoppgaven inneholder ikke alle n?dvendige opplysninger for ? ansl? grunnrenten for havbruksanlegg. For eksempel kan n?ringsoppgaven inneholde inntekter og kostnader som ikke er tilknyttet havbruksvirksomhet, og som burde v?rt holdt utenfor i et anslag p? grunnrenten i havbruk. Anslagene som presenteres her er basert p? alle selskaper som er registrert i n?ringsgruppe 03.211 Produksjon av matfisk mv. i hav- og kystbasert akvakultur i Standard for n?ringsgruppering 2007. ?vrig aktivitet i havbruksselskapene som videreforedling av fisken kan v?re skilt ut i egne selskap, som er registrert under andre n?ringsgrupper, og inng?r da ikke i beregningene. Annen aktivitet, som ikke er skilt ut, kan likevel v?re inkludert. Det finnes ogs? selskaper som driver med lakseoppdrett som er registrert i andre n?ringsgrupper fordi hovedn?ringsaktiviteten anses ? v?re en annen. Dette gjelder s?rlig produksjon av n?rings- og nytelsesmidler. Per i dag eies om lag 9?pst. av konsesjonsmassen av selskaper oppf?rt i andre n?ringsgrupper enn 03.211.For ? ansl? grunnrenten tas det utgangspunkt i driftsresultatet fra n?ringsoppgaven. For ? beregne kapitalens alternativkostnad tas det utgangspunkt i skattemessig verdi av driftsmidler. Kapitalkostnaden fastsettes ut fra den skattemessige nedskrevne verdien av investeringene multiplisert med en kalkulasjonsrente. I likhet med Greaker og Lindholt (2019) og Fl?ten og Pham (2019) benyttes det en rente p? 4?pst. Kapitalslit er trukket fra gjennom avskrivninger p? driftsmidler. Resultatet av beregningene er gjengitt i tabell 6.2.Beregnet grunnrente for ?rene 2013 til 2017 basert p? skattedata. Mill. 2019-kroner06J1xt220132014201520162017Beregnet grunnrente11 40011 10010 00023 10021 700Skattedirektoratet, Finansdepartementet og utvalget.I ?rene 2013 til 2015 er grunnrenten i havbruksn?ringen estimert til mellom 10 og 11 mrd. kroner. For 2016 og 2017 er estimatet for grunnrenten ?kt til mellom 22 og 23 mrd. kroner. ?kningen skyldes i stor grad ?kte laksepriser. I 2015 var gjennomsnittsprisen p? fersk laks if?lge Statistisk sentralbyr? rundt 43 kroner per kg, mens den ?kte til rundt 60 kroner per kilo i 2016. Prisene har ligget i overkant av 60 kroner per kilo b?de i 2017, 2018 og hittil i 2019.Anslaget basert p? skattedata avviker noe fra det som er ansl?tt av Greaker og Lindholt (2019) samt anslaget fra Fl?ten og Pham (2019) skalert opp til den samlede konsesjonsmassen. Det kan v?re flere forklaringer p? dette. Skattedataene er basert p? faktisk innrapporterte tall fra skattytere, mens beregningene basert p? Nasjonalregnskapet og Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse er til dels basert p? anslag. Videre er utvalget av selskaper noe forskjellig.Auksjonsinntekter som anslag p? grunnrenteI beregningen av grunnrente i havbruksn?ringen har utvalget i f?rste rekke st?ttet seg p? tall fra nasjonalregnskapet samt regnskapstall og skattedata. Det er imidlertid ogs? mulig ? bruke tall fra auksjonene gjennomf?rt av N?rings- og fiskeridepartementet for ? beregne grunnrenten i havbruksn?ringen. Mens beregninger basert p? nasjonalregnskapstall og skattedata baserer seg p? historiske tall og s?ledes generert grunnrente, vil anslag basert p? auksjonsinntekter potensielt kunne si noe om forventet fremtidig grunnrente. Slike analyser blir derfor ? anse som komplement?re til de som er beskrevet under punkt 6.3.2–6.3.4.Budpriser i en auksjon angir betalingsvilje for varen som auksjoneres ut. Den enkelte auksjonsdeltakers maksimale betalingsvilje vil i prinsippet reflektere dagens verdi av fremtidig meravkastning av objektet (etter ordin?r skatt). Prisdata fra en auksjon kan derfor benyttes til ? gj?re anslag p? st?rrelsen p? grunnrenten i en n?ring. Dette er dagens verdi av alle forventede, fremtidige inntekter fra dette objektet fratrukket tilsvarende n?verdi av kostnadene ved ? oppn? disse inntektene. Kapitalkostnader kan tas hensyn til gjennom diskonteringsrenten som benyttes i beregningen. Budpriser m? korrigeres for at deler av grunnrenten ogs? hentes inn gjennom det ordin?re skattesystemet.En godt utformet auksjon med sterk konkurranse vil bidra til at store deler av den forventede grunnrenten vil tilfalle fellesskapet. I s? fall kan auksjonsinntektene brukes som et utgangspunkt for ? ansl? n?ringens forventninger om grunnrenten. Metoden ansl?r verdien av de nye tillatelsene. Dette m? s? skaleres opp for at anslaget ogs? skal omfatte eksisterende tillatelser. Metoden forutsetter i utgangspunktet at grunnrenten per kg produsert fisk er den samme i nye og eksisterende tillatelser. Et anslag basert p? denne metoden vil derfor v?re beheftet med usikkerhet, og denne usikkerheten dr?ftes n?rmere nedenfor.I 2018 gjennomf?rte N?rings- og fiskeridepartementet en auksjon av nye laksetillatelser. Auksjonen er n?rmere beskrevet i boks 6.3. Totalt ble det solgt i underkant av 15?000 tonn ny kapasitet mot et vederlag p? 2,9 mrd. kroner, noe som gir en gjennomsnittspris p? 195?000 kroner per tonn. Den solgte kapasiteten tilsvarte en ?kning i den totale kapasiteten i n?ringen p? om lag 2?pst. Det er per utgangen av 2018 tildelt kommersielle matfisktillatelser med tillatt biomasse i sj? p? rundt 850?000 tonn. Hvis en legger til grunn gjennomsnittsprisen for auksjonen som anslag p? renprofitt per tonn tillatt biomasse i n?ringen for ?vrig, gir dette en potensiell grunnrente i n?verdi p? i st?rrelsesorden 170 mrd. kroner. Hvis en korrigerer for at deler av grunnrenten ogs? hentes inn gjennom det ordin?re skattesystemet, kan den potensielle grunnrenten i n?verdi ansl?s til i st?rrelsesorden 220 mrd. kroner. Dersom en benytter samme avkastningskrav som Greaker og Lindholt (2019) og Fl?ten og Pham (2019) p? 4?pst. reelt, gir det en ?rlig grunnrente p? i st?rrelsesorden 9 mrd. kroner. Med et avkastningskrav p? 8?pst. reelt gir dette en ?rlig grunnrente p? i st?rrelsesorden 18 mrd. kroner.Auksjon av oppdrettstillatelser i 2018I juni 2018 avholdt N?rings- og fiskeridepartementet en auksjon av oppdrettstillatelser. Auksjonen var et ledd i den f?rste tildelingsrunden etter innf?ringen av nytt system for kapasitets?kninger i norsk oppdrettsn?ring, og hadde en mer teknisk omfattende innretning enn tidligere auksjoner av oppdrettstillatelser.I auksjonen ble kapasitet i hvert produksjonsomr?de auksjonert ut som et eget gode. Det skyldes at sektorregelverket skiller mellom de ulike typene kapasitet, men ogs? at det av ulike ?rsaker kan v?re ulik verdi p? ulike typer tillatelseskapasitet. Myndighetenes tilbud av tillatelseskapasitet var derfor gitt i hvert av de 8 produksjonsomr?dene hvor det ble tildelt vekst, og det ble fastsatt en egen pris for kapasitet i hvert produksjonsomr?de.Auksjonen ble gjennomf?rt som en simultan klokkeauksjon. Auksjonen g?r over flere runder hvor auksjonarius fastsetter priser for hver runde, og budgivere angir ettersp?rsel til de gjeldende prisene. Budgivere m? gi bud innen en tidsfrist, og n?r tiden er over er budrunden avsluttet. Etter budrunden vurderes summen av de innkomne budene opp mot den tilgjengelige kapasiteten i hvert produksjonsomr?de. S? lenge det er h?yere ettersp?rsel enn tilgjengelig kapasitet i minst ett produksjonsomr?de fortsetter auksjonen, med en ?kning i prisene i de omr?dene hvor det er overskuddsettersp?rsel. N?r en budrunde avsluttes og ettersp?rselen er mindre enn eller lik tilbudet i hvert av produksjonsomr?dene, avsluttes auksjonen.Blant annet for ? begrense koordinert atferd mellom budgivere fikk budgiverne begrenset med informasjon mellom budrundene. Det ble oppgitt informasjon om st?rrelsen p? overskuddsettersp?rselen i hvert produksjonsomr?de innenfor et sett intervaller, mens det for eksempel ikke ble gitt informasjon om hvor mange budgivere som deltok eller hadde falt ut. Formatet medf?rer en risiko for at ikke all kapasitet blir solgt, ettersom budgivere oppgir sine bud uten ? vite summen av ?vrige bud som vil bli gitt. Derfor kan det avholdes auksjoner i flere faser, og i 2018-auksjonen ble det avholdt tre auksjoner. I den f?rste hovedrunden ble omtrent 77?pst. av tilgjengelig kapasitet solgt, mens ytterligere 20?pst. ble solgt gjennom to ekstra auksjoner.Auksjonen i 2018 ble gjennomf?rt over tre dager, og det ble solgt 14 945 tonn ny kapasitet, som utgjorde om lag 97?pst. av den tilgjengelige kapasiteten. Vederlaget auksjonen genererte, var i underkant av 3 mrd. kroner.[Boks slutt]Med en ?rlig produksjon p? om lag 1,2 mill. tonn, og et avkastningskrav p? mellom 4?pst. og 8?pst., tilsvarer dette en renprofitt p? mellom 7–15 kroner per kg produsert fisk. Dersom en legger til grunn en produksjonskostnad p? om lag 34 kroner per kg, som var gjennomsnittet i 2017, gir dette en implisitt forventet salgspris p? mellom 40 og 50 kroner per kg fremover. Det ligger noe under prisanslag i markedet v?ren 2019. DNB (2019) viser for eksempel til at lakseprisen avledet ut fra prising av havbruksselskaper i aksjemarkedene kan synes ? ligge p? rundt 55 kroner per kg.Som nevnt er beregningen basert p? en gjennomsnittspris p? 195?000 kroner i auksjonen fra 2018. Det var imidlertid til dels store variasjoner i den realiserte auksjonsprisen mellom regioner. I Troms og Finnmark l? gjennomsnittsprisen p? rundt 160?000 kroner, mens den i Nordland l? p? mellom 230?000 og 250?000 kroner, og rundt 220?000 kroner i Tr?ndelag. Finnmark og Troms st?r imidlertid bare for 20?pst. av norsk produksjon av laks, mens produksjonen i Nordland og Tr?ndelag utgj?r henholdsvis 21?pst. og 14?pst.Samtidig vil en auksjon som regel ikke klare ? hente ut hele renprofitten i n?ringen fordi prisen i auksjonen vil v?re n?rmere ? reflektere betalingsvilligheten til budgiveren med nest h?yest betalingsvillighet. Dette kan tilsi at anslaget p? samlet renprofitt i n?ringen undervurderes med denne metoden.P? den annen side kan anslaget overvurdere renprofitten i n?ringen dersom budgiverne har hatt ledig kapasitet i eksisterende infrastruktur. Dersom en kapasitets?kning ikke krever nye investeringer, vil betalingsvilligheten v?re h?yere enn om en m? investere i nye anlegg eller nye lokaliteter.Variable kostnader utgj?r imidlertid en betydelig andel av produksjonskostnaden. Kostnader til smolt, f?r og lusebehandling er eksempler p? variable kostnader fordi de avhenger av produksjonsvolumet. If?lge Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse utgjorde smolt-, f?rkostnader og posten annen driftskostnad n?r 80?pst. av driftskostnadene i et gjennomsnittlig havbruksselskap i 2017. I annen driftskostnad inng?r blant annet kostnader forbundet med fiskehelse og milj?, herunder kostnader ved avlusning. I den grad ?kt tillatelseskapasitet tas ut ved ? la fisken st? lenger i merdene, vil det uansett p?l?pe f?rkostnader som alene utgj?r 50?pst. av produksjonskostnadene. Ogs? sm? kapasitets?kninger vil dermed ha en ikke ubetydelig marginalkostnad.Tall fra auksjonen viser videre at flere akt?rer ?kte tillatelseskapasiteten sin betydelig, noe som m? antas ? ikke kunne dekkes innen eksisterende infrastruktur. Dette er illustrert i tabell 6.3 som viser ansl?tt ?kning i tillatelseskapasitet i 2018 for de selskapene som kj?pte ny kapasitet i auksjonen i 2018. ?kningen er regnet i forhold til tillatelseskapasiteten per 24. juni 2019, og b?de tillatelser kj?pt i auksjonen og til fastpris i 2018 er medregnet. For eksempel ?kte Lovundlaks AS kapasiteten med om lag 60?pst. og Edelfarm AS ?kte med om lag en tredjedel. I tillegg var det flere akt?rer som ?kte kapasiteten med mellom 10 og 20?pst. For de st?rste akt?rene i n?ringen var imidlertid den prosentvise ?kningen i tillatelseskapasiteten relativt begrenset.Ansl?tt ?kning i tillatelseskapasitet som f?lge av tildelinger av ny kapasitet i 2018106J2xt2?kning i tillatelseskapasitet 2018SelskapKapasitets?kning auksjon 2018. TonnKapasitets?kning fastpris 2018. TonnSamlet kapasitets?kning 2018. TonnTillatelseskapasitet per juni 2019. TonnAnsl?tt kapasitets?kning 2018. ProsentBallangen sj?farm AS250322821 84218Cermaq Norway AS3 2308844 11447 9429Edelfarm AS604326362 34037Eide fjordbruk AS116-1166 2402Eidsfjord sj?farm AS1 4741881 66210 90218Emilsen fisk AS400964965 17611Lofoten sj?produkter AS105481532 4937Lovundlaks AS1 850641 9145 03461Marine Harvest Norway AS /MOWI Norway AS2 9321 4044 336179 6862Midt norsk havbruk AS9251601 0858 88514Norsk havbrukssenter oppdrett AS265-2651 04534NRS Finnmark AS/ NRS Troms AS/ NRS Farming AS8004751 27529 5805Salmar Farming AS/ Salmar Nord AS2 1327542 88683 1304Sels?yvik Havbruk AS200322321 79215Stingray Marine Solutions AS25-i.t.i.t.i.t.1 Utvalget har ikke hatt tilgjengelig et ?yeblikksbilde av akvakulturregisteret p? tidspunktet for auksjonene i 2018. ?kningen i tillatelseskapasitet er derfor regnet i forhold til akvakulturregisteret per 24. juni 2019. En manuell sjekk opp mot akvakulturregisteret per utgangen av 2017 viser at det har v?rt f? endringer i registrerte tillatelser i dette tidsrommet utover kapasitetsutvidelsene i 2018. Akvakulturregisteret per juni 2019 fratrukket kapasitets?kningen i 2018 antas derfor ? gi et godt bilde p? selskapenes eksisterende tillatelser p? tidspunktet for auksjonene.Fiskeridirektoratet og utvalget.Selv om det kun var et begrenset antall akt?rer som til slutt ble tildelt tillatelser i 2018-auksjonen, var det flere akt?rer som deltok i auksjonen f?r den ble avsluttet. Dessuten fikk ikke n?dvendigvis akt?rene som vant frem, kj?pt all kapasiteten de opprinnelig ?nsket seg. Sluttresultatet av auksjonen gir derfor ikke et fullstendig bilde over interessen for tillatelsene som ble solgt. Informasjon som fremkom underveis i auksjonen, gir ogs? relevant kunnskap om forventningene om fremtidig inntjening i havbruksn?ringen.I 2018-auksjonen var produksjonsomr?de 8 (Helgeland til Bod?) det omr?det som til slutt oppn?dde den h?yeste prisen, om lag 250?000 kroner per tonn maksimalt tillatt biomasse (MTB). Etter f?rste hovedauksjon var det kun én akt?r som hadde kj?pt kapasitet i dette omr?det (Lovundlaks). I femte budrunde i auksjonen var rundeprisen i dette omr?det p? om lag 200?000 kroner per tonn MTB. Til denne prisen var det betydelig overskuddsettersp?rsel, og flere akt?rer hadde en ettersp?rsel i st?rrelsesorden 20–80?pst. av deres eksisterende kapasitet.I l?pet av auksjonen ble det ogs? gitt bud hvor ettersp?rselen tilsvarte den tilgjengelige kapasiteten til gitte priser, og det er mulig at den reelle ettersp?rselen til disse prisene var h?yere enn tilgjengelig kapasitet. I auksjonens f?rste runde, hvor rundeprisen var 120?000 kroner per tonn MTB i alle produksjonsomr?der, var det eksempelvis 15 ulike bud hvor ettersp?rselen tilsvarte den samlede tilgjengelige kapasiteten i omr?det.Resultatet av en auksjon vil v?re avhengig av prisforventningene p? auksjonstidspunktet. Videre har det betydning at auksjonen ble gjennomf?rt etter at regjeringen varslet at den ville utrede og eventuelt foresl? en grunnrenteskatt p? havbruk og Stortingets p?f?lgende anmodningsvedtak om det partssammensatte havbruksskatteutvalget. Det er vanskelig ? si hvor mye dette har p?virket betalingsvilligheten. I pressemeldingen fra Finansdepartementet fremgikk det at auksjonsbel?pet i den forest?ende auksjonen vil inng? i grunnlaget for friinntekt. Det inneb?rer at det gis fradrag over tid for auksjonsbel?pet i grunnlaget for en eventuell grunnrenteskatt. Dette begrenser s?ledes grunnrenteskattens virkning p? auksjonen.OppsummeringRenprofitt i havbrukssektoren kan dels ses p? som en klassisk grunnrente knyttet til at det er en begrenset mengde lokaliteter p? verdensbasis som er egnet for havbruksvirksomhet. Gode lokaliteter avhenger blant annet av klimatiske forhold, egenskaper i sj?vannet og skjerming for v?r og vind. Dels er det ogs? en reguleringsrente ved at det er begrensninger p? hvor mange tillatelser som kan gis som f?lge av milj?reguleringer. Endelig kan nettopp interaksjonen mellom regulering og naturgitte fortrinn v?re en forutsetning for opphavet til renprofitt. Videre vil ogs? foretaksspesifikk kunnskap og teknologi kunne v?re kilde til en potensiell renprofitt.Utvalget har st?ttet seg p? flere ulike analyser for ? beregne st?rrelsen p? grunnrenten i havbruksn?ringen. For ? ansl? grunnrenten er det n?dvendig ? finne den inntekten som stammer fra utnyttelsen av en naturressurs, etter at alle utgifter til n?dvendige innsatsfaktorer, herunder kostnader til arbeidskraft og kapital, er trukket fra. Det er flere m?ter ? gj?re dette p?. Greaker og Lindholt (2019) beregner grunnrente i havbruk og andre naturressursn?ringer i Norge med utgangspunkt i nasjonalregnskapstall. Fl?ten og Pham (2019) tar utgangspunkt i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse. I tillegg har utvalget benyttet skattedata samt prisdata fra auksjonen av havbrukstillatelser sommeren 2018 for ? ansl? st?rrelsen p? grunnrenten i havbruk.Analysen fra Greaker og Lindholt viser at frem til 2000-tallet var ikke grunnrenten spesielt h?y, og i enkelte ?r negativ. I en periode fra 2000 til 2012 viste grunnrenten en stigende trend, men svingte kraftig fra ?r til ?r. Grunnrenten i havbruk har steget markant fra 2012, og i perioden 2016 til 2018 har den v?rt p? i overkant av 20 mrd. kroner ?rlig. Fl?ten og Pham ansl?r grunnrenten i selskapene som inng?r i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse til om lag 19 mrd. 2019-kroner i 2016. Dersom anslaget skaleres opp til ? omfatte alle havbruksselskaper, kan grunnrenten ansl?s til om lag 27 mrd. 2019-kroner i 2016. Utvalgets anslag basert p? skattedata viser at grunnrenten har variert fra om lag 10 til om lag 23 mrd. 2019-kroner i perioden 2013 til 2017.Uavhengig av metode bekrefter analysene en betydelig grunnrente i n?ringen. St?rrelsen p? grunnrenten har imidlertid variert over tid og speiler at i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer, er ogs? havbruk en syklisk n?ring. Den betydelige ?kningen i grunnrenten de siste ?rene m? ses i sammenheng med vekst i ettersp?rselen etter laks, biologiske forhold og reguleringer som har dempet tilbudsveksten globalt sett, samt reduserte kostnader som f?lge av bedret regulering. Samtidig har valutakursen har hatt noe st?rre betydning for variasjonen i l?nnsomhet de siste ?rene, men virkningen har v?rt st?rre for industrien enn for havbruksn?ringen. Det er globalt ?kende ettersp?rsel etter oppdrettet laksefisk. Siden 2005 har den globale produksjonsmengden ?kt med over 90?pst., samtidig som realprisen har ?kt med n?r 50?pst. Det h?ye provenyet fra auksjonen i 2018 er i seg selv en indikasjon p? at n?ringen selv forventer at det vil genereres ikke ubetydelig grunnrente fremover. ReferanserDNB. (2019). State of the union in salmon farming. Presentasjon for Havbruksskatteutvalget. Oslo.Flaaten, O., & Pham, T. T. (2019). Resource rent in aquaculture. I J. O. Olaussen (Red.), Contributions in natural resource economics – Festschrift to Anders Skonhoft (ss. 103–136). Bergen: Fagbokforlaget.Greaker, M., & Lindholt, L. (2019). Grunnrenten i norsk akvakultur og kraftproduksjon fra 1984 til 2018. Oslo.Greaker, M., Grimsrud, K., & Lindholt, L. (2016). Ressursrenta i norske fiskerier – utvikling og politikk. ?konomiske analyser 5/2016. Statistisk sentralbyr?.Greaker, M., L?kkevik, P., & Walle, M. A. (2005). Utviklingen i den norske nasjonalformuen fra 1985 til 2004: et eksempel p? b?rekraftig utvikling?NOU 2012:?16. (2012). Samfunns?konomiske analyser. Oslo: Finansdepartementet.Nyrud, T. (2018). Valutaeffekter i sj?matindustrien 2017 og f?rste halv?r av 2018. Nofima rapportserie (30/2018).Nyrud, T., Bendiksen, B. I., & Dreyer, B. (2016). Valutaeffekter i norsk sj?matindustri. Nofima rapportserie (23/2016).Statistisk sentralbyr?. (2019). Nasjonalregnskap. Hentet fra ssb.no: https:/ssb.no/ nasjonalregnskap-og-konjunkturer/ statistikker/knr/maanedZahirovic, E. (2012). Beregningene av n?ringene fiske, fangst og akvakultur i nasjonalregnskapet. Notater 28/2012. Statistisk sentralbyr?.Grunnrenteskatt p? havbrukInnledningUtvalget er i mandatet bedt om ? utrede minst tre ulike forslag til ekstrabeskatning av havbruksn?ringen. Det ene forslaget skal v?re en n?ytral, periodisert grunnrenteskatt, og det andre forslaget skal v?re en produksjonsavgift. I tillegg bes utvalget vurdere om en kombinasjon av grunnrenteskatt og produksjonsavgift kan v?re hensiktsmessig.Utvalget er bedt om ? vurdere hvordan skattesystemet p? havbruk kan utformes for ? bidra til at felleskapet f?r en andel av grunnrenten som genereres i n?ringen. Samtidig blir det i mandatet p?pekt at skattesystemet b?r utformes slik at selskapene f?r insentiver til ? gjennomf?re l?nnsomme investeringer.I dette kapittelet vurderer utvalget hvordan en grunnrenteskatt for havbruksn?ringen kan utformes dersom en slik skatt innf?res. Form?let med en grunnrenteskatt er ? hente inn en andel av den renprofitten som utnyttelse av en felles naturressurs og myndighetsregulering gir opphav til. Utvalget tar her ikke stilling til om det b?r innf?res en grunnrenteskatt for havbruk. Dette er et sp?rsm?l som behandles i kapittel 10. Ulike utforminger av en produksjonsavgift blir behandlet i kapittel 8, mens en mulig kombinasjon av en grunnrenteskatt og produksjonsavgift blir beskrevet i punkt 9.6.4.B?de vannkraftproduksjon og petroleumsvirksomhet er i dag gjenstand for grunnrentebeskatning. S?rskatten p? inntekt fra petroleumsutvinning ble innf?rt i 1975 med hjemmel i petroleumsskatteloven. Utgangspunktet for beskatningen p? sokkelen er at petroleumsforekomstene tilh?rer fellesskapet, og med det staten, og at beskatningen skal gi vederlag til ressurseieren. Dagens grunnrenteskatt ved skattlegging av kraftforetak ble innf?rt ved kraftskattereformen i 1997, men s?rregler om skatt for kraftforetak har eksistert siden begynnelsen av 1900-tallet. Reformen innebar en omfattende omlegging av skattleggingen av vannkraftverk, med siktem?l ? legge bedre til rette for samfunns?konomisk l?nnsomme investeringer. Det har v?rt et m?l at beskatningen i minst mulig grad bidrar til ? redusere effektivitet og verdiskaping.Gitt den kompetansen og erfaringen som er bygget opp i forbindelse med utformingen av de eksisterende grunnrenteskattesystemene, vil det v?re naturlig ? se hen til hvordan disse er utformet n?r man utarbeider en grunnrenteskatt for havbruk. Utvalget tar derfor i dette kapittelet utgangspunkt i en periodisert, overskuddsbasert grunnrenteskatt, som er en kjent modell fra petroleums- og vannkraftn?ringene.Utvalget diskuterer i punkt 7.2 virkeomr?det for en eventuell grunnrenteskatt for inntekt fra havbruksvirksomhet. Grunnrenteinntekten m? avgrenses mot inntekt fra andre, ikke-grunnrenteskattepliktige virksomheter som havbruksakt?ren eventuelt driver. En grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen b?r beregnes p? bakgrunn av et s?rskilt skattegrunnlag (grunnrenteinntekt). Sentrale problemstillinger i forbindelse med utformingen av en grunnrenteskatt er hvordan inntekten skal beregnes, herunder hvilke inntekter som skal inng? i grunnrenteinntekten og hvilke kostnader som skal komme til fradrag ved fastsettelsen av grunnlaget.I punkt 7.3 og 7.4 diskuteres det hvordan inntekt b?r fastsettes og hvilke kostnader som b?r v?re fradragsberettigede i grunnrenteskattepliktig inntekt fra havbruksvirksomhet. P? samme m?te som ved beregning av grunnrenteinntekten for vannkraftverk, b?r dette fremg? eksplisitt av lovreglene. En s?rskilt problemstilling med et s?rskatteregime for grunnrenteskattepliktig virksomhet er at den s?rskattepliktige m? beregne to skattegrunnlag, et for alminnelig skatt og et for s?rskatteform?l. Med en grunnrenteskatt p? inntekt fra selve oppdrettsproduksjonen kan det oppst? insentiver til ? redusere inntekten i s?rskattegrunnlaget, samt henf?re kostnader til s?rskattegrunnlaget med det form?l ? redusere grunnrenteskattepliktig inntekt. I prinsippet kan det gj?res i ett og samme selskap, men i praksis skjer overskuddsflytting ofte mellom selskap i samme konsern. Da isoleres gjerne s?rskattepliktig inntekt i et selskap, og overskuddet overf?res til et selskap som er gjenstand for alminnelig beskatning. Flere av de st?rre havbruksakt?rene er i stor grad helintegrerte konsern med egne selskaper for blant annet settefiskproduksjon (yngel og smolt), oppdrettsproduksjon (matfiskproduksjon i sj?) og salgs- og distribusjonsvirksomhet.I punkt 7.5 vurderes det hvordan friinntekten b?r utformes. Friinntekten skal gi en rentekompensasjon i form av et fradrag i grunnrenteinntekten for at selskapet ikke f?r fradrag for kostnadene til investeringer umiddelbart. Investeringer i akvakulturtillatelser, samt realisasjon av slike tillatelser, reiser s?rlige sp?rsm?l ved utformingen av en periodisert grunnrenteskatt. Disse problemstillingene vurderes s?rskilt i punkt 7.6 og punkt 7.7.I punkt 7.8 vurderes en grunnrenteskatt utformet som en kontantstr?mskatt som et alternativ til en periodisert grunnrenteskatt. Mange av de foreg?ende dr?ftelsene er relevante ogs? for en slik skattemodell. Utvalget begrenser seg derfor til ? redegj?re for de justeringene som m? gj?res for at en periodisert grunnrenteskatt skal f? form som en kontantstr?mskatt.I punkt 7.9 redegj?res det n?rmere for virkningene av innf?ringen av en eventuell grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen. I punkt 7.10 oppsummeres de to alternativene for en grunnrenteskatt i korte trekk. I vedlegg 7.1 og 7.2 presenterer utvalget forslag til utforming av lovtekst for henholdsvis en periodisert, overskuddsbasert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt.Virkeomr?deGenereltUtvalget er i mandatet bedt om ? utrede en ekstraskatt som skal avgrenses til produksjonen av laks, ?rret og regnbue?rret. I dag drives det oppdrett av laks, ?rret, regnbue?rret og andre arter langs hele norskekysten. Akvakulturdrift (oppdrettsproduksjon) er en tillatelsesbasert n?ring, jf. akvakulturloven §?4. Tillatelsene gir rett til produksjon av bestemte arter p? avgrensede geografiske omr?der (lokaliteter), med de til enhver tid fastsatte begrensninger av tillatelsens omfang. Ingen kan drive akvakultur uten ? v?re registrert som innehaver av akvakulturtillatelse i Akvakulturregisteret, jf. akvakulturloven §?4 annet ledd.Ved all oppdrettsproduksjon i sj? i Norge utnyttes knappe naturressurser som tilh?rer fellesskapet, det vil si begrensede og godt egnede sj?areal, og som gir opphav til grunnrente. Prinsipielt sett burde derfor en grunnrenteskatt p? havbruk omfatte all produksjon av forskjellige fiskearter i sj?. Det f?lger imidlertid av mandatet at utvalget kun skal vurdere beskatning av produksjon av artene laks, ?rret og regnbue?rret. Utvalget legger til grunn en slik avgrensning, siden det kun er denne typen matfiskproduksjon som ut?ves i vesentlig grad og dermed utnytter de knappe naturressursene, og ettersom det kun er tillatelser til matfiskproduksjon av disse tre artene som i dag er antallsbegrenset. Utvalget peker likevel p? at dersom oppdrettsproduksjon av andre arter senere f?r et st?rre omfang og eventuelt blir gjenstand for antallsbegrensning, vil det v?re naturlig at en grunnrenteskatt p? havbruk ogs? omfatter produksjon av slike arter.Med dagens teknologi er Norge et av f? steder i verden hvor de naturgitte forholdene legger til rette for effektiv matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?. Begrenset tilgang – grunnet naturgitte forhold og/eller regulering – p? lokaliteter langs norskekysten som er s?rlig egnet for matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret, gir opphav til grunnrente. H?y l?nnsomhet i havbruksn?ringene over de siste ?rene har imidlertid f?rt til en rask teknologisk utvikling, og til at ogs? prosjekter som baserer seg p? havbruk p? land, har blitt finansiert. ?kt etablering kan p?virke st?rrelsen p? den ekstraordin?re avkastningen innen havbruk. Utvalget viser til kapittel 5 for en prinsipiell diskusjon av grunnrente i havbruk og kapittel 6 for en kvantifisering av grunnrenten i n?ringen.Dersom matfiskproduksjon i landbaserte anlegg i fremtiden blir kommersielt l?nnsom, kan det vurderes n?rmere om en grunnrenteskatt skal utvides til ogs? ? omfatte slik produksjon. Dette gjelder eksempelvis dersom etablering av landbasert matfiskproduksjon er knyttet til havbruksakt?rens eksisterende konvensjonelle matfiskproduksjon i sj?. Avhengig av teknisk utforming kan landbaserte anlegg ogs? sies ? utnytte ?kosystemtjenester som kan gi opphav til grunnrente. Dette kan eksempelvis v?re i form av naturlig rensing av utslipp, tilgang til sj?vann eller liknende. Utvalget har ikke vurdert disse forholdene inng?ende. Det antas at dersom matfiskproduksjon i landbaserte anlegg blir kommersielt l?nnsomt i fremtiden, vil rettslig rammeverk og regulering av slik oppdrett bli vurdert n?rmere av offentlige myndigheter. Utvalget g?r derfor ikke n?rmere inn p? om en grunnrenteskatt b?r gjelde for matfiskproduksjon i landbaserte anlegg.Geografisk virkeomr?deKommersiell matfiskproduksjon i sj? foreg?r i dag innenfor plan- og bygningslovens virkeomr?de, det vil si inntil én nautisk mil utenfor grunnlinjen.De antallsbegrensede matfisktillatelsene, samt utviklingstillatelser, er formelt omfattet av produksjonsomr?dene i trafikklyssystemet. Det inneb?rer at det teoretisk sett kan gis slike tillatelser innenfor s?kalte ?utaskj?rs sj?omr?der?. Med det menes omr?der utenfor plan- og bygningslovens virkeomr?de, men ikke lenger ut enn 20 eller 30 nautiske mil utenfor grunnlinjen, avhengig av hvilket produksjonsomr?de det er snakk om. Det vil ogs? kunne oppst? grunnrente i matfiskproduksjon som foreg?r lenger ut fra kysten enn i dag, som f?lge av antallsbegrensninger p? tillatelser og naturgitte fortrinn, og ved at havbruksakt?rene ogs? i dette tilfellet utnytter en del av fellesskapets ressurser. Det taler for at ogs? slik havbruk b?r omfattes av en grunnrenteskatt p? matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret, p? lik linje med konvensjonell havbruk som i dag foreg?r n?rmere kysten. Havbruksinstallasjoner som kan brukes lengre ut enn det som er vanlig i dagens ordin?re akvakulturvirksomhet kalles gjerne ?offshore havbruk?.Grunnrenteskatt p? offshore matfiskproduksjon kan reise sp?rsm?l om rekkevidden av skattelovens virkeomr?de. Personer som er bosatt eller selskaper som er hjemmeh?rende i Norge, er skattepliktige til Norge etter skatteloven for all inntekt uansett hvor i verden inntekten er opptjent (globalinntektprinsippet). Dette medf?rer at norske selskaper som er skattemessig hjemmeh?rende i Norge ogs? vil v?re skattepliktige for havbruksvirksomhet som foreg?r utenfor territorialgrensen, det vil si 12 nautiske mil utenfor grunnlinjen. Basert p? eksisterende skatteavtaler vil Norge normalt kunne skattlegge utlendinger som har fast driftssted innenfor territorialgrensen. Dersom utviklingen g?r i retning av at matfiskproduksjonsanlegg plasseres utenfor territorialgrensen, b?r norske myndigheter arbeide for ? f? p? plass nye beskatningshjemler og skatteavtaler, slik at produksjon p? tillatelser gitt av norske myndigheter kan skattlegges til Norge, n?r den ut?ves av selskaper mv. som er skattemessig hjemmeh?rende i utlandet.I denne forbindelsen kan det nevnes at petroleumsskatteloven har en s?rskilt bestemmelse om virkeomr?de, som skiller seg fra skattelovens regler. Petroleumsskatteloven har b?de et geografisk og et saklig angitt virkeomr?de, jf. §?1. Med saklig virkeomr?de menes det at loven gjelder for unders?kelse etter og utvinning av undersj?iske petroleumsforekomster og dertil knyttet virksomhet og arbeid. Geografisk gjelder loven i indre norsk farvann, p? norsk sj?territorium og p? kontinentalsokkelen. Kontinentalsokkelen varierer fra sv?rt n?r land til flere hundre kilometer ut. Den begynner fra territorialgrensen (12 nautiske mil fra land) til yttergrensen for sokkelen eller avtalt grense med annen stat med tilst?tende havomr?de. Norges grense mot Storbritannia, Danmark og Sverige er trukket etter midtlinjeprinsippet, der grensen beregnes slik at hvert punkt p? linjen er like langt fra to lands kyster eller fra grunnlinjen. Norge og Russland har inng?tt Delelinjeavtalen om maritim avgrensning og samarbeid, som avklarer grenseforholdet mellom landene i Barentshavet og Polhavet. Avtalen regulerer prim?rt detaljer om grenseoverskridende petroleumsforekomster, men ogs? enkelte sp?rsm?l knyttet til fiskeri.N?rmere om ulike tillatelserTillatelsene som N?rings- og fiskeridepartementet kan gi etter akvakulturloven, kan v?re ulikt utformet. I tillegg til kommersielle matfiskkonsesjoner som gis til konvensjonell produksjon, finnes det en rekke ulike typer tillatelser for s?rlige form?l. Som nevnt i punkt 3.4.5 er det syv ulike typer spesialtillatelser. Disse omfatter forsknings-, utviklings-, visnings-, undervisnings- og stamfisktillatelser, i tillegg til tillatelser til fiskepark og slaktemerd. Det m? tas stilling til om alle, eller kun noen, typer tillatelser til produksjon av laks, ?rret og regnbue?rret b?r v?re gjenstand for grunnrentebeskatning. Relevante forhold vil blant annet v?re form?let med tillatelsen.Akvakulturtillatelser utstedes av staten og gir beskyttet rett til denne konkrete n?ringsut?velsen. De skiller seg fra de andre tillatelsene ved at form?let er kommersiell aktivitet. I motsetning til de andre typene tillatelser er de heller ikke tidsbegrenset. Ved innf?ring av en grunnrentebeskatning p? havbruk vil det v?re naturlig ? ta utgangspunkt i produksjonen av laks, ?rret og regnbue?rret knyttet til de antallsbegrensede ordin?re, kommersielle matfisktillatelsene.Ordningen med utviklingstillatelser var midlertidig og ble avsluttet i 2017. Det m? vurderes om disse b?r inkluderes i virkeomr?det for en grunnrenteskatt. Utviklingstillatelser er som nevnt en form for s?rtillatelser til akvakultur av matfisk av laks, ?rret og regnbue?rret. Form?let er ? bidra til et teknologil?ft i havbruksn?ringen. Av s?knadene som kom inn, besto flere av semi-lukkede/lukkede anlegg i sj? eller s?kalte offshore-installasjoner. Utviklingstillatelsene er tildelt vederlagsfritt i den perioden utviklingsprosjektet varer og gir akt?rene st?tte til utvikling av prosjekter som inneb?rer betydelig innovasjon og investeringer.Ved utl?pet av prosjektperioden kan utviklingstillatelsene konverteres til ordin?re, kommersielle matfisktillatelser mot et vederlag p? 10 mill. kroner per tillatelse. Dette forutsetter at de m?lkriteriene som ble fastsatt ved tildelingen, er oppfylt. Prosjektet m? gjennomf?res i tr?d med m?lkriteriene, men det er ikke et krav at teknologien er en suksess og skal benyttes videre. Ettersom hovedform?let med utviklingstillatelsene er utvikling av ny teknologi og innovasjon, og ikke kommersiell virksomhet, vil det kunne argumenteres med at disse tillatelsene ikke b?r inkluderes i en grunnrenteskatt. N?r utviklingstillatelsene blir konvertert til ordin?re matfisktillatelser, bortfaller imidlertid dette argumentet, og det vil v?re naturlig at de omfattes av en grunnrenteskatt.Ogs? de ?vrige tillatelsestypene er preget av at form?let er et annet enn ren kommersiell produksjon. Med mindre det kan p?vises kommersiell matfiskproduksjon av et visst omfang for de ?vrige spesialtillatelsene, er det grunnlag for ? unnta disse fra anisasjonsformI Norge er det et begrenset antall foretak som driver kommersiell matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?, se punkt 3.2.3. Av Akvakulturregisteret f?lger det at nesten samtlige innehavere av kommersielle matfisktillatelser er aksjeselskaper. Samtidig er det ingen plikt for tillatelsesinnehaver ? organisere seg som et aksjeselskap. Skatteplikten og s?rskattesystemet b?r derfor utformes slik at all havbruksvirksomhet basert p? antallsbegrensede, kommersielle matfisktillatelser er omfattet av grunnrenteskatten, uavhengig av hvordan innehaver av tillatelsene har organisert virksomheten.Prinsipielt er det ikke grunnlag for ? vurdere en nedre terskel for grunnrenteskatteplikt i havbruksn?ringen. Det er i utgangspunktet ikke grunn til ? tro at utnyttelse av naturressurser og myndighetsregulering skal gi opphav til relativt lavere grunnrente hos de mindre akt?rene i bransjen. En st?rrelsesrelatert grense for grunnrenteskatteplikt vil kun f?re til at en del av grunnrenten i havbruket blir unntatt fra beskatning, samtidig som det vil gi uheldige insentiver hva ang?r organiseringen av virksomhet innen havbruksn?ringen. Det foreligger heller ikke andre s?rskilte forhold eller praktiske hensyn som tilsier behov for en nedre grense for ert imot har man i grunnrenteskatteregimet for vannkraftverk sett at en nedre grense medf?rer vridninger. Kraftverk med generatorer under 10?000 kilovoltampere (kVA) er i dag fritatt for grunnrenteskatt. For kraftverk med effekt i intervallet rundt nedre grense har skattevirkningen hatt stor betydning for selskapenes l?nnsomhetsvurderinger etter skatt. Konsesjonss?knader og utbygginger har dessuten vist at akt?rene tilpasser seg grensen for grunnrenteskatt ved ? investere i lavere effekt enn det som er samfunns?konomisk optimalt. Det vises til NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk punkt 8.5.En tilsvarende nedre grense for grunnrenteskatt for havbruk vil f?re til skattemessig forskjellsbehandling av ulike havbruksakt?rer, og den kan skape vridninger i investeringer og drift.N?rmere om skattegrunnlaget (grunnrenteinntekten) og skatteavregningspunktetFastsettelse av skattegrunnlaget b?r skje p? det stedet i verdikjeden som best treffer virksomheten som genererer grunnrenten. Skj?ringspunktet for s?rskattepliktig inntekt i verdikjeden omtales i det f?lgende som skatteavregningspunktet og er avgj?rende for beregningen av grunnrenteinntekten. Skatteavregningspunktet blir bestemmende for hvilke inntekter som skal inkluderes i den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten, og setter grenser for hvilke kostnader som skal komme til fradrag i grunnrenteskattegrunnlaget.Laks, ?rret og regnbue?rret starter sitt liv i ferskvann i anlegg p? land, der sm? plommesekkyngel klekker ut av eggene og deretter smoltifiseres (forberedes p? livet i saltvann). Deretter flyttes fisken (heretter ?settefisken?) ut i merder i sj?vann hvor den vokser seg st?rre inntil fisken er klar for slakting, eventuelt ogs? videreforedling, f?r den til slutt omsettes. Figur 7.1 gir en oversikt over verdikjeden.[:figur:figX-X.jpg]Oversikt over verdikjeden i havbruksn?ringenUtvalget.Skisse av skattegrunnlaget for en periodisert, overskuddsbasert grunnrenteskatt02J0xx1Brutto salgsinntekter+Gevinst ved realisasjon av driftsmidler1 som benyttes i havbruksvirksomheten=Brutto grunnrenteinntekt–Driftskostnader som regul?rt f?lger av havbruksvirksomheten–Eiendomsskatt og forskningsavgift–Skattemessige avskrivninger av driftsmidler tilknyttet havbruksvirksomheten–Tap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i havbruksvirksomheten–Beregnet friinntekt=Netto grunnrenteinntekt1Gevinst og tap ved salg av akvakulturtillatelse omfattes ikke, heller ikke driftsmidler som inng?r p? samlesaldi, se punkt 7.7.Virkeomr?det for en grunnrenteskatt p? havbruk b?r prinsipielt avgrenses til matfiskproduksjon i sj?. Aktivitet f?r og etter denne fasen, slik som eksempelvis stam- og settefiskproduksjon, transport inn og ut til merdene med br?nnb?t, slakt og foredling, faller prinsipielt sett utenfor virkeomr?det for en grunnrenteskatt. Slik aktivitet inneb?rer ikke bruk av knappe naturressurser p? samme m?te som matfiskproduksjonen av laks, ?rret og regnbue?rret og krever ikke tillatelse som er gjenstand for antallsbegrensning. Det naturlige skatteavregningspunktet, og dermed tidspunktet for beregning av grunnrenteinntekt, vil s?ledes v?re det tidspunktet hvor fisken tas opp av merdene.Grunnrenteinntekten b?r basere seg p? markedsverdien av fisken ved skatteavregningspunktet. Grunnrenteinntekt vil v?re et s?rskilt skattegrunnlag for havbrukssektoren ved beregning av grunnrenteskatt, mens alminnelig inntekt fortsatt vil v?re beregningsgrunnlag for den ordin?re selskapsskatten.Grunnrenteinntekten kan ta utgangspunkt i beregnet brutto salgsinntekter fratrukket alle relevante kostnader, herunder avskrivninger, samt en friinntekt som skal kompensere for at investeringskostnadene ikke umiddelbart trekkes fra i en periodisert, overskuddsbasert skatt.I tabell 7.1 f?lger en skisse av hvordan skattegrunnlaget for en periodisert, overskuddsbasert grunnrenteskatt p? havbruk kan beregnes.Grunnrenteinntekten fastsettes p? grunnlag av den skattepliktiges samlede matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret i inntekts?ret. Dersom den skattepliktige har flere tillatelser og flere lokaliteter med havbruksanlegg, vil summen av inntekter og fradrag knyttet til den enkelte skattepliktiges havbruksvirksomhet utgj?re skattegrunnlaget for grunnrenteskatten.InntektInnledningEttersom b?de vannkraftproduksjon og petroleumsvirksomhet st?r overfor grunnrenteskatter, omtales innledningsvis reglene for fastsetting av inntektsgrunnlaget i henholdsvis s?rskatten for petroleumsvirksomhet og i grunnrenteskatten for vannkraftverk i punkt 7.3.2. I punkt 7.3.3 diskuteres beregningen av grunnrenteinntekt, og det vurderes om faktiske priser kan legges til grunn for fastsetting av inntektsgrunnlaget i en grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen eller om det i stedet b?r vurderes ? benytte en s?kalt normpris. Gevinster ved salg av driftsmidler som benyttes i havbruksvirksomheten omtales i punkt 7.3.4, mens det vises til punkt 7.7 for en mer omfattende dr?ftelse av skattemessige forhold ved eierskifte og opph?r.Fastsettelse av inntekt i grunnrenteskatten for vannkraftverk og i?s?rskatten for petroleumHovedregelen ved beregning av grunnrenteinntekten for vannkraftverk er at ?rlige brutto salgsinntekter settes til summen av ?rets spotmarkedspriser per time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilh?rende tidsavsnitt. Det er imidlertid gjort enkelte unntak fra hovedregelen om bruk av normerte salgspriser, herunder for konsesjonskraft, langsiktige kontrakter og kraft som industrien produserer og forbruker selv.Dagens regler ble innf?rt ved kraftskattereformen i 1997. Forut for dette ble beskatningsreglene for kraftverk vurdert av R?dseth-utvalget (NOU 1992:?34 Skatt p? kraftselskap). R?dseth-utvalget foreslo bruk av faktisk oppn?dd pris ved beregning av inntekten. Begrunnelsen for at Finansdepartementet senere i stedet foreslo at brutto salgsinntekter skulle fastsettes ut fra normpriser (spotmarkedspriser), var blant annet ? begrense skattyters motiver til ? foreta disposisjoner ut fra skattemessige hensyn, se Ot.prp. nr. 23 (1995–96) kapittel 9. Videre ble det pekt p? at spotmarkedsprisen er lik verdien av en marginal enhet kraft og kan s?ledes brukes til all verdsetting av kraften. Departementet pekte ogs? p? at det kun er verdien av selve kraftproduksjonen som b?r inkluderes i grunnrenten, og ikke ?vrige aktiviteter som overf?ring, distribusjon eller handel med kraft. Stortingsflertallet sluttet seg til departementets forslag om en hovedregel om spotmarkedspriser, men vedtok likevel enkelte unntak som inneb?rer bruk av faktiske priser, se Innst. O. nr. 62 (1995–1996) kapittel 6.I s?rskatten p? petroleum fastsettes inntekten fra salg av r?olje ved hjelp av administrativt fastsatte normpriser. Bakgrunnen er at salg av produsert petroleum ofte skjer til n?rst?ende selskaper, og det kan v?re utfordrende for skattemyndighetene ? vurdere om avtalt salgspris er markedsmessig. Normprisen fastsettes av Petroleumsprisr?det, og hovedprinsippet er at normprisene skal svare til det petroleum kunne v?rt omsatt for mellom uavhengige parter. Olje- og energidepartementet innhenter opplysninger om salgspriser. Petroleumsprisr?det m?tes én gang i kvartalet for ? fastsette normprisene for kvartalet som er g?tt. Som regel blir det fastsatt normpris for hver dag og for hver r?oljekvalitet. Petroleumsprisr?det innhenter informasjon fra en rekke kilder, inkludert selskapene p? sokkelen. Petroleumsprisr?det har ogs? m?ter med selskapene f?r den endelige normprisen blir satt. De fastsatte normprisene kan klages inn for Olje- og energidepartementet innen 30 dager.Selv om petroleumsskatteloven ?pner for ? fastsette normpris ogs? for gass, er hjemmelen hittil ikke benyttet, og salg av gass og kondensat beskattes til faktiske salgspriser. Finansdepartementet vurderte i forbindelse med statsbudsjettet for 2006 ? innf?re normpris for salg av t?rrgass, men kom til at det ikke var hensiktsmessig. Begrunnelsen var at vilk?rene i gasskontraktene var relativt forskjellige, og at det ikke fantes et likvid og transparent gassmarked som normprisen kunne baseres p?. Det vises til n?rmere omtale i Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) punkt 23.5.2. For gassalg er det regler for rapportering til Oljeskattekontoret av alle sentrale avtalevilk?r p? kvartalsvis basis. Rapporteringen omfatter b?de interne og eksterne salg. I tillegg vil selskapene normalt plikte ? levere dokumentasjon for alle kontrollerte transaksjoner. Disse rapporteringspliktene er ment ? gi skattemyndighetene tilstrekkelig grunnlag til ? vurdere om avtalte priser og vilk?r ville v?rt inng?tt mellom uavhengige parter.Som det fremg?r over, brukes det som hovedregel en normpris ved fastsetting av inntekt b?de i grunnrenteskatten for vannkraftverk og i s?rskatten p? r?olje. Selv om utformingen av normprisen er ulik, synes likevel valget om ? benytte en normpris ? ha sammenfallende hovedbegrunnelse ? begrense skattyters motiver til ? foreta disposisjoner ut fra skattemessige hensyn.Vurdering av pris for fastsetting av inntektsgrunnlaget i en grunnrenteskatt for havbrukSkatteavregningspunktet for grunnrenteskatten, og dermed for beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt, b?r settes til det punktet i verdikjeden der fisken tas opp av merden.Det vil imidlertid normalt ikke foreligge markedspris p? dette punktet i verdikjeden. ? foreta verdsettelse av fisken idet den tas opp av merden byr p? utfordringer. M?let blir dermed ? finne den mest presise verdien som treffer skatteavregningspunktet best mulig.En mulighet er ? ta utgangspunkt i faktiske (fakturerte) priser for fisken. Et alternativ til faktiske priser er ? bruke en s?kalt normpris. En normpris er en normert pris som har som form?l ? m?le verdien p? den grunnrenteskattepliktige produksjonen. I petroleumsskattesystemet og kraftverksbeskatningen er normprisene i hovedsak basert p? oppn?dde markedspriser mellom uavhengige parter. Det er ulike hensyn som taler for og mot ? ta i bruk henholdsvis faktiske priser og normpris.Faktisk salgsprisVed bruk av faktisk pris som grunnlag for grunnrenteinntekten m? man ta utgangspunkt i matfiskproduksjonsselskapets samlede salgsinntekter for fiskeproduktene. Selskapets inntekter vil v?re tilgjengelige i skattemeldingen og danner et administrativt praktisk utgangspunkt.Fisken omsettes imidlertid ikke ved merdkanten og vil gjerne ha v?rt gjenstand for bearbeiding og videreforedling f?r den selges. Videre vil prisen som oppn?s kunne v?re avhengig av salgs- og markedsf?ringsaktivitetene. Salgsprisene som den enkelte matfiskprodusent oppn?r, avhenger ogs? i stor grad av om fisken omsettes som fersk hel fisk, fryst hel fisk eller filetert, samt av leveringssted og transportvilk?r frem til kj?per. Dette inneb?rer at en rekke aktiviteter som ?ker fiskens verdi og i utgangspunktet faller utenfor grunnrenteskattepliktig inntekt, kan inng? i selskapets faktiske inntekter.Den faktiske salgsprisen kan dermed reflektere ulike elementer av produksjonen i hvert enkelt tilfelle. Dersom det legges til grunn at h?ndtering etter at fisken er tatt opp av merden skal falle utenfor den grunnrenteskattepliktige virksomheten, er det n?dvendig ? skille ut slike tjenesteelementer for ? f? en ren produksjonsverdi p? tidspunktet fisken tas opp av merden. For ? ansl? verdien p? merdkanten m? kostnader knyttet til aktiviteter fra merden og frem til salgspunktet komme til fradrag dersom de faktiske inntektene skal legges til grunn for grunnrenteinntekten.Det er en risiko for at grunnrenteinntekten kan lekke ut gjennom tilknyttede tjenester og produksjon, eksempelvis kostnader til frakt til slakteri, slakt, foredling, bearbeiding og frakt til marked, som vil v?re fradragsberettiget. Det vil variere om disse aktivitetene er kj?pt av uavhengige eksterne parter, eller ytes internt i produksjonsselskapet eller mellom selskap i samme konsern. I den grad disse tjenestene ytes av et n?rst?ende selskap innen sammen konsern eller med samme eier, kan det oppst? utfordringer med hensyn til internprising. ? fastsette riktig internpris er en generell utfordring for konsern, men internprising har ogs? den s?rskilte egenskapen at det kan benyttes til ? flytte overskudd mellom skatteregimer, med virkning for samlet beskatningsniv?. Selskapene kan s?ke ? tilordne flest mulig kostnader til perioden mellom sj?fasen og omsetningstidspunktet, for p? denne m?ten ? redusere inntekten som henf?res til den grunnrenteskattepliktige virksomheten. Ettersom mange havbruksakt?rer rent faktisk er organisert som helintegrerte konsern, vil det v?re behov for at skattemyndighetene kontrollerer at internprisene er inng?tt p? armlengdes vilk?r.Dersom det innf?res en grunnrenteskatt p? matfiskproduksjon, vil selskapene, p? grunn av den h?yere skattesatsen p? slik inntekt, f? insentiver til ? overf?re mest mulig av inntekten fra matfiskproduksjonen til n?rst?ende bearbeidings- og videreforedlingsselskap og salgs- og markedsf?rings-, eller distribusjonsselskap mv., ved ? avtale lave priser ved interne salg av fisk og/eller tjenester. Det antas at dette forholdet ogs? kan gi havbruksakt?rer insentiver til ? tilpasse organiseringen av konsernet for ? muliggj?re flytting av overskudd, med det form?l ? redusere den grunnrenteskattepliktige inntekten.Skattemyndighetene kan fravike de fakturerte prisene med hjemmel i skatteloven §?13-1 dersom fisken selges til n?rst?ende selskap og inntekten er redusert som f?lge av interessefellesskapet. Form?let med bestemmelsen er ?? motvirke omg?elser av skattelovgivningen, f?rst og fremst omg?elser ved at inntekts- eller formuesposter s?kes overf?rt fra en skattyter til en annen ved skjev prissetting?, jf. Ot.prp. nr. 86 (1997–98) punkt 7.13. Sentralt i vurderingen er OECDs retningslinjer for internprising for flernasjonale foretak og skattemyndigheter, samt internprisingsdokumentasjonen som visse selskap er p?lagt ? rapportere, jf. skatteforvaltningsloven §?8-11. Bestemmelsen gjelder b?de mellom n?rst?ende parter innad i Norge og hvis en part er hjemmeh?rende i utlandet.Ved salg mellom n?rst?ende parter kan det imidlertid v?re utfordrende for skattemyndighetene ? vurdere om avtalt salgspris er markedsmessig. Erfaringer fra blant annet petroleumsskatteomr?det viser at internsalg og internprising av r?varer kan v?re krevende for skattemyndighetene ? vurdere og kontrollere. Oljeskattekontoret, Klagenemnda for petroleumsskatt og domstolene har i mange tilfeller funnet grunnlag for ? avvike selskapenes egne internpriser p? varer og tjenester.Dersom den faktiske salgsprisen skal legges til grunn, kan praktiske hensyn tilsi at produsentens innkj?p eller egenproduksjon av integrerte tjenester burde regnes med i skattegrunnlaget frem til leveringspunktet, n?r dette er tatt hensyn til i de oppn?dde salgsprisene. L?sningen vil inneb?re at bruttoinntekten ikke blir korrigert for at fisken eksempelvis skal leveres sl?yd, frossen og eventuelt filetert, samt at det da b?r gis fradrag for kostnader til den bearbeidingen som er gjort i et slikt tilfelle. Dette medf?rer imidlertid at en f?r med seg deler av produksjonsprosessen som prinsipielt ikke b?r v?re omfattet av en grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen.NormprisAlternativet til ? benytte salgsprisen til ? fastsette grunnrenteinntekten, er en s?kalt normpris. En normpris kan utformes p? forskjellige m?ter, se omtalen av normpris i s?rskatten for petroleumsvirksomhet og grunnrenteskatten for vannkraftverk. Normprisen b?r i st?rst mulig grad reflektere kun den underliggende, generiske verdien av laksen, uten at aktiviteter som har til form?l ? ?ke verdien av laksen, slik som eksempelvis foredlings-, markedsf?rings- og salgsaktiviteter, er regnet med i inntekten.For havbruksvirksomhet vil det v?re hensiktsmessig ? fastsette et beregningspunkt for en normpris som treffer et sted i produksjonskjeden som er s? n?rme merdkanten som mulig. F?rste gang fisken veies og kvalitetsvurderes er ved slakting. En normpris kan ta direkte h?yde for kostnader som p?l?per etter at sj?fasen er avsluttet og frem til normprispunktet, ved at det gis et fradrag for typiske kostnader n?r en felles normpris fastsettes. Alternativt m? kostnadene til den enkelte skattepliktige komme til fradrag i beregningen av grunnrenteinntekten.En normpris vil kunne v?re mer treffsikker enn faktiske salgspriser n?r det gjelder fastsettelsen av grunnrenteinntekten, blant annet fordi flere aktiviteter som ikke genererer grunnrente, kan holdes utenfor beregningen. Normprisen vil ogs? gi uttrykk for markedsverdien av laksen p? produksjonstidspunktet.N?r behovet for ? justere for p?dratte kostnader er mindre, reduseres risikoen for lekkasje av grunnrenteinntekt til ?vrig virksomhet. Fradragsberettiget kostnad i en normpris som settes etter merdkanten, vil hovedsakelig v?re knyttet til br?nnb?tvirksomhet og slakt. Basert p? dagens n?ringsstruktur er dette tjenester som ogs? kj?pes eksternt, noe som gir skattemyndighetene et grunnlag for ? vurdere om vederlaget for tjenestene er markedsmessig. Dette er ikke desto mindre et forhold som vil kreve oppmerksomhet fra myndighetenes side dersom en grunnrenteskatt skulle bli innf?rt.Ved valg av normpris som grunnlag for fastsettelse av grunnrenteinntekten, m? det vurderes hvilke egenskaper det b?r legges vekt p?. Det er ?nskelig at en normpris treffer verdien ved merdkanten best mulig, for ? sikre at skattegrunnlaget blir mest mulig presist.Et kompliserende forhold ved fastsetting av normpriser for laks er at kiloprisen er h?yere jo mer laksen veier. Hvis en bruker en gjennomsnittspris p? all laks som normpris, vil de som selger laks i lavere vektklasser bli skattlagt for inntekt de ikke har, mens de som selger laks i h?yere vektklasser vil f? (delvis) skattefri inntekt. Det er derfor ?nskelig at en normpris ogs? varierer avhengig av vektklasse. P? den annen side vil en eventuell normpris for ulike vektklasser kunne gi et mer komplisert system.Et annet forhold som m? vurderes er hvordan det skal tas hensyn til at salgsprisen varierer p? tvers av markedene. Den enkleste tiln?rmingen vil kunne v?re ? benytte Oslo som referansepunkt. I utgangspunktet vil lakseeksport?rene optimalisere sin salgsvirksomhet slik at de oppn?r st?rst mulig inntekt for leveranser i de ulike markedene. I s? fall vil prisene eksport?ren oppn?r p? marginen (siste solgte vare) for leveranser til ulike markeder v?re relativt like n?r en m?ler dette p? referansepunktet Oslo. Dersom Oslo gj?res til referansepunkt for pris, inneb?rer det at kostnader til nedfrysing og transport vil bli fradragsberettigede.Prisindeksene fra Nasdaq, Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikk og lakseb?rsen Fish Pool fremst?r som mulige alternativer for bruk til normpris for produksjon av laks. Disse ulike prisindikatorene er beskrevet n?rmere i boks 7.1. N?r det gjelder priser p? ?rret og regnbue?rret, er det mindre tilgjengelig prisinformasjon. Akvafakta, som blir publisert av Sj?mat Norge, oppgir ukespriser for ?rret basert p? tall fra Statistisk sentralbyr?. I tillegg har Kontali, et analyseselskap spesialisert p? havbruksn?ringen, m?nedsinformasjon om ?rretpriser. Redegj?relsen i boks 7.1 gjelder bare for laks.Beskrivelse av ulike prisindikatorerSpotmarkedspriser gir uttrykk for den l?pende markedsverdien av laksen, mens forwardpriser (fremtidspriser) angir markedets verdsettelse i dag av fremtidige leveranser av laks. Hvis en skal verdsette laks basert p? prisindikatorer, b?r det derfor legges opp til at spotmarkedsprisen er det relevante grunnlaget for ? beregne den l?pende verdien av lakseproduksjon. Denne omtalen er f?lgelig avgrenset mot forwardpriser.Nasdaqs lakseprisindeksNasdaqs lakseprisindeks (NQSALMON) er en r?vareprisindeks for oppdrettslaks. Indeksen angir et vektet snitt av rapporterte faktiske ukentlige salgspriser og volum av fersk, sl?yd laks av superior kvalitet med hode. Norsk oppdrettslaks graderes av bransjen selv, etter den felles bransjestandarden ?Kvalitetsgradering av oppdrettet laks? (NBS 10-01, 1999). Klassene er superior, ordin?r eller produksjon. Det aller meste av fisken, omtrent 90 pst., er superior. Det er objektive krav til fisk i hver klasse, som blant annet g?r p? farge, flekker, s?r, fasthet, skader, bl?dninger og form. Superior er if?lge standarden ?et f?rsteklasses produkt med egenskaper som gj?r det velegnet til alle form?l. Produktet er uten betydelige feil, skader eller mangler og har et positivt helhetsinntrykk?. Indeksen angir salg av laks i vektkategoriene 1–2 kg, 2–3 kg og s? videre til og med 8–9 kg. ?verste kategori er laks over 9 kg. Indeksen fastsettes ut fra innrapporterte priser fra et utvalg av norske lakseeksport?rer og lakseprodusenter med eksportlisens. Prisene skal innrapporteres f?r klokken 14 tirsdag etter den aktuelle referanseuken. Kontali Analyse AS reviderer de innrapporterte prisene.Prisene rapporteres i norske kroner, og de beregnes med avhendingspunkt i Oslo ved ? justere for standardiserte transportkostnader per land og import- og eksportavgifter. Det inneb?rer at indeksen trekker fra transportkostnad for hvert enkelt land det leveres til, for eksempel beregnes det 1,1 kroner per kg i transportkostnad for leveranser til Polen per september 2019. Transportkostnaden er definert som gjennomsnittskostnaden ved ? levere 1 kilo fra lastebil i Oslo til det aktuelle eksportlandet. Transportkostnaden beregnes f?lgelig uavhengig av hvor i eksportlandet det leveres til eller fraktmengde per leveranse. Det er kun laks fraktet i lastebiltransport som medregnes i indeksen, det vil si at laks fraktet med fly ikke inng?r. If?lge en rapport utgitt ved Universitetet i Nordland ble 81 pst. av eksportvolumet i 2013 eksportert med bil, mens 11 pst. og 8 pst. ble transportert med henholdsvis fly og b?t (Hanssen m.fl., 2014). For leveranser av laks i Norge for videresalg i utlandet skal det i henhold til Nasdaqs regelverk legges til en transportkostnad p? 0,65 ?re per kilo.Laks med kvalitetsgraden ordin?r selges typisk med en rabatt p? 1,5–2 kroner per kilo av superiorprisen. Rabatten p? produksjonsfisk er st?rre, og kan v?re mellom 5 og 15 kroner.Indeksverdien beregnes ut fra formelen:[:figur:figX-X.jpg]Hvor It er indeksverdien p? tidspunkt t, Pi,j,t er pris i kroner per vektkategori i (1–2 kg, 2–3 kg, ..., 8–9 kg, 9+ kg) fra leverand?r j p? tidspunkt t, Vi,j,t er volum per vektkategori i fra leverand?r j p? tidspunkt t, n er antall vektkategorier og m er antall indeksbidrag. Indeksen publiseres ukentlig. Tabell 7.1 viser indeksverdiene fra uke 29 i 2019.Nasdaq publiserer ogs? standardavviket for hver av de enkelte vektklassene. I 2018 var gjennomsnittlig standardavvik for vektklassene 3–4 kg, 4–5 kg og 5–6 kg, som utgjorde ? av omsatt laks, om lag 1 krone per kilo. Hvis salgsprisene er normalfordelte, inneb?rer dette at 95 pst. av salgsprisene befinner seg i et intervall p? +/– 2 kroner av gjennomsnittsprisen.Nasdaqs lakseprisindeks i uke 29 i 2019 (23.–27. september)04J1xt2Vektklasse (kg)Pris (kr per kg)Andel av omsatt volum (prosent)Standardavvik (kr per kg)1–232,960,821,872–335,9813,870,513–440,6336,70,614–543,2928,770,465–645,5214,211,026–750,214,362,747–851,981,166,178–960,070,16,719+57,540,027,02Vektet gjennomsnitt41,96Nasdaq.I 2014, 2016 og 2017 var det innrapporterte omsetningsvolumet p? henholdsvis 275?000 tonn, 219?000 tonn og 231?000 tonn. Dette utgjorde henholdsvis 32 pst., 26 pst. og 27 pst. av eksporten av sammenlignbare produkter disse ?rene, basert p? Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikk. Spesialprodukter, som ?kologisk laks, er ikke inntatt i indeksen. Handler hvor kontraktsprisen er direkte knyttet til Nasdaq-indeksen eller andre referansepriser er ikke inkludert. Videre kan selskapsintern omsetning bare rapporteres etter at Nasdaq har verifisert at de tilfredsstiller reglene for ? inkluderes i indeksen. Nasdaq forbeholder seg retten til ? revidere innrapporterte data og gjennomf?rer blant annet stikkpr?vekontroller.If?lge Nasdaq selv er Nasdaq-indeksen den prisindikatoren som oftest benyttes i bilaterale kontraktsforhold for selskaper som ikke har egen salgsorganisasjon.En ulempe med Nasdaq-indeksen er at den bare omfatter salgspriser fra mellom 1/4 og 1/3 av samlet eksportvolum fra Norge. Likevel er dette ikke n?dvendigvis et problem dersom de innrapporterte prisene er representative for det samlede salgsvolumet. If?lge Nasdaq selv er indeksen akseptert som den beste fastsettelsen av spotpriser i markedet. At den ogs? blir brukt i bilaterale kontraktsforhold ved salg av laks, tyder p? at akt?rer i n?ringen anser dette som det beste anslaget p? spotmarkedspriser. Nasdaq Salmon Index samvarierer ogs? sterkt med andre lakseindekser, for eksempel Urner Barrys indekser med m?lepunkt i Seattle og Miami.Nasdaq er en privat akt?r, i motsetning til eksempelvis Petroleumsprisr?det, som fastsetter normpris p? r?olje. Imidlertid er spotmarkedsprisen for Brent-olje som notert av Platts, hovedelementet i normprisen p? olje. N?ringsakt?renes rapportering til Nasdaq skjer p? frivillig basis. Dette kan gj?re prisindikatoren mer s?rbar dersom den benyttes som normpris. Samtidig vil Nasdaq, i kraft av ? v?re en leverand?r av en indeks som andre akt?rer benytter i prising av kontrakter og som ogs? benyttes som underliggende pris for kontrakter p? Fish Pool, v?re avhengig av at deres indekser er p?litelige. Det bidrar til at risikoen ved ? bruke Nasdaq som normprisgrunnlag reduseres. At Nasdaq har vurdert markedspriser konsekvent i lang tid, gj?r at det vil v?re lettere ? sammenligne prisstatistikken f?r og etter en eventuell innf?ring av en grunnrenteskatt, for b?de Nasdaq selv og skattemyndighetene. Det kan gj?re det lettere ? avdekke eventuell prismanipulasjon fra markedsakt?rene, sammenlignet med en ny prisindikator for normprisform?l.Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikkStatistisk sentralbyr?s eksportstatistikk er en ukentlig statistikk som viser gjennomsnittlig eksportpris og eksportvolum av fersk og fryst oppdrettslaks. Statistikken gjengir omsatt vekt (tonn) og gjennomsnittlig kilopris for oppdrettslaks.Det er kun laks innenfor visse produktkategorier som inng?r i statistikken. Statistikken omfatter oppdrettet hel laks med og uten hode, dvs. at fiskefileter og andre bearbeidede produkter er unntatt. I statistikken skilles det mellom fersk og fryst fisk. Det meste av oppdrettslaksen eksporteres hel. I perioden 2013–2017 omfattet det i alt et volum p? 836?000–907?000 tonn, tilsvarende omtrent 80 pst. av alt eksportert volum disse ?rene. Fersk fisk utgjorde om lag 98 pst. av volumet i SSBs eksportstatistikk i 2018. I gjennomsnitt var prisen p? fersk fisk 61,4 kroner per kilo i 2018, mens gjennomsnittsprisen for fryst fisk var 59,2 kroner per kilo.Eksport av laks er underlagt rapporteringskrav, og statistikken omfatter derfor all eksportert laks innenfor produktkategoriene, uavhengig av kontrakts- og leveranseform. Vekt er oppgitt som nettovekt i tonn.Den statistiske verdien er verdien ved passering av norsk grense inklusive kostnadene i sammenheng med ? transportere varen dit, ogs? kalt FOB-verdi (Free On Board). Toll, merverdi- og andre avgifter inng?r ikke i den statistiske verdien.Tolldeklarerte varepartier under 1?000 kroner og visse typer varebevegelser holdes utenfor statistikken. Opplysninger fra tolldeklarasjoner er underlagt statistiske kontroller i Tollvesenets deklareringssystem (TVINN). Data fra tollvesenets TVINN-register blir overf?rt elektronisk til Statistisk sentralbyr? seks dager i uken. Kontroller over beregnet pris, mengde og land foretas av Tollvesenet i samr?d med SSB. I Statistisk sentralbyr? utf?res kontroller for ekstreme verdier og logiske feil.Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikk har god dokumentasjonsgrad p? grunn av rapporteringskravet. Fordi statistikken omfatter langtidskontrakter gir den ikke et fullgodt bilde p? den l?pende verdien av laks, som er det relevante for fastsettelsen av inntekt for skatteform?l.Fish Pool-indeksenFish Pool er en regulert markedsplass for fisk og sj?mat, og opererer med lisens utstedt av Finansdepartementet. Fish Pool er en markedsplass for finansielle oppgj?r i varederivater med prisen p? oppdrettslaks som underliggende. Oslo b?rs eier 97 pst. av Fish Pool. If?lge Fish Pool er det over 200 registrerte handelsmedlemmer, og disse er b?de oppdrettere, eksport?rer, foredlingsvirksomheter og finansielle investorer.Fish Pool-indeksen fors?ker ? gjengi spotprisen p? oppdrettsfisk, og danner oppgj?rsprisen ved klarering av de finansielle kontrakter som omsettes p? Fish Pool. Fish Pool-indeksen best?r av tre komponenter som vektes ulikt.1.Utvalgte varekategorier i Nasdaq-indeksen, vektet med 85 pst.2.Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikk, vektet med 5 pst.3.Fish Pool European Buyers Index, vektet med 10 pst.I tillegg til Nasdaq-indeksen og Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikk, best?r Fish Pool-indeksen av en komponent basert p? den s?kalte Fish Pool European Buyers Index. Fish Pool European Buyers Index er en egen lakseprisindeks utarbeidet av Fish Pool. I denne indeksen rapporterer store europeiske kj?pere om sine kj?p i spotprismarkedet den foreg?ende uken. Alt volum i relevante produktkategorier som de rapporterende selskapene har kj?pt til spotpris fra Norge, inng?r i indeksen.Det er omsetning i vektkategoriene 3–4 kg, 4–5 kg og 5–6 kg som regnes inn i indeksen n?r det gjelder Nasdaq-indeksen (komponent 1) og Fish Pool European Buyers Index (komponent 3). Vektklassene utgj?r henholdsvis 30 pst., 40 pst. og 30 pst. For Statistisk sentralbyr?s eksportstatistikk (komponent 2) er all omsetning medregnet.Sammensetningen av komponenter i indeksen og vekting av disse er endret over tid. Det er styret i Fish Pool som beslutter sammensetningen av indeksen.I 2013–2017 ble det omsatt kontrakter p? Fish Pool for om lag 50?000–70?000 tonn laks per ?r, tilsvarende omtrent 6–8 pst. av den samlede eksporterte mengden oppdrettslaks.At Fish Pool i hovedsak baseres p? Nasdaq-prisene for laks mellom 3 og 6 kilo gj?r at indeksprisen ikke er s? lett ? manipulere. Indeksen skiller ikke mellom fisk i ulike vektklasser, hvilket gj?r den mindre presis for fastsettelse av grunnrenteinntekt for skatteform?l.[Boks slutt]Sammenligning av faktisk salgspris og normprisUtgangspunktet for fastsettelse av grunnrenteinntekten b?r v?re en markedsverdi som best reflekterer verdien av fisken idet den tas opp av merden. Gjennomgangen viser at et utgangspunkt i faktiske salgsinntekter vil inneholde mange variabler som gj?r det krevende ? fastsette verdien p? tidspunktet n?r fisken tas opp av merdene. Det vil kunne by p? utfordringer ? tilordne kostnader p? en korrekt m?te, og virksomhetene kan f? insentiv til ? fordele inntekter og kostnader slik at grunnrenteskattepliktig grunnlag minimeres.Det vil kunne oppst? problemer med internprising ved bruk av faktiske priser fordi havbruksakt?rene kan v?re organisert som helintegrerte konsern med egne selskaper for oppdrettsproduksjon og salgs- og distribusjonsvirksomhet.Alternativet til faktiske priser er normpris. Ogs? normpris byr p? utfordringer knyttet til m?let om ? sette en pris som kun reflekterer den underliggende, generiske verdien av laksen ved merdkanten. En normpris fremst?r ikke desto mindre som mer robust sammenliknet med faktiske priser som grunnlag for beregning av grunnrenteinntekt. Den har f?rre svakheter og gir mindre mulighet for skattemotivert tilpasning enn faktiske priser.Basert p? gjennomgangen i boks 7.1 er det mye som taler for at Nasdaq-prisen per i dag er mest egnet som grunnlag for en normpris p? laks. Nasdaq-prisen gir mulighet for ? differensiere prisen mellom ulike vektklasser av laks. Nasdaq-prisen utgj?r ogs? hoveddelen av Fish Pool-prisen slik at forskjellen mellom disse indikatorene er liten, bortsett fra at Fish Pool ikke har priser for ulike vektklasser. Nasdaq-prisen benyttes ogs? ofte av selskaper som ikke har egen salgsorganisasjon. Siden Nasdaq ikke beregner pris p? ?rret og regnbue?rret, m? en normpris p? laks kombineres med faktiske salgspriser for ?rret/regnbue?rret. En slik kombinasjon i grunnrenteskattepliktig inntekt er imidlertid kjent fra petroleumsn?ringen, der r?oljeinntekter beregnes ut fra normpriser og inntekter fra gass baseres p? faktisk oppn?dde inntekter.Et annet alternativ for normpris er at offentlige myndigheter fastsetter en prisindeks basert p? innrapporterte tall. Da m? det i s? fall vurderes om det er hensiktsmessig ? etablere en generell rapporteringsplikt om produksjonsselskapenes salg. Et annet alternativ er ? forbedre eksportstatistikken fra Statistisk sentralbyr?. For tolltariffen for 2019 ble det vurdert ? innf?re en tredelt inndeling, med laks opptil 3?kg, 3–6?kg og laks over 6?kg. Forslaget ble imidlertid ikke gjennomf?rt.Et normprisr?d for fastsetting av pris til beregning av grunnrenteinntekt for havbruk kan ogs? v?re et mulig alternativ. Det kan eventuelt utformes etter modellen for Petroleumsprisr?det, som fastsetter normpriser for salg av r?olje for skatteform?l.Gevinst ved realisasjon av driftsmiddelGevinst ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i havbruksvirksomheten b?r tillegges beregnet brutto salgsinntekter ved fastsettingen av inntektsgrunnlaget i grunnrenteinntekten. Gevinst ved salg av akvakulturtillatelse b?r imidlertid ikke omfattes, og heller ikke driftsmidler som inng?r p? samlesaldo, se n?rmere vurdering av dette under punkt 7.7.FradragGenereltAlle p?l?pte kostnader i inntekts?ret som har sammenheng med den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten, b?r v?re fradragsberettiget i brutto salgsinntekter. Skattelovens alminnelige regler for p?dragelse, oppofrelse og tidfesting av slike kostnader vil v?re et naturlig utgangspunkt. En slik l?sning inneb?rer at grunnrenteskatten for en stor del kan bruke elementer og st?rrelser som allerede fastsettes for alminnelig inntekt. Dette omfatter blant annet driftskostnader, skattemessige avskrivninger, arbeidsl?nn og andre personalkostnader i den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten.For ? avgrense skattegrunnlaget til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten kan det ikke gis fradrag for kostnader i grunnrenteinntekten som knytter seg til annen type virksomhet som den skattepliktige eventuelt ut?ver. Det b?r heller ikke gis fradrag i grunnrenteinntekten for tap eller underskudd fra andre inntektskilder skattyter har.DriftskostnaderAlle driftskostnader som knytter seg til sj?fasen, alts? f?r fisken tas opp av merden, b?r v?re fradragsberettiget. Dette inkluderer blant annet kostnader til innkj?p av utstyr og innsatsfaktorer som settefisk, f?r, kjemikalier, vaksine, medisiner og andre utgifter knyttet til sykdoms- og lusebehandling av fisken, samt oppfisking av r?mt oppdrettsfisk.Videre b?r arbeidsl?nn og andre personalkostnader komme til fradrag, og kostnader til vedlikehold av driftsmidler, herunder merder, nett, f?ringsanlegg, b?ter, biler og bygninger. Andre driftskostnader som i tillegg b?r komme til fradrag, kan knytte seg til kj?p av energi, forsikring, kostnader til milj?tiltak og administrasjon som helt eller delvis er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. Det underliggende prinsippet er at kostnadene har eller vil f? sammenheng med den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten.Dersom normprispunktet som skj?ringspunkt for beregning av grunnrenteskattepliktige inntekter settes etter merdkanten, m? kostnader p?dratt mellom merdkanten og normprispunktet ogs? komme til fradrag. Hvis eksempelvis prispunktet settes til Oslo, vil kostnader til frakt med br?nnb?t, slakting, nedfrysing og transport til Oslo v?re fradragsberettigede.Havbruksselskapene kj?per flere sentrale innsatsfaktorer fra ulike tjenesteleverand?rer. De st?rste havbruksakt?rene er imidlertid i stor grad helintegrerte konsern, med blant annet egen produksjon av settefisk. Med en eventuell grunnrenteskatt p? matfiskproduksjonen i sj? oppst?r det insentiver til ? tilordne kostnader fra aktivitet i selskapet som er underlagt alminnelig skattesats, til grunnrenteskattegrunnlaget, med form?l ? redusere grunnrenteskattepliktig inntekt. Utvalget er i mandatet bedt om ? ta stilling til om det er behov for s?rlige tiltak for ? s?rge for at kostnader i st?rst mulig grad reflekterer markedspris, herunder om det er behov for ? regulere fradrag for visse kostnader.Det antas at det vil bli utfordringer med internprising ved eksempelvis kj?p og salg av konserninterne varer og tjenester. Dette kan v?re administrative tjenester knyttet til blant annet regnskap, skatt, finans, informasjons- og kommunikasjonsteknologi eller tekniske tjenester. Dette er alminnelig kjente internprisingsproblemer, som oppst?r b?de n?r omsetning av slike tjenester skjer over landegrenser og knyttet til s?rskatteregimer, eksempelvis petroleumsskatt. Skattemyndighetene har erfaring med ? kontrollere og h?ndtere slike problemstillinger.Et s?rtrekk med havbruksn?ringen er at enkelte varer utgj?r sentrale innsatsfaktorer – og dermed store kostnader – for den virksomheten som blir gjenstand for grunnrentebeskatning. Dette gjelder s?rlig f?r og settefisk, og utvalget har derfor valgt ? se s?rlig p? hvordan produksjonen av disse er organisert i bransjen.N?r det gjelder f?r, er det tre store, frittst?ende produsenter i Norge. Dette er Cargill (Ewos), Skretting og Biomar. I tillegg er det enkelte mindre frittst?ende produsenter samt noe import av ferdig f?r. Av havbruksakt?rene i Norge er det bare Mowi-konsernet (tidligere Marine Harvest) som har egen f?rproduksjon (Mowi Feed AS). Analyser fra Sj?mat Norge og Kontali Analyse indikerer at de uavhengige f?rprodusentene dekker dr?yt 80 pst. av ettersp?rselen.Basert p? de opplysningene utvalget har hatt tilgjengelig om f?rmarkedet, synes det ikke behov for ? vurdere n?rmere en s?rskilt regulering av denne kostnaden. I de f? tilfellene det forekommer egenproduksjon av f?r innad i havbrukskonsern, m? skattemyndighetene kontrollere internprisen p? vanlig m?te og sammenligne med avtaler inng?tt mellom uavhengige, etter alminnelige internprisingsprinsipper. Utvalget peker p? at dersom markeds- og n?ringsstrukturen over tid endres slik at f?r blir gjenstand for omfattende egenproduksjon i n?ringen, kan det v?re naturlig at myndighetene ser n?rmere p? om det er behov for regulere denne kostnaden s?rskilt, gjennom for eksempel bruk av normpris eller sjablongfradrag.N?r det gjelder settefiskproduksjonen, er bildet annerledes. Etter det utvalget kjenner til, er det i Norge om lag 165 aktive lokaliteter eller anlegg som produserer settefisk til bruk i matfiskproduksjon av laks, ?rret og/eller regnbue?rret. De ulike lokalitetene drives av forskjellige selskaper, der st?rrelse, eierstruktur og tilknytning varierer. Enkelte selskap eier og driver eksempelvis bare én settefisklokalitet, mens andre, st?rre enheter har fullintegrerte selskap mellom settefiskproduksjon og matfiskproduksjon. Den st?rste akt?ren har tillatelse og drift p? 27 ulike settefisklokaliteter.Av de om lag 165 anleggene er knappe 40 lokaliteter drevet av til sammen 35 uavhengige settefiskprodusenter eller settefiskgrupperinger. De resterende 125 anleggene er integrert i omlag 35 matfiskkonsern eller matfiskgrupperinger. M?lt i antall settefisk sto de uavhengige selskapene for 23–24 pst. av faktiske settefiskleveranser i 2018.I enkelte av disse uavhengige selskapene er matfiskprodusenter imidlertid representert p? eiersiden, selv om de ikke er majoritetseiere. Dersom disse eierforholdene ogs? tas hensyn til, viser analyser fra Sj?mat Norge og Kontali Analyse at antallet uavhengige anlegg reduseres til 27–28 anlegg, som st?r for omlag 12 pst. av settefiskleveransene.P? grunn av den omfattende egenproduksjonen av settefisk er det grunn til ? tro at en grunnrenteskatt p? matfiskproduksjonen vil skape insentiver til tilpasninger ved ? ?ke settefiskkostnadene og p? den m?ten redusere den grunnrenteskattepliktige inntekten. Dette vil skape behov for internpriskontroll og krevende vurderinger av om priser er fastsatt slik uavhengige parter ville gjort.Omfattende problemer med internprising av settefisk og et eventuelt frav?r av uavhengige leverand?rer kan gj?re det aktuelt ? vurdere alternativer til en l?sning med faktiske kostnader, eksempelvis normpris eller sjablongfradrag. Det finnes imidlertid per i dag ingen referansepris p? settefisk. Dersom en skulle velge ? utvikle en form for normpris for settefisk, vil det v?re mulig ? ta utgangspunkt i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for produksjon av laks og regnbue?rret, som inkluderer b?de settefiskprodusenter og matfiskprodusenter. I utgangspunktet skal alle tillatelser for kommersiell produksjon av laks og regnbue?rret delta i Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelser (Fiskeridirektoratet, 2018). Normalt har likevel ikke alle rapportert inn, og unders?kelsen i 2017 omfattet 68 av i alt 101 settefiskprodusenter. Ettersom markedet for settefisk er organisert slik at en omfattende del av settefiskanleggene er kontrollert av matfiskprodusentene, vil de innrapporterte prisene i liten grad representere uavhengige markedspriser.I tillegg vil de innrapporterte prisene avhenge av st?rrelsen p? settefisken. Settefisktillatelsene inneholder ingen st?rrelsesbegrensning p? fisken. Det er stor variasjon i st?rrelsen p? settefisken, og i de siste ?rene har settefiskprodusentene i ?kende grad produsert st?rre settefisk. En normpris p? settefisk b?r derfor optimalt sett differensieres ut fra ulike vektklasser.Basert p? de opplysningene utvalget har hatt tilgjengelig, synes en alternativ l?sning med normpris per i dag ikke ? fremst? som et bedre alternativ enn de faktiske prisene p? settefisk. Utvalget legger vekt p? at faktisk pris og kostnader er utgangspunktet for fradragsrett i den alminnelige skatteretten. Samtidig inneb?rer det faktum at det eksisterer uavhengige settefiskleverand?rer at skattemyndighetene har et grunnlag for ? vurdere om benyttede priser er markedsmessig. P? samme m?te som for f?r mener imidlertid utvalget at det blir viktig ? f?lge med p? utviklingen i markedsforholdene og strukturen i n?ringen.Utvalget har i utgangspunktet lagt opp til at settefiskproduksjon faller utenfor grunnrenteskattegrunnlaget. Utvalget antar likevel at mulige fremtidige utviklingstrekk i sette- og matfiskbransjen kan skape behov for at en senere ser n?rmere p? om denne avgrensningen er form?lstjenlig og riktig.Eksempelvis kan ?kt konsolidering i bransjen, ved at matfiskprodusenter og settefiskprodusenter i enda st?rre grad eller fullt ut integreres i konsern, skape ytterligere utfordringer med internprising og som igjen kan gi en st?rre risiko for at grunnrenten lekker ut i settefiskfasen, n?r den er unntatt grunnrenteskattepliktig virksomhet.Et annet forhold kan v?re at den rettslige reguleringen av settefiskbransjen endres, for eksempel ved at det innf?res begrensninger i tillatelser som gir rett til ? drive settefiskproduksjon, noe som igjen vil gi opphav til grunnrente fordi det oppst?r en reguleringsrente.Mulige fremtidige l?sninger p? disse potensielle endringene kan for eksempel v?re ? la settefiskproduksjonen bli en del av grunnrenteskattepliktig virksomhet eller vurdere n?rmere en normpris for settefiskkostnaden.Kostnader b?de til grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet og annen virksomhetDet kan oppst? sp?rsm?l om hvilke kostnader som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. Forutsetningen for dette er at skattyter (eksempelvis et aksjeselskap) ogs? driver annen virksomhet enn den som er gjenstand for grunnrenteskatt, eksempelvis foredlings- eller salgsvirksomhet.Regler for kostnadsfordeling mellom grunnrenteskattepliktig virksomhet og skattyters ?vrige virksomhet er innf?rt i grunnrenteskatten for vannkraftverk, jf. skatteloven §?18-3 tredje ledd a nr. 1. I utgangspunktet skal fordelingen foretas p? en m?te som er egnet til ? gi samsvar mellom omkostningsandel som faller p? kraftproduksjonen og nytten for kraftproduksjonen.Tilsvarende regler for kostnadsfordeling b?r ogs? gj?res gjeldende i en grunnrenteskatt for havbruk. Dersom kostnader vedr?rer flere typer virksomhet, m? de fordeles etter en hensiktsmessig fordelingsn?kkel. Det b?r v?re en fordeling av kostnader som er egnet til ? gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for de respektive virksomheter. Skattemyndighetene kan kontrollere fordelingen ved hjelp av prinsipper for internprising, og eventuelt fravike selskapets fastsetting med hjemmel i skatteloven §?13-1.Tap ved realisasjon av driftsmidlerTap ved realisasjon av driftsmidler som benyttes i havbruksvirksomheten, b?r komme til fradrag i grunnrenteinntekten. Tap ved salg av akvakulturtillatelse b?r imidlertid ikke omfattes, og heller ikke driftsmidler som inng?r p? samlesaldo, se n?rmere vurdering av dette under punkt 7.7.FinanskostnaderI henhold til modellen som utvalget har basert utformingen av en grunnrenteskatt p?, skal det ikke gis fradrag for finanskostnader ved beregning av grunnrenteinntekten. Det vises til n?rmere omtale av dette i kapittel 5. I stedet gis det fradrag for en friinntekt, se punkt 7.5, som skal kompensere skattyter for kostnadene ved ? binde kapital, og som er uavhengig av hvordan virksomheten er finansiert.Salgs- og markedsf?ringskostnaderDet er lagt opp til at ?rlige brutto salgsinntekter i grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet skal beregnes ut fra en normpris. Normprisen b?r i st?rst mulig grad reflektere den underliggende, generiske verdien av laksen idet sj?fasen avsluttes. Aktiviteter som har til form?l ? ?ke verdien av laksen, slik som eksempelvis foredlings-, markedsf?rings- og salgsaktiviteter, skal ikke regnes med i inntekten. P? denne bakgrunn b?r ikke salgs- og markedsf?ringskostnader kunne fradras i grunnrenteinntekten. Salgs- og markedsf?ringskostnader kan heller ikke fradras i grunnrenteskatten for vannkraftverk. Dersom det viser seg vanskelig ? konstruere en normpris som ikke inkluderer salgs- og markedsf?ringsaktiviteter, b?r det vurderes n?rmere om ogs? slike kostnader skal v?re fradragsberettiget.Hvis en legger faktiske priser til grunn ved beregningen av ?rlige brutto salgsinntekter i grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhet, kan denne inntekten inkludere elementer som stammer fra eksempelvis salgs- og markedsf?ringsaktiviteter. I en slik situasjon vil det v?re naturlig at det gis fradrag for salgs- og markedsf?ringskostnader.Skatter og avgifter mv.I grunnrenteskatten for vannkraftverk gis det fradrag i grunnrenteinntekten for konsesjonsavgift og eiendomsskatt for kraftanlegget, men ikke for naturressursskatten som g?r til kommunen og fylkeskommunen. Denne kan imidlertid fradras krone for krone i fastsatt skatt til staten av alminnelig inntekt, se punkt 5.4.4.Havbruksvirksomhet, som all annen n?ring, kan fradragsf?re eiendomsskatt i alminnelig inntekt etter skatteloven §?6-15. En eventuell eiendomsskatt p? havbruksanlegg b?r ogs? komme til fradrag i grunnrenteinntekten for havbruksvirksomhet. Bakgrunnen er at eiendomsskatten, p? samme m?te som andre l?pende kostnader, vil redusere overskuddet og gjenv?rende grunnrente i selskapet. Dersom eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj? blir opprettholdt, b?r det gis fradrag for denne ved beregningen av grunnlaget for s?rskatten. Utvalget er bedt om ? se p? den samlede beskatningen av havbruksn?ringen, herunder om eiendomsskatten p? flytende oppdrettsanlegg i sj? b?r videref?res. Det vises til vurderingen i punkt 10.5.Havbruksn?ringen betaler en markedsavgift og forskningsavgift p? eksport av fisk- og fiskevarer, se punkt 3.5.4. Begge avgiftene beregnes av verdien av varen som eksporteres (fob-verdien), slik den er fastsatt i tolldeklarasjonen og innkreves sammen. De to avgiftene er fradragsberettigede i alminnelig inntekt etter skatteloven §?6-15.Markedsavgiften gis med hjemmel i lov 27. april 1990 nr. 9 om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer §?6 med tilh?rende forskrift. Satsen for laks og ?rret er p? 0,3 pst. Form?let med markedsavgiften er ? gi Norges Sj?matr?d AS midler til ? utf?re markedsf?ringstiltak og andre fellestiltak, herunder st?tte til bransjetiltak som naturlig inng?r i profileringen av norske fiskevarer, se Ot.prp. nr. 90 (1988–89) punkt 4.3.2.Forskningsavgiften gis med hjemmel i lov 7. juli 2000 nr. 68 om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksn?ringen med tilh?rende forskrift. Gjeldende avgift for laks og ?rret er p? 0,3 pst. av avgiftsgrunnlaget. Form?let med forskningsavgiften er ? styrke finansieringen av forskning og utvikling, i regi av Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond. Avgiften skal legge til rette for ?kt verdiskaping, milj?tilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksn?ringen.Ettersom forskningsavgiften kan anses for ? bidra til videreutvikling av n?ringen og derfor ha sammenheng med havbruksvirksomheten, b?r det gis fradrag for denne avgiften i grunnrenteinntekten. Dersom grunnrenteinntekten fastsettes basert p? en normpris som kun reflekterer den generiske verdien av laksen, b?r det prinsipielt ikke gis fradrag for markedsavgiften i grunnrenteinntekten, ettersom denne avgiften finansierer markedsf?ring av havbruksbransjen. Utvalget er imidlertid bedt om ? se p? den samlede beskatningen av havbruksn?ringen, herunder markeds- og forskningsavgiften. Det vises til at utvalget diskuterer sp?rsm?let om disse to n?ringsspesifikke avgiftene b?r videref?res i punkt 10.6.AvskrivningerI det alminnelige skattesystemet gis det fradrag for avskrivninger for verdiforringelse ved slit og elde p? varige og betydelige driftsmidler, jf. skatteloven §?6-10. Avskrivningsreglene er organisert etter det aktuelle driftsmiddelets art, og er i utgangspunktet det samme for alle n?ringer. Unntaksvis er spesifikke driftsmidler i enkelte n?ringer underlagt s?rskilte avskrivningsregler. Eksempelvis avskrives noen driftsmidler i kraftanlegg line?rt med 1,5 pst. ?rlig over 67 ?r.I grunnrenteinntekten b?r det gis fradrag for ?rets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. Dette vil blant annet gjelde merder, f?ringsanlegg, b?ter og administrasjonsbygg, se n?rmere omtale av relevante driftsmidler med tilh?rende avskrivningssatser i punkt 3.5.2. Utvalget antar at de alminnelige reglene i skatteloven kan legges til grunn.I det alminnelige skattesystemet er avskrivningsreglene for immaterielle rettigheter i form av konsesjoner, tillatelser mv. avhengige av om de er tidsbegrensede eller tidsubegrensede. Hvis tillatelsen er tidsbegrenset, kan avskrivning foretas med like store bel?p hvert ?r over tillatelsens levetid, jf. skatteloven §?6-10 tredje ledd, jf. §?14-50. Grunnlaget for denne regelen er at avskrivingen skal speile det faktiske verdifallet over tillatelsens levetid. Tidsubegrensede tillatelser, som akvakulturtillatelser normalt vil v?re, kan som hovedregel ikke avskrives med mindre verdifallet anses ?penbart. Det er derfor ikke adgang til ? avskrive slike tillatelser med virkning for alminnelig inntekt. Det er ingen s?rskilte forhold ved n?ringen som tilsier at tillatelsene b?r inng? i avskrivningsgrunnlaget i grunnrenteinntekten. Se ogs? omtale i punkt 7.6 om behandling av vederlag for tillatelser, herunder ved ?penbart verdifall.UnderskuddBeregnet grunnrenteinntekt kan enten v?re positiv, null eller negativ i det enkelte inntekts?r, avhengig av selskapets inntekter og kostnader. Fradragene i brutto salgsinntekt i inntekst?ret kan f?re til et underskudd, heretter kalt negativ grunnrenteinntekt. En n?ytral grunnrenteskatt tilsier at skattepliktiges eventuelle negative grunnrenteinntekt kan framf?res med en rente, slik at fradragene ikke taper verdi n?r de utsettes i tid. I tillegg tilsier n?ytralitetshensyn at negativ grunnrente utbetales ved opph?r av virksomhet. Alternativt kan negativ grunnrente utbetales det ?ret den oppst?r. Dersom negativ grunnrenteinntekt ikke utbetales det ?ret den oppst?r, eller alternativt fremskrives med en rente, vil ikke selskapet f? fullt fradrag for alle kostnader, og skatten vil derfor ikke virke n?ytralt.I skatteregimet for petroleumsvirksomhet p? norsk sokkel kan selskap som g?r med underskudd fremf?re underskuddet med et rentetillegg. Dersom et selskap ikke f?r tilstrekkelig skattemessig overskudd, vil staten refundere skatteverdien av underskuddet ved opph?r av virksomhet p? norsk sokkel. Skattyter har dermed sikkerhet for ? f? full verdi av skattefradragene.Letekostnader kan fradragsf?res som en driftskostnad med fullt fradrag det ?ret kostnaden p?dras. Et selskap i skatteposisjon vil dermed f? redusert skattebetalingen med 78 pst. i det ?ret letekostnadene p?dras. Et selskap med negativt skattegrunnlag m?tte f?r fremf?re letekostnader sammen med ?vrige kostnader med et rentetillegg. I 2005 innf?rte man en refusjonsordning for utgifter til unders?kelse etter petroleumsforekomster for selskap som har negativt skattegrunnlag, s?kalt leterefusjon. Skattepliktig med underskudd har rett til ? f? utbetalt skatteverdien (78 pst.) av letekostnader ?rlig fra staten. Letekostnadene det bes om refusjon for kan ikke overstige ?rets underskudd. Dersom selskapet velger ? motta leterefusjon, vil letekostnadene ikke v?re fradragsberettiget senere ?r. Alternativt til utbetaling kan selskapet fremf?re underskuddet (med tillegg av rente) til fradrag i fremtidige skatteinntekter. Det er videre adgang til ? pantsette leterefusjonskravet selskapet har mot staten. Dette er et unntak fra hovedregelen i skattebetalingsloven §?10-1, som setter forbud mot pantsettelse av skatte- og avgiftskrav.For vannkraftverk er det enkelte kraftverk beregningsenhet for grunnrenteskatten, men negativ grunnrenteinntekt i et kraftverk kan samordnes med positiv grunnrenteinntekt i andre kraftverk i samme skattekonsern. Videre utbetales skatteverdien av eventuell negativ grunnrenteinntekt etter samordning mellom kraftverk i det enkelte inntekts?r. Bakgrunnen for reglene er historisk betinget. Ved innf?ring av grunnrenteskatten for vannkraftverk i 1997 var regelen at den skattepliktige fikk anledning til ? fremf?re negativ grunnrenteinntekt med rente til fradrag i neste ?rs grunnrenteinntekt knyttet til det aktuelle kraftverket. For ? gj?re grunnrenteskatten mer n?ytral og gi full sikkerhet for investeringsfradragene ble det fra inntekts?ret 2007 innf?rt samordningsregler ved negativ grunnrenteinntekt. Fra inntekts?ret 2008 ble det ogs? gitt en generell ordning med ?rlig utbetaling (refusjon) av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt.Ved eventuell innf?ring av en grunnrenteskatt p? havbruk b?r det etableres en fremf?ringsadgang av negativ grunnrenteinntekt (underskudd) med rente. I tillegg b?r eventuell negativ grunnrenteinntekt utbetales ved opph?r av havbruksvirksomhet. Dette vil gi selskapet full sikkerhet for utnyttelse av skattefradrag. En ?rlig utbetalingsordning av skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt kan vurderes etter at en har hatt en periode med grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen og sett hvordan s?rskattesystemet fungerer i praksis.En fremf?ringsadgang b?r utformes med en rente som for eksempel fastsettes ?rlig av Finansdepartementet i forskrift. Ettersom skattyter med sikkerhet f?r utnyttet underskuddet, b?r renten for fremf?ring av underskudd v?re basert p? en risikofri rente. Det vises til vurderingene i punkt 5.4.4 om sikkerhet for skatteverdien av underskudd. Den negative grunnrenteinntekten kan ikke trekkes fra i den grunnrenteskattepliktiges ?vrige inntekter.Utvalget oppfatter at havbruksbransjen kan v?re noe ulikt organisert og slik at enkelte konserner kan ha grunnrenteskattepliktig matfiskproduksjon i to eller flere (s?ster)selskap. For slike konsernakt?rer b?r det ?pnes for konsernintern samordning av grunnrenteskattepliktig underskudd. Dette inneb?rer at det p? n?rmere vilk?r blir adgang til ? samordne negativ grunnrenteinntekt i et konsernselskap med positiv grunnrenteinntekt i et annet konsernselskap innen samme skattekonsern.FriinntektFriinntekten er et s?rskilt fradrag i grunnrenteinntekten. Form?let er ? gi en kompensasjon for at det i en periodisert grunnrenteskatt ikke umiddelbart gis fradrag for investeringskostnader, men at fradraget utsettes og skjer gjennom ?rlige avskrivninger. I den ordin?re selskapsskatten gis det ikke en slik rentekompensasjon, og selskapsskatten virker dermed vridende. Friinntekten skal med andre ord kompensere for kostnadene ved ? binde kapital i grunnrenteskattepliktig virksomhet, og s?rge for at skatten virker n?ytralt.I grunnrenteskatten for vannkraftverk gis det fradrag for en friinntekt tilsvarende et gjennomsnitt av inng?ende (per 1.1.) og utg?ende (per 31.12) skattemessig verdi av driftsmidler i inntekts?ret multiplisert med en normrente. Fordi selskapene har sikkerhet for full verdi av skattefradragene i grunnrenteskatten, er friinntektsrenten en risikofri rente. Friinntekten beregnes f?lgelig som en risikofri avkastning p? driftsmidlenes nedskrevne verdi. Den normerte risikofrie renten i kraftverkbeskatningen er ?rsgjennomsnittet av renten p? statskasseveksler med 12 m?neders gjenst?ende l?petid.Ogs? i s?rskatten for petroleumsvirksomhet gis det et tilleggsfradrag som kalles friinntekt. Friinntekten i petroleumsbeskatningen har imidlertid en annen utforming enn friinntekten i kraftverksbeskatningen. Den er ikke direkte knyttet til ? gi en rentekompensasjon for n?verditapet ved at fradrag skjer gjennom ?rlige avskrivninger. Friinntekten i petroleumsskatten er basert p? foretatte investeringer og utgj?r samlet 20,8 pst. av kostpris for driftsmiddelet. Fradraget beregnes over fire ?r fra og med det ?ret driftsmiddelet er p?begynt avskrevet og med 5,2 pst. per ?r. I motsetning til grunnrenteskatten p? kraftverk er de investeringsbaserte fradragene i petroleumsskatten usymmetriske i de s?rskattepliktiges fav?r. Det medf?rer at fradragene blir for sjener?se, fordi den skattemessige verdien av de samlede fradragene er h?yere enn i en n?ytral skatt. I Nasjonalbudsjettet 2020 beregnes det en skatteutgift for investeringsfradragene der det oppgis at selskapene dekker bare om lag 12 pst. av investeringskostnaden etter skatt, mens de skulle ha dekket 23 pst. med en n?ytral petroleumsskatt.I en eventuell periodisert grunnrenteskatt for havbruksn?ringen b?r det, i likhet med andre grunnrenten?ringer, ogs? gis et friinntektsfradrag. Utvalget legger til grunn at friinntekten b?r utformes etter modell av kraftverksbeskatningen, for ? virke mest mulig n?ytral.Utgangspunktet for beregningsgrunnlaget for friinntektsfradraget er den skattemessige verdien av driftsmidlene. Det er likevel et s?rlig sp?rsm?l hvordan tillatelsene skal behandles, som dr?ftes i punkt 7.6.Et ytterligere sp?rsm?l er behandlingen av biomassen, som utgj?r en vesentlig innsatsfaktor i oppdrettsselskap. Skattemessig kan smolt som er innkj?pt i inntekts?ret fradragsf?res direkte mot inntekten. I s? fall vil biomassen ikke anses skattemessig for en investering som er gjenstand for avskriving. N?r kostnaden til smolt kan fradragsf?res direkte, er det ikke naturlig at biomasse inng?r i beregningsgrunnlaget for friinntekten. St?ende biomasse er heller ikke gjenstand for l?pende skattlegging i form av kapital.Skattepliktig kan eventuelt velge ? aktivere kj?pesummen for all fisk i stedet for ? la den komme til fradrag umiddelbart. I s? fall vil biomassen inng? i friinntektsgrunnlaget. I grunnrenteskatten vil begge disse alternativene v?re ?konomisk ekvivalente. Det antas likevel at skattyter som hovedregel vil velge ? fradragsf?re direkte, siden dette ?konomisk sett vil v?re mest fordelaktig ? velge i den ordin?re selskapsskatten.Hvorvidt renten som skal benyttes for ? beregne friinntekten innen grunnrenteskatten for havbruk b?r inneholde et risikotillegg, avhenger av om det er sikkerhet for at selskapet f?r fullt skattemessig fradrag for investeringskostnaden, se omtale i punkt 5.4.4. Den foresl?tte utformingen av grunnrenteskatten i dette kapittelet inneb?rer at akt?rene med sikkerhet vil f? trukket fra aktiveringspliktige investeringskostnader i skattegrunnlaget over tid. Det legges blant annet opp til samordning ved at negativ grunnrenteinntekt i et havbruksselskap kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i et annet selskap i samme skattemessige konsern. I tillegg er det lagt opp til at negativ grunnrente kan fremf?res med rente, og eventuell negativ grunnrente utbetales ved realisasjon. Prinsipielt b?r derfor friinntektsrenten fastsettes som en risikofri rente f?r skatt, slik som i grunnrenteskatten p? kraftverk.Som omtalt i kapittel 5 kan det v?re noe innslag av likviditetsrisiko for enkelte akt?rer. For veldiversifiserte investorer og med godt utviklede kapitalmarkeder vil en eventuell likviditetspremie v?re lav. Et eventuelt risikop?slag ville skape tilpasningsmuligheter, mens det heller ikke vil v?re mulig ? fastsette et korrekt risikop?slag for alle typer investeringer.Det er grunn til ? merke seg at vannkraftn?ringen aktiverer store deler av sine kostnader med lang avskrivningstid, og kjennetegnes av investeringer med sv?rt lang levetid. Det gj?r at st?rrelsen p? friinntekten f?lgelig har betydelig innvirkning p? niv?et p? grunnrenteskatten. For havbruksn?ringen vil st?rrelsen p? friinntekten ha mindre betydning for grunnrenteskatten. For det f?rste har investeringene kortere levetid enn i vannkraftn?ringen, og for det andre blir en langt lavere andel av kostnadene aktivert og avskrevet for skatteform?l.Et enkelt eksempel kan illustrere forskjellen i st?rrelsen og betydningen av friinntekten. Et selskap i kraftsektoren som har 1 mill. kroner i grunnrenteinntekt, f?r, etter dagens regler, i gjennomsnitt et fradrag for friinntekt p? 20?000 kroner. Til sammenligning ansl?s det at et selskap i havbruksn?ringen, under tilsvarende forutsetninger, ville f?tt et fradrag for friinntekt p? 3?700 kroner. Det tilsvarer om lag 3,7 promille av grunnrenteinntekten.S?rlig om vederlag for tillatelserDet skatterettslige utgangspunktet er at akvakulturtillatelsene er tidsubegrensede rettigheter som ikke er utsatt for slitasje eller verdiforringelse gjennom sin levetid. Det anses med andre ord ikke ? foreligge et ?konomisk tap som erverver skal kompenseres for. Vederlag for tillatelsene vil derfor ikke v?re avskrivbare. Det er gjort unntak i skatteloven dersom driftsmiddelet, i dette tilfellet tillatelsen, blir gjenstand for ?penbart verdifall.Utvalget er bedt om ? vurdere hvorvidt det b?r tas hensyn til betalte vederlag ved tildeling av tillatelser i en eventuell grunnrenteskatt. Sp?rsm?let har s?rlig betydning for st?rrelsen p? friinntektsgrunnlaget.Utvalget viser til at sp?rsm?let om hvorvidt tillatelser for vannkraftverk i form av fallrettigheter skulle inng? i friinntektsgrunnlaget, ble dr?ftet i Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011. I proposisjonen argumenteres det for at verdien av fallrettigheter ikke skal inng? i friinntektsgrunnlaget fordi det er fallrettighetene som er opphavet til grunnrenten. Det ble derfor fremmet et lovforslag som innebar at verdien av b?de gamle og nye fallrettigheter for fremtiden skulle holdes utenfor friinntektsgrunnlaget.I stortingsbehandlingen ble problemstillingen dr?ftet i Innst. 4 L (2010–2011). Flertallet i finanskomiteen st?ttet i utgangspunktet forslaget om at verdien p? fallrettigheter ikke skal inng? i grunnlaget for friinntekt. Begrunnelsen var ? sikre at hele grunnrenten kommer til beskatning og unng? skattemotivert uthuling av grunnrenteskatten p? kraftverk. Flertallet mente imidlertid at forslaget burde avgrenses, slik at regelendringen ikke ber?rte friinntektsgrunnlaget for utbygde kraftanlegg med fallrettigheter ervervet f?r fremleggelsen av statsbudsjettet for 2011.P? samme m?te som fallrettighetene er opphavet til grunnrenten fra vannkraftproduksjon, vil verdien av matfisktillatelser representere opphavet til grunnrenten fra havbruksvirksomhet. Verdien av matfisktillatelsen vil i teorien p? et hvert tidspunkt representere dagens verdi av all fremtidig grunnrente. Dersom det gis fradrag for denne verdien i grunnrenteskatten, kan det f?re til at skattegrunnlaget uthules og ikke reflekterer den fulle verdien av grunnrenten. I prinsippet b?r derfor verdien av tillatelser ikke inng? i friinntektsgrunnlaget i en grunnrenteskatt i havbruksn?ringen.Slik det er redegjort for i kapittel 5, er ogs? auksjoner av havbrukstillatelse en m?te ? hente inn grunnrente p?. Det er derfor grunn til ? se n?rmere hvordan en slik skattemessig behandling av tillatelser vil virke inn p? vederlag fra auksjoner og videresalg av tillatelser eller havbruksvirksomhet i annenh?ndsmarkedet.Behandling av vederlag i fremtidige tildelinger og salgDersom en eventuell grunnrenteskatt blir innf?rt, samtidig som auksjoner opprettholdes som instrument for ? fordele tillatelser, vil budgiverne i fremtidige auksjoner tilpasse sin betalingsvillighet etter hvordan skatten er utformet. Dersom verdien av tillatelsene inng?r i friinntektsgrunnlaget, vil akt?renes betalingsvillighet i selve auksjonen i utgangspunktet v?re den samme som uten en grunnrenteskatt. Akt?rene f?r alts? i praksis fradrag for auksjonsbel?pet, og provenyet fra grunnrenteskatten vil over tid bli redusert med auksjonsbel?pet. Dersom verdien av tillatelsene ikke inng?r i friinntektsgrunnlaget, vil akt?rene ha lavere betalingsvillighet i auksjonen. De vil da nedjustere betalingsvilligheten sin i auksjonen med forventet n?verdi av fremtidig grunnrenteskatt.Konsekvensen blir at en st?rre del av grunnrenten i havbruksn?ringen blir hentet inn gjennom en l?pende grunnrentebeskatning, fremfor gjennom auksjoner av tillatelser. Fordelen med dette er at selskapene m? binde opp mindre kapital gjennom auksjonen. Dermed vil det bli enklere for nye og mindre akt?rer ? etablere seg, noe som er vesentlig for effektiv konkurranse i n?ringen. Samtidig fordeles ogs? det offentliges inntekter jevnere over ?rene. P? denne m?ten vil fellesskapets andel av inntektene fra havbruksn?ringen i st?rre grad komme flere generasjoner til gode.Ogs? ved fremtidige annenh?ndssalg av tillatelser eller havbruksvirksomhet vil kj?perne tilpasse betalingsviljen sin etter hvordan skatten er utformet. Dermed vil grunnrenteskatten bli tatt h?yde for i prisdannelsen i markedet.Behandling av vederlag fra historiske tildelingerEt s?rlig sp?rsm?l er om vederlag til staten for tidligere tildelinger av tillatelser skal inng? i friinntektsgrunnlaget.Det vil v?re prinsipielt uheldig om verdien av tillatelsene inng?r i friinntektsgrunnlaget, idet dette gir en uthuling av skattegrunnlaget og gj?r at den fulle verdien av grunnrenten ikke reflekteres. Hvorvidt eksisterende tillatelser inng?r i friinntektsgrunnlaget eller ikke, har heller ingen betydning for investeringsinsentivene fremover. Det skyldes at dette er historiske, irreversible kostnader. Generelt p?virker ikke slike kostnader hvordan bedrifter tilpasser sin fremtidige drift- og investeringsvirksomhet. Begge forhold taler for at vederlag for eksisterende tillatelser ikke skal inng? i friinntektsgrunnlaget.I forbindelse med tillatelsene som ble gitt ved auksjonen i 2018, er det imidlertid s?rskilte forhold som m? vektlegges. Finansdepartementet opplyste 27. april 2018 (Finansdepartementet, 2018) om arbeidet med ? utrede en modell for grunnrenteskatt p? havbruk. I pressemeldingen fremgikk blant annet f?lgende:?Det gis ikke fradrag for faktiske renteutgifter, men en friinntekt. Friinntektsgrunnlaget er skattemessig verdi av avskrivbare driftsmidler, som multiplisert med en rente utgj?r friinntekten.??Auksjonsbel?pet i den forest?ende auksjonen inng?r i grunnlaget for friinntekt. Det inneb?rer at det gis fradrag over tid for auksjonsbel?pet i grunnlaget for grunnrenteskatten og begrenser grunnrenteskattens virkning p? den kommende auksjonen.?I det f?rste strekpunktet fremg?r det at bare avskrivbare driftsmidler skal inng? i friinntektsgrunnlaget. Matfisktillatelser er imidlertid ikke-avskrivbare driftsmidler. Det tilsier at verdien av matfisktillatelser (b?de gamle og nye) ikke skal inng? i friinntektsgrunnlaget.I det andre strekpunktet ble det likevel lagt opp til at det skulle v?re et unntak for vederlagene i den kommende auksjonen sommeren 2018, ved at det ble presisert at disse auksjonsvederlagene skulle inng? i friinntektsgrunnlaget ved en eventuell grunnrenteskatt. En mulig ?rsak til denne presiseringen kan ha v?rt at en ikke ?nsket ? p?virke budene i den forest?ende auksjonen.Det vil derfor v?re rimelig at vederlaget for tillatelser fra auksjonen i 2018, slik det ble varslet av Finansdepartementet, inng?r i friinntektsgrunnlaget. Det skyldes at akt?rene kan ha tilpasset betalingsvilligheten sin i auksjonen i tr?d med det som ble varslet.Vederlag for tillatelser til staten kan anses som en form for innkreving av grunnrente, og det kan hevdes at det vil v?re urimelig at vederlag for tillatelser som er tildelt gjennom tidligere tildelingsrunder ikke skal inng? i friinntektsgrunnlaget. Dersom vederlag for tillatelser betalt til staten skal inkluderes i friinntektsgrunnlaget, vil det imidlertid skape fordeler for oppdrettere som har kj?pt og beholdt tillatelser i f?rsteh?ndsmarkedet. Disse selskapene vil f? et h?yere friinntektsgrunnlag enn akt?rer som har kj?pt tillatelser i annenh?ndsmarkedet. Det p?pekes ogs? at vederlagene til staten for matfisktillatelser f?r 2018 var sv?rt beskjedne, slik at en sv?rt liten del av tidligere realisert grunnrente kan anses innhentet av staten, og betydningen for friinntekten vil v?re begrenset.Behandling av tillatelser videresolgt i annenh?ndsmarkedetVidere er det et sp?rsm?l om tillatelser solgt mellom private parter skal inng? i friinntektsgrunnlaget. Det prinsipielle utgangspunktet er det samme som for de ?vrige tillatelsene. Tillatelsene representerer opphavet til grunnrenten, og det b?r ikke gis fradrag for grunnrenten i skattegrunnlaget for grunnrenten. Det vises til redegj?relsen for fallrettigheter i grunnrenteskatten for vannkraftverk.En innvending mot ? utelate tillatelsene kan v?re at et endret skatteregime ikke var noe man tok h?yde for da tillatelsene ble overdratt. For eksempel kan en akt?r ha mottatt tillatelsen vederlagsfritt fra staten og flere ?r senere selge denne videre til markedspris. Kj?per vil i teorien kunne v?re villig til ? betale inntil n?verdien av fremtidig forventet grunnrente for tillatelsen, og i s? fall vil hele den forventede grunnrenten tilfalle den opprinnelige innehaveren av tillatelsen. Prinsipielt sett er imidlertid ikke dette forskjellig fra endring av skattesats i eksisterende skatteregimer.Dersom vederlaget for tillatelsen ikke inng?r i friinntektsgrunnlaget, kan i teorien kj?per risikere ? betale for grunnrenten i to runder – én gang til den private selgeren ved overdragelse og én gang til staten ved l?pende s?rbeskatning.Utvalget har sett n?rmere p? om vederlag for tillatelser som er videresolgt i annenh?ndsmarkedet kan inkluderes i friinntektsgrunnlaget. Det forutsetter at det p? en egnet m?te lar seg gj?re ? finne frem til verdier p? tillatelsene som kan legges til grunn for grunnrenteskatteform?l.Utvalget har gjennomg?tt data om transaksjoner i annenh?ndsmarkedet de siste ti ?rene. Unders?kelsene viser at de f?rreste transaksjoner gjelder kun tillatelser, og at de fleste overdragelser skjer i form av kj?p og salg av aksjer. Ved aksjeoverdragelser videref?res de skattemessige verdiene p? selskapets driftsmidler, herunder tillatelsene. Transaksjoner av aksjer i havbruksselskap b?r dermed prinsipielt v?re uten betydning for grunnrenteskatten.De fleste overdragelser i annenh?ndsmarkedet har samtidig skjedd til en betydelig lavere verdi enn markedsverdi i dag. Det vil si at bare en liten andel av dagens grunnrente har blitt realisert gjennom historiske transaksjoner, og at disse uansett ville hatt sv?rt liten betydning for friinntekten.Oppkj?p av oppdrettsselskap har i noen tilfeller foreg?tt p? ulike tidspunkt og med flere kj?pere, som ogs? har v?rt n?rst?ende. I et tilfelle har et selskap som har blitt kj?pt opp av to parter, p? et senere tidspunkt blitt delt mellom de nye eierne. Det ville v?rt praktisk sv?rt vanskelig ? ansl? den isolerte verdien av tillatelsene for skatteform?l ved slike overdragelser, som kan foreg? p? ulike tidspunkt og mellom ulike eiere, se boks 7.2. Verken skattemessig verdi f?rt i skattemelding eller omsetningsverdi som f?rt i finansregnskapet synes praktisk gjennomf?rbart. Konsernregnskapet vil etter gjeldende regler ikke gi tilstrekkelig identifisering av enkelttillatelser og gir rom for f?ring av blant annet forretningsverdi etter skj?nn. For overdragelser mellom n?rst?ende vil slike transaksjoner m?tte unntas for ? unng? en eventuell uriktig verdifastsettelse av tillatelsene gjort p? bakgrunn av skattemotiver.Et ytterligere moment er at det prinsipielt vil v?re betenkelig at beskatningen i et selskap skal v?re avhengig av om det har skjedd endringer i bakenforliggende eierskap. Anta at vi har to helt like selskaper som begge ble tildelt tillatelser gratis fra staten. I det ene selskapet har det v?rt samme eiere, mens i det andre selskapet har det skjedd eierskifter. Skattepliktig grunnrenteinntekt vil da kunne bli forskjellig mellom disse to selskapene dersom en skulle la grunnrenteskatten avhenge av konsernregnskapet til bakenforliggende eier.Videre kan behandlingen av andre eierskifter enn direkte salg, som for eksempel arv, komplisere bildet ytterligere. En felles utfordring for historiske overdragelser er identifikasjon av hvilke overdragelser som skal kvalifisere til ? oppjustere inngangsverdiene av tillatelsene. Det vil bli krevende b?de for skattyter ? beregne og fastsette disse historiske verdiene, og for Skatteetaten ? kontrollere deres beregninger.P? bakgrunn av ovennevnte mener et flertall, best?ende av utvalgets leder Ulltveit-Moe, medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Fossli, Haugen, Noss og N?stbakken at vederlag for tillatelser f?r auksjonen i 2018, uavhengig av om disse er ervervet i f?rste- eller annenh?ndsmarkedet, ikke medtas i friinntektsgrunnlaget.Tilsvarende m? en ogs? s?rge for at det heller ikke gis fradrag for tillatelser gjennom andre bestemmelser i skatteloven. Dette gjelder for unntaket om avskriving for tidsubegrensede rettigheter ved ?penbart verdifall i skatteloven §?6-10 tredje ledd. For det tilfellet der tillatelsen skulle bli gjenstand for et ?penbart verdifall, vil den kunne avskrives i alminnelig inntekt, men skal ikke kunne avskrives i grunnrenteinntekten.Et mindretall, medlemmet Moen, mener det b?r gis et sjablongmessig fradrag for vederlag for tillatelser f?r auksjonen i 2018, uavhengig av om disse er ervervet i f?rste- eller annenh?ndsmarkedet.Et annet mindretall, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, mener det vil v?re urimelig dersom staten etablerer et nytt skatteregime hvor staten tar en del av den fremtidige oppsiden i n?ringen, uten at staten har tatt sin del av den historiske risikoen. Disse medlemmene viser til at mange tillatelser er omsatt til markedspris i annenh?ndsmarkedet, og at det er mange ?r siden tillatelser er ervervet vederlagsfritt.Omorganiseringer i havbrukssektorenSom hovedregel vil ikke skattemessige verdier av eksisterende tillatelser reflektere markedsverdi eller omsetningsverdi. Ved salg av selskapsandeler blir ikke selve tillatelsen i det omsatte selskapet verdsatt for skattemessige form?l. Der tillatelser er omsatt i form av salg av andeler eller aksjer eller ved skattefrie omorganiseringer, videref?res de skattemessige verdiene p? selskapets driftsmidler, herunder tillatelsene, i selskapet. Det betyr at tillatelser som i utgangspunktet har skattemessig verdi 0, for eksempel fordi de er tildelt gratis, fortsatt vil ha skattemessig inngangsverdi 0 etter gjennomf?rt aksjeoppkj?p eller skattefri omorganisering.Figur 7.2 illustrerer at en normalt ikke vil ha den skattemessige verdien av tillatelsen tilgjengelig etter overdragelse. I figuren viser punkt 1 opprinnelig eierstruktur, der Eier 1 AS eier Havbruk AS og Eier 2 AS eier Opprett AS. I Havbruk AS er det fire tillatelser som har verdi 0 (tildelt av staten). Den f?rste transaksjonen, et aksjekj?p illustrert ved punkt 2, inneb?rer at Eier 2 AS kj?per aksjene i Havbruk AS og blir eier av b?de Havbruk AS og Opprett AS. Aksjekj?pet omfattes av fritaksmetoden siden eierne er norske selskaper og aksjene overf?res uten beskatning, men i alle tilfelle videref?res de skattemessige verdiene p? de underliggende verdiene i selskapet. Ved punkt 3 gjennomf?res en skattefri fusjon av Havbruk AS og Oppdrett AS. Ved fusjonen videref?res skattemessige verdier p? driftsmidlene i Havbruk AS (overdragende selskap), og tillatelsene vil s?ledes fortsatt ha verdi 0 etter aksjekj?pet og den skattefrie fusjonen.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av omorganisering i havbrukssektorenUtvalget.Det er vurdert om en kan se hen til hvordan tillatelsene ved omsetning (gjennom aksjer) blir f?rt i finansregnskapet til havbruksselskapene. Heller ikke dette er s?rlig praktisk gjennomf?rbart. I selskaper som blir kj?pt opp, vil det ikke skje endringer i selskapsregnskapet. I selskapsregnskapet for den som kj?per opp det andre selskapet, vil aksjeoppkj?pet fremkomme som en aksjeinvestering. Verdien av enkelte driftsmidler, herunder tillatelser, vil da ikke bli verdsatt s?rskilt.I konsernregnskapet for det samlede selskapet m? det, etter norsk regnskapsstandard, foretas en s?kalt merverdianalyse. I denne analysen beregnes verdien av de enkelte driftsmidlene i datterselskapet som bokf?rt verdi tillagt identifiserbar merverdi. Forskjellen mellom kj?pspris og identifiserte verdier f?res som forretningsverdi (goodwill) i konsernregnskapet. Et konsern vil imidlertid ha flere eiendeler i konsernregnskapet. I det ?rlige konsernregnskapet vil det ikke v?re krav til ? opplyse om verdier p? de enkelte eiendelene innenfor hver kategori av eiendeler. Det betyr at det vil v?re vanskelig ? identifisere verdien av enkelttillatelser i datterselskaper uten tilgang p? interne regnskapsdata i selskapene. I tillegg vil det ogs? kunne v?re stor grad av skj?nn i utarbeidelsen av konsernregnskapet, noe som betyr at selskapene kan p?virke skattegrunnlaget direkte gjennom valg av forutsetninger i merverdianalysen.[Boks slutt]RealisasjonEierskifte av havbruksanlegg kan skje p? ulike m?ter. Anlegget kan selges som driftsmiddel, sammen med eller separat fra tillatelsen, og vil da v?re gjenstand for realisasjon etter vanlige regler. Anlegg og tillatelse kan selges som en samlet overdragelse av driftsmidler og virksomhet, eller helt eller delvis som aksjer i et selskap. Som nevnt i punkt 7.6 er det grunn til ? tro at sistnevnte omsetningsform har v?rt mest alminnelig, i tr?d med at bransjen de siste ti?rene har gjennomg?tt en betydelig omstrukturering og konsolidering, hvor f?rre og st?rre enheter – i realiteten aksjeselskaper og konsern – er resultatet.Normalt vil det overtakende selskapet videref?re de skattemessige verdiene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overf?res, og de underliggende verdiene i havbruksforetaket p?virkes ikke. Dette vil ha v?rt tilfellet for allerede gjennomf?rte overdragelser av aksjer og selskapsandeler som eier havbruksanlegg med tillatelser. Av hensyn til likebehandling og for ? unng? uheldige tilpasninger b?r slike overdragelser fortsatt behandles etter de alminnelige skattereglene for beregning av gevinst og tap ved realisasjon av aksjer og selskapsandeler. Det vil si at de skattemessige posisjonene p? selskapets innmat (merder, tillatelser mv.) videref?res ved overdragelsen. Siden transaksjonen ikke endrer de skattemessige verdiene i det overdratte selskapet, vil grunnrenten likevel over tid komme til beskatning.Dersom grunnrenteskattepliktig virksomhet som ikke er organisert som aksjeselskap overdras i sin helhet, vil de falle utenfor reglene om aksjegevinstbeskatning, og vil i utgangspunktet anses som overdragelse av driftsmidler med skattemessige konsekvenser. Utvalgets data om transaksjoner i annenh?ndsmarkedet viser at problemstillingen er lite praktisk, men det er ikke ?nskelig at en grunnrenteskatt skal gi insentiver til ? velge en organisasjonsform fremfor en annen, se punkt 7.2.4. I beskatningen av vannkraftverk er det ?pnet for at samlet salg av virksomhet likevel kan skje til skattemessig kontinuitet dersom kj?per og selger er enige om dette. En tilsvarende regel forsl?s ogs? i en eventuell grunnrenteskatt p? havbruk.Ved realisasjon av et enkelt driftsmiddel er situasjonen en annen. Det prinsipielle utgangspunktet for en grunnrenteskatt er at driftsmidler som genererer grunnrente skal gj?res til gjenstand for grunnrentebeskatning. Dersom den grunnrenteskattepliktige selger enkeltdriftsmidler, b?r gevinsten inng? i grunnrenteskattegrunnlaget, og f?lgelig b?r ogs? tap ved realisasjon av enkeltdriftsmiddel komme til fradrag. Dette s?rger for at grunnrente som eventuelt oppst?r ved salg av enkeltdriftsmidler ogs? kommer til beskatning.Ved realisasjon av driftsmiddel som f?res p? egen saldo, jf. skatteloven §?14-41 bokstav e til j, foresl?s det at skattelovens alminnelige regler om inntektsf?ring i skatteloven §?14-45 f?r tilsvarende anvendelse. Det inneb?rer at gevinster og tap knyttet til driftsmidler p? egen saldo skal behandles som en f?ring p? gevinst- og tapskonto, og at minst 20 pst. av kontoen inntektsf?res ?rlig og skattlegges som grunnrenteinntekt.For inntektsf?ring av gevinst p? driftsmiddel som avskrives under ett p? samlesaldo, jf. skatteloven §?14-41 fjerde ledd, kan det bli vanskelig ? skille ut gevinster som knytter seg til det enkelte realiserte driftsmiddelet. Systemet med samlesaldogrupper er ikke basert p? at gevinster knyttet til enkeltdriftsmiddel skal kunne identifiseres. Skal det v?re mulig ? beregne gevinst av enkeltdriftsmiddel p? samlesaldo, m? det derfor f?res egne saldoer for denne typen driftsmiddel. For eksisterende driftsmidler m? det dessuten ved overgangen til en grunnrenteskatt fastsettes separate skattemessige verdier for ? kunne beregne eventuelt tap eller gevinst. Dette antas ? v?re komplisert og administrativt krevende, og kan tale for at gevinster knyttet til enkeltdriftsmiddel p? samlesaldo i saldogruppe a til d i skatteloven §?14-41 ikke b?r medtas grunnrenteinntekten.Det b?r ogs? gj?res unntak for salg av enkeltst?ende matfisktillatelser, slik at det verken beregnes tap eller gevinst p? matfisktillatelsen ved realisasjon eller opph?r i s?rskattegrunnlaget. Dette er annerledes enn i den alminnelige skatteretten, hvor henholdsvis tap/gevinst ved realisasjon av tillatelser kommer til fradrag/beskattes. Unntaket har sammenheng med vurderingen under punkt 7.6 om at vederlag for tillatelser ikke skal inng? i friinntektsgrunnlaget. Konsekvensen blir at det ikke beregnes grunnrenteskatt p? gevinst eller tap ved realisasjon, men at grunnrenteskatten p? l?pende inntekt i senere ?r blir noe h?yere.S?rskattepliktig virksomhet er knyttet til de antallsbegrensede ordin?re, kommersielle matfisktillatelsene, jf. punkt 7.2. Det inneb?rer at dersom innehaver overdrar samtlige tillatelser vedkommende besitter, opph?rer virksomheten for grunnrenteskatteform?l i selskapet. For tilfeller der virksomheten har negativ grunnrenteinntekt ved opph?r, legges det opp til at s?rskattepliktige skal ha rett til ? f? skatteverdien av underskuddet utbetalt, se punkt 7.4.9. Dermed vil selskapet ha sikkerhet for ? f? full fradragsverdi av underskuddet.Kontantstr?mskattDen foreg?ende dr?ftelsen har tatt utgangspunkt i en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. Alternativt kan en n?ytral grunnrenteskatt utformes som en kontantstr?mskatt, slik det er redegjort for i punkt 5.4.4. I en periodisert grunnrenteskatt gis det fradrag for investeringer i form av avskrivinger. I en kontantstr?mskatt gis det direkte fradrag for investeringskostnader, og skattegrunnlaget baseres p? bedriftens l?pende inn- og utbetalinger. Kontantstr?mbaserte skattesystemer vil bare v?re n?ytrale dersom skattesatsen ligger fast over investeringens levetid.En kontantstr?mskatt for havbruk vil ha mange likhetstrekk med den periodiserte grunnrenteskatten. Virkeomr?det vil v?re det samme som beskrevet i punkt 7.2. Vurderingene knyttet til beregning av inntektsgrunnlaget i punkt 7.3 gj?r seg gjeldende p? samme m?te, der en normpris fremst?r som mest robust og treffsikker for ? hente inn grunnrenten i n?ringen. Fradragsberettigede driftskostnader vil ogs? v?re de samme. Det gis heller ikke fradrag for finanskostnader som beskrevet i punkt 7.4.5. De samme hensynene som er beskrevet vedr?rende fradrag for salgs- og markedsf?ringskostnader i punkt 7.4.6 og skatter og avgifter i punkt 7.4.7 er relevante ogs? for en eventuell kontantstr?mskatt. I tillegg vil investeringskostnader komme til fradrag direkte, og ikke avskrives.I likhet med en periodisert grunnrenteskatt, vil ogs? en kontantstr?mskatt virke uavhengig av hvordan foretaket er organisert og finansiert.En vesentlig forskjell mellom en periodisert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt er at i kontantstr?mskatten gj?res posisjonene opp ?rlig. Dersom grunnrenteinntekten i et inntekts?r blir negativ, vil selskapet i prinsippet ha rett til ? f? skatteverdien av underskuddet utbetalt. Ettersom selve beregningen av skatten gj?res av skattemyndighetene ?ret etter inntekts?ret, og som f?lge av skattebetalingslovens regler om utbetaling, m? det likevel p?regnes en viss tidsforskyvning for selve oppgj?ret. En ytterligere sentral forskjell er at det ikke blir n?dvendig ? kompensere den skattepliktige for at kostnader avskrives over tid, og det er derfor ikke behov for en friinntekt. Kontantstr?mskatten kan av den grunn fremst? som enklere ? beregne enn en periodisert grunnrenteskatt.En kontantstr?mskatt er imidlertid ikke fors?kt i praksis i det norske skattesystemet, og innf?ringen av en slik ny skattemodell vil reise flere praktiske problemstillinger som m? avklares n?rmere.For det f?rste m? det tas stilling til hvordan underskudd skal behandles. I prinsippet skal alle underskudd utbetales av staten under en kontantstr?mskatt. Dette krever gode kontrollsystemer som sikrer at bare faktisk betalte kostnader og relevante kostnader med tilknytning til virksomheten, refunderes. Kontrollsystemene b?r v?re grundigere fordi skatteverdien av investeringer utbetales tidligere enn i periodisert overskuddsskatt. Dette er et gjennomg?ende trekk ved utbetalingsordninger.For det andre m? realisasjon av havbruksanlegg vurderes. Som for ?vrig inntekt og fradrag, legges det til grunn at inntekter ved realisasjon av driftsmidler inng?r i inntektsgrunnlaget. Til forskjell fra en periodisert grunnrenteskatt beregnes det ikke gevinst eller tap, men selve vederlaget tas med i grunnrenteskattegrunnlaget. N?r selskapet som eier havbruksanlegg med tillatelser er et selvstendig skattesubjekt, og selskapet overdras helt eller delvis, behandles overdragelsen etter skattelovens alminnelige regler, og det vil ikke bli realisert gevinster eller tap som p?virker grunnlaget for grunnrenteskatt.For det tredje m? behandlingen av foretatte investeringer vurderes n?rmere. En mulig l?sning er ? la kun fremtidige investeringer komme til fradrag fra det tidspunktet grunnrenteskatten trer i kraft. Dersom en alternativt skal ?pne for fradrag for historiske kostnader i en kontantstr?mskatt, m? det utformes overgangsregler for foretatte investeringer, med unntak for tillatelser. En slik overgangsregel kan ta utgangspunkt i selskapets skattemessige avskrivninger, og gi fradrag for eventuell gjenst?ende skatteverdi av driftsmidlene tilknyttet havbruksvirksomheten. Et tredje alternativ er ? la eksisterende driftsmidler avskrives videre, mens nye investeringer utgiftsf?res direkte. Et slikt system vil imidlertid v?re noe tyngre ? praktisere. Ved utformingen av overgangsregler b?r man unng? ? skape asymmetrier og tilpasningsmuligheter ved overgangen fra et skatteregime til et annet. Det kan sannsynligvis unng?s ved ? la overgangsregler f? virkning fra tidspunktet utredningen om en havbruksskatt ble varslet.For det fjerde m? en ogs? se hen til hvordan den ordin?re selskapsskatten og en kontantstr?mskatt p? grunnrente vil samvirke. I den periodiserte grunnrenteskatten p? vannkraft beregnes grunnrenteskatten parallelt med selskapsskatten. Samvirkningen er h?ndtert ved at det gis en friinntektsrente beregnet f?r skatt, se omtale i kapittel 5. Problemstillingen er ogs? n?rmere beskrevet i Lund (2000) og Hagen og ?vitsland (2000).Direkte utgiftsf?ring av investeringer vil ikke v?re tilstrekkelig for n?ytralitet hvis kontantstr?mskatten beregnes parallelt og uavhengig av selskapsskatten. Med en kontantstr?mskatt i kombinasjon med en ordin?r overskuddsskatt, m? det ogs? gis et fradrag i grunnlaget for kontantstr?mskatten for ordin?r skatt p? risikofri rente (Hagen og ?vitsland, 2000).Et alternativ vil v?re ? beregne kontantstr?mskatten f?rst, det vil si at den er fradragsberettiget i grunnlaget for selskapsskatten. Det vil virke p? sammen m?te som dagens SD?E-ordning. Denne kombinasjonen f?rer ikke til andre vridninger enn de som f?lger av selskapsskatten (Lund, 2000). Avskrivningene i selskapsskatten m? i s? fall bare knyttes til den delen av investeringen som ikke er dekket av kontantstr?mskatten, det vil si at avskrivningsgrunnlaget skaleres ned med grunnrenteskattesatsen.Virkninger av en grunnrenteskattEn periodisert grunnrenteskatt som er n?ytralt utformet, vil ikke p?virke drifts- og investeringsbeslutninger. Det samme gjelder ogs? for en grunnrenteskatt utformet som en n?ytral kontantstr?mskatt. ?rsaken er at staten tar en like stor andel av investeringsutgiftene som den tar av overskuddet i prosjektet. Dermed blir staten som en finansiell medinvestor og partner i prosjektet. Den private prosjekteieren vil da ha insentiver til ? gj?re akkurat de samme drifts- og investeringsbeslutningene i prosjektet som uten skatten. Grunnrenteskatten vil derfor heller ikke p?virke forhold som risikoen ved biologisk produksjon i sj?, sysselsetting og industrialisering, slik utvalget er bedt om ? vurdere i mandatet. En slik grunnrenteskatt vil ogs? v?re n?ytral med hensyn til finansieringsformer (gjeld og egenkapital) og eierformer.For ? illustrere at staten fungerer som en finansiell medeier i prosjektet, er det utarbeidet et regneeksempel i figur 7.3 og 7.4. Det er lagt vekt p? ? holde eksemplene s? enkle som mulig for ? illustrere poengene. I boks 7.3 er det imidlertid ogs? utarbeidet et mer realistisk eksempel som er tilpasset havbruksn?ringen. Eksempelet i boksen kan likevel komprimeres ned til eksemplene i figur 7.3 og 7.4.For enkelhets skyld ser vi bort fra at selskapet ogs? vil st? overfor ordin?r selskapsskatt og eventuelle andre skatter eller avgifter. I figur 7.3 illustreres et prosjekt som er l?nnsomt f?r skatt. En investering p? 1?000 kroner gir inntekter over to perioder som m?lt i dagens verdi utgj?r 1?100 kroner. Prosjektet gir dermed en meravkastning (netto n?verdi eller renprofitt) p? 100 kroner. Dette utgj?r 10 pst. av den investerte kapitalen og omtales som relativ meravkastning i figuren.[:figur:figX-X.jpg]Eksempel p? et l?nnsomt investeringsprosjekt uten skattUtvalget.I figur 7.4 ser vi p? hvordan l?nnsomheten i prosjektet p?virkes av en periodisert grunnrenteskatt, i tr?d med modellen som er skissert i dette kapittelet. Det er forutsatt at selskapet f?r avskrivninger line?rt over to ?r for den investerte kapitalen p? 1?000, det vil si at det gis avskrivning p? 500 hvert av de to ?rene. I tillegg gis det fradrag for en friinntekt. Friinntekten er i dette eksempelet lik skattemessig gjenst?ende verdi ved utl?pet av fjor?ret multiplisert med en risikofri rente. Dette er den relevante friinntektsrenten n?r selskapene har sikkerhet for fullt fradrag for investeringskostnaden, og tilsvarende m? investeringsfradragene verdsettes med en risikofri rente.Det er brukt en risikofri rente p? 2 pst. I ?r 1 blir da friinntekten 20, som er 2 pst. av investeringskostnaden p? 1?000. I ?r 2 blir da friinntekten 10. Det er 2 pst. av 500, som er gjenst?ende verdi av investeringen ved inngangen til ?r 2. B?de friinntekt og avskrivninger er sikre kontantstr?mmer som da b?r omregnes til dagens verdi med en risikofri rente. Dagens verdi av avskrivning og friinntekt blir da lik investeringskostnaden p? 1000.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av grunnrenteskattens virkning p? et l?nnsomt prosjekt11Forutsetninger: 40 pst. skattesats, 10 pst. avkastningskrav for usikre kontantstr?mmer samt risikofritt avkastningskrav p? 2 pst., som ogs? er friinntektsrenten.Utvalget.I eksempelet benyttes en skattesats p? 40 pst. Selskapet dekker dermed 600 av investeringskostnaden, og staten dekker 400 gjennom skattesystemet. Selskapet f?r n? en netto n?verdi etter skatt p? 60 etter en investering p? 600 etter skatt, men den relative meravkastningen er uendret og fortsatt p? 10 pst. Den eneste effekten er alts? at st?rrelsen p? selskapets investeringer og netto n?verdi er redusert til 60 pst. n?r staten st?r for 40 pst. av investeringen. En annen skattesats ville bare p?virke hvor stor andel av investeringen og netto n?verdi staten tar.Eksempelet er stilisert for ? f? effektene klarere frem, men kan like gjerne gj?res om til mer realistiske st?rrelser. For eksempel kan investeringskostnaden skaleres opp til normale investeringskostnader for et oppdrettsanlegg, og en kan bruke en mer standard analyseperiode i investeringskalkylen. Overskuddet kan beregnes med forventede laksepriser og forventet produksjon fratrukket driftskostnader beregnet p? bakgrunn av forventet produksjon. Selv om en skulle bruke mer realistiske verdier, vil resultatet i analysen imidlertid bli det samme. I boks 7.3 vises et slikt eksempel.En n?ytral periodisert grunnrenteskatt vil ta en lik andel av prosjektet uavhengig av l?nnsomheten. Dette er illustrert i figur 7.5. N?r prosjektet er marginalt, det vil si har akkurat nok inntekter til ? dekke alle kostnader, er n?verdien f?r skatt null. Da vil prosjektet b?de gi null i n?verdi for selskapet og null i n?verdi for staten gjennom grunnrenteskatten. Grunnrenteskatten dekker 40 pst. av investeringer, og grunnrenteskatten gir en avkastning lik avkastningskravet, p? samme m?te som for selskapets andel p? 60 pst. For et ul?nnsomt prosjekt vil grunnrenteskatten dekke 40 pst. av tapet m?lt som n?verdi, og staten f?r samme relative meravkastning som selskapet.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av n?ytral grunnrenteskattUtvalget.N?r staten tar samme andel av inntekter og kostnader ved en investering i en n?ytral grunnrenteskatt, vil den totale risikoen ved prosjektet fordeles mellom staten og investoren ved skattesatsen. Statens inntekter fra grunnrenteskatten er en kompensasjon for statens risikotaking. Det er imidlertid bare skatteinntekter ut over avkastningskravet som vil v?re reelt merproveny.Et skattesystem som behandler alle utfall (gunstige og ugunstige) symmetrisk, vil v?re n?ytralt med hensyn til inntektsrisiko. Ved tap vil staten b?re en andel av tapet svarende til skattesatsen. Tilsvarende tar staten en andel lik skattesatsen dersom overskuddet blir h?yere enn forventet. Dette er vist i figur 7.6, som er basert p? figurene 7.3 og 7.4, og boks 7.3. Siden staten tar en andel av n?verdien i prosjektet, behandles positive og negative utfall symmetrisk, og skatten virker n?ytralt.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av grunnrenteskattens virkning p? et ul?nnsomt og et marginalt prosjekt11Forutsetninger: 40 pst. skattesats, 10 pst. avkastningskrav for usikre kontantstr?mmer samt risikofritt avkastningskrav p? 2 pst., som ogs? er friinntektsrenten.Utvalget.Virkninger av en grunnrenteskatt i havbruksn?ringenI det f?lgende vises det et eksempel p? hvordan en grunnrenteskatt vil virke p? drifts- og investeringsbeslutninger i havbruksn?ringen der en benytter realistiske tall for investeringskostnader, produksjonskostnader og inntekter. Eksemplet viser ogs? hvordan skatten vil p?virke betalingsvilje i auksjoner av nye tillatelser. Forutsetningene er basert p? tall fra rapporten ?Framtidens skatteregime for havbruksn?ringen? utarbeidet av Benn Folkvord, B?rd Misund, Petter Osmundsen og Ragnar Tveter?s (Folkvord et al., 2019).Vi ser p? en investering i lakseoppdrett med ?pne merder. I likhet med Folkvord m.fl. tas det utgangspunkt i en ny lokalitet best?ende av 5 tillatelser p? 780 tonn maksimalt tillatt biomasse. Det antas at det er behov for 2 merder, notposer mv. per tillatelse. Det er videre lagt til grunn investeringskostnader for f?rfl?te, arbeidsb?ter, kontorbygg, tomter, kaiomr?de og str?m. Samlet utgj?r slike investeringskostnader i underkant av 110 mill. kroner. Hver investering er beregningsteknisk tilordnet en skattemessig avskrivningskategori i skatteloven. Eksempelvis avskrives merder og notposer med 20 pst. ?rlig. Det vises til en n?rmere omtale av hvordan ulike investeringer i havbruksn?ringen avskrives i kapittel 3.Prosjektets levetid er antatt ? v?re 20 ?r, hvilket samsvarer med analyseperioden, og vi ser bare p? én analyseperiode. For enkelhets skyld forutsetter vi at alle driftsmidler avskrives i sin helhet siste ?r i analyseperioden, for eksempel som f?lge av opph?r av grunnrentevirksomhet. Det antas at investor har full sikkerhet for utnyttelse av skattemessige fradrag ved at skatteverdien av negativ grunnrente utbetales av staten, slik som i kraftverksbeskatningen. I tr?d med dette forutsettes det en friinntekt basert p? en risikofri rente. Det antas at den risikofrie renten er 2 pst. Vi legger til grunn en grunnrenteskattesats p? 40 pst.Dagens verdi av summen av avskrivninger og friinntekt blir i eksemplet akkurat lik investeringskostnadene p? 108 mill. kroner. Det betyr at investor f?r fradrag for hele investeringskostnaden i grunnlaget for grunnrenteskatten. Med en skattesats p? 40 pst. blir dermed skatteverdien av investeringsfradragene 43 mill. kroner. Det betyr at netto investering for den private investoren blir 65 mill. kroner, det vil si 108 mill. kroner fratrukket verdien av skattefradragene p? 43 mill. kroner. Beregningene er vist i figur 7.7.[:figur:figX-X.jpg]Beregning av skattemessige fradrag for investeringskostnader i lakseoppdrett. Mill. kronerFolkvord et al. (2019) og utvalget.Vi ser s? p? inntektssiden av prosjektet. Vi forutsetter at lakseprisen er flat p? 58,5 kroner reelt, i tr?d med ett av scenariene i rapporten fra Folkvord et al., (2019). Det legges til grunn en produksjonskostnad p? 37,3 kroner per kilo, som svarer til produksjonskostnadene oppgitt i rapporten fra Folkvord et al. n?r en korrigerer for avskrivninger og renter. Vi legger videre til grunn en ?rlig produksjon som samsvarer med maksimalt tillatt biomasse i tillatelsen. Det gir en ?rlig produksjon p? 3?900 tonn laks. Figur 7.8 oppsummerer produksjon, laksepriser og produksjonskostnader over analyseperioden.[:figur:figX-X.jpg]Inntekter og produksjonskostnader for et investeringsprosjekt i lakseoppdrett. Mill. kronerFolkvord et al. (2019) og utvalget.[:figur:figX-X.jpg]Oppsummering av l?nnsomhetsberegninger for et investeringsprosjekt i?lakseoppdrettFolkvord et al. (2019) og utvalget.I figur 7.9 sammenstilles beregninger i figur 7.7 og 7.8. Den viser ogs? overskudd f?r og etter skatt. Netto n?verdi er beregnet med utgangspunkt i hele analyseperioden, men tabellene viser bare de f?rste og siste ?rene i analyseperioden. Med en investeringskostnad p? 108 mill. kroner gir det en netto verdi i dag p? 555 mill. kroner. Prosjektet omfatter 5 tillatelser og l?nnsomheten per tillatelse er da 111 mill. kroner. M?lt i forhold til investeringskostnaden gir det en l?nnsomhet p? 512 pst. Dette gir et uttrykk for det investor maksimalt er villig til ? betale for tillatelsen. Investors meravkastning (renprofitt) fra prosjektet avhenger av i hvilken grad han f?r kj?pe tillatelsen til en lavere pris enn denne reservasjonsprisen.Innf?res en grunnrenteskatt p? 40?pst., blir n?verdien av overskuddet etter skatt om lag 398 mill. kroner. Samtidig er investors andel av investeringene redusert til 65 mill. kroner som f?lge av fradrag for avskrivninger og friinntekt, slik at netto verdi i dag blir om lag 333 mill. kroner. L?nnsomheten per tillatelse er n? 67 mill. kroner. Ogs? dette gir en relativ l?nnsomhet p? 512 pst. Eksempelet viser med andre ord at investor sitter igjen med samme l?nnsomhet per krone investert som uten en skatt. Dermed vil grunnrenteskatten heller ikke p?virke investors drifts- og investeringsbeslutninger. Figur 7.9 oppsummerer verdier av investeringsfradrag, overskudd, netto n?verdi og relativ meravkastning f?r og etter skatt.Eksempelet illustrerer ogs? at betalingsviljen for tillatelsen i en auksjon er betydelig redusert. Dette skyldes at grunnrenteskatten henter inn deler av meravkastningen. Investor er n? maksimalt villig til ? betale 67 mill. kroner for en lisens, i motsetning til 110 mill. kroner i frav?r av en grunnrenteskatt. 67 mill. kroner utgj?r 60?pst. av 110 mill. kroner, som gjenspeiler at grunnrenteskatten henter inn 40 pst. av meravkastningen.[Boks slutt]Illustrasjon som viser at grunnrenteskatten tilpasser seg l?nnsomheten i n?ringenSmittsomme sykdommer er en av de viktigste biologiske og ?konomiske tapsfaktorene i fiskeoppdrett. I dette eksempelet ser vi n?rmere p? hvordan en grunnrenteskatt vil tilpasse seg dersom det skulle oppst? uforutsette kostnader og inntektstap som f?lge av for eksempel sykdomsspredning som medf?rer at fisken m? slaktes.Illustrasjonen bygger p? eksempelprosjektet i figur 7.3. Prosjektet er forventet l?nnsomt f?r skatt, og grunnrenteskatten endrer ikke p? dette, se figur 7.10. [:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av investeringsprosjekt med periodisert grunnrenteskatt p? 40 prosentUtvalget.I figur 7.11 er det satt inn stiliserte driftsinntekter og driftskostnader slik at en kan se n?rmere p? hvordan endringer i inntekter og kostnader p?virker l?nnsomheten i prosjektet. Kolonnene i midten av figuren viser forventede kostnader og inntekter p? investeringstidspunktet, mens kolonnene til h?yre viser det faktiske utfallet. Vi antar at inntekter og kostnader i ?r 1 blir akkurat som forventet.Anta at det oppst?r et uforutsett sykdomstilfelle i lokaliteten i ?r 2 slik at omr?det m? t?mmes for fisk og brakklegges i en periode. Videre m? anlegget rengj?res og desinfiseres. I eksempelet er dette illustrert ved at salgsinntekter fra laks faller fra 1?100 kroner i prosjektkalkylen til 200 kroner, andre driftskostnader ?ker fra 110 til 400 kroner og slaktekostnader ?ker fra 159,5 til 300 kroner. Dette gj?r at prosjektet f?r et underskudd p? 665,0 i ?r 2 mot et forventet overskudd p? 665,5. I prosjektkalkylen var det forventet ? betale 266,2 kroner i grunnrenteskatt i ?r 2. I stedet f?r selskapet n? fremf?rt 266 kroner (med rente) i negativ grunnrenteskatt til fradrag i positiv grunnrenteinntekt i senere ?r. Eksempelet illustrerer at grunnrenteskatten tilpasser seg utviklingen i l?nnsomhet i n?ringen, herunder tar den hensyn til uforutsette hendelser som f?lge av biologisk risiko.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av grunnrenteskattens virkning ved uforutsette kostnader og inntektsbortfallUtvalget.[Boks slutt]OppsummeringI dette kapittelet er det dr?ftet hvordan en n?ytral, periodisert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt b?r se ut dersom en av disse skattemodellene skal innf?res. Utvalget tar ikke her stilling til om det b?r innf?res en grunnrenteskatt for havbruk, men vurderer dette i kapittel 10.Det legges opp til at grunnrenteskatteplikten knyttes til virksomhet basert p? antallsbegrenset akvakulturtillatelse til kommersiell matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann. I hovedsak er dette aksjeselskaper. Skattegrunnlaget for en grunnrenteskatt er foresl?tt begrenset til inntekter fra kommersiell matfiskproduksjon av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?, b?de kystn?rt og offshore. Utvalget har ikke g?tt n?rmere inn p? om en grunnrenteskatt b?r gjelde for matfiskproduksjon i landbaserte anlegg.En eventuell grunnrenteskatt p? havbruksn?ringen b?r beregnes p? bakgrunn av et s?rskilt skattegrunnlag (grunnrenteinntekt). Slik som ved beregning av grunnrenteinntekten for vannkraftverk, b?r det i lov eller forskrift angis eksplisitt hvilke inntekter som skal inng? og hvordan disse skal fastsettes, samt hvilke kostnader som kan trekkes fra i grunnrenteinntekten.Prinsipielt b?r skatteavregningspunktet, og dermed tidspunktet for beregning av grunnrenteskattepliktig inntekt, v?re idet fisken tas opp av merden. Det er frem til dette punktet akt?rene utnytter henholdsvis knappe naturressurser og har antallsbegrensede tillatelser som begge gir opphav til grunnrente. Det vil imidlertid normalt ikke foreligge markedspris p? dette punktet i verdikjeden. Utfordringen best?r i ? finne den mest egnede prisen som kan treffe punktet best mulig.Utvalget har vurdert om faktiske (fakturerte) priser for omsatt laks, ?rret og regnbue?rret kan benyttes ved beregning av inntekten eller om normpris er bedre egnet. Utvalget finner at normpriser fremst?r som et mer robust alternativ, blant annet fordi det gir mindre rom for uheldige tilpasninger.Alle p?l?pte kostnader i inntekts?ret som har sammenheng med den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten b?r v?re fradragsberettiget i brutto inntekter. Utvalget har, i tr?d med mandatet, sett n?rmere p? om det er behov for ? vurdere s?rskilt regulering av enkelte kostnader. Basert p? de opplysningene utvalget har innhentet, synes en alternativ l?sning med normpris eller sjablongfradrag p? kostnadssiden per i dag ikke ? v?re en bedre l?sning enn ? legge de faktiske kostnadene til grunn. Dersom man kan utarbeide en normpris som ikke inkluderer elementer som stammer fra markedsf?rings- og salgsaktiviteter, b?r slike kostnader heller ikke v?re fradragsberettigede.I en periodisert skattemodell b?r det gis fradrag for inntekts?rets skattemessige avskrivninger av driftsmidler som er knyttet til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten. Det gis ikke avskrivninger p? matfisktillatelsene, som er tidsubegrensede.Det b?r videre gis fradrag for en friinntekt, som skal gi en rentekompensasjon for at det ikke umiddelbart gis fradrag for investeringskostnaden, men at dette utsettes og skjer gjennom ?rlige avskrivninger. Utvalgets flertall anbefaler at verdien av tillatelser ikke medtas i friinntektsgrunnlaget, med unntak av tillatelser som var gjenstand for auksjon i 2018. Et mindretall, utvalgsmedlem Moen, mener det b?r gis et sjablongmessig fradrag for vederlag for tillatelser f?r auksjonen i 2018, uavhengig av om disse er ervervet i f?rste- eller annenh?ndsmarkedet.Et eventuelt underskudd i grunnrenteinntekten i inntekts?ret (negativ grunnrenteinntekt) b?r tillates fremf?rt med rente mot positiv grunnrenteinntekt i senere ?r. For grunnrenteskattepliktige selskap i samme skattekonsern b?r det tillates at negativ grunnrenteinntekt i et konsernselskap kan samordnes mot positiv grunnrenteinntekt i et annet konsernselskap (konsernsamordning). For ? gi selskapet full sikkerhet for ? f? benyttet seg av underskuddet, b?r skatteverdien av underskuddet utbetales dersom virksomheten opph?rer.I en kontantstr?mskatt vil inntektssiden beregnes p? samme m?te som i den periodiserte grunnrenteskattemodellen, med normpris fremfor faktiske priser. De samme kostnadene vil v?re fradragsberettigede. Forskjellen best?r i at disse kan fradragsf?res direkte og at skatteposisjonene i prinsippet gj?res opp ?rlig. Det er derfor ikke behov for en friinntekt i en slik modell. Det vil v?re behov for overgangsregler for eksisterende avskrivbare investeringer.ReferanserFinansdepartementet. (1995). Ot.prp. nr. 23 (1995–96) Skattlegging av kraftforetak. Oslo: Finans- og tolldepartementet.Finansdepartementet. (1998). Ot.prp. nr. 86 (1997–98) Ny skattelov. Oslo: Finans- og tolldepartementet.Finansdepartementet. (2005). Ot.prp. nr. 1 (2005–2006) Skatte- og avgiftsopplegget 2006 – lovendringer. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2010). Prop. 1 LS (2010–2011) Skatter og avgifter 2011. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2018). Meld. St. 1 (2018–2019) Nasjonalbudsjettet 2019. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2018, 27. april). Regjeringen vil utrede og eventuelt foresl? en grunnrenteskatt p? havbruk. Oslo: Finansdepartementet.Fiskeridepartementet. (1989). Ot.prp. nr. 90 (1988–89) Om lov om regulering av eksporten av fisk og fiskevarer. Oslo: Fiskeridepartementet.Fiskeridirektoratet. (2018). L?nnsomhetsunders?kelse for produksjon av laks og regnbue?rret. Hentet fra fiskeridir.no.Folkvord, B., Misund, B., Osmundsen, P., & Tveter?s, R. (2019). Framtidens skatteregime for havbruksn?ringen.Hagen, K. P., & ?vitsland, G. (2000). Grunnrenteskatt, kapitalbeskatning og usikkerhet [Vedlegg 2 til NOU 2000:?15]. I NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.Hanssen, T.-E. S., Solvoll, G., Nerdal, S., & Mathisen, T. (2014). Transportstr?mmer av fersk laks og ?rret fra Norge. Hentet fra nordopen.nord.no: Universitetet i Nordland.Lund, D. (2000). N?ytralitet i petroleumsskattleggingen [Vedlegg 1 til NOU 2000:?18]. I NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.Norsk Bransjestandard for Fisk. (1999). NBS 10-01 Kvalitetsgradering av oppdrettet laks. Bergen.NOU 1992:?34 Skatt p? kraftselskap. Oslo: Finans- og tolldepartementet.NOU 2000:?18 Skattlegging av petroleumsvirksomhet. Oslo: Finansdepartementet.NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk. Oslo: Finansdepartementet.OECD. (2017). OECD Transfer Pricing Guidelines for Multinational Enterprises and Tax Administrations 2017. Paris: OECD Publishing.Stortinget. (1996). Innst. O. nr. 62 (1995–1996). Oslo: Finanskomiteen.Stortinget. (2010). Innst. 4 L (2010–2011). Oslo: Finanskomiteen.Vedlegg 7.1Utformingen av en periodisert grunnrenteskatt§?x-1 Anvendelsesomr?deBestemmelsene i dette kapittelet gjelder for skattlegging av grunnrenteinntekt fra virksomhet basert p? antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann.§?x-2 SkattesubjektInnehaver av antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann, skal svare skatt til staten av grunnrenteinntekt som fastsettes etter dette kapittelet.§?x-3 GrunnrenteinntektenGrunnrenteinntekten utgj?r differansen mellom brutto inntekt fastsatt etter §?x-4 og fradragsberettigede kostnader fastsatt etter §?x-5.§?x-4 Brutto inntektGrunnrenteskattepliktig skal svare skatt til staten p? grunnlag av ?rlige brutto salgsinntekter av salg av laks, ?rret og regnbue?rret.Gevinst ved realisasjon av akvakulturtillatelser eller driftsmiddel i saldogruppe a til d inng?r ikke i ?rlige brutto inntekter.Gevinst ved realisasjon av avskrivbart driftsmiddel i saldogruppe e til j som benyttes i den grunnrenteskattepliktige virksomheten inng?r i ?rlige brutto inntekter. Bestemmelsene i §§?14-44 til 14-46 gjelder tilsvarende ved inntektsf?ring av gevinst s? langt de passer.For samlet realisasjon av havbruksvirksomhet gjelder bestemmelsen i §?x-9.§?x-5 Fradragsberettigede kostnaderI brutto inntekt fastsatt etter §?x-4 fradras f?lgende p?l?pte kostnader som har eller vil f? sammenheng med den grunnrenteskattepliktige virksomheten:Kostnader til innkj?p eller produksjon av settefisk samt driftskostnader, herunder kostnader til f?r, forebygging og behandling av sykdom o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon. Kostnader som etter sin art faller inn under f?rste punktum, og som ogs? er til nytte i virksomheter som ikke er skattepliktig etter dette kapittelet, skal fordeles p? en m?te som er egnet til ? gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet. Det gis ikke fradrag for kostnader til erverv av tillatelser.Tap ved realisasjon av avskrivbare driftsmidler i saldogruppe e til j. Bestemmelsene i §§?14-44 til 14-46 gjelder tilsvarende ved fradragsf?ring av tap s? langt de passer. Det gis ikke fradrag for tap ved realisasjon av tillatelser eller driftsmiddel i saldogruppe a til d.Inntekts?rets skattemessige avskrivninger av driftsmidler. Dette gjelder likevel ikke dersom tillatelser kan avskrives etter skatteloven §?6-10 tredje ledd.Kostnader p?l?pt etter opptak fra oppdrettsmerden frem til ?rlig brutto salgsinntekt er fastsatt etter §?x-4. Kostnader etter f?rste punktum kan omfatte frakt med br?nnb?t, slakting, nedfrysing og transport.Eiendomsskatt som kan henf?res til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten og forskningsavgiften, jf. lov 7. juli 2000 nr. 68.§?x-6 Fradrag for friinntektDet gis fradrag for en friinntekt tilsvarende gjennomsnittet av de skattemessige verdier av driftsmidlene pr. 1. januar og 31. desember i inntekts?ret, herunder ervervet forretningsverdi og immaterielle rettigheter knyttet til havbruksvirksomheten, multiplisert med en normrente fastsatt av departementet i forskrift.Ved beregning av fradrag etter forrige ledd skal kostnader som skal behandles som en del av kostprisen for driftsmidler inng? i beregningsgrunnlaget fra og med det inntekts?r det oppst?r en ubetinget forpliktelse til ? dekke eller innfri kostnaden. Skattemessig verdi av akvakulturtillatelser inng?r ikke ved beregning av friinntekt etter denne bestemmelsen. Vederlag for akvakulturtillatelser tildelt gjennom auksjon i 2018 skal likevel inng? ved beregning av friinntekt.§?x-7 Behandling og samordning av negativ grunnrenteinntektDersom fradragene i brutto inntekter f?rer til at grunnrenteinntekten blir negativ, kan differansen fremf?res til fradrag i neste ?rs grunnrenteinntekt beregnet for skattyter. Differansen fremf?res med rente fastsatt av departementet i forskrift. Negativ grunnrenteinntekt kan ikke trekkes fra i skattyterens ?vrige inntekter.Dersom beregning av grunnrenteinntekt etter f?rste ledd f?rste punktum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. §?10-1 f?rste ledd, kan selskapets positive grunnrenteinntekt samordnes mot negativ grunnrenteinntekt beregnet for inntekts?ret som nevnt i f?rste ledd f?rste punktum i annet selskap som tilh?rer samme konsern, jf. §?10-4, ved utgangen av inntekts?ret. Dersom beregningen av grunnrenteinntekt etter f?rste punktum blir negativ, kan differansen fremf?res til fradrag i neste ?rs grunnrenteinntekt beregnet for skattyter. Differansen fremf?res med rente fastsatt av departementet i forskrift. Negativ grunnrenteinntekt kan ikke trekkes fra i skattyterens ?vrige inntekter.§?x-8 Behandling av underskudd eller tap i andre inntektskilderUnderskudd eller tap i andre inntektskilder kan ikke trekkes fra i positiv grunnrenteinntekt beregnet etter dette kapittelet.§?x-9 Realisasjon og opph?r av grunnrenteskattepliktig havbruksvirksomhetBeregningsgrunnlaget for grunnrenteinntekt ved realisasjon og opph?r av havbruksvirksomhet fastsettes p? f?lgende m?te:For overdrager skal det i realisasjons?ret beregnes grunnrenteinntekt tilsvarende vederlaget, fratrukket summen av skattemessig verdi av driftsmidler som benyttes i havbruksvirksomheten. Vederlag som kan henf?res til akvakulturtillatelser eller driftsmiddel i saldogruppe a til d skal ikke inng? i gevinstberegningen. Det samme gjelder disse driftsmidlenes skattemessige verdi. Eventuell negativ grunnrenteinntekt til fremf?ring kommer til fradrag, jf. §?x-7. Positiv grunnrenteinntekt omfattes av reglene om samordning av grunnrenteinntekt etter §?x-7 annet ledd.Havbruksvirksomhet kan realiseres uten beskatning som nevnt i bokstav a. Slik overdragelse kan bare skje dersom havbruksvirksomheten overf?res samlet og overtaker videref?rer de skattemessige verdiene og ervervstidspunktene for eiendeler, rettigheter og forpliktelser som overf?res. Ved slik realisasjon kan negativ grunnrenteinntekt knyttet til havbruksvirksomheten etter §?x-7 p? overdragelsestidspunktet overdras til overtaker.N?r havbruksvirksomhet overdras til ny eier i l?pet av inntekts?ret, skal grunnrenteinntekten fastsettes forholdsmessig etter den enkeltes forhold og eiertid i inntekts?ret. Fradrag for friinntekt etter §?x-6 reduseres forholdsmessig etter hvor stor del av ?ret den enkelte har eid havbruksvirksomheten.Dersom havbruksvirksomheten har negativ grunnrenteinntekt ved opph?r eller ved realisasjon etter samordning, jf. §?x-7, kan grunnrenteskattepliktig kreve skatteverdien av negativ grunnrenteinntekt utbetalt fra staten.§?x-10 SatsSkatt p? grunnrenteinntekt etter dette kapittelet beregnes etter en sats som for det enkelte ?r vedtas av Stortinget.§?x-11 ForskriftDepartementet kan gi n?rmere regler til utfylling og gjennomf?ring av bestemmelsene i dette kapittelet, herunder regler om normpris til bruk ved fastsetting av skatt og om beregning av ?rlige brutto salgsinntekter.Vedlegg 7.2Utformingen av en kontantstr?mskatt§?x-1 Anvendelsesomr?deBestemmelsene i dette kapittelet gjelder for skattlegging av kontantstr?minntekt fra virksomhet basert p? antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann.§?x-2 SkattesubjektInnehaver av antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann, skal svare kontantstr?mskatt til staten etter reglene i dette kapittelet.§?x-3 Kontantstr?minntektenKontantstr?minntekten utgj?r differansen mellom brutto inntekt fastsatt etter §?x-4 og fradragsberettigede kostnader fastsatt etter §?x-5.§?x-4 Brutto inntektSkattepliktig etter dette kapittelet skal svare skatt til staten p? grunnlag av ?rlige brutto salgsinntekter av salg av laks, ?rret og regnbue?rret.Vederlag ved realisasjon av akvakulturtillatelser inng?r ikke i ?rlig brutto inntekt.Vederlag ved realisasjon av avskrivbart driftsmiddel som benyttes i den kontantstr?mskattepliktige virksomheten inng?r i ?rlig bruttoinntekt.For samlet realisasjon av havbruksvirksomhet gjelder bestemmelsen i §?x-9.§?x-5 Fradragsberettigede kostnaderI brutto inntekt fastsatt etter §?x-4 fradras f?lgende p?l?pte kostnader som har eller vil f? sammenheng med den kontantstr?mkattepliktige virksomheten:Kostnader til innkj?p eller produksjon av settefisk samt driftskostnader, herunder kostnader til f?r, forebygging og behandling av sykdom o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon. Kostnader som etter sin art faller inn under f?rste punktum, og som ogs? er til nytte i virksomheter som ikke er skattepliktig etter dette kapittelet, skal fordeles p? en m?te som er egnet til ? gi samsvar mellom kostnadsandel og nytte for hver virksomhet. Det gis ikke fradrag for kostnader til erverv av akvakulturtillatelser.Driftsmidler kommer til fradrag i sin helhet i inntekts?ret driftsmiddelet blir ervervet. Det gis ikke fradrag for erverv av akvakulturtillatelser.Kostnader p?l?pt etter opptak fra oppdrettsmerden frem til ?rlig brutto salgsinntekt er fastsatt etter §?x-4. Kostnader etter f?rste punktum omfatter frakt med br?nnb?t, slakting, nedfrysing og transport.Eiendomsskatt som kan henf?res til den grunnrenteskattepliktige havbruksvirksomheten og forskningsavgiften, jf. lov 7. juli 2000 nr. 68.§?x-6 Behandling og samordning av negativ kontantstr?minntektDersom fradragene i brutto inntekter f?rer til at kontaktstr?minntekten blir negativ, kan differansen fremf?res til fradrag i neste ?rs kontantstr?minntekt beregnet for skattyter. Differansen fremf?res med rente fastsatt av departementet i forskrift. Negativ kontantstr?minntekt kan ikke trekkes fra i skattyterens ?vrige inntekter.Dersom beregning av kontantstr?minntekt etter f?rste ledd f?rste punktum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. §?10-1 f?rste ledd, kan selskapets positive kontantstr?minntekt samordnes mot negativ kontantstr?minntekt beregnet for inntekts?ret som nevnt i f?rste ledd f?rste punktum i annet selskap som tilh?rer samme konsern, jf. §?10-4, ved utgangen av inntekts?ret. Dersom beregningen av kontantstr?minntekt etter f?rste punktum blir negativ, kan differansen fremf?res til fradrag i neste ?rs kontantstr?minntekt beregnet for skattyter. Differansen fremf?res med rente fastsatt av departementet i forskrift. Negativ kontantstr?minntekt kan ikke trekkes fra i skattyterens ?vrige inntekter.§?x-7 Behandling av underskudd eller tap i andre inntektskilderUnderskudd eller tap i andre inntekter kan ikke trekkes fra i positiv kontantstr?minntekt beregnet etter dette kapittelet.§?x-8 Realisasjon eller opph?r av kontantstr?mskattepliktig havbruksvirksomhetBeregningsgrunnlaget for kontantstr?minntekt ved realisasjon eller opph?r av havbruksvirksomhet fastsettes p? f?lgende m?te:For overdrager skal det i realisasjons?ret beregnes kontantstr?minntekt tilsvarende vederlaget. Vederlag som kan henf?res til akvakulturtillatelser skal likevel ikke inng? ved fastsettingen av kontantstr?minntekten. Eventuell negativ kontantstr?minntekt til fremf?ring kommer til fradrag, jf. §?x-5. Positiv differanse etter foreg?ende punktum omfattes av reglene om samordning av kontantstr?minntekt etter §?x-5 annet ledd.N?r havbruksvirksomhet overdras til ny eier i l?pet av inntekts?ret, skal kontantstr?minntekt fastsettes forholdsmessig for overdrager og erverver etter den enkeltes forhold og eiertid.Dersom det ved opph?r av kontantstr?mskattepliktig virksomhet foreligger negativ kontantstr?minntekt, kan kontantstr?mskattepliktig kreve skatteverdien utbetalt fra staten.§?x-9 SatsKontantstr?mskatt etter dette kapittel beregnes etter en sats som for det enkelte ?r vedtas av Stortinget.§?x-10 ForskriftDepartementet kan gi n?rmere regler til utfylling og gjennomf?ring av bestemmelsene i dette kapittelet, herunder regler om normpris til bruk ved fastsetting av skatt og om beregning av ?rlige brutto salgsinntekter.Produksjonsavgift p? havbrukInnledningUtvalget er i mandatet bedt om ? utrede b?de en overskuddsbasert grunnrenteskatt (nettoskatt) og en produksjonsavgift (bruttoskatt). Utvalget har i kapittel 7 omtalt en periodisert overskuddsbasert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt. I dette kapittelet redegj?r utvalget for hvordan en produksjonsavgift kan brukes til ? hente inn deler av grunnrenten i havbruksn?ringen. Modellene vil ha sv?rt ulike virkninger for akt?rene i bransjen og p? insentivene til ? investere.En produksjonsavgift kan i hovedsak enten utformes som en kvantumsavgift eller som en verdiavgift. For havbruk vil en kvantumsavgift typisk basere seg p? produsert mengde fisk, mens en verdiavgift kan basere seg p? brutto omsetning.Bruttoavgifter er normalt utformet slik at de ikke er avhengige av l?nnsomheten i virksomheten. De betales uansett hvor l?nnsom eller ul?nnsom en aktivitet er. Det betyr at prosjekter som er l?nnsomme uten en slik avgift kan bli ul?nnsomme etter innf?ringen av en slik avgift. Det kan ogs? gj?re at l?nnsomme oppgraderinger og utvidelser blir ul?nnsomme. I tillegg kan avgiften p?virke driftsbeslutninger, og for eksempel bidra til at produksjonen stenger ned i perioder med lav l?nnsomhet. Fordelen med en produksjonsavgift er at den kan v?re enkel ? administrere. Utvalget dr?fter i punkt 8.2 ulike alternative utforminger av en produksjonsavgift i form av en bruttoskatt.Det er mulig ? utforme en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift. Dette kan gj?res ved at en utformer avgiftsgrunnlaget slik at det avhenger av utviklingen i markedspriser p? fisk, og/eller ved at det gis fradrag for p?l?pte kostnader. I en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift kan ulike kostnader gj?res fradragsberettigede. En mulighet er ? kun gi fradrag for variable kostnader, alternativt for b?de variable og faste kostnader. En slik produksjonsavgift ligner mer p? en nettoskatt, som er beskrevet i kapittel 7. Utvalget diskuterer disse alternativene i punkt 8.3.I punkt 8.4 dr?ftes virkningene av en produksjonsavgift sammenlignet med virkningene av en nettoskatt. Utvalget oppsummerer vurderingene av en mulig produksjonsavgift i punkt 8.5. I vedlegg 8.1 presenterer utvalget forslag til utforming av lovhjemmel for en produksjonsavgift.Utformingen av en produksjonsavgiftVirkeomr?deUtvalget er i mandatet bedt om ? utrede en avgift p? laks, ?rret og regnbue?rret. Det m? avgrenses mot fangst av villfisk, samt produksjon av andre typer fiskeslag. Videre b?r det avgrenses mot andre tillatelser enn ordin?re, kommersielle matfisktillatelser i sj?. Det legges til grunn at produksjonsfasen for oppdrett i sj? avsluttes idet fisken tas opp av merden, ettersom oppdretteren p? dette tidspunktet ikke lenger benytter den begrensede naturressursen som egnede sj?arealer representerer. Produksjonsavgiften b?r prinsipielt treffe denne fasen best mulig. En avgiftsplikt b?r ikke avhenge av organisasjonsform eller andre karakteristika ved virksomheten, og avgiftsplikten b?r derfor omfatte alle akt?rer som driver kommersiell produksjon. Det vises til n?rmere omtale av avgrensning av virkeomr?de i kapittel 7.Det antas at en statlig bruttoavgift kan innf?res med hjemmel i s?ravgiftsloven, og fastsettes n?rmere i Stortingets ?rlige avgiftsvedtak og forskrifter.AvgiftsgrunnlagUtvalget er bedt om ? vurdere b?de en kvantumsavgift og en verdiavgift. En kvantumsavgift kan beregnes p? grunnlag av eksempelvis antall kilo slaktet fisk. En verdiavgift tar utgangspunkt i prisen p? et produkt, og legger en prosentvis avgift p? omsetningen. En produksjonsavgift kan beregnes ut fra ulike alternative grunnlag, se figur 8.1.Valg av avgiftsgrunnlag, det vil si grunnlaget for beregning av produksjonsavgiften, vil v?re avgj?rende for den videre utformingen av avgiften. Det vil ha betydning for avgiftstypen, avgiftssatsen, n?r avgiftsplikten oppst?r og p? hvilket subjekt det er hensiktsmessig at avgiftsplikten p?legges. Utvalget har identifisert en rekke mulige grunnlag, basert p? ulike stadier i verdikjeden. Det vises til n?rmere redegj?relse av verdikjeden i kapittel 3.[:figur:figX-X.jpg]Verdikjeden for havbruk med mulige inntektsgrunnlag og avgiftssubjektUtvalget.I det f?lgende vil beskrivelsene av de ulike alternative avgiftsgrunnlagene f?lge verdikjeden, slik den er illustrert i figur 8.1. F?rst redegj?res det for en ?rlig kvantumsavgift basert p? maksimalt tillatt biomasse i tillatelsene (1) eller p? areal (2). Deretter beskrives en avgift basert p? enten vekt (3), verdi (4) eller en kombinasjon av verdi og vekt (5), som ilegges p? slaktetidspunktet. En kan ogs? se for seg en verdiavgift p? f?rste eksterne omsetningsledd, eventuelt ved eksport (6).Produksjonsavgift basert p? maksimalt tillatt biomasseAkvakultur drives etter tillatelse fra Fiskeridirektoratet og fylkeskommunen. For at et selskap skal kunne etablere oppdrettsvirksomhet, m? f?rst direktoratet innvilge s?knad om kommersiell matfisktillatelse. Deretter m? fylkesmannen klarere ?nsket lokalitet. Lokaliteten er det fysiske sj?arealet som er avsatt til oppdrettsvirksomhet. Tillatelse for en bestemt type oppdrett tildeles en innehaver, og en tillatelse kan knyttes til flere lokaliteter. Alle tillatelser og lokaliteter angir maksimalt tillatt biomasse (MTB), som begrenser den til enhver tid st?ende biomassen, det vil si antall kilo levende fisk i sj?vann. Se n?rmere om reguleringsregimet i kapittel 3.En produksjonsavgift p? havbruk kan ta utgangspunkt i den MTB som en virksomhet r?der over. Siden MTB er administrativt fastsatt og ligger forholdsvis fast over en viss tid, vil en avgift p? dette grunnlaget v?re relativt enkel ? administrere. En ?rlig avgift basert p? MTB vil ha likhetstrekk med konsesjonsavgiften i kraftverksbeskatningen og frekvensavgiften for tillatelser til ? bruke frekvensressurser.En fordel ved MTB som avgiftsgrunnlag er videre at det gjennom akvakulturforskriften allerede er p? plass et regelverk som sikrer detaljert oversikt over MTB p? virksomhetsniv?. Fiskeridirektoratet legger ut en oppdatert versjon av akvakulturregisteret hver ukedag klokken 12.00 med oversikt over alle kommunenes lokaliteter og tilh?rende MTB. I tillegg rapporterer oppdrettsselskapene biomassetall p? lokalitetsniv? m?nedlig til Fiskeridirektoratet. P? tillatelsesniv? er MTB fastsatt i den enkelte tillatelse.Det er mulig ? se for seg en produksjonsavgift basert p? MTB p? enten tillatelses- eller lokalitetsniv?. Tillatelses-MTB peker seg imidlertid ut som det best egnede alternativet av disse.En produksjonsavgift p? basis av tillatelses-MTB vil v?re knyttet til den maksimale produksjonen som tillatelsen gir rom for, alts? maksimalt st?ende biomasse i merdene som virksomheten disponerer. Tillatelses-MTB sier imidlertid ikke noe om hvor mye fisk som faktisk er i sj?en til enhver tid, kun tillatt mengde. Som m?l p? produksjon vil dermed MTB v?re mindre presist enn andre mulige avgiftsgrunnlag, for eksempel slaktevekt. Imidlertid vil en avgift p? tillatelses-MTB inneb?re at jo mer effektivt oppdretteren klarer ? produsere, jo lavere blir avgiften per kilo fisk, og indirekte bel?nnes s?ledes de mer produktive akt?rene som utnytter sine lokaliteter.Lokalitets-MTB vil, i likhet med tillatelses-MTB, v?re relativt enkelt ? administrere som avgiftsgrunnlag, grunnet eksisterende regelverk for rapportering. Imidlertid er lokalitets-MTB i mindre grad knyttet til produksjonen, ettersom MTB p? lokalitetsniv? vanligvis vil v?re h?yere enn summen av MTB i de tilknyttede tillatelsene. Det kan videre v?re variasjon mellom oppdrettere i hvor mye ekstra lokalitets-MTB de har tilgjengelig. Mens enkelte oppdrettere kan ha relativt mye lokalitets-MTB sammenlignet med sin mengde tillatelses-MTB, kan andre ha en relativt lavere andel lokalitets-MTB sammenlignet med mengde tillatelses-MTB. Det kan inneb?re at avgiftssubjektene p?legges en betalingsplikt for produksjon de i realiteten ikke kan realisere, siden samlet MTB er h?yere p? lokalitetsniv?.Det vil ogs? v?re en utfordring ved utformingen av avgift basert p? lokalitets-MTB at en del lokaliteter til enhver tid ligger brakk. Avgiften kan eventuelt utformes p? en slik m?te at den tar hensyn til p?lagt inaktivitet. Man kan ogs? se for seg et fradrag for ikke-aktive lokaliteter, eller at en lokalitet ikke er avgiftspliktig n?r det kan dokumenteres at den ligger brakk. Etter akvakulturdriftsforskriften §?40 skal oppdretter ha en driftsplan for brakklegging. Sammenholdt med §?44, som p?legger m?nedlig rapportering til Fiskeridirektoratet om blant annet biomasse og beholdning av fisk, er det rimelig ? anta at brakklegging kan registreres og kontrolleres med stor grad av sikkerhet.En felles utfordring for lokalitets- og tillatelses-MTB som avgiftsgrunnlag er at den geografiske plasseringen av tillatelsene kan ha betydning for produksjonen, ettersom kvaliteten p? lokalitetene varierer. I tillegg m? enkelte tillatelser driftes etter s?rlig strenge vilk?r, for eksempel med spesielt lave lakselusniv?er. Dette er forhold som tilsier at differensiering av en avgift basert p? MTB m? vurderes, men en slik differensiering vil gj?re avgiften mer komplisert og ressurskrevende ? administrere.En samlet vurdering tilsier at MTB angitt i tillatelsene vil v?re det beste grunnlaget, dersom en produksjonsavgift skal baseres p? MTB. Avgiftssubjektet for en tillatelses-MTB b?r v?re innehaver av tillatelsen.En avgift basert p? MTB vil v?re ? regne som en kvantumsavgift. Det f?lger av dens natur at en kvantumsavgift i utgangspunktet ikke vil ta h?yde for variasjoner i markedsprisen p? fisk, og s?ledes heller ikke for variasjoner i den skattepliktige virksomhetens inntekter.Arealbasert produksjonsavgiftEt alternativt avgiftsgrunnlag kan v?re areal som benyttes til havbruk. For at et sj?omr?de kan benyttes til akvakultur, m? det f?rst v?re regulert til havbruksform?l i den aktuelle kommunens arealplan. Den som ?nsker ? drive oppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?, m? s?ke fylkeskommunen om godkjenning av ?nsket lokalitet til havbruksform?l. S?knaden m? blant annet inneholde ?nsket areal til akvakultur og ?nsket plassering. Saksgangen for klarering av areal og lokalitetstillatelse er n?rmere beskrevet i punkt 3.4.3. N?r en s?knad godkjennes, oppgis den innvilgede lokaliteten i form av koordinater. Disse er offentlig tilgjengelige gjennom Fiskeridirektoratets kartl?sning. Et eksempel er vist i figur 8.2.[:figur:figX-X.jpg]Eksempel p? arealbeslag ved havbruksvirksomhetFiskeridirektoratets kartl?sning.En avgift p? grunnlag av areal kan ta utgangspunkt i arealbeslaget i kvadratkilometer for den enkelte lokalitet. Ved en beregning av arealbeslag m? man imidlertid ta stilling til hvor omfattende omr?de man ?nsker ? gj?re avgiftspliktig. Et alternativ er ? ta utgangspunkt i overflatearealet der selve produksjonsanlegget ligger, eventuelt inkludere forbudssonen rundt anlegget. Produksjonsanleggene b?ndlegger ogs? areal til fort?yninger som g?r utenfor forbudssonene. ? inkludere areal b?ndlagt til fort?yninger kan gi ytterligere utfordringer, da det kan f?re til at gode, dype lokaliteter som krever lange fort?yninger vil bli valgt bort til fordel for grunnere lokaliteter, ofte med d?rligere str?mforhold. I tillegg vil et oppdrettsanlegg forhindre etablering av andre anlegg i en omkrets p? 5 km. N?r man vurderer areal i sj?, er det ogs? relevant at ulike lokaliteter har ulik dybde, og at volum derfor kan v?re et like kurant avgiftsgrunnlag som overflatearealet. Et ytterligere hensyn som potensielt kan inng? i vurderingen er alternativ anvendelse av arealet, og verdien av denne.I h?ringsnotat 10. desember 2015 om forslag til innretning av Havbruksfondet vurderte N?rings- og fiskeridepartementet fysisk arealbeslag av anleggene som en mulig fordelingsn?kkel mellom kommunene. Skisser av anleggene brukes i s?knadsprosesser, noe som gj?r at man har oversikt over det fysiske arealbeslaget i en slik grad at det kan brukes som utgangspunkt for fordeling. N?rings- og fiskeridepartementet fant likevel at fordeling basert p? fysisk arealbeslag vil v?re noe mer krevende sammenlignet med fordeling basert p? lokalitets-MTB.En hovedinnvending mot en arealavgift er at den ikke treffer fiskeproduksjonen eller verdien av fiskeproduksjonen, og dermed heller ikke grunnrenten som genereres. En standardisert arealavgift vil heller ikke ta hensyn til de ulike lokalitetenes kvaliteter og produktivitet. Et eksempel p? hvor ulike lokalitetene faktisk er, kommer til uttrykk gjennom trafikklyssystemet, som er beskrevet i punkt 3.4.1. Disse forskjellene kan tyde p? et behov for ? differensiere avgiften, som vil gj?re den mer komplisert.En avgift basert p? benyttet eller beslaglagt areal vil kunne gi insentiver til b?de mer og mindre effektiv produksjon. En fordel kan v?re at det vil g? ut over oppdretternes l?nnsomhet ? sitte p? lokaliteter de ikke har til hensikt ? benytte (i n?rmeste fremtid). I petroleumssektoren er arealavgift benyttet for ? stimulere til effektiv letevirksomhet og utbygging og produksjon knyttet til tildelte utvinningstillatelser. Avgiften begynner f?rst ? l?pe etter 10 ?r, slik at rettighetshaver gis tilstrekkelig tid til ? unders?ke det tildelte omr?det. Tilsvarende er det trolig at en arealavgift for havbruk vil stimulere til en arealeffektiv produksjon.Dersom lokalitetsarealet benyttes som avgiftsgrunnlag, kan det samtidig medf?re at oppdretter vil redusere arealet mer enn optimal produksjon tilsier. Det kan blant annet v?re uheldig for milj? og fiskevelferd, fordi tilgjengelig ledig lokalitetskapasitet er nyttig blant annet ved behov for brakklegging og ved sykdomsutbrudd. Et ytterligere moment er at anleggene skiftes ut, uten at arealbeslaget n?dvendigvis er den samme. En avgift basert p? fysisk arealbeslag vil dermed kunne skape ytterligere kontrollbehov for myndighetene og s?ledes legge beslag p? offentlige ressurser.Produksjonsavgift basert p? verdi eller kvantum p? slaktetidspunktetEn produksjonsavgift kan alternativt beregnes basert p? verdi eller kvantum av produsert fisk. P? samme m?te som ved en avgift basert p? MTB, vil det her v?re hensiktsmessig ? dra nytte av eksisterende reguleringsregimer for ? redusere den administrative ressursbruken av en slik avgift. I henhold til akvakulturdriftforskriften §?42 skal det fra akvakulturanlegg med laks, ?rret og regnbue?rret m?nedlig rapporteres til Fiskeridirektoratet, via Altinn, om blant annet utslaktingskvantum og slaktested. Det inkluderer slakteri, dato, art, antall fisk, slaktevekt og slaktetilstand. Dette inneb?rer at det vil v?re slaktetidspunktet som legges til grunn ved beregningen av en verdi- eller kvantumsavgift.For en verdiavgift m? den nyslaktede fisken prissettes. P? samme m?te som fastsettelse av grunnrenteinntekt i en nettoskatt byr dette p? utfordringer. Omsetning av fisken skjer normalt lenger ut i verdikjeden, og verdien ved merdkanten m? derfor beregnes. Videre er de st?rste akt?rene i n?ringen i stor grad helintegrerte bedrifter, og dette kan gi utfordringer med internprising. For beskrivelse av en typisk selskapsstruktur for de st?rste akt?rene i n?ringen vises det til kapittel 3. For integrerte selskaper vil det m?tte gj?res en beregning av verdien ved slaktetidspunktet basert p? internprising, som s? danner grunnlag for en verdiavgift. Det f?lger av skatteloven §?13-1 at denne prisen skal settes som om interessefellesskapet ikke hadde foreligget. Det vil si at internprisen skal tilsvare den prisen uavhengige parter ville fremforhandlet. Med uavhengige parter menes kj?pere og selgere som ikke har slike felles interesser at de kunne ha p?virket avtalt pris.Erfaringer fra blant annet petroleumsskattesystemet viser at internsalg og internprising av r?varer kan v?re krevende for skattemyndighetene ? vurdere og kontrollere. Oljeskattekontoret, Klagenemnda for petroleumsskatt og domstolene har i mange tilfeller funnet grunnlag for ? fravike selskapenes egne internpriser p? varer og tjenester.En mulig m?te ? b?te p? risiko for manipulering ved internprising er ? innf?re normpris p? nyslaktet fisk for skatteform?l. Dette er n?rmere redegjort for i kapittel 7. For ? sikre likebehandling av akt?rene b?r en eventuell normpris benyttes p? b?de interne og eksterne transaksjoner.Et alternativ til en verdiavgift er en kvantumsavgift basert p? slaktevekt. En avgiftsordning basert p? slaktevekt vil kunne v?re enklere ? administrere enn en verdiavgift, og man unng?r problemer med internprising. Den tar imidlertid ikke h?yde for variasjoner i virksomhetens inntekt.Et sp?rsm?l er hvorvidt en avgift p? grunnlag av slaktevekt b?r differensieres ut fra fisketype og kvalitet. Fisken sorteres i superior, ordin?r eller produksjonsfisk basert p? blant annet skader, farge og fasthet i henhold til bransjestandard (NBS 10-01). If?lge Intrafish (2019) handles laks av kvalitetstype ordin?r til 1,5 kroner per kg lavere enn superior. Prisrabatten p? produksjonsfisk varierer fra 5 kroner til 15 kroner sammenlignet med superiorpriser. N?rmere 90 pst. av fisken som selges er av superior-kvalitet, men salgsprisen varierer ogs? etter st?rrelse. Tabell 8.1 illustrerer prisvariasjonen for vekt p? laks.Gjennomsnittspriser p? laks. Nasdaqs lakseprisindeks uke 36 i 2019 for ulike vektklasser (vektet)02J1xt1VektklasseKroner per kg1–3373–6476–972Nasdaq.I kapittel 7 ble det dr?ftet om en normpris p? inntektssiden kan ta h?yde for slike pris- og kvalitetsvariasjoner. P? samme m?te kan det vurderes om disse prisvariasjonene b?r reflekteres i avgiftsgrunnlaget eller -satsene for en kvantumsavgift, for bedre ? speile de ulike produktverdiene. Avgiften vil da bli en slags hybrid mellom kvantums- og verdiavgift. En slik avgift tar bedre h?yde for prisvariasjoner i markedet, og s?ledes for variasjon i virksomhetenes inntekter, i motsetning til en ren kvantumsavgift. Samtidig blir en slik avgift mer komplisert ? administrere enn en ren kvantumsavgift og vil medf?re et st?rre kontrollbehov fra skattemyndighetenes side. Dersom differensieringen eller satsen ikke er godt nok spesifisert, kan en slik avgift videre medf?re vridninger i produksjonen, fordi det kan l?nne seg ? produsere en produkttype fremfor en annen. Det vil samtidig komplisere avgiftsmodellen, noe som taler mot en slik l?sning.Ved innf?ring av en avgift som baserer seg p? slaktevekt vil det, uavhengig av om verdi eller kvantum danner grunnlag for avgiften, kreves en gjennomgang av rutinene som benyttes ved rapporteringen til Fiskeridirektoratet. Det kan i denne sammenheng ogs? nevnes at det skjer endringer i verdikjeden for produksjon av laks, eksempelvis gjennom utviklingen av slakteskip. Slike skip henter fisk direkte fra merdene, slakter om bord og leverer fisken til videre bearbeiding p? land, som kan v?re i utlandet.For en kvantumsavgift som ilegges p? slaktetidspunktet, b?r avgiftssubjektet i utgangspunktet v?re innehaver av akvakulturtillatelsen. For en verdiavgift blir avgiftssubjektet selger.Produksjonsavgift basert p? salg eller eksportEn produksjonsavgift kan eventuelt legges p? tidspunktet for f?rste omsetning. Faktisk oppn?dde salgspriser vil gi et mer uomtvistelig avgiftsgrunnlag for en verdiavgift enn estimerte internpriser. Endelig salgspris vil v?re noe vanskeligere ? manipulere.Ikke desto mindre reiser bruken av salgspris to utfordringer som er parallelle til de man m?ter i en nettoskatt dersom faktiske salgsinntekter legges til grunn i beregningen av grunnrenteinntekt, se kapittel 7. For det f?rste kan en salgspris inkludere aktiviteter som faller utenfor virksomheten som genererer grunnrente. For det andre kan n?rv?ret av sv?rt mange integrerte selskaper i havbruksn?ringen inneb?re at salget typisk ikke skjer til en ekstern og uavhengig kj?per, slik at interessefellesskap dermed kan p?virke salgsprisen. Det kan tilsi at avgiftsgrunnlaget b?r baseres p? f?rste omsetning til uavhengig tredjepart.Det er imidlertid en reell mulighet for at fisken transporteres ut av landet f?r den n?r en ekstern kj?per. Da blir grunnlaget for de faktisk oppn?dde prisene mindre tilgjengelig og vanskeligere ? kontrollere. Samtidig har de fleste eksport?rer en binding mot en eller flere produsenter gjennom eierskapsstruktur. Dette tilsier at i tilfeller hvor eksport skjer f?r f?rste omsetning til et eksternt ledd, b?r avgiftsplikten oppst? ved eksport. I s? fall er en mulighet at avgiften beregnes ut fra tolldeklarasjonen. For toll har man en rekke regler for ? avklare transaksjonsprisen.En verdiavgift p? dette grunnlaget kan ende med ? ligne en omsetningsavgift p? fiskeprodukter eller en eksportavgift. Eksportavgift ble sist vurdert i statsbudsjettet for 2018 etter et anmodningsvedtak fra Stortinget, se vedtak nr. 854 (2016–2017). Regjeringen foreslo ? ikke innf?re en eksportavgift. I vurderingen ble det vist til at en ny eksportavgift ville bryte klart med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem. I tillegg ble det vist til at en eksportavgift, slik den var foresl?tt i anmodningsvedtaket, ville v?re i strid med Norges forpliktelser under EFTA-konvensjonen og med EFTA-frihandelsavtalene.L?nnsomhetsjustert produksjonsavgiftFordelen med en bruttobasert produksjonsavgift er at den er relativt enkel ? administrere og kontrollere. Den tar imidlertid ikke hensyn til om virksomheten g?r med underskudd eller overskudd, og vil dermed kunne skape vridninger. Utvalget er i mandatet bedt om ? vurdere muligheten for fritak eller utsettelse av betalingsplikt for en brutto produksjonsavgift dersom virksomheten g?r med underskudd.Dersom man ?nsker ? ta hensyn til variasjoner i l?nnsomhet og selskapenes skatteevne, er den mest effektive og konsistente fremgangsm?ten ? innf?re ulike fradrag for selskapenes kostnader. Dette taler for en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Det er en utpr?vd modell som skattemyndighetene har erfaring med ? h?ndtere i praksis. Som en form for hybrid kan det vurderes ? innf?re en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift. Det betyr at b?de inntekts- og kostnadsvariasjoner virker inn p? avgiftsgrunnlaget.Utgangspunktet blir i dette tilfellet en verdiavgift hvor avgiftsgrunnlaget er utformet slik at endringer i markedsprisen p? laks, ?rret og regnbue?rret p?virker inntektssiden. Det vil v?re hensiktsmessig ? basere inntektsgrunnlaget for en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift p? verdien p? slaktetidspunktet, som kan fastsettes ved hjelp av normpriser og registrerte slaktekvantum. Det vises til dr?ftelsene i punkt 7.3.Det m? ogs? gis fradrag for kostnader som p?l?per i havbruksvirksomheten, for ? ta hensyn til variasjoner p? kostnadssiden. Det er ulike typer kostnader som kan komme til fradrag. En mulighet er ? gi fradrag kun for variable kostnader. En annen modell kan ogs? inkludere faste kostnader som kan knyttes til den avgiftspliktige delen av virksomheten. Dersom man ogs? inkluderer faste kostnader, vil avgiften n?rme seg en kontantstr?mskatt. I det f?lgende vurderes de ulike kostnadstypene i havbruksn?ringen og hvordan de eventuelt kan inng? som fradragsberettigede kostnader i avgiftsgrunnlaget.For at produksjonsavgiften skal v?re l?nnsomhetsjustert er det et minimum at man kan utgiftsf?re direkte en del kostnader i den delen av virksomheten som genererer grunnrente, p? samme m?te som for en overskuddsbasert grunnrenteskatt. Slike fradragsberettigede kostnader vil typisk v?re variable driftskostnader som settefisk, f?r, kjemikalier, vaksine, medisiner og andre kostnader forbundet med sykdoms- og lusebehandling av fisken, samt kostnader som knytter seg til oppfisking av r?mt oppdrettsfisk.Dersom inntekten i avgiftsgrunnlaget administrativt fastsettes ved merdkanten, vil kostnader som p?l?per etter at fisken er tatt opp av merden og frem til slaktetidspunktet i utgangspunktet ikke v?re fradragsberettiget. Dette gjelder for eksempel br?nnb?ttransport og slakt, siden dette er aktiviteter som ikke knytter seg til den virksomheten som direkte utnytter fellesskapets ressurser. Men dersom inntekten beregnes basert p? en pris som fastsettes p? et senere tidspunkt i verdikjeden, for eksempel en normpris slik som skissert i kapittel 7, f?lger det at denne typen kostnader ogs? skal komme til fradrag.I en overskuddsbasert grunnrenteskatt gis det fradrag for investeringer i form av avskrivinger. ? innf?re avskrivinger basert p? skattelovens generelle prinsipper i en produksjonsavgift vil gj?re denne tiln?rmet lik en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En mulighet er imidlertid ? innf?re direkte fradrag for investeringskostnader. Med en slik utforming vil avgiften minne mer om en kontantstr?mskatt p? overskudd.I en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift kan man vurdere forenklinger sammenlignet med en fullstendig n?ytral kontantstr?mskatt. For eksempel kan man velge ? se bort fra problemene med samvirkningen med selskapsskatten. For at det samlede skattesystemet ikke skal gi andre vridninger enn den ordin?re selskapsskatten, m? en b?de vurdere rekkef?lgen av skattene og eventuelt gj?re visse justeringer av fradrag, for eksempel avskrivningene, se ogs? omtale i punkt 7.8. En annen mulighet er ? la produksjonsavgiften og selskapsskatten beregnes parallelt og uten justeringer. Modellen blir da ikke helt n?ytral. En kan ogs? vurdere forenklinger ved realisasjon av havbruksanlegg ved ? se bort fra eksisterende investeringer.For ? forenkle beregningen av netto avgiftsgrunnlag ytterligere kan man vurdere ? innf?re et sjablongfradrag for kostnader, i stedet for ? legge til grunn selskapets faktiske kostnader. Dette kan i tillegg redusere eventuelle utfordringer knyttet til internprising. Et sjablongfradrag kan utformes p? ulike m?ter. Dersom en normpris p? kostnadssiden i form av sjablongfradrag skal ha samme funksjon som en normpris p? inntektssiden, synes det mest praktiske ? v?re et kronefradrag multiplisert med slaktevekt. Dette skyldes at slaktevekt allerede vil v?re en kjent st?rrelse for ? beregne normprisinntekten.Et sjablongfradrag vil v?re enklere ? kontrollere og benytte i beregningen av grunnrenteskattepliktig skattegrunnlag enn faktiske kostnader, s?rlig dersom omfanget av fradragsberettigede kostnader blir omfattende. I kombinasjon med normpris p? inntektssiden vil man n?rme seg et fullstendig administrativt fastsatt skattegrunnlag. Det vil gi lavere skatt til n?ringsdrivende som klarer ? oppn? h?yere priser enn normprisen, og driver mer effektivt enn sjablongfradraget forutsetter. Tilsvarende vil det gi h?yere skatt for n?ringsdrivende som oppn?r lavere priser eller driver mindre effektivt. Avgiften vil dermed ikke tilpasse seg l?nnsomheten i selskapene og kan virke vridende.For at en l?sning med sjablongfradrag skal v?re forenklende m? sjablongen v?re anvendelig for hele n?ringen. Det vil si at den m? inneholde kostnader som samtlige akt?rer p?drar seg, men kan ikke inkludere kostnader som er s?rskilte for den enkelte oppdretter.En utfordring med sjablonger som skal gjelde for alle oppdrettere, er at kostnadsniv?et varierer mellom oppdrettere og regioner. If?lge Fiskeridirektoratets l?nnsomhetsunders?kelse for 2017 varierte kostnadene mellom oppdrettere p? rundt 15 kroner per kg og opp mot 50 kroner per kg. Mens gjennomsnittlig produksjonskostnad l? p? rundt 29 kroner per kg i Nordland, l? den p? rundt 34 kroner per kg i Rogaland og Agder. Dermed kan det oppst? press om ? differensiere sjablongen. Hvis en for eksempel skulle differensiere sjablongen mellom regioner, ville det ogs? over tid kunne oppst? press om justeringer basert p? distriktspolitiske hensyn, og i situasjoner med biologiske utfordringer.I motsetning til en bruttoavgift kan avgiftsgrunnlaget for en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift bli negativt. Dette underskuddet kan enten falle bort, utbetales i det enkelte inntekts?r eller fremf?res. Det vises til dr?ftelsen i punkt 7.4.9, der underskudd anbefales ? kunne fremf?res med en risikofri rente. I tillegg b?r fremf?rt underskudd kunne utbetales ved realisasjon eller opph?r av virksomheten, slik det er beskrevet for en grunnrenteskatt i punkt 7.7. P? den m?ten f?r avgiftspliktig full sikkerhet for anvendelse av underskuddet.Utvalget har utformet et forslag til hvordan de materielle bestemmelsene for en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift kan se ut, med ulike regler for fradrag for kostnader mv. Utvalget har imidlertid ikke vurdert hvordan en slik avgiftshjemmel best kan inkorporeres inn i skatte- og avgiftssystemet for ?vrig.Virkninger av en produksjonsavgiftVirkningene av en brutto produksjonsavgift og en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil v?re ganske ulike, avhengig av hvor mye produksjonsavgiften l?nnsomhetsjusteres. I det videre beskrives f?rst de mer generelle utslagene av en brutto produksjonsavgift. De konkrete virkningene av en bruttoavgift vil ogs? kunne avhenge av hvordan selve avgiftsgrunnlaget utformes. Deretter behandles virkningene av en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift.En brutto produksjonsavgift avhenger ikke av l?nnsomheten i virksomheten. Det betyr at prosjekter som er l?nnsomme uten en produksjonsavgift, kan bli ul?nnsomme ved innf?ringen av en avgift. Avgiften kan dermed p?virke investeringsinsentivene hos de avgiftspliktige. En bruttoavgift kan ogs? p?virke rangeringen av prosjekter.En brutto produksjonsavgift m? betales uavhengig av l?nnsomheten i bedriften og markedet for ?vrig. Ressurser som er l?nnsomme ? utnytte for samfunnet, kan da bli ul?nnsomme for private akt?rer. Sm? akt?rer kan videre ha mindre evne til ? b?re en produksjonsavgift i d?rlige tider som f?lge av d?rligere likviditet. I verste fall kan en produksjonsavgift medf?re at sm? akt?rer ikke klarer ? opprettholde driften dersom l?nnsomheten synker, og man f?r en mer monopolisert n?ring med f?, store akt?rer.Virkningene av en brutto produksjonsavgift avhenger ogs? av det konkrete avgiftsgrunnlaget, noe som er n?rmere beskrevet i punkt 8.2.2. En bruttoavgift basert p? kvantum vil v?re helt uavhengig av oppn?dde priser og kostnader, mens en bruttoavgift basert p? verdi vil p?virkes av kvantum og priser, men vil v?re uavhengig av kostnader. Generelt vil avgiften v?re mer vridende jo mindre den avhenger av den underliggende l?nnsomheten hos den avgiftspliktige.En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil i st?rre grad kunne ta hensyn til ulempene som en bruttoavgift inneb?rer. Avgiften vil gj?res avhengig av variasjoner b?de p? inntekts- og kostnadssiden, og dermed tar den hensyn til l?nnsomhet i bedriften. Avgiften blir mer lik en kontantstr?mskatt jo flere kostnader som gj?res fradragsberettigede, og virker mer n?ytralt enn en bruttoavgift. I boks 8.1 er det laget et eksempel som illustrerer forskjellene mellom en brutto produksjonsavgift og en fullt ut l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift.Illustrasjon av virkninger av en bruttoavgift og en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgiftForskjellene mellom en brutto produksjonsavgift og en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift kan illustreres med et eksempel. Eksempelet er basert p? et tilsvarende eksempel for en overskuddsbasert grunnrenteskatt i kapittel 7. Vi ser bort fra at selskapet ogs? vil st? overfor ordin?r selskapsskatt og eventuelle andre skatter eller avgifter. I eksemplene er det beregningsteknisk lagt til grunn et avkastningskrav p? 10 pst. for usikre kontantstr?mmer.I figur 8.3 illustreres et prosjekt som er l?nnsomt f?r skatt. En investering p? 1?000 kroner gir inntekter over to perioder p? henholdsvis 605 kroner og 665,50 kroner, som m?lt i dagens verdi utgj?r 550 kroner hver, det vil si totalt 1?100 kroner. Prosjektet gir dermed en meravkastning, netto n?verdi eller renprofitt p? 100 kroner. Dette utgj?r 10 pst. av den investerte kapitalen og omtales som relativ meravkastning i tabellen.[:figur:figX-X.jpg]Eksempel p? et l?nnsomt investeringsprosjekt uten avgiftUtvalget.I figur 8.4 ser vi s? p? hvordan l?nnsomheten i prosjektet p?virkes av en fullt ut l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift. Det legges til grunn at b?de variable og faste kostnader kan trekkes fra i avgiftsgrunnlaget umiddelbart, slik utvalget har skissert i punkt 8.3. Hvis en begrenser muligheten for ? fradragsf?re kostnader, for eksempel til variable kostnader eller eventuelt innf?rer sjablongfradrag, vil ikke skatten virke fullt ut n?ytralt, slik eksemplene nedenfor illustrerer. Modellen vil likevel v?re mer n?ytral enn en ren bruttoavgift.I eksempelet benyttes en avgiftssats p? 40 pst. I investerings?ret har selskapet ikke inntekter. Med en avgiftssats p? 40 pst. blir da 40 pst. av investeringskostnaden utbetalt av staten, slik at netto investering er p? 600 kroner for investor. Selskapet betaler 40 pst. avgift p? overskuddet i ?r 1 og 2, og f?r n? en netto n?verdi etter avgift p? 60. M?lt i forhold til en investering p? 600 kroner etter skatt er den relative l?nnsomheten uendret og fortsatt p? 10?pst. Samlet utgj?r avgiften 40 kroner i dagens verdi, og fremkommer som forskjellen mellom netto n?verdi av prosjektet uten og med avgift (100–60).[:figur:figX-X.jpg]Virkninger av en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift p? et l?nnsomt prosjektUtvalget.Vi ser n? p? et marginalt prosjekt, det vil si et prosjekt som akkurat har nok l?nnsomhet til ? dekke alle kostnader. Overskuddene i ?r 1 og 2 antas n? ? ha falt til henholdsvis 550 kroner og 605 kroner som i n?verdi utgj?r 500 kroner hver, det vil si samlet 1?000 kroner. Dette er alts? akkurat nok til ? dekke investeringskostnadene, og prosjektet vil da kunne bli gjennomf?rt.I figur 8.5 illustreres hvordan en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil tilpasse seg den endrede l?nnsomheten. Staten dekker fortsatt 40 pst. av investeringskostnaden, men siden l?nnsomheten har falt, blir ogs? fremtidige skattebetalinger lavere. Eksempelet viser at prosjektet fortsatt vil v?re marginalt l?nnsomt med en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift.[:figur:figX-X.jpg]Virkninger av en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift p? et marginalt l?nnsomt prosjektUtvalget.I figur 8.6 vises hvordan dette vil sl? ut for en bruttoavgift. En bruttoavgift tilpasser seg ikke l?nnsomheten. Vi antar at det hentes inn et proveny fra bruttoavgiften tilsvarende som i figur 8.4, det vil si 40 kroner m?lt i dagens verdi. Det legges til grunn i eksempelet at de norske produsentene m? b?re avgiften fullt ut. Med andre ord forutsettes fullkommen konkurranse internasjonalt og at norske produsenter derfor ikke kan p?virke verdensmarkedsprisen. I det l?nnsomme prosjektet f?r skatt f?rer ikke bruttoavgiften til at prosjektet blir ul?nnsomt, men det reduserer den relative l?nnsomheten av investeringen. Investor f?r n? en avkastning p? netto investering p? 6 pst., i motsetning til 10 pst. med en l?nnsomhetsjustert avgift. Det marginale prosjektet blir imidlertid n? ul?nnsomt og f?r en negativ n?verdi p? 40 kroner, tilsvarende n?verdien av avgiften. Prosjektet blir dermed ikke gjennomf?rt. Eksemplet illustrerer at en avgift som ikke tilpasser seg l?nnsomheten kan gj?re at samfunns?konomiske l?nnsomme prosjekter ikke blir gjennomf?rt.[:figur:figX-X.jpg]Virkninger av en brutto produksjonsavgift p? et marginalt l?nnsomt prosjekt1I figuren har vi, for enkelhets skyld, bare oppf?rt dagens verdi av brutto produksjonsavgift. Det er lagt til grunn at en i n?verdi skal hente inn samme proveny som i figur 8.4. Fordelingen av avgift over tid og verdsettelse av denne vil avhenge av hvordan produksjonsavgiften utformes.Utvalget.[Boks slutt]OppsummeringI dette kapittelet er det redegjort for flere mulige utforminger av en avgift under forutsetning av at havbruksn?ringen skal beskattes s?rskilt gjennom en produksjonsavgift. Det er skissert to ulike hovedtyper for en avgift – en ren bruttoavgift og en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift.Fordelen med en bruttoavgift er at den kan v?re enklere ? praktisere enn andre alternativer som er l?nnsomhetsbaserte. Dersom produksjonsavgiften skal holdes s? enkel som mulig, kan man velge en kvantumsavgift med et administrativt fastsatt avgiftsgrunnlag, som maksimalt tillatt biomasse (MTB) oppgitt i tillatelsene. Ogs? slaktevekt kan v?re et praktisk grunnlag for en kvantumsavgift. Den treffer den faktiske produksjonen bedre enn MTB i tillatelsene, men kan medf?re et visst kontrollbehov knyttet til veiing i slakteriene. Samtidig vil det kunne v?re utfordrende ? holde en kvantumsavgift stabil over tid, p? grunn av varierende markedsforhold. Dette skaper et lite stabilt avgiftsregime, som lett vil bli gjenstand for press fra n?ringsinteresser. Basert p? en samlet vurdering finner utvalget at en eventuell bruttoavgift b?r utformes som en verdiavgift hvor man beregner avgiftsgrunnlaget ut fra en normpris for nyslaktet fisk multiplisert med antall kilo slaktet fisk.En brutto produksjonsavgift avhenger ikke av l?nnsomheten i virksomheten. Det betyr at prosjekter som er l?nnsomme uten en produksjonsavgift, kan bli ul?nnsomme ved innf?ringen av en avgift. Avgiften kan dermed p?virke investeringsinsentivene hos de avgiftspliktige. En bruttoavgift kan ogs? p?virke rangeringen av prosjekter.En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift tar i st?rre grad h?yde for kostnadssiden i produksjonen, sammenlignet med en bruttoavgift. Det avgj?rende vil v?re hvilke kostnader som inkluderes i fradragene. Inntektsgrunnlaget b?r v?re det samme, uavhengig av om avgiften l?nnsomhetsjusteres eller ikke, det vil si at det beregnes ut fra en normpris for slaktet fisk multiplisert med antall kilo slaktet fisk. Deretter justeres denne inntekten for kostnader, enten i form av sjablongfradrag eller fradrag for faktiske kostnader, herunder drifts- og/eller investeringskostnader. Jo flere kostnader som gj?res fradragsberettiget i avgiftsgrunnlaget, jo mer vil avgiften minne om en kontantstr?mskatt p? overskudd, som beskrevet i kapittel 7. Fordelen med en slik l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift er at den vil virke mer n?ytralt enn en ren bruttoavgift.ReferanserFiskeridirektoratet. (2018). L?nnsomhetsunders?kelse for produksjon av laks og regnbue?rret. Hentet fra fiskeridir.no.Furuset, A. (2017). Store uenigheter om kvalitetssortering av laks. Hentet fra intrafish.no.Norsk Bransjestandard for Fisk. (1999). NBS 10-01 Kvalitetsgradering av oppdrettet laks. Bergen.N?rings- og fiskeridepartementet. (2015). H?ring – forslag til innretning p? havbruksfondet. Hentet fra regjeringen.no.Stortinget. (2017). Vedtak nr. 854 (2016–2017). Oslo: Stortinget.Vedlegg 8.1Utformingen av en produksjonsavgiftUtvalget antar at en statlig bruttoavgift kan innf?res med hjemmel i s?ravgiftsloven for avgiftsplikt, -subjekt og virkeomr?de, og fastsettes n?rmere i Stortingets ?rlige avgiftsvedtak og forskrifter. Da vil forslagene til lovtekst under om avgiftsgrunnlag, fradrag og realisasjon v?re overfl?dige.For en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift har utvalget utformet et forslag til hvordan de materielle bestemmelsene kan se ut. Bestemmelsene tar utgangspunkt i en fullt ut l?nnsomhetsjustert avgift, der de ulike fradragene beskrives i §?6. Bokstav a gir fradrag for driftskostnader, bokstav b for driftsmidler. Med et avgiftsgrunnlag basert p? normprisinntekter ved slakt gir bokstav c rett til fradrag for kostnader p?dratt mellom merden og normprispunktet. Eiendomsskatt kan komme til fradrag etter bokstav d. I den grad man ?nsker f?rre fradrag, kan aktuelle fradragsbestemmelser i §?6 fjernes. Utvalget har ikke vurdert hvordan en slik avgiftshjemmel best kan inkorporeres i skatte- og avgiftssystemet for ?vrig, og forslaget er derfor kun ment som en skisse for ? angi det materielle innholdet av avgiftsplikten.§?1 Anvendelsesomr?deDet svares avgift p? grunnlag beregnet etter bestemmelsene i denne loven, av virksomhet knyttet til antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann.§?2 AvgiftssubjektInnehaver av antallsbegrenset akvakulturtillatelse til matfiskoppdrett av laks, ?rret og regnbue?rret i sj?vann skal svare avgift til staten etter denne loven.§?3 AvgiftsgrunnlagAvgiftsgrunnlaget tilsvarer differansen mellom brutto avgiftsgrunnlag fastsatt etter §?5 og fradragsberettigede kostnader fastsatt etter §?6.§?4 AvgiftsvedtakAvgift etter denne loven fastsettes etter en sats som for det enkelte ?r vedtas av Stortinget. Avgiften svares etter de regler og satser som gjelder n?r avgiftsplikten oppst?r.§?5 Brutto avgiftsgrunnlag?rlig brutto avgiftsgrunnlag fastsettes p? grunnlag av omsetning og uttak av laks, ?rret og regnbue?rret. Avgiftsgrunnlaget fastsettes samlet for alle tillatelser innehaveren har disponert.Vederlag ved realisasjon av driftsmiddel som benyttes i den avgiftspliktige virksomheten inng?r i ?rlige brutto avgiftsgrunnlag. Vederlag ved realisasjon av akvakulturtillatelser inng?r ikke i avgiftsgrunnlaget.For samlet realisasjon av havbruksvirksomhet gjelder bestemmelsen i §?8.§?6 Fradragsberettigede kostnaderI brutto avgiftsgrunnlag fastsatt etter §?5 fradras f?lgende p?l?pte kostnader som har eller vil f? sammenheng med den avgiftspliktige virksomheten:a.Kostnader til innkj?p eller produksjon av settefisk samt driftskostnader, herunder kostnader til f?r, forebygging og behandling av sykdom o.l., arbeidskostnader og andre personalkostnader, kostnader til vedlikehold, forsikring, administrasjon. Det gis ikke fradrag for salgs- markedsf?rings- eller finanskostnader. Kostnader som etter sin art faller inn under f?rste punktum, og som ogs? er til nytte i virksomhet som ikke er avgiftspliktig etter denne lov, skal henf?res til virksomheten i samsvar med kostnadens nytte for den avgiftspliktige virksomheten.b.Driftsmidler kommer til fradrag i sin helhet i inntekts?ret driftsmiddelet blir ervervet. Det gis ikke fradrag for erverv av akvakulturtillatelser.c.Kostnader p?l?pt etter opptak fra oppdrettsmerden frem til ?rlig brutto avgiftsgrunnlag er fastsatt etter §?5. Kostnader etter f?rste punktum omfatter frakt med br?nnb?t, slakting, nedfrysing og transport mv.d.Eiendomsskatt som kan henf?res til den avgiftspliktige havbruksvirksomheten og forskningsavgiften, jf. lov 7. juli 2000 nr. 68.§?7 Behandling og samordning av negativt avgiftsgrunnlagDersom fradrag i brutto avgiftsgrunnlag f?rer til at grunnlaget blir negativt, kan differansen fremf?res til fradrag i senere ?rs avgiftsgrunnlag beregnet for avgiftssubjektet. Differansen fremf?res med rente fastsatt av departementet i forskrift.Dersom beregning av avgiftsgrunnlag etter f?rste ledd f?rste punktum blir positiv for aksjeselskap samt likestilt selskap og sammenslutning, jf. skatteloven §?10-1 f?rste ledd, kan selskapets positive avgiftsgrunnlag samme ?r samordnes mot negativt avgiftsgrunnlag i annet selskap som tilh?rer samme konsern, jf. skatteloven §?10-4. Samordnet negativt avgiftsgrunnlag kan fremf?res til fradrag i senere ?rs avgiftsgrunnlag for det eller de selskaper som har hatt negativt avgiftsgrunnlag. Fremf?rbart negativt avgiftsgrunnlag kan fremf?res med rente fastsatt av departementet i forskrift.Negativt avgiftsgrunnlag kan ikke trekkes fra i avgiftspliktiges ?vrige inntekter.§?8 Realisasjon av avgiftspliktig havbruksvirksomhetVed samlet realisasjon av havbruksvirksomhet tilsvarer avgiftsgrunnlaget for overdrager vederlaget i realisasjons?ret. Den del av vederlaget som kan henf?res til akvakulturtillatelser skal likevel ikke inng? i vederlaget etter f?rste punktum. Eventuell negativ produksjonsinntekt til fremf?ring kommer til fradrag, jf. §?7 f?rste ledd. Positiv differanse etter foreg?ende punktum omfattes av reglene om samordning av produksjonsinntekt etter §?7 annet ledd. Dersom det ved realisasjon eller opph?r av avgiftspliktig virksomhet foreligger negativ differanse, kan avgiftspliktige kreve avgiftsverdien utbetalt fra staten.N?r havbruksvirksomhet overdras til ny eier i l?pet av ?ret, skal avgiftsgrunnlaget fastsettes forholdsmessig etter den enkeltes forhold og eiertid.§?9 ForskriftDepartementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomf?ring av bestemmelsene i denne loven, herunder regler om fastsetting av normpris og beregning av ?rlige brutto avgiftsgrunnlag.Fordeling av skatteinntekter mellom stat og kommunerInnledningUtvalget er i mandatet bedt om ? vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntektene fra tildeling av ny kapasitet, skal fordeles mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Utvalget er ogs? bedt om ? vurdere den interne fordelingen mellom kommuner, herunder innretningen og eventuelt fordelingsn?klene i Havbruksfondet. I tillegg er utvalget bedt om ? utrede hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.Videre er utvalget bedt om ? vurdere om kommunenes inntekter fra havbruksvirksomheten skal inng? i inntektssystemet for kommunene. Fordelingsvirkninger mellom kommuner med og uten havbruksvirksomhet av eventuelle forslag skal belyses. Et s?rlig m?l med Havbruksfondet er at kommuner skal legge til rette for havbruksvirksomhet. Utvalget er derfor bedt om ? vurdere hvordan dette m?let kan ivaretas.Med dette som bakgrunn vil utvalget i dette kapittelet vurdere fordelingen av skatteinntekter fra havbruksn?ringen mellom stat og kommunesektor. For ? gj?re dette er det n?dvendig ? se n?rmere p? kildene til kommunenes inntekter og hvordan inntektssystemet for kommunene bidrar til ? jevne ut kommunenes inntekter p? tvers av landet.I punkt 9.2 redegj?res det for hvordan kommunene finansieres. I punkt 9.3 omtales inntektssystemet for kommunene og hvordan dette sikrer at skatteinntektene utjevnes mellom kommuner og legger til rette for like velferdstjenester uavhengig av hvor i landet man bor. Punkt 9.4 gir en omtale av kommunale inntekter p? siden av inntektssystemet. I punkt 9.5 omtales inntektene fra Havbruksfondet og videre diskuteres fordelingsvirkningene for kommunene av den modellen som i dag benyttes for Havbruksfondet. I punkt 9.6 redegj?res det for mulige kombinasjoner av beskatningsmodeller for havbruksn?ringen, fordeling av inntekter fra havbruksvirksomheten mellom stat og kommuner, ulike mulige fordelingsmetoder og alternative utforminger som kan gi kommunene mer stabile inntekter fra havbruksvirksomheten. I dette punktet dr?ftes ogs? hvordan en produksjonsavgift, tilsvarende naturressursskatten som gjelder for vannkraftn?ringen, kan utformes slik at en andel av inntektene fra beskatningen av havbruksn?ringen g?r tilbake til havbrukskommunene. I punkt 9.7 gis det en oppsummering av kapitlet.Kommunal velferdKommunene har ansvar for ? sikre et godt velferdstilbud i hele landet. Barnehager, skole, prim?rhelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester og barnevern er viktige velferdstjenester kommunene har ansvar for.Kommuner og fylkeskommuner har selv ansvar for ? tilpasse sin ressursbruk og tjenesteproduksjon til inntektsrammene som Stortinget fastsetter, gitt gjeldende lover og regelverk. Det inneb?rer at kommunene og fylkeskommunene m? foreta n?dvendige prioriteringer mellom ulike oppgaver og utnytte ressursene effektivt. Samtidig har staten et overordnet ansvar for at det er samsvar mellom de oppgaver som kommunesektoren p?legges og de ressurser som gj?res tilgjengelige.Kommunenes og fylkeskommunenes drift og velferdsytelser finansieres i hovedsak av skatteinntekter, bevilgninger over statsbudsjettet og gebyrer (brukerbetaling).Skatt p? alminnelig inntekt fra personlige skattytere deles mellom staten, kommuner og fylkeskommuner. Fordelingen bestemmes ved at Stortinget fastsetter maksimalsatser p? skatt?rene for kommuner og fylkeskommuner.Det er opp til den enkelte kommune ? innf?re eiendomsskatt. Inntektene fra eiendomsskatten tilfaller i sin helhet kommunen. Eiendomsskattesatsen skal v?re mellom 1 og 7 promille av takstgrunnlaget, som skal fastsettes ved taksering hvert tiende ?r. Fra 2020 settes maksimal sats ned til 5 promille av takstgrunnlaget for bolig og fritidseiendom. Ved taksering av bolig kan kommunene velge ? bruke formuesskattegrunnlagene. Kommunene kan velge om de vil bruke reduksjonsfaktor ved verdsetting av eiendommene, fra 2020 innf?res det en obligatorisk reduksjonsfaktor p? 0,7 for bolig og fritidsbolig. For bolig og fritidseiendom kan de ogs? bruke et bunnfradrag for ? redusere takstgrunnlaget. For eiendomsskatt p? kraftverk gjelder egne takseringsregler, som baserer seg p? verdien av produksjonen innenfor en minimums- og maksimumsgrense. I 2019 hadde 371 av 422 kommuner innf?rt eiendomsskatt i en eller annen form. Det er adgang til ? differensiere skattesatsen avhengig av eiendomstype, for eksempel ved ? ha ulik skattesats for bolig- og fritidseiendom og n?ringseiendom. Eiendomsskatten kan ?kes med inntil 1 promilleenhet per ?r inntil maksgrensen.Bevilgningene over statsbudsjettet gis delvis som rammetilskudd og delvis som ?remerkede tilskudd. Rammetilskuddet fra staten og skatteinntektene kommunene mottar direkte, omtales som frie inntekter, ettersom kommunene og fylkeskommunene fritt kan disponere over disse inntektene s? lenge lovp?lagte oppgaver blir gjennomf?rt p? en forsvarlig m?te. De frie inntektene ansl?s ? utgj?re vel 70 prosent av kommunesektorens samlede inntekter i 2018. Skatteinntekter utgjorde i 2018 om lag 57 pst. av de frie inntektene til kommunene, mens rammetilskuddet utgjorde om lag 43 pst. St?rsteparten av rammetilskuddet som kommunene tildeles over statsbudsjettet, det s?kalte innbyggertilskuddet, fordeles i utgangspunktet med et likt kronebel?p per innbygger.?remerkede tilskudd bevilges ogs? over statsbudsjettet og er tilskudd som er bundet til s?rskilte form?l. I rapporten Omr?degjennomgang av ?remerkede tilskudd til kommunesektoren (Kommunal- og moderniseringsdepartementet, 2017) ble det identifisert 247 ulike ordninger med ?remerkede tilskudd. I tillegg f?r kommunene inntekter gjennom gebyrer. Gebyrene gir kommunene direkte inntekter og er innbyggernes egenbetaling for spesifikke tjenester. Disse skal i prinsippet dekke kostnadene ved den tjenesten som er gebyrlagt som for eksempel vann, avl?p og renovasjon.Det eksisterer ogs? andre kilder til kommunale inntekter. En betydelig inntektskilde for enkelte kommuner er naturressursskatten som svares p? bakgrunn av vannkraftproduksjon og som tilfaller de s?kalte ?kraftkommunene?. Kraftkommunene f?r ogs? inntekter fra konsesjonskraft og konsesjonsavgifter fra kraftverk.Kommunenes inntektssystemForm?let med inntektssystemet for kommunene er ? bidra til at kommuner og fylkeskommuner kan gi et likeverdig tjenestetilbud. Inntektssystemet s?rger for en fordeling av inntektene mellom kommuner og fylkeskommuner. De samlede inntektene for kommuneforvaltningen (kommuner og fylkeskommuner) utgjorde om lag 555 mrd. kroner i 2018 eller om lag 42 pst. av statsbudsjettets samlede utgifter. Figur 9.1 viser at de viktigste inntektskildene for kommunene er overf?ringer fra staten og ordin?r skatt p? inntekt.[:figur:figX-X.jpg]Kommunenes inntekter i 2018 fordelt p? ulike kilder. Mrd. kroner og pst. av totale inntekter for kommuneneStatistisk sentralbyr?.Norske kommuner har ulik geografi, alderssammensetning, og ulike levek?r. Noen kommuner har mange barn i skolealder, andre kommuner har mange eldre som trenger omsorgstjenester, lange reiseavstander og/eller spredt bosetting. Dette gj?r at kommunale tjenester, som grunnskole, barnehage, og omsorgstjenester, ikke koster det samme ? tilby i alle kommuner. Et viktig form?l med inntektssystemet er ? bidra til at kommunene og fylkeskommunenes kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom ? kompensere for slike ufrivillige kostnadsforskjeller, samt s?rge for like muligheter og velferdsytelser i hele landet uavhengig av bosted. Kommunene og fylkeskommunene f?r kompensasjon for disse ufrivillige kostnadsforskjellene gjennom den s?kalte utgiftsutjevningen.Kommuner som har et h?yere beregnet utgiftsbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet f?r ?kte overf?ringer gjennom utgiftsutjevningen, mens kommuner som har et lavere beregnet utgiftsbehov per innbygger enn landsgjennomsnittet f?r lavere overf?ringer.Utgiftsutjevningen skjer ved hjelp av en kostnadsn?kkel, som best?r av en rekke objektive kriterier, som forklarer hvorfor det er forskjeller i kommunenes utgifter til velferdstjenester. Eksempler p? slike kriterier er blant annet antall barn i skolepliktig alder, antall eldre og bosettingsm?nster og reiseavstander i kommunen.I overf?ringene fra staten inng?r ogs? regionalpolitisk begrunnede tilskudd. Regionalpolitiske tilskudd til kommunene inkluderer distriktstilskudd Nord-Norge, distriktstilskudd S?r-Norge, storbytilskudd, regionsentertilskudd og veksttilskudd.Det er store forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektssystemet inneholder ogs? en mekanisme som inneb?rer at disse forskjellene mellom kommunene delvis utjevnes ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. I skatteutjevningen for kommuner og fylkeskommuner inng?r inntekts- og formuesskatt for personlige skattytere. I tillegg inng?r ogs? naturressursskatten for vannkraft.Kommuner som har inntekter over landsgjennomsnittet blir trukket 60 pst. av det overskytende bel?pet, se figur 9.2. Dette er illustrert i stolpen til venstre i figuren, der den m?rkebl? boksen illustrerer bel?pet som kommune A blir trukket for. Bel?pet utgj?r 60 pst. av det som i figuren er angitt som grunnlag for trekk. Hvis kommune A for eksempel i utgangspunktet har en skatteinntekt p? 130 kroner og landsgjennomsnittet er 100 kroner, blir kommunen trukket for 18 kroner og sitter igjen med 112 kroner.[:figur:figX-X.jpg]Skatteutjevningen i kommunenes inntektssystemSkatteutjevningen for den enkelte kommunen kan beregnes slik:Symmetrisk skatteutjevning+ Tilleggskompensasjon– Finansiering av tilleggskompensasjon= Netto skatteutjevningKommunal- og moderniseringsdepartementet.Kommuner som har inntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 60 pst. av differansen. Dette fremkommer i den andre stolpen fra venstre ved at kommune B blir kompensert med den r?de boksen. Hvis kommune B i utgangspunktet har en skatteinntekt p? 90 kroner og landsgjennomsnittet er 100 kroner, blir kommune B kompensert med 6 kroner og sitter igjen med 96 kroner. P? denne m?ten blir dermed skatteinntektene til kommune A og kommune B betydelig jevnere fordelt.I tillegg blir kommuner med skatteinntekter under 90 pst. av landsgjennomsnittet kompensert for 35 pst. av differansen mellom egne skatteinntekter og 90 pst. av landsgjennomsnittet. Hvis kommune C har en skatteinntekt p? 70 kroner og landsgjennomsnittet er 100 kroner, f?r kommunen f?rst kompensert 60 pst. av differansen mellom 70 og 100 kroner, det vil si 18 kroner. I tillegg blir 35 pst. av differansen mellom 70 og 90 kroner kompensert, det vil si 7 kroner. Samlet sitter da kommune C igjen med 95 kroner i skatteinntekter etter utjevning.Tilleggskompensasjonen finansieres ved at hver kommune trekkes med et likt bel?p per innbygger. Dette er illustrert med de lyserosa boksene i figuren. Siden skatteutjevningen ikke er fullstendig, vil en kommune eller fylkeskommune med h?ye inntekter fortsatt kunne beholde en betydelig del av inntektene i tillegg til de inntektene som ikke inng?r i inntektssystemet for kommunene.Det er ogs? en skatteutjevning i inntektssystemet for fylkeskommunene. Fylkeskommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet blir kompensert for 87,5 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og gjennomsnittet i landet. Fylkeskommuner med skatteinngang over landsgjennomsnittet blir trukket for 87,5 pst. av differansen mellom egen skatteinngang og landsgjennomsnittet.Det er enkelte typer inntekter til kommunene som ikke inng?r i inntektssystemet. Dette gjelder eiendomsskatt og inntekter fra konsesjonsavgift og konsesjonskraft fra vannkraftverk. Overf?ringer fra Havbruksfondet til havbrukskommunene g?r heller ikke inn i inntektssystemet for kommunene. Kommunene kan ogs? ha kapitalinntekter fra utbytte og renteplasseringer som heller ikke inng?r i inntektssystemet.Naturressursene er ujevnt fordelt mellom kommunene og det f?rer til at enkeltkommuner kan f? sv?rt h?ye inntekter. N?r slike inntekter heller ikke inng?r i inntektssystemet, utjevnes heller ikke disse inntektene mellom kommunene. Enkelte kraftkommuner og havbrukskommuner f?r derfor mye h?yere inntekter per innbygger n?r disse inntektene regnes med. I praksis betyr dette at kommuner med naturressurser og lave ordin?re skatteinntekter kan f? kompensasjon gjennom skatteutjevningen samtidig som de f?r beholde store deler av inntekter fra naturressurser fullt ut.I tillegg til at kommuner f?r inntekter fra rammetilskudd og skatteinntekter nyter ogs? mange kommuner godt av flere virkemidler i distriktspolitikken. Et betydelig virkemiddel i distriktspolitikken er den differensierte arbeidsgiveravgiften. Ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift er et virkemiddel for ? stimulere til vekst og verdiskaping i regionene. Ordningen inng?r ikke i inntektssystemet for kommunene. I tillegg til at private bedrifter i aktuelle kommuner f?r fordeler av lavere arbeidsgiveravgift, gir ogs? virkemiddelet direkte fordeler til kommunen selv.Kommuner som ligger i soner med lavere sats p? arbeidsgiveravgiften enn den ordin?re satsen p? 14,1 pst., f?r isolert sett lavere l?nnskostnader enn andre kommuner, noe som gir rom for ?kt tjenesteproduksjon. Lavere arbeidsgiveravgift har derfor tilsvarende virkning som ?kte frie inntekter. Alternativt kan en se p? den lavere arbeidsgiveravgiften som et redusert utgiftsbehov som det ikke tas hensyn til i utgiftsutjevningen. Provenytapet for staten av ordningen med differensiert arbeidsgiveravgift var p? 15,3 mrd. kroner i 2018 hvorav 6 mrd. kroner var knyttet til offentlig sektor.Tabell 9.1 viser de ti kommunene som mottok de st?rste utbetalingene fra Havbruksfondet i 2018 sammenholdt med satsen for arbeidsgiveravgiften. Tabellen viser at de kommunene som mottok de st?rste utbetalingene fra Havbruksfondet ogs? har en lavere arbeidsgiveravgift enn den ordin?re satsen p? 14,1 pst. Det er bare Austevoll kommune som har full sats i arbeidsgiveravgiften av de ti kommunene med h?yest utbetaling fra Havbruksfondet.Utbetalinger fra Havbruksfondet i mill. kroner og sats for arbeidsgiveravgiften i prosent03J1xt1KommuneUtbetaling fra Havbruksfondet. Mill. kronerSats for arbeidsgiveravgift (i prosent)Fr?ya1035,1N?r?y675,1Hitra625,1Alta460Finn?y4610,21Sm?la445,1Vikna435,1Kvinnherad4010,21Harstad395,1Austevoll3914,11Satsen er 10,2 pst. s? lenge st?tten til arbeidsgiveren ikke overstiger 500?000 kroner i 2019. Dersom st?tten overstiger 500?000 kroner, m? det det betales full sats p? 14,1 pst. p? det overskytende.Fiskeridirektoratet og Finansdepartementet.Kommunale inntekter p? siden av inntektssystemetDet er enkelte typer inntekter til kommunene som ikke inng?r i inntektssystemet for kommunene. Dette gjelder eiendomsskatt samt konsesjonsavgifter og konsesjonskraft som g?r til kraftkommunene og overf?ringer fra Havbruksfondet til havbrukskommunene. I tillegg inng?r heller ikke kapitalinntekter som utbytte og renter.Eiendomsskatten er en kommunal skatt som den enkelte kommune kan velge om den vil ha eller ikke. Dersom eiendomsskatten skulle inng?tt i inntektssystemet ville de kommunene som ikke har valgt ? innf?re eiendomsskatt kunne f? overf?ringer fra kommuner som har valgt ? innf?re eiendomsskatt. Det ville sannsynligvis ha f?rt til at sv?rt f? kommuner ville ha valgt ? innf?re eiendomsskatt.Vertskommunene for vannkraftverk skiller seg ut ved at de f?r en stor andel av inntektene fra n?ringen gjennom eiendomsskatt p? kraftanlegg, naturressursskatt, samt konsesjonsavgift og konsesjonskraft. Begrunnelsen for at kommunene f?r naturressursskatten og konsesjonsavgifter og konsesjonskraft har delvis v?rt ? kompensere vertskommunene for naturinngrep og delvis at kommunene skal ha en andel av verdiene fra utnyttelsen av naturressursene. Fra ordin?r n?ringsvirksomhet f?r vertskommunene ingen direkte skatteinntekter, utenom eventuell eiendomsskatt. Muligheten til ? skattlegge n?ringsvirksomhet med eiendomsskatt ble innsnevret i statsbudsjettet for 2018 ved at produksjonsutstyr mv. ikke lenger skal v?re del av eiendomsskattegrunnlaget. Endringen ble gitt virkning fra og med skatte?ret 2019, og innf?res gradvis med en overgangsordning som langt p? vei kompenserer kommunene for reduserte eiendomsskatteinntekter. Det er gjort unntak for vannkraftverk, vindkraftverk, kraftnettet og anlegg omfattet av s?rskattereglene for petroleum som inneb?rer at kommunene fortsatt kan skrive ut eiendomsskatt p? slike anlegg. Kommunene kan ogs? fortsatt skrive ut eiendomsskatt p? flytende oppdrettsanlegg i sj?.Kommunene med geografisk tilknytning til petroleumssektoren f?r ikke spesielle inntekter fra petroleumssektoren bortsett fra ordin?r eiendomsskatt p? petroleumsanlegg som ligger i kommunene. Eiendomsskatten fra petroleumsanlegg kan v?re relativt store og en betydelig inntektskilde for disse kommunene. Grunnrenteskatten i petroleumssektoren er en ren statlig skatt. I Ot.prp. nr. 74 (1974–75) er dette blant annet begrunnet med at virksomheten bare i liten grad er knyttet til en bestemt kommune, og at oljeselskapenes kontorkommuner ikke uten videre har krav p? en vesentlig st?rre andel enn kommunene for ?vrig.Figur 9.3 viser skatteinntekter etter skatteutjevning og kraftinntekter i kroner per innbygger i hver enkelt kommune for 2017. Kraftinntekter omfatter her kommunenes inntekter fra eiendomsskatt p? vannkraftanlegg, konsesjonsavgift, verdien av konsesjonskraft og naturressursskatt. Inntekter fra naturressursskatten inng?r i skatteutjevningen. I figuren er naturressursskatten beregnet som netto inntekt etter skatteutjevning, men skilt ut fra de ?vrige skatteinntektene i skatteutjevningen. I gjennomsnitt per innbygger i hele landet utgj?r disse inntektene i overkant av 30 400 kroner, se NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk. I figuren er kommunene rangert fra h?yest til lavest inntekter per innbygger, men fordelt slik at kommuner som mottar direkte kraftinntekter er plassert til venstre i figuren og kommuner uten direkte kraftinntekter er plassert til h?yre i figuren. Som det fremg?r av figuren er det en liten gruppe kommuner som mottar sv?rt h?ye inntekter per innbygger.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av kommunenes kraftinntekter1 og skatteinntekter etter skatteutjevning. 2017. Kroner per innbygger fordelt p? kommuner1Kraftinntekter omfatter her kommunenes inntekter fra eiendomsskatt p? vannkraftanlegg, konsesjonsavgift, verdien av konsesjonskraft og naturressursskatt. Det er lagt til grunn en eiendomsskattesats p? 7 promille. Verdien av konsesjonskraft er regnet som differansen mellom spotmarkedspris og konsesjonskraftpris. Det er ikke offentlig tilgjengelige tall for hvor stor andel av konsesjonskraften som tilfaller henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Beregningsteknisk er det lagt til grunn at 2/3 av konsesjonskraften g?r til kommunene.NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk.Figuren viser at skatteinntektene per innbygger etter skatteutjevning er relativt like mellom kommunene. Det er ingen kommuner som kommer spesielt d?rlig ut, men det er noen kommuner som ogs? etter skatteutjevning ligger noe over gjennomsnittet. N?r en legger til inntektene fra kraftsektoren, blir imidlertid inntektsfordelingen mye skjevere som f?lge av at noen kommuner f?r sv?rt h?ye inntekter fra kraftsektoren.Det er i alt 323 kommuner som fikk inntekter fra eiendomsskatt p? kraftanlegg, konsesjonskraft og konsesjonsavgift i 2017, men for st?rstedelen av kommunene er kraftinntektene per innbygger moderate. Det er bare 33 av 426 kommuner i Norge per 2017 med kraftinntekter og skatteinntekter etter skatteutjevning over 40?000 kroner per innbygger. Med unntak av én kommune mottar alle disse direkte kraftinntekter. For de 32 kraftkommunene med kraftinntekter og skatteinntekter etter skatteutjevning over 40?000 kroner per innbygger summerer kraftinntektene seg til i underkant av 2 mrd. kroner for 2017. Det tilsvarer om lag 40 pst. av samlede kommunale kraftinntekter i 2017. Innbyggertallet i disse 32 kraftkommunene utgj?r 1,4 pst. av Norges befolkning.Figur 9.4 viser tilsvarende tall som figur 9.3 for de 15 kommunene som har de h?yeste kraftinntektene og skatteinntekter per innbygger etter skatteutjevning. Disse kommunene har inntekter per innbygger p? mellom 590 og 180 pst. av landsgjennomsnittet. Kommunene har 0,4 pst. av innbyggerne i Norge og fikk samtidig 23 pst. av de samlede kommunale kraftinntektene i 2017. For de kommunene med h?yest inntekter per innbygger utgj?r kraftinntektene en mye st?rre del av inntekten enn skatteinntektene etter utjevning.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av de 15 kommunene med h?yest kraftinntekter og skatteinntekter etter skatteutjevning per innbygger. 2017.1 Kroner per innbygger1Det er lagt til grunn en eiendomsskattesats p? 7 promille. Verdien av konsesjonskraft er regnet som differansen mellom spotmarkedspris og konsesjonskraftpris. Det er ikke offentlig tilgjengelige tall for hvor stor andel av konsesjonskraften som tilfaller henholdsvis kommunene og fylkeskommunene. Beregningsteknisk er det lagt til grunn at 2/3 av konsesjonskraften g?r til kommunene.NOU 2019:?16 Skattlegging av vannkraftverk.Ulikhet mellom kommunerUlikhet mellom kommuner kan illustreres med bruk av ulikhetsm?l som tradisjonelt anvendes p? personer eller husholdninger. For ? beskrive ulikhet i fordelingen av inntekt brukes ofte Gini-koeffisienten. Gini-koeffisienten er et m?l for hvordan inntekt eller andre ressurser er fordelt p? personer eller husholdninger. Gini-koeffisienten tar verdier mellom 0 og 1, alternativt kan en uttrykke koeffisienten i prosent mellom 0 og 100. Den er lik 0 dersom alle akt?rer i analysen, vanligvis personer eller husholdninger, disponerer like mye ressurser. Den er lik 1 eller 100 pst. dersom alle ressursene disponeres av én person eller husholdning. En Gini-koeffisient p? 25 pst. inneb?rer at forventet forskjell i inntekt mellom to tilfeldige valgte akt?rer i analysen tilsvarer 50 pst. av gjennomsnittsinntekten.Anvendt p? kommunenes skatteinntekter f?r utjevning m?lt i kroner per innbygger kan Gini-koeffisienten beregnes til 12,3 pst. i 2017. Skatteutjevningen i inntektssystemet reduserer Gini-koeffisienten til 4 pst. Dette er en sv?rt stor reduksjon i koeffisienten og illustrerer at skatteutjevningen i stor grad reduserer forskjeller i skatteinntekter mellom kommuner.P? den annen side vil kraftinntektene og havbruksinntektene virke i motsatt retning. Ved ? legge inn kraftinntektene i 2017 ?ker Gini-koeffisiententen til 5,6 pst. Den ?ker til 6 pst. n?r en tar inn b?de kraftinntekter og inntekter fra Havbruksfondet i 2018. Det presiseres at kommunene hittil bare har hatt betydelige inntekter fra Havbruksfondet i 2018 og 2019. Beregningene viser at kraftinntektene og havbruksinntektene bidrar til ? motvirke effekten av skatteutjevningen mellom kommuner i betydelig grad.[Boks slutt]Videre er det verdt ? merke seg at s?rskilte inntekter fra vannkraften ikke bare gjelder vertskommunene, men det er ogs? flere kommuner som f?r inntekter fra kraftvirksomhet gjennom for eksempel finansinntekter fra sitt eierskap i kraftselskap.N?rmere om HavbruksfondetBakgrunnDa Stortinget behandlet Havbruksmeldingen (Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst i norsk lakse- og ?rretoppdrett) ble det besluttet at fra 2016 skal 80 pst. av inntektene fra salget av havbrukstillatelser tilfalle kommuner og fylkeskommuner gjennom et s?kalt havbruksfond. De resterende 20 pst. av inntektene g?r til staten. Inntekter fra Havbruksfondet inng?r ikke i inntektssystemet for kommunene. Det ble ikke gitt noen konkret begrunnelse fra Stortingets side om st?rrelsen p? de konkrete andelene. Da Stortinget fastsatte fordelingsn?kkelen, ble det vektlagt at en stor andel av inntektene skulle tilfalle kommunene og fylkeskommunene for ? gi kommunene insentiver til ? stille egnede arealer til r?dighet for oppdrettsn?ringen. Havbruksfondets innretning ble bestemt i behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett 2016.Havbruksfondet fungerer ikke som et fond i ordets rette forstand, ettersom midlene utbetales i sin helhet kort tid etter at de er innbetalt. Havbruksfondet er derfor i praksis en ordning som fordeler proveny fra auksjoner for tillatelser til havbrukskommuner. Havbruksfondet angir en fordelingsn?kkel mellom kommuner og fylkeskommuner hvor det foreg?r oppdrettsvirksomhet. 70 pst. av totalt vederlag skal g? til kommunene og 10 pst. skal g? til fylkeskommunene. Fiskeridirektoratet er ansvarlig for utbetalingene. Figur 9.5 illustrerer fordelingen av vederlag for nye kapasitetstildelinger.[:figur:figX-X.jpg]Fordeling av vederlag for nye kapasitetstildelinger. ProsentFiskeridirektoratet.Hoveddelen av kommunenes midler, som tilsvarer 60 pst. av totalt vederlag, utbetales ?rlig basert p? klarert lokalitetsbiomasse i den enkelte kommune og fylkeskommune. En andel av kommunenes midler, som tilsvarer 10 pst. av totalt vederlag, fordeles mellom kommunene hvor det er klarert ny lokalitetsbiomasse i foreg?ende to?rsperiode, med en ?vre grense p? 5 millioner kroner til en enkeltkommune. Et eventuelt overskytende bel?p fordeles p? alle kommuner med oppdrettsvirksomhet. Utbetalingen skal skje annet hvert ?r. Ved fordeling av midlene skal Fiskeridirektoratet legge til grunn klarert ny lokalitetsbiomasse i en periode fra 1. september kl. 12.00 i utbetalings?ret og to kalender?r tilbake i tid.Den f?rste utbetalingen gjennom Havbruksfondet ble gjennomf?rt i 2017 og var en utbetaling p? om lag 60 mill. kroner. I oktober 2018 ble f?rste utbetaling etter at trafikklyssystemet tr?dte i kraft gjennomf?rt. Trafikklyssystemet er systemet for tildeling av ny kapasitet, se kapittel 3. I alt tilfaller 3,2 mrd. kroner kommunal sektor etter auksjonen i 2018. Om lag 2,8 mrd. ble utbetalt i 2018, mens en andel p? om lag 400 mill. kroner holdes av til 2019 til fordeling mellom kommuner hvor det er klarert nye oppdrettslokaliteter.Fordelingsvirkninger av inntekter fra HavbruksfondetDe samlede utbetalingene fra Havbruksfondet til kommunene i 2018 var p? om lag 2,4 mrd. kroner, mens fylkeskommunene fikk 0,4 mrd. kroner. Det var i alt 164 kommuner som fikk utbetalinger fra Havbruksfondet i 2018. Figur 9.6 viser hvordan utbetalingene er fordelt mellom kommunene. Gjennomsnittlig utbetaling per kommune var p? 14 mill. kroner, men det er store variasjoner mellom kommunene. Kommunen som fikk den st?rste utbetalingen mottok rundt 103 mill. kroner, mens 75 kommuner mottok under 10 mill. kroner.[:figur:figX-X.jpg]Utbetalinger til enkeltkommuner i 2018 fra Havbruksfondet. Mill. kronerFiskeridirektoratet.Forskjellen i inntekt mellom kommuner er ogs? illustrert i tabell 9.2. Tabellen viser hvordan inntektene fordeler seg mellom kommunene, rangert etter de kommunene som mottar mest. Over 1/3 av inntektene tilfaller 20 kommuner, mens 50 pst. av inntektene tilfaller 35 kommuner. Den halvparten av kommunene som mottar mest, mottar om lag 80 pst. av inntektene. Selv om det er mange kommuner som mottar inntekter fra Havbruksfondet, viser tallene likevel at st?rsteparten av inntektene tilfaller et f?tall kommuner.Fordeling av inntekter mellom kommuner rangert etter de som mottar mest. 2018. Bel?p i mill. kroner, andeler i prosent05J1xt2Kommuner (sortert etter de som mottar mest)Inntekter Mill. kronerAkkumulerte inntekter Mill. kronerAndel av inntektene i prosentAkkumulerte andeler av inntektene i prosent0–10529529222211–20331860143621–302481 108114731–402081 31795641–806021 918258181–1644432 36119100Sum2 361100Fiskeridirektoratet.Figur 9.7 viser utbetalingene til de 20 kommunene med h?yest utbetaling fra Havbruksfondet i 2018 og korrigerte frie inntekter inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og -avgift samt fordelen av arbeidsgiveravgift i pst. av landsgjennomsnittet (h?yre akse). Dersom kommunen har frie inntekter over 100 pst. har den h?yere inntekter enn landsgjennomsnittet.[:figur:figX-X.jpg]Kommunene med h?yest utbetaling fra Havbruksfondet og korrigerte frie inntekter per innbygger i 2018.1 Mill. kroner og prosent1 Korrigerte frie inntekter tilsvarer korrigerte frie inntekter per innbygger inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og -avgift og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift, se Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.Fiskeridirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Fr?ya er den kommunen som har f?tt den st?rste utbetalingen fra Havbruksfondet med om lag 103 mill. kroner. De fleste av de 20 kommunene med h?yest utbetalinger fra Havbruksfondet har frie inntekter som ligger over landsgjennomsnittet. Det er med andre ord slik at inntektene fra Havbruksfondet i stor grad tilfaller kommuner som allerede har st?rre inntekter enn gjennomsnittet av norske kommuner, selv om det ogs? er enkelte av havbrukskommunene som har frie inntekter under landsgjennomsnittet.Figur 9.8 viser at enkelte oppdrettskommuner i 2018 fikk en sterk ?kning i inntekter sammenlignet med korrigerte, frie inntekter i samme ?r. For eksempel fikk Leka kommune inntekter fra Havbruksfondet i 2018 som tilsvarte om lag 50 pst. av de korrigerte frie inntektene. Totalt fikk 9 kommuner inntekter som tilsvarte over 30 pst. av de frie inntektene. Tildelingsrunden fra Havbruksfondet i 2018 viser at konsekvensene for enkeltkommuners inntekter er st?rre enn noen trolig s? for seg ved opprettelsen av fondet.[:figur:figX-X.jpg]Inntekter fra Havbruksfondet i 2018 til enkelte kommuner som andel av korrigerte frie inntekter i 2018.1 Bel?p i kroner per innbygger, andeler i prosent1 Korrigerte frie inntekter tilsvarer korrigerte frie inntekter inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og -avgift og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift, se Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020.Fiskeridirektoratet og Kommunal- og moderniseringsdepartementet.Et av form?lene med inntektssystemet for kommunene er ? s?rge for at kommunene skal kunne gi et likeverdig tjenestetilbud. N?r enkelte store inntekter holdes utenfor inntektssystemet kan det f?re til store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Dette gjelder spesielt inntekter fra kraftsektoren, og etter auksjonene i 2018 gjelder det ogs? havbrukssektoren.I figur 9.9 er det illustrert hvordan de s?rskilte inntektene fra kraftverk og havbruk kan skape forskjeller mellom kommuner. Figuren tar utgangspunkt i frie inntekter, inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og -avgift samt fordelen av differensiert arbeidsgiveravgift. Inntektene fra Havbruksfondet er tatt hensyn til ved ? beregne hvor mye den enkelte kommunes inntekter fra Havbruksfondet utgj?r i prosent av de frie inntektene. Det antas at den enkelte kommunes inntekter som andel av landsgjennomsnittet ?ker tilsvarende. I figuren har en kommune inntekter p? landsgjennomsnittet ved 0, og har inntekter under landsgjennomsnittet ved negative verdier. Verdiene angir prosentvis avvik fra landsgjennomsnittet.Til venstre i figuren vises de 10 innlandskommunene i Hedmark med laveste inntekter. Alle disse har frie inntekter som ligger under landsgjennomsnittet. I den midtre delen av figuren er de 10 kommunene som har de h?yeste inntektene fra kraftsektoren. Alle disse ligger til dels betydelig over landsgjennomsnittet. Til h?yre i figuren vises de 10 kommunene som f?r st?rst ?kning i inntekter som andel av frie inntekter fra Havbruksfondet. Figuren viser at ogs? disse kommunene har betydelig h?yere inntekter enn landsgjennomsnittet n?r en tar hensyn til havbruksinntektene. Utbetalinger fra Havbruksfondet har s? langt bare skjedd en gang i forbindelse med auksjonene av nye tillatelser i 2018.[:figur:figX-X.jpg]Forskjeller i inntekt per innbygger mellom utvalgte kommuner. Korrigerte frie inntekter og inntekter fra Havbruksfondet i 2018 m?lt som avviket fra landsgjennomsnittet av korrigerte frie inntekter.1 Prosent1 Korrigerte frie inntekter tilsvarer korrigerte frie inntekter per innbygger inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og -avgift og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift, se Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. I tillegg er det tatt hensyn til utbetalinger fra Havbruksfondet.Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fiskeridirektoratet og utvalget.I figur 9.9 er forskjeller i korrigerte frie inntekter illustrert med innlandskommuner i Hedmark, kraftkommuner og havbrukskommuner. En kunne ogs? tatt utgangspunkt i andre grupper av kommuner, for eksempel de st?rste bykommunene, se figur 9.10. Ogs? i dette tilfellet ville en f?tt lignende resultater. 7 av de 10 st?rste bykommunene har korrigerte frie inntekter som er lavere enn landsgjennomsnittet, og i gjennomsnitt har de st?rste bykommunene korrigerte frie inntekter rundt landsgjennomsnittet.[:figur:figX-X.jpg]Forskjeller i inntekt per innbygger mellom bykommuner og havbrukskommuner. Korrigerte frie inntekter og inntekter fra Havbruksfondet i 2018 som andel av landsgjennomsnittet.1 Prosent1 Korrigerte frie inntekter tilsvarer korrigerte frie inntekter per innbygger inkludert eiendomsskatt, konsesjonskraft og -avgift og fordel av differensiert arbeidsgiveravgift, se Prop. 113 S (2018–2019) Kommuneproposisjonen 2020. I tillegg er det tatt hensyn til utbetalinger fra Havbruksfondet.Kommuneproposisjonen, Fiskeridirektoratet og utvalget.Den ujevne fordelingen av midlene fra Havbruksfondet er ogs? illustrert i figur 9.11 som viser inntektene fra Havbruksfondet i prosent av den enkelte kommunes skatteinntekter etter utjevning i 2018 i de nordligste fylkene. I alle de tre nordligste fylkene er det flere kommuner som ikke, eller i liten grad, mottar inntekter fra Havbruksfondet. Samtidig vil kommuner som Loppa og Kvalsund i Finnmark, Ibestad og Kv?nangen i Troms og Vevelstad og R?d?y i Nordland motta tilskudd som tilsvarer s? mye som 70–90 pst. av disse kommunenes skatteinntekter etter utjevning i 2018.[:figur:figX-X.jpg]Tilskudd fra Havbruksfondet i 2018 som andel av kommunens skatteinntekter etter utjevning i?2018. ProsentFiskeridirektoratet, Kommunal- og moderniseringsdepartementet og utvalget.I praksis bidrar dermed inntektene fra havbruksvirksomheten til betydelige forskjeller mellom n?rliggende kommuner. Mens Kv?nangen kommune fikk store inntekter, fikk nabokommunen Nordreisa begrensede inntekter. Samtidig har Kv?nangen kommune frie inntekter som ligger betydelig over de frie inntektene i Nordreisa kommune. Med utbetalingene fra Havbruksfondet forsterkes dermed forskjellene mellom disse to kommunene betydelig. Figuren illustrerer at dette kan gjelde en rekke kommuner. Det store bel?pet som ble fordelt, og den skjeve fordelingen, innebar derfor at n?rliggende kommuner fikk store forskjeller i inntektsniv? i 2018.Figur 9.12 viser utbetalingene til fylkeskommunene fra Havbruksfondet i 2018. Det er Tr?ndelag og Nordland som f?r de st?rste utbetalingene p? om lag 76 mill. kroner, fulgt av Troms og Hordaland med om lag 58 mill. kroner.[:figur:figX-X.jpg]Utbetalinger til fylkeskommuner fra Havbruksfondet i 2018. Mill. kroner.Fiskeridirektoratet.Modeller for fordeling av inntekter fra havbruksvirksomhetenOversikt over ulike valgFigur 9.13 gir en skjematisk oversikt over aktuelle valg knyttet til utformingen av skattesystemet for havbruksn?ringen og hvordan inntektene kan fordeles mellom stat og kommunal sektor. I steg 1 m? en ta stilling til beskatningsmodeller, i steg 2 m? en ta stilling til fordeling mellom statlig og kommunal sektor og i steg 3 m? en ta stilling til hvilken fordelingsmetode som skal brukes. I steg 4 m? en vurdere en stabiliseringsmekanisme, det vil si en mekanisme som har som form?l ? gj?re de kommunale inntektene fra havbruksn?ringen mer stabile og forutsigbare. Kommunal sektor brukes i det videre som en fellesbetegnelse for kommuner og fylkeskommuner. De ulike stegene er n?rmere beskrevet nedenfor.[:figur:figX-X.jpg]Oversikt over sp?rsm?l som m? vurderes ved utformingen av skattesystemet for havbruk og fordelingen mellom stat og kommunal sektorUtvalget.Det m? f?rst tas stilling til hvilket skattesystem havbruksn?ringen skal st? overfor. Det er mange m?ter ? hente inn grunnrente p?. En metode er ? kun anvende auksjoner for nye tillatelser slik som i dag. En annen metode er ? hente inn grunnrente gjennom en grunnrenteskatt b?de for nye og eksisterende tillatelser. Disse to modellene kan ogs? kombineres ved at en anvender auksjoner p? nye tillatelser og samtidig innf?rer en grunnrenteskatt for nye og gamle tillatelser.En grunnrenteskatt kan ogs? utformes p? ulike m?ter. En mulighet er en overskuddsbasert grunnrenteskatt (nettoskatt) som utvalget har utredet n?rmere i kapittel 7. En annen metode er en produksjonsavgift som beskrevet i kapittel 8. Produksjonsavgiften kan enten v?re en enkel bruttoavgift i form av en kvantums- eller verdiavgift eller den kan ogs? justeres for l?nnsomhet. Sistnevnte vil ha likhetstrekk med en nettoskatt. Utvalget har utredet ulike modeller for beskatningen av havbruksn?ringen i kapittel 7 og 8 og g?r derfor ikke n?rmere inn p? det i dette kapitelet.Etter at en har tatt stilling til beskatningsmodell, m? en vurdere hvor stor andel av inntektene som b?r tilfalle henholdsvis statlig-, kommunal- og fylkeskommunal sektor. Dette kan vurderes uavhengig av valg av beskatningsmodell.Utvalget vurderer nedenfor tre hovedmodeller for fordeling av inntekter.Modell 1: Alle inntekter g?r til staten som s? prioriterer over statsbudsjettet (se punkt 9.6.2).Modell 2: Havbruksfondet opprettholdes, eventuelt med justeringer i fordelingen av inntekter mellom stat og kommune, mellom kommuner og eventuelt gj?re om fondet til et reelt fond (se punkt 9.6.3).Modell 3: Kombinasjonsmodell med overskuddsbasert grunnrenteskatt som g?r til staten og en produksjonsavgift (naturressursskatt) som g?r til kommunene. Produksjonsavgiften skal v?re fradragsberettiget krone for krone mot fastsatt inntektsskatt til staten slik som naturressursskatten i kraftverksbeskatningen (se punkt 9.6.4).Fordeling av havbruksinntekter over statsbudsjettetI modell 1 fordeles i utgangspunktet alle inntekter fra havbruksvirksomheten til staten. Gjennom statsbudsjettet kan s? Stortinget prioritere ulike form?l, herunder om en del av inntektene skal fordeles til kommunal sektor.De fleste skatte- og avgiftsinntekter g?r til staten og er ikke ?remerket til spesielle form?l. Dette legger til rette for at Stortinget kan vurdere ulike tiltak opp mot hverandre og benytte midlene til prioriterte form?l. I prinsippet legger det til rette for at den samlede velferden i landet kan bli h?yest mulig. I utgangspunktet b?r avkastningen av den marginale budsjettkronen gi samme samfunns?konomiske avkastning i alle anvendelser. Hvis ikke kan den samlede velferden ?kes ved ? bevilge mer til form?l med h?yere avkastning. I tr?d med hovedregelen for offentlige inntekter g?r derfor skatte- og avgiftsinntekter fra n?ringsvirksomhet som hovedregel til staten.Det overordnede m?let for n?ringspolitikken er st?rst mulig samlet verdiskaping i norsk ?konomi, se blant annet Meld. St. 9 (2018–2019). For ? bidra til effektiv utnyttelse av samfunnets ressurser er det det viktig at politikken innrettes slik at ressursene blir tatt i bruk i n?ringene og bedriftene hvor de kaster mest av seg. Hvis staten innf?rer virkemidler som inneb?rer at kommuner f?r st?rre inntekter fra ? legge til rette for en bestemt n?ring, kan det redusere viljen til ? legge til rette for andre n?ringer som ikke genererer tilsvarende inntekter, og dermed vri ressursbruken slik at den samlede verdiskapingen blir mindre.Dagens utforming av Havbruksfondet, som gir kommunene sterke insentiver til ? legge til rette for én n?ring, kan s?ledes komme i strid med m?let om effektiv ressursutnyttelse og at investeringer b?r skje der hvor investeringene gir st?rst avkastning. Dette er selvsagt ikke til hinder for at den enkelte kommunene kan velge ? legge til rette for de n?ringene som har naturlige fortrinn i kommunen. Det sentrale er at staten ikke skal gi kommunene insentiver til ? legge til rette for en n?ring fremfor en annen n?ring.Inntektene fra tildeling av tillatelser til havbruksn?ringen g?r i dag til Havbruksfondet. Majoriteten av disse inntektene direkte til kommunene og fylkeskommunene og er ikke en del av kommunenes inntektssystem. Havbruksn?ringen fremst?r derfor som et unntak fra den generelle regelen om at inntekter skal g? inn p? statsbudsjettet. Skulle man fulgt hovedregelen for offentlige inntekter skulle ogs? de offentlige inntektene fra havbruksvirksomheten inng? i statsbudsjettet. Hensikten med ? kanalisere inntektene via statsbudsjettet er ikke ? svekke kommune?konomien, men ? s?rge for en fordeling av inntekter p? tvers av landet som gir like muligheter og lik velferd uavhengig av hvor man bor. Dette var ogs? l?sningen som ble valgt da petroleumsskatteloven ble innf?rt, se Ot.prp. nr. 75 (1974–75).Hvis enkelte grupper av kommuner f?r inntekter fra naturressurser og disse inntektene ikke inng?r i inntektssystemet for kommunene, vil det kunne f?re til store forskjeller i velferdstilbud mellom kommuner. Det s?rskilte skatteregimet for kraftsektoren har for eksempel f?rt til store ?konomiske forskjeller i kommunale inntekter, og s?ledes til store forskjeller i kommunalt finansiert velferd. I petroleumssektoren er det imidlertid ikke etablert noen s?rlige skattesystemer for kommunene.Tildelingsrunden i 2018 viste ogs? at konsekvensene for enkeltkommuners inntekter er st?rre enn noen trolig s? for seg ved opprettelsen av Havbruksfondet. Flere kommuner opplevde en plutselig engangs?kning i inntekter tilsvarende en ?kning i frie inntekter med opptil 50 pst. (Leka). Flere kommuner fikk en ?kning p? over 30 pst. (Flatanger, Solund, Fr?ya, Roan og Snillfjord). Det er ogs? h?yst variable inntekter som avhenger av forhold utenfor kommunens egen kontroll.Havbrukstillatelser er tidsubegrensede. Ved hver ny tildeling av tillatelser i havbruksn?ringen fordeler en dermed n?verdien av forventet fremtidig grunnrente slik Havbruksfondet er utformet i dag. En godt utformet auksjon eller en annen omsetningsform kan s?rge for at deler av den forventede grunnrenten tilfaller fellesskapet. Den resterende delen tilfaller akt?ren som f?r tillatelsen. Siden en henter inn forventet fremtidig grunnrente, kan auksjons- eller salgsinntektene imidlertid ikke betraktes som en inntektsstr?m, men de vil representere verdien av en formue.Inntekter ved tildeling av tillatelser er alts? en andel av n?verdien av fremtidig forventet grunnrente, og b?r forvaltes slik at det ogs? kommer fremtidige genererasjoner til gode. Litt forenklet kan en si at en bare burde bruke avkastningen av midlene. Det vil v?re tilsvarende forvaltningen av inntektene fra petroleumsvirksomheten, der l?pende inntekter plasseres i Statens pensjonsfond utland og kun avkastningen brukes det enkelte ?r. Dagens forvaltning inneb?rer at en kan bruke hele ressursrenten i en generasjon, som er nettopp det man har fors?kt ? unng? i forvaltningen av petroleumsinntektene.Til forskjell fra en auksjon vil en grunnrenteskatt ta inn grunnrente l?pende, og inntektene fordeles dermed automatisk over tid. En grunnrenteskatt kan ogs? brukes i kombinasjon med auksjoner. Akt?rene vil i auksjonen da ta innover seg at en del av grunnrenten vil tilfalle fellesskapet gjennom skatten og nedjustere betalingsviljen med forventet n?verdi av grunnrenteskatten. Auksjonsinntektene vil da representere en lavere andel av den fremtidige grunnrenten. Valg av innkrevingsmetode er derfor b?de en prinsipiell diskusjon av hvordan man henter inn grunnrente og hvordan man disponerer inntektene. Dersom man utelukkende velger ? hente inn forventet fremtidig grunnrente gjennom auksjon, er det sterkere argumenter for at en b?r vurdere en l?sning der en kun bruker avkastningen av auksjonsinntektene. En mulighet er derfor ? la inntektene fra auksjon av havbrukstillatelser g? inn p? Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell. Det er klare argumenter for at en kan oppn? h?yest og likest velferd mellom innbyggerne i landet og p? tvers av generasjoner ved at de offentlige inntektene g?r inn p? Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell og avkastningen fordeles av Stortinget. Det har imidlertid ogs? v?rt anf?rt argumenter for at kommunene skal beholde en del av den verdiskapingen som skjer lokalt eller bli kompensert for ulemper. Dette har v?rt begrunnelsen for de s?rskilte konsesjonsordningene (konsesjonskraft og -avgift) i kraftsektoren. I tillegg f?r kraftkommunene en andel av grunnrenten gjennom naturressursskatten, og det er en s?rlig eiendomsskatt p? kraftanlegg. Blant annet har fjord- og kystkommunene argumentert med at det er n?dvendig at ogs? havbrukskommunene f?r en andel av inntektene for at de skal v?re villige til ? legge til rette for havbruksvirksomheten. Utvalget mener at det b?de er riktig og viktig ? legge til rette for n?ringer hvor vi har naturgitte fortrinn, s?nn som i havbruksn?ringen.P? den annen side kan det ogs? argumenteres med at kommuner med egnede lokaliteter for havbruk uansett har en egeninteresse av ? legge til rette for l?nnsom n?ringsvirksomhet. For det f?rste genererer havbruksvirksomheten aktivitet og arbeidsplasser i distriktene. For det andre gir virksomheten h?yere skatteinntekter til kommunene.Selv om inntektene ved salg av tillatelser i utgangspunktet g?r til staten, kan kommunene tilgodeses ved at en fordeler en andel av skatteinntektene til kommunal sektor over statsbudsjettet. Et alternativ er ? gj?re dette gjennom kommunenes inntektssystem, slik dette gj?res for andre inntekter som tilf?res kommunene. Denne l?sningen fremst?r som den enkleste l?sningen. Dette gj?r at ogs? at kommunenes inntekter blir mer stabile og forutsigbare. Et annet alternativ er at en andel av inntektene fra havbrukssektoren fordeles flatt p? alle kommuner og tildeles som et eget tilskudd. Hvis inntektene skal tildeles utelukkende til havbrukskommuner, kan ogs? dette gj?res som et flatt, eller differensiert, tilskudd til kommuner med havbruksaktivitet. Her vil det v?re naturlig ? benytte samme type fordelingsn?kler som for Havbruksfondet, se 9.6.3 for n?rmere diskusjon.Fordeling av havbruksinntekter gjennom HavbruksfondetI modell 2 opprettholdes Havbruksfondet som fordelingsmekanisme, eventuelt med justeringer i fordelingen av inntektene mellom stat og kommunal sektor og mellom ulike kommuner.Det n?v?rende Havbruksfondet fordeler 80 pst. av inntektene fra salg av havbrukstillatelser til kommuner og fylkeskommuner. De resterende 20 pst. av inntektene g?r til staten. Inntekter fra Havbruksfondet inng?r ikke i inntektssystemet for kommunene. Havbruksfondet fungerer ikke som et fond i ordets rette forstand, ettersom midlene utbetales i sin helhet kort tid etter at de er innbetalt. Havbruksfondet er derfor i praksis en ordning som fordeler inntekter fra salg av tillatelser til havbrukskommuner. Hoveddelen av kommunenes midler, som tilsvarer 60 pst. av totalt vederlag, utbetales ?rlig basert p? klarert lokalitetsbiomasse i den enkelte kommune. Selv om Havbruksfondet i dag kun f?r tilf?rt inntekter gjennom auksjoner av nye tillatelser, kan ogs? Havbruksfondet tilf?res inntekter fra skatter og avgifter fra havbrukssektoren.Fordeling mellom stat og kommunerSom et alternativ til en ren videref?ring av dagens fordelingsordning gjennom Havbruksfondet, kan en velge ? foreta enkelte justeringer. Det er teknisk sett enkelt kun ? endre fordeling mellom staten og kommunal sektor. Det kan gj?res ved at en overf?rer en lavere eller h?yere andel av provenyet fra nye tildelinger til Havbruksfondet enn gjeldende fordelingsn?kkel som i dag gir 80 pst. til kommunal sektor. Dersom en for eksempel reduserer kommunal sektors andel, vil det gi ?kte inntekter p? statsbudsjettet som kan benyttes til prioriterte form?l. Dette vil fortsatt gi en skjev fordeling av inntektene mellom kommunene, men de absolutte forskjellene blir mindre. En reduksjon i andelen som tilf?res Havbruksfondet vil i st?rre grad v?re i tr?d med prinsippet om at skatte- og avgiftsinntekter skal inng? p? statsbudsjettet og ikke v?re ?remerket til spesielle form?l. Som omtalt vil dette gi mindre regionale forskjeller, likere muligheter og likere velferd.Fordeling mellom kommunerI dag baserer fordelingsn?klene for fordeling av inntektene fra Havbruksfondet mellom kommuner seg p? klarert lokalitetsbiomasse i de enkelte kommunene. Det kan tenkes flere andre kriterier for ? fordele inntektene fra Havbruksfondet mellom kommunene. Dette ble vurdert i h?ringsnotatet om forslag til innretning p? Havbruksfondet. Noen mulige kriterier kan grupperes etter f?lgende:Lokal aktivitetLokale skadevirkningerLik fordeling mellom kommunerLokal aktivitetLokal aktivitet kan m?les p? ulike vis. Det kan for eksempel omfatte fysisk arealbeslag, tilrettelegging for nytt areal eller slaktevolum.? benytte fysisk arealbeslag som fordelingsn?kkel vil v?re noe mer krevende enn fordeling basert p? lokalitetsbiomasse. Havbruksanlegg beslaglegger mindre fysisk areal enn hva de er klarert for, de flyttes rundt p?, og st?rrelsen kan variere avhengig av valg av produksjonsteknologi. Arealet et anlegg legger beslag p? vil dessuten kunne endres over tid. Anlegg kan for eksempel tas p? land i forbindelse med brakklegging av en lokalitet. En fordeling basert p? areal vil kunne gi om lag samme fordeling av inntektene som fordeling basert p? lokalitetsbiomasse, men det kan likevel gi betydelige utslag for enkeltlokaliteter.Fordelingsn?kler basert p? tilrettelegging for nytt areal inneb?rer at de som tilrettelegger for nytt areal f?r en st?rre del av inntektene. Dette vil gi sterkere insentiver for kommunene til ? legge til rette for nytt areal. Samtidig vil dette ogs? kunne f?re til at kommuner i sterkere grad prioriterer havbruksn?ringen p? bekostning av andre n?ringer. Dersom en legger all vekt p? tilrettelegging for nytt areal, vil det kunne oppfattes som urimelig av kommuner som tidligere har lagt til rette for havbruksvirksomhet.Fordelingsn?kler basert p? slaktevolum ville f?rt til at inntektsfordelingen blir sterkere knyttet til verdiskaping enn til arealbeslag. Sammenhengen mellom klarering av nye lokaliteter og ?kte inntekter fra Havbruksfondet vil i s? fall ville bli svekket fordi klarering av nye lokaliteter ikke n?dvendigvis medf?rer ?kt slaktevolum.Lokale skadevirkningerEt mulig kriterium for ? fordele inntekter til kommunene er ? fordele inntektene etter omfanget av lokale skadevirkninger. En slik mekanisme vil gi st?rst utbetaling i de kommunene hvor skadevirkningene p? milj?et er st?rst.Utslipp av nitrogen, fosfor og ammoniakk kan f?re til overgj?dsling og dermed gjengroing av vassdrag og kystn?re sj?omr?der. De viktigste kildene til utslipp er bruk av gj?dsel i jordbruk og fiskeoppdrett. Fiskeoppdrett st?r for mesteparten av utslippene av fosfor, i hovedsak fra Stad og nordover.I NOU 2015:?15 Sett pris p? milj?et – Rapport fra Gr?nn skattekommisjon ble det vurdert en avgift p? fiskef?r for ? redusere utslippene av fosfor og nitrogen. Unders?kelser fra Havforskningsinstituttet har imidlertid hittil ikke vist noen negativ p?virkning regionalt som en f?lge av fosforutslipp fra fiskeoppdrett (Husa mfl. 2015). Utvalget anbefalte derfor at det ikke skulle innf?res en avgift p? fiskef?r n?. Dersom milj?problemene knyttet til utslipp fra fiskeoppdrett skulle vise seg ? v?re undervurdert, mente utvalget at en avgift burde vurderes p? nytt. Det samme gjaldt for andre milj?utfordringer knyttet til fiskeoppdrett, som for eksempel r?mming av oppdrettslaks og utslipp av avlusingsmidler.If?lge Milj?direktoratet er de st?rste milj?utfordringene for oppdrettsn?ringen r?mming av laks, lakselus, tilf?rsel av n?ringssalter og bruk av kobber og legemidler.Lik fordelingSt?rre vekt p? jevn fordeling er ogs? et mulig alternativ. Fordeling basert p? prinsipper som ovenfor kan ofte f?re til en skjev fordeling av inntektene og kan bidra til ? skape store forskjeller mellom kommuner. Det kan derfor ogs? vurderes at inntekten fordeles med et likt bel?p p? kommunene eller det kan innf?res et tak p? hvor mye som kan utbetales per ?r til oppdrettskommunene totalt, og/eller et tak p? inntekter per innbygger som kan fordeles til enkeltkommuner. Det vil motvirke den skjeve fordelingen mellom kommunene i dagens Havbruksfond. Alternativt kan en bruke tilsvarende mekanismer som i inntektssystemet for kommunene uten at en formelt tar kommunenes inntekter fra Havbruksfondet inn i inntektssystemet for kommunene.Opprette et reelt fondDagens Havbruksfond er ikke et egentlig fond, men en mekanisme som fordeler inntektene fra nye kapasitets?kninger (salg eller auksjon av nye tillatelser) til kommunene. Dersom auksjonsinntektene fortsatt skal g? til Havbruksfondet kan et alternativ v?re ? gj?re om Havbruksfondet til et reelt fond, hvor det kun er avkastningen av fondet som fordeles hvert ?r. Begrunnelsen er, som nevnt i punkt 9.6.2, at en ved salg av nye tillatelser fordeler forventet fremtidig grunnrente og at en andel av grunnrenten b?r komme fremtidige generasjoner til gode.Et annet problem med dagens utforming av Havbruksfondet er at utbetalingene til kommunene vil variere sterkt fra ?r til ?r. Dersom Havbruksfondet omgj?res til et reelt fond vil det gi mer stabile inntekter for kommunene, men de ?rlige inntektene vil n?dvendigvis bli lavere siden bare avkastningen av fondet utbetales.? gj?re om Havbruksfondet til et reelt fond vil inneb?re ?kte administrasjonskostnader sammenlignet med dagens modell.Fordeling av havbruksinntekter gjennom en overskuddsbasert grunnrenteskatt til staten og en produksjonsavgift til kommuneneModell 3 er en kombinasjonsmodell med en overskuddsbasert grunnrenteskatt som g?r til staten, og en produksjonsavgift (naturressursskatt) som g?r til kommunene. Produksjonsavgiften er fradragsberettiget krone for krone mot fastsatt inntektsskatt til staten slik som naturressursskatten i kraftverksbeskatningenEn produksjonsavgift i havbrukssektoren b?r innf?res samtidig med at det innf?res en overskuddsbasert grunnrenteskatt i havbruksn?ringen. Naturressursskatten i kraftverkssektoren er i praksis en produksjonsavgift, og utvalget har valgt ? kalle en tilsvarende avgift i havbrukssektoren for en produksjonsavgift. Den underliggende ideen er at kommunene som legger til rette for havbruksn?ringen skal tilgodesees direkte, og at det skal v?re en sammenheng mellom aktivitetsniv?et p? havbruksvirksomheten i kommunen og de inntektene kommunene f?r.En kombinasjonsmodell med en overskuddsbasert grunnrenteskatt som tilfaller staten og en produksjonsavgift til havbrukskommunene, vil s?rge for at ogs? kommunene f?r inntekter fra b?de eksisterende og nye tillatelser. Med andre ord vil kommunenes inntekter fra havbruksn?ringen ikke begrenses til nye tillatelser og/eller utvidet kapasitet p? eksisterende tillatelser (som vil ?ke den gjennomsnittlige produksjonen per lokalitet).Kraftprodusentene betaler en naturressursskatt per kWh til kommunene, men skatten er samtidig fradragsberettiget krone for krone mot fastsatt inntektsskatt til staten. Dersom naturressursskatten overstiger fastsatt inntektsskatt til staten for inntekts?ret, kan det overskytende fremf?res til fradrag senere ?r med rente. I praksis er naturressursskatten en ren overf?ring av skatteinntekter fra staten til kraftkommunene.Skattegrunnlaget fastsettes for hvert kraftverk p? grunnlag av gjennomsnittet av produksjonen i de siste syv ?rene. Naturressursskatten til kommunene beregnes etter en sats p? 1,1 ?re per kilowattime og 0,2 ?re per kilowattime til fylkeskommunene. Imidlertid kan skatten som nevnt over, kreves fratrukket i utlignet inntektsskatt til staten. Dersom skatten overstiger utlignet inntektsskatt til staten for inntekts?ret, kan det overskytende fremf?res til fradrag senere ?r, med rente som fastsettes av Finansdepartementet.Naturressursskatten i kraftsektoren ble innf?rt av Stortingsflertallet ved kraftskattereformen i 1997. Opprinnelig var det vedtatt ? samordne skatten mot grunnrenteskatten p? kraftverk, fordi en betraktet skatten som en kommunal andel av grunnrenten. At det senere i stedet ble vedtatt ? samordne skatten mot utlignet fellesskatt, skyldtes b?de investeringsinsentiver og praktiske hensyn, se blant annet Prop. 1 LS (2014–2015) punkt 5.4 og omtale i Nasjonalbudsjettet 1997. Naturressursskatten i kraftsektoren henger s?ledes n?ye sammen med grunnrenteskatten p? vannkraftproduksjonen. Naturressursskatten inng?r i skatteutjevningen i inntektssystemet for kommunene.En produksjonsavgift i havbrukssektoren b?r p?legges de samme akt?rene som blir pliktige ? svare en grunnrenteskatt p? kommersiell matfiskproduksjon. Bruk av en bruttoavgift i denne sammenheng vil ikke p?virke drifts- og investeringsbeslutninger ettersom avgiften skal kunne trekkes fra krone for krone i eksempelvis utlignet inntektsskatt til staten, og s?ledes kun fungerer som en fordelingsmekanisme.For ytterligere ? stabilisere inntektene til havbrukskommunene kan en eksempelvis bruke gjennomsnittet av den kommersielle matfiskproduksjonen over et visst antall ?r som grunnlag for beregning av produksjonsavgiften.Fordelingen av inntektene fra produksjonsavgiften mellom kommunene kan for eksempel baseres p? de eksisterende n?klene fra Havbruksfondet. Det inneb?rer i korte trekk at inntektene fordeles basert p? klarert biomasse i de enkelte kommunene. Fordelingen kan ogs? baseres p? andre prinsipper, se n?rmere omtale av dette under avsnitt 9.6.3.Naturressursskatten i kraftverksbeskatningen inng?r i inntektssystemet for kommunene og en produksjonsavgift til havbrukskommunene b?r ogs? inng? i inntektssystemet for kommunene. Dette vil sikre et likeverdig tilbud av velferdstjenester for alle uavhengig av kommunetilh?righet, samtidig som havbrukskommunene beholder en stor del av inntektene.En lovbestemmelse om en fradragsberettiget produksjonsavgift til havbrukskommunene kan utformes etter modell av naturressursskatten til kommunen og fylkeskommunen i skatteloven §?18-2.OppsummeringInntektssystemet for kommunene skal bidra til at kommunene og fylkeskommunenes kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom ? kompensere for ufrivillige kostnadsforskjeller, samt s?rge for like muligheter og velferdsytelser i hele landet uavhengig av bosted.Det er store forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektssystemet inneholder ogs? en mekanisme som inneb?rer at disse forskjellene mellom kommunene delvis utjevnes ved at skatteinntektene blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet. I skatteutjevningen for kommuner og fylkeskommuner inng?r inntekts- og formuesskatt for personlige skattytere. I tillegg inng?r ogs? naturressursskatten for vannkraft.Det er enkelte typer inntekter til kommunene som ikke inng?r i inntektssystemet. Dette gjelder blant annet eiendomsskatt, konsesjonsavgifter og konsesjonskraft som g?r til kraftkommunene og overf?ringer fra Havbruksfondet til havbrukskommunene. N?r enkelte store inntekter holdes utenfor inntektssystemet, kan dette f?re til store forskjeller i tjenestetilbudet mellom kommunene. Dette gjelder spesielt inntekter fra kraftsektoren (konsesjonsavgift og -kraft samt eiendomsskatten p? kraftanlegg), og etter tildelingene fra Havbruksfondet gjelder det ogs? havbrukssektoren.Utvalget har vurdert tre mulige modeller for fordeling av inntekter fra havbruksvirksomhetengjennom statsbudsjettet og Statens pensjonsfond utlandgjennom dagens Havbruksfond og mulige justeringer i dettegjennom en overskuddsbasert grunnrenteskatt kombinert med en produksjonsavgift (naturressursskatt) slik som i kraftverksbeskatningenDe fleste skatte- og avgiftsinntekter g?r til staten og er ikke ?remerket til spesielle form?l. Dette legger til rette for at Stortinget kan vurdere ulike tiltak opp mot hverandre og benytte midlene til prioriterte form?l. I prinsippet legger det til rette for at den samlede velferden i landet kan bli h?yest mulig. I tr?d med hovedregelen for offentlige inntekter g?r derfor skatte- og avgiftsinntekter fra n?ringsvirksomhet som hovedregel i Norge i dag til staten.Havbrukstillatelser er tidsubegrensede. Ved hver ny tildeling av tillatelser i havbruksn?ringer fordeler en dermed forventet fremtidig grunnrente for disse tillatelsene. Inntekter ved tildeling av tillatelser er alts? en andel av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente, og b?r forvaltes slik at det ogs? kommer fremtidige genererasjoner til gode. Litt forenklet kan en si at en bare burde bruke avkastningen av midlene.Det vil v?re tilsvarende forvaltningen av inntektene fra petroleumsvirksomheten, der l?pende inntekter plasseres i oljefondet og kun avkastningen brukes det enkelte ?r. Dagens forvaltning av havbruksinntekter inneb?rer at en kan bruke hele ressursrenten i en generasjon, som er nettopp det man har fors?kt ? unng? i forvaltningen av petroleumsinntektene. Inntekter fra tildeling av nye tillatelser vil over tid kunne bli betydelige. En mulighet er derfor ? la inntektene fra auksjon av havbrukstillatelser g? inn p? Statens pensjonsfond utland eller en tilsvarende forvaltningsmodell, mens bruken av inntektene vurderes gjennom behandlingen av statsbudsjettet.Gjennom Havbruksfondet f?r havbrukskommunene i dag store inntekter ved tildeling av ny kapasitet (auksjon av tillatelser) annethvert ?r. En ulempe med Havbruksfondet slik det er i dag er at inntektene vil svinge betydelig fra ?r til ?r siden kapasitets?kninger og medf?lgende auksjoner er planlagt annethvert ?r. Fordelingen av inntektene mellom havbrukskommunene er ogs? sv?rt skjev. Havbruksfondet bidrar videre til ? ?ke forskjellene mellom havbrukskommuner og andre kommuner. En kan vurdere fordelingen mellom stat og kommuner i dagens Havbruksfond. Fordelingsn?klene mellom kommuner kan ogs? endres basert p? for eksempel lokal aktivitet, lokale skadevirkninger eller en lik fordeling mellom kommuner. I tillegg er det ogs? mulig ? gj?re om Havbruksfondet til et reelt fond hvor en bare bruker avkastningen av fondet. Alternativt kan man sette et tak p? hvor mye som kan utbetales per ?r til oppdrettskommunene totalt og per innbygger til den enkelte kommune.En tredje modell for ? fordele inntekter mellom stat og kommuner er ? innf?re en produksjonsavgift tilsvarende naturressursskatten som gjelder for vannkraftverk. En eventuell produksjonsavgift b?r innf?res samtidig med at det innf?res en grunnrenteskatt i havbruksn?ringen. Bruk av en bruttoavgift i denne sammenheng p?virker ikke drifts- og investeringsbeslutninger hvis avgiften kan trekkes fra krone for krone i eksempelvis utlignet inntektsskatt til staten, slik som i kraftverksbeskatningen. Havbruksvirksomhetene vil derfor ikke bli ber?rt av selve produksjonsavgiften siden de kan trekke fra hele bel?pet mot utlignet inntektsskatt til staten. Havbruksvirksomhetene vil imidlertid m?tte betale grunnrenteskatten.Fordelingen av inntektene fra produksjonsavgiften mellom kommunene kan for eksempel baseres p? de eksisterende n?klene fra Havbruksfondet. Det inneb?rer i korte trekk at inntektene fordeles basert p? klarert biomasse i de enkelte kommunene.En kombinasjonsmodell med en overskuddsbasert grunnrenteskatt som tilfaller staten og en produksjonsavgift til havbrukskommunene vil s?rge for at ogs? kommunene f?r inntekter fra b?de eksisterende og nye tillatelser. Med andre ord vil statens og s? vel kommunenes inntekter fra havbruksn?ringen ikke begrenses til nye tillatelser.ReferanserHusa, V., Hansen, P. K., Bannister R. & Kutti T. (2015). Utslipp av partikul?re og l?ste stoffer fra matfiskanlegg. I Sv?sand, T., Boxaspen, K. K., Karlsen, ?., B. O., Kvamme, Stien L. H. & Taranger, G. L. (Red.) Risikovurdering norsk fiskeoppdrett 2014 (Fisken og havet, s?rnummer 2 – 2015).Omr?degjennomgang av ?remerkede tilskudd til kommunesektoren. ?kt treffsikkerhet – bedre effekt – mindre byr?krati. Rapport fra ekspertgruppe. Rapport fra en ekspertgruppe utnevnt av Kommunal- og moderniseringsdepartementet 2017.N?rings- og fiskeridepartementet. (2015). Meld. St. 16 (2014–2015) Forutsigbar og milj?messig b?rekraftig vekst i norsk lakse- og ?rretoppdrett). Oslo: N?rings- og fiskeridepartementet.NOU 2015:?15. (2015). Sett pris p? milj?et – Rapport fra Gr?nn skattekommisjon. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (1974). Ot.prp. nr. 75 (1974–75) Om lov om skattlegging av undersj?iske petroleumsforekomster m.v. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2014). Prop. 1 LS (2014–2015) Skatter, avgifter og toll 2015. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2017). Meld. St. 29 (2016–2017) Perspektivmeldingen 2017. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2019). Meld. St. 1 Nasjonalbudsjettet 2020. Oslo: Finansdepartementet.Utvalgets vurderingerInnledningUtvalget er i mandatet bedt om ? vurdere hvordan skattesystemet p? havbruk b?r utformes for ? bidra til at fellesskapet f?r en andel av grunnrenten, ogs? for eksisterende tillatelser. Utvalget er bedt om ? utrede minst tre ulike forslag til ekstrabeskatning av havbruksn?ringen. Det ene forslaget skal v?re en n?ytral, periodisert grunnrenteskatt, og det andre forslaget skal v?re produksjonsavgift. I tillegg bes utvalget vurdere om en kombinasjon av grunnrenteskatt og produksjonsavgift kan v?re hensiktsmessig. Utvalget er ogs? bedt om ? vurdere hvordan de ulike alternativene for ekstrabeskatning p? havbruk vil virke sammen med systemet for kapasitetsjusteringer, herunder auksjoner, og videre om ? se p? den samlede beskatningen av havbruksn?ringen.Utvalget har i de foreg?ende kapitlene utredet ulike forslag til skatteregime som kan benyttes til en ekstrabeskatning av havbruksn?ringen. Utvalget har videre gitt en beskrivelse av havbruksn?ringen og av internasjonale konkurranseforhold og presentert empiriske analyser av grunnrenten innen havbruksn?ringen.I dette kapittelet tar utvalget stilling til f?lgende sp?rsm?l:1.B?r grunnrente komme fellesskapet til gode?2.Genereres det grunnrente i norsk havbruksn?ring?3.B?r grunnrente i havbruksn?ringen komme fellesskapet til gode?4.Hvilken modell b?r i s? fall benyttes for ? hente inn deler av grunnrenten?5.Hvilken andel av grunnrenten b?r eventuelt tilfalle fellesskapet?6.Hvordan b?r fellesskapets andel av grunnrenten fordeles mellom stat og kommunesektor?De to f?rste sp?rsm?lene tar utvalget stilling til i henholdsvis punkt 10.2 og 10.3. I punkt 10.4 tar utvalget stilling til om grunnrente i havbruksn?ringen b?r komme fellesskapet til gode. Valg av modell for ? hente inn grunnrente omtales i punkt 10.5, og i punkt 10.6 vurderer utvalget hvor stor andel av en grunnrente fellesskapet b?r f?. Hvordan de ulike alternativene for ekstrabeskatning p? havbruk vil virke sammen med systemet for kapasitetsjusteringer, herunder auksjoner, vurderes i punkt 10.7. Den samlede beskatningen av havbruksn?ringen vurderes i punkt 10.8. I punkt 10.9 dr?ftes hvordan provenyet fra en s?rskatt skal fordeles mellom stat og kommunesektor. I punkt 10.10 gj?r utvalget rede for ?konomiske og administrative konsekvenser av utvalgets forslag.B?r grunnrente komme fellesskapet til gode?Skattesystemets viktigste oppgave er ? finansiere offentlige goder, tjenester og overf?ringer. Den norske modellen med et h?yt niv? av offentlig finansierte velferdsgoder krever et relativt h?yt skatteniv?.Det offentliges inntekter b?r hentes inn p? en m?te som er mest mulig forenlig med effektiv bruk av samfunnets ressurser. Samtidig er skattesystemet utformet for ? p?virke fordelingen av inntekt og formue mellom personer, og noen skatter og avgifter er videre ment ? bidra til en bedre ressursbruk der markedet ikke selv s?rger for dette. Et eksempel p? dette er milj?avgifter. Et effektivt skattesystem vil basere seg p? f?lgende struktur:F?rst benyttes skatter og avgifter som bidrar til bedre ressursbruk.Deretter benyttes n?ytrale skatter som ikke vrir valgene til produsenter og forbrukere.Til slutt brukes vridende skatter for ? oppn? tilstrekkelige inntekter til fellesskapet og m?l om omfordeling.Skattegrunnlagene er i dag utsatt for press grunnet ?kt internasjonal mobilitet samt demografiske og teknologiske endringer. Mer mobile skattegrunnlag kan gj?re det n?dvendig ? sette ned enkelte skattesatser, slik man har gjort med selskapsskatten de siste ?rene. Med et mer begrenset handlingsrom i budsjettene fremover m? slike skattelettelser i st?rre grad finansieres av grunnlagsutvidelser og ved ? ?ke andre skatter.I enkelte n?ringer genereres det grunnrente. Denne grunnrenten kan knytte seg til naturressurser, regulering og teknologi. Flere grunnrenten?ringer baserer sin produksjon p? utnyttelse av stedbundne naturressurser som tilh?rer fellesskapet. Riktig utformede skatter p? grunnrente fra stedbundne kilder hemmer ikke investeringene, og bidrar samtidig til ? redusere behovet for vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk. I en ?pen ?konomi med mobile skattegrunnlag er det derfor s?rlig viktig ? utnytte muligheten for inntekter fra skatt p? grunnrente fra stedbundne kilder.For petroleums- og kraftsektoren har det over tid v?rt bred enighet om at en stor andel av grunnrenten skal tilfalle fellesskapet. Begrunnelsen har blant annet v?rt at:Inndragning av grunnrente i petroleums- og kraftsektoren har stor legitimitet fordi den h?ye avkastningen skriver seg fra ressurser som tilh?rer det norske samfunnet.Grunnrente er en ekstraordin?r avkastning som kan gi fellesskapet skatteinntekter uten effektivitetstap. Inntekter fra n?ytrale skatter, slik som grunnrenteskatter, reduserer isolert sett behovet for skatter som bidrar til d?rligere ressursbruk.Med internasjonale kapitalmarkeder og mobile skattegrunnlag m? en st?rre del av skattebyrden b?res av de mer immobile faktorene, hvorav naturressursene utgj?r en helt immobil del.Dette er forhold av generell art, og som alle taler for at n?ringer hvor det genereres grunnrente basert p? stedbundne naturressurser, b?r beskattes s?rskilt. Grunnrente er et s?rlig godt skattegrunnlag n?r renprofitten knytter seg til immobile og begrensede ressurser.Prinsippet om at fellesskapet skal ha en andel av avkastningen ved utnyttelsen av fellesskapets ressurser, har tjent Norge godt. Uten et slikt prinsipp ville vi i dag ikke hatt Statens pensjonsfond utland. Petroleumsn?ringen har gjennom flere ti?r bidratt vesentlig til velstands?kningen i norsk ?konomi. Norge har forvaltet inntektene fra olje- og gassressursene p? en god m?te. I mange land har h?ye inntekter fra naturressurser ikke f?rt til varig ?kt velstand, og kun kommet enkelte grupper til gode. Petroleumsressursene tilh?rer Norge, og store deler av inntektene fra petroleumsvirksomheten er kanalisert inn til fellesskapet. Det har gitt muligheter til ? investere i blant annet utdanning og infrastruktur, offentlige velferdsordninger er bygget ut, og inntektsveksten i husholdningene har v?rt h?y.Ogs? kraftverksbeskatningen har de senere ?rene bidratt til betydelige skatteinntekter til stat og kommunesektor. Etter at kraftmarkedet ble deregulert gjennom energiloven av 1991 har det gitt st?rre verdi p? kraften. Dereguleringen dannet sammen med prinsippene fra den alminnelige skattereformen i 1992 grunnlaget for at det ble nedsatt et utvalg (NOU 1992:?34 Skatt p? kraftselskap) som igjen ledet til kraftskattereformen i 1997. Inntektene fra kraftverksbeskatningen har ?kt betydelig siden 1997 og samlet hentet stat og kommunesektor inn 14 mrd. kroner i 2017.Norge har gode erfaringer med en overskuddsbasert grunnrenteskatt p? petroleum og vannkraft. Skatteutvalget (NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi) pekte p? at skatten p? kilder til immobile renprofitter burde opprettholdes og helst ?kes. Det har v?rt bred enighet i det norske samfunnet om at en stor andel av grunnrenten fra petroleums- og kraftsektoren skal tilfalle fellesskapet. N?ringslivets Hovedorganisasjon (NHO) har nylig tatt til orde for ? bedre utnytte potensialet som ligger i ? skattlegge grunnrente fra naturressurser (NHO, 2018). De viser til at mens produsert kapital, som maskiner og bygninger, kan tas i bruk i ulike land, ligger naturressursen fast og kan kun utnyttes i de landene ressursene befinner seg.For stedbundne grunnrenten?ringer er det mulig ? ha et h?yt skatteniv? uten at investeringer flyttes ut av landet. Dette gjelder selv om det eksisterer alternative produksjonsm?ter, og foretakene m?ter internasjonal konkurranse fra akt?rer basert i andre land med andre rammebetingelser og skatteregimer. Vannkraft- og petroleumsn?ringene er gode eksempler p? at dette er mulig. Stedbundne skattegrunnlag er derfor s?rlig verdifulle n?r andre skattegrunnlag blir mer mobile.Utvalget mener at b?de hensynet til et effektivt skattesystem og legitim fordeling av grunnrenten fra utnyttelse av fellesskapets ressurser taler for at n?ringer hvor det genereres slik grunnrente b?r s?rbeskattes.Genereres det grunnrente i?havbruksn?ringen?Havbruksn?ringen er en vekstkraftig og l?nnsom n?ring, hvor Norge behersker hele verdikjeden. Havbruk i Norge utgj?r en sentral del av en sterk marin kunnskapsklynge. Med riktige rammebetingelser vil havbruksn?ringen ha gode forutsetninger for ? skape flere arbeidsplasser langs hele kysten med h?y verdiskaping og betydelige skatteinntekter til fellesskapet, som vil bidra til ?kt velferd.Det norske havbruksmilj?et er ledende p? erfarings- og forskningsbasert marin kunnskapsproduksjon og innovasjon. Kunnskapsutvikling og innovasjon skjer i samhandling mellom havbruksselskaper, leverand?rindustrier og forskningsmilj?er. Videre spiller vertskommunene en viktig rolle gjennom regulering av areal og etablering og vedlikehold av n?dvendig infrastruktur.Havbruksn?ringen har fra starten p? 1970-tallet og frem til i dag g?tt fra ? v?re en ?att?tn?ring? med mange sm? eiere til ? bli en av Norges viktigste eksportn?ringer som leverer produkter til et globalt marked. I dag er b?de eierskapet til produksjonstillatelsene og selskapsstrukturen i n?ringen betydelig mer konsentrert. Det er blitt muliggjort gjennom en liberalisering i reguleringene og fjerning av eierskapsbegrensningene. I nyere tid har en rekke av havbruksselskapene blitt b?rsnoterte, og derigjennom f?tt et bredt eierskap av b?de norske og internasjonale investorer. De fleste av de rundt 100 norske oppdrettsselskapene er selskaper med norsk majoritetseierskap med et f?tall hovedaksjon?rer. Om lag 50?pst. av produksjonskapasiteten eies i dag av fire selskaper som igjen domineres av fire eiermilj?er. Til sammenligning sto de ti st?rste oppdrettsselskapene i 1990 for om lag 8?pst. av samlet produksjon.I likhet med petroleumsvirksomhet og vannkraftproduksjon gir bruk av en begrenset ressurs som samfunnet stiller til disposisjon, opphav til grunnrente i havbruksn?ringen. Norge har naturlige fortrinn for oppdrett av laks og ?rret i sj?. P? grunn av begrenset tilgang p? gode lokaliteter for produksjon av laks, b?de i verden og i Norge, vil det kunne oppst? renprofitt i havbruksn?ringen i Norge. Renprofitt i havbrukssektoren kan dels ses p? som en klassisk grunnrente knyttet til at det er en begrenset mengde lokaliteter som er egnet for havbruksvirksomhet. Dels er det ogs? en reguleringsrente idet havbruk krever tillatelser fra staten, og antall tillatelser er begrenset som f?lge av milj?reguleringer. Endelig kan nettopp interaksjonen mellom naturgitte fortrinn og regulering v?re en kilde til grunnrente.Utvalget mener at havbruksn?ringen i Norge benytter fellesskapets naturressurser og nyter godt av beskyttet rett til n?ringsut?velse, noe som gir opphav til stedbunden grunnrente.Deler av grunnrenten i havbruksn?ringen kan potensielt sett ogs? tilskrives renprofitt som skyldes foretaksspesifikk kunnskap. Men selv om renprofitten stammer fra flere kilder, er det likevel bruken av fellesskapets ressurser som tillater at renprofitten faktisk genereres.Kostnadene ved ? utnytte lokalitetene vil variere, b?de mellom lokaliteter og over tid. Variasjoner kan skyldes b?de naturgitte forhold som oppdretteren ikke kan p?virke og foretaksspesifikke forhold knyttet til kunnskap og teknologi. Grunnrenten vil v?re h?yest p? lokalitetene med de til enhver tid mest gunstige naturgitte forholdene. Grunnrenten vil videre v?re knyttet til de naturgitte egenskapene ved lokaliteten og vil derfor bli v?rende i Norge, selv om virksomheten skulle flytte ut.Utvalgets empiriske analyser bekrefter at det er grunnrente i n?ringen. Beregningene av grunnrente speiler at i likhet med andre naturressursbaserte n?ringer, er ogs? havbruk en syklisk n?ring, og grunnrenten varierer derfor mye over tid. Det har v?rt en betydelig ?kning i grunnrenten de siste ?rene, og den ansl?s ? ha utgjort i overkant av 20 mrd. kroner ?rlig over perioden 2016 til 2018 (Greaker & Lindholt, 2019). Det h?ye provenyet fra auksjonen i 2018 er i seg selv en indikasjon p? at n?ringen selv forventer at det vil genereres grunnrente fremover. Det b?r imidlertid understrekes at teknologisk og biologisk utvikling, globale konkurranseforhold og ?kt kapasitet som f?lge av endret regulering, er faktorer som kan f?re til redusert grunnrente i havbruksn?ringen i fremtiden.Basert p? prinsipielle dr?ftelser og empiriske analyser finner utvalget at naturgitte fortrinn s? vel som reguleringer har gitt opphav til en betydelig grunnrente i havbruksn?ringen.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, mener det ikke er grunnlag for ? sidestille havbruksn?ringen med vannkraftbransjen og den ikke-fornybare petroleumsn?ringen, og viser til diskusjonen i kapittel 5. Mindretallet mener at havbruksn?ringen har en egenart og skiller seg fra b?de olje, vannkraft og fiskeri ved at selve produktet ikke er gitt eller begrenset av en stedlig naturressurs. Mindretallet mener det kan stilles sp?rsm?l ved i hvilken grad tilgang p? gode lokaliteter for produksjon av laks, b?de i verden og i Norge, vil gi opphav til en grunnrente i havbruksn?ringen i Norge i fremtiden. Mindretallet vil bemerke at store deler av l?nnsomheten i havbruksn?ringen m? tilskrives mobile innsatsfaktorer og midlertidige markeds- og produksjonsforhold, som ikke er egnet som grunnrenteskattegrunnlag. Mindretallet mener det er urealistisk ? se for seg en ?kning i ettersp?rselen som tilsvarer den ?kningen som forventes p? tilbudssiden, og dermed vil prisfall og lavere l?nnsomhet f?re til redusert grunnrente.B?r grunnrente i havbruksn?ringen komme fellesskapet til gode?Havbruksn?ringen nyter godt av beskyttet rett til n?ringsut?velse med tidsubegrensede tillatelser utstedt av staten og utnytter havressurser som tilh?rer fellesskapet. Ettersom det genereres grunnrente i havbruksn?ringen, mener utvalget at en andel av denne grunnrenten b?r komme fellesskapet til gode.Riktig utformede skatter p? stedbunden grunnrente vil ikke hemme investeringene, og bidrar samtidig til ? redusere behovet for vridende skatter. Samlet sett kan det bidra til bedre ressursbruk. I en ?pen ?konomi med mobile skattegrunnlag er det derfor s?rlig viktig ? verne om inntektene fra skatt p? grunnrente fra stedbundne kilder.Havbruk baserer seg p? tillatelser som frem til i dag i all hovedsak har v?rt tildelt gratis eller under markedsverdi. Dermed har grunnrenten fra havbruk i all hovedsak tilfalt eierne av havbruksvirksomhet, som over tid ogs? har blitt f?rre og st?rre idet n?ringen har g?tt fra ? v?re en lokal ?att?tn?ring? til ? bli en global n?ring med multinasjonale foretak.Fra et fordelingspolitisk perspektiv kan den ?kte konsentrasjonen av inntektene i havbruksn?ringen i seg selv v?re et argument for ? trekke inn en andel av grunnrenten til fellesskapet. I n?ringens tidlige faser med mange sm? akt?rer ble det generert mindre grunnrente, og den som ble generert, ble spredt p? flere selskaper. I dag er situasjonen en helt annen med mange f?rre og st?rre selskaper. Samtidig har ogs? arbeidstakernes andel av verdiskapingen i havbruksn?ringen falt over tid, og g?tt fra over 70?pst. i flere perioder p? 1980-tallet til under 20?pst. i 2017.?kt konsentrasjon er ikke s?regent for havbruksn?ringen i Norge, men er del av et globalt utviklingstrekk. Teknologisk utvikling og globalisering har endret b?de produksjon og hvordan virksomhetene organiserer sin virksomhet, og bidratt til konsentrasjon og ?kt markedsmakt. Dette er utviklingstrekk som g?r h?nd i h?nd med ?kte forskjeller i inntekt og formue. N?r flere skattegrunnlag er mer mobile enn f?r, er dette utviklingstrekk som kan v?re utfordrende ? h?ndtere gjennom skattesystemet. Stedbundne grunnrenten?ringer skiller seg ut fordi det er mulig ? ha et h?yt skatteniv? uten at investeringer flyttes ut av landet. Grunnrenteskatter kan dermed bidra til en jevnere inntektsfordeling.Havbruksn?ringen har utviklet seg til ? bli en av de st?rste eksportn?ringene i Norge, dels basert p? privat initiativ og investeringer, men dels ogs? gjennom offentlig st?tte. I st?rrelsesorden 80?pst. av tillatelseskapasiteten i n?ringen er tildelt vederlagsfritt, mens bare 3?pst. er tildelt til markedspris gjennom auksjoner. Resterende tillatelseskapasitet er tildelt til fastpris. Frem til 2002 ble tillatelser tildelt vederlagsfritt. Dette var en konsekvens av et politisk ?nske om ? bygge opp en ny distriktsn?ring i en periode som var preget av h?y risiko og et betydelig utviklingsarbeid. De siste om lag 20 ?rene har n?ringen betalt vederlag til staten for ny vekst. Dette gjaldt imidlertid ikke kapasitets?kningen i 2005, som fulgte av overgangen fra f?rkvoter med begrensninger i merdvolum til maksimalt tillatt biomasse som utgangspunkt for regulering, og ?kte kapasiteten med 30?pst.Basert p? gjennomsnittlig auksjonspris i 2018 kan den samlede verdien av dagens tillatelseskapasitet ansl?s til i st?rrelsesorden 170 mrd. kroner. Markedsanalytikere har vist til at de implisitte konsesjonsverdiene i b?rsverdiene av selskapene ligger rundt det niv?et som ble betalt i denne auksjonsrunden (iLaks.no, 2018). Videre gir verdsettelsen av tillatelser i nylige transaksjoner i markedet en implisitt verdi p? om lag 225 mrd. kroner (iLaks.no, 2019). Greaker og Lindholt (2019) har ansl?tt at grunnrenten i havbruk har utgjort i overkant av 20 mrd. kroner ?rlig over perioden 2016 til 2018. Dersom en legger disse tallene til grunn, kan verdien av dagens tillatelseskapasitet med et avkastningskrav p? 8?pst. reelt ansl?s til mellom 275 og 290 mrd. kroner. Dersom en legger til grunn anslaget p? grunnrente i 2015, blir verdien av tillatelsene om lag 105 mrd. kroner. Basert p? beregninger fra ulike kilder er det sannsynlig at markedsverdien av dagens tillatelseskapasitet er i st?rrelsesorden 200 mrd. kroner. Til sammenligning utgj?r de samlede bel?pene som n?ringen har betalt til det offentlige, 6,8 mrd. 2019-kroner, det vil si om lag 3?pst. av verdien p? tillatelsene.I tillegg har n?ringen nytt godt av betydelig st?tte til innovasjon, fremfor alt gjennom tildeling av s?kalte utviklingstillatelser. Ordningen med utviklingstillatelser var midlertidig, og ?pen for s?knader i perioden november 2015 til november 2017, men s?knadsbehandling p?g?r fortsatt. Hittil er det tildelt utviklingstillatelser til en verdi av om lag 10,5 mrd. kroner basert p? anslag p? markedsverdi av tillatelser. Havbruksn?ringen har, i motsetning til vannkraft- og petroleumsn?ringene, hittil ogs? f?tt ta del i reduksjonen i selskapsskatten som kan ansl?s til om lag 1 mrd. kroner ?rlig. Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, viser til s?rmerknad under punkt 10.7.2 om utviklingstillatelser.Havbruksn?ringen nyter godt av beskyttet rett til n?ringsut?velse med tidsubegrensede tillatelser utstedt av staten og utnytter havressurser som tilh?rer fellesskapet. Over tid har ogs? grunnrenteinntektene blitt mer konsentrert. Samtidig tilsier hensynet til effektiv beskatning at vi m? verne om stedbundne skattegrunnlag. I tillegg har havbruksn?ringen f?tt betydelige n?ringssubsidier finansiert med fellesskapets midler, herunder spesielt gjennom utviklingstillatelser. Utvalget mener at b?de effektivitetshensyn og fordelingshensyn taler for at ogs? fellesskapet f?r en andel av grunnrenten i n?ringen. Det kan gi rom for ? redusere vridende skatter og bidra til omfordeling og mer b?rekraftige offentlige finanser.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, mener det ikke er grunnlag for ? basere verdien av dagens tillatelseskapasitet p? prissignalene fra auksjonsrunden i 2018, fordi auksjonsvolumet utgjorde kun om lag 2?pst. og dette for de fleste var marginalvolumer. Dette mindretallet mener at havbruksn?ringen allerede i dag bidrar til fellesskapet med en andel av grunnrenten gjennom betaling av vederlag for ny produksjonskapasitet. Mindretallet vil ogs? peke p? at produksjonsanleggene og innsatsfaktorene er sv?rt mobile, og det skal lite til for de gode naturgitte rammebetingelsene for produksjon i Norge motvirkes av de skattemessige rammebetingelsene.Valg av modell for ? hente inn grunnrenteUtvalget er i mandatet bedt om ? utrede minst tre ulike forslag til ekstrabeskatning av havbruksn?ringen. Det ene forslaget skal v?re en n?ytral, periodisert grunnrenteskatt, og det andre forslaget skal v?re produksjonsavgift. I tillegg bes utvalget vurdere om en kombinasjon av grunnrenteskatt og produksjonsavgift kan v?re hensiktsmessig. I kapittel 7 og 8 har utvalget vurdert hvordan henholdsvis en grunnrenteskatt og en produksjonsavgift b?r utformes dersom en s?rskatt p? havbruksn?ringen innf?res. Basert p? forslagene som er presentert i foreg?ende kapitler, tar utvalget her stilling til hvilken modell som b?r velges for ? hente inn deler av grunnrenten som genereres i havbruksn?ringen, til fellesskapet.Vurderinger av en overskuddsbasert grunnrenteskattEn overskuddsbasert grunnrenteskatt vil v?re det mest presise virkemiddelet for ? hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet. I kapittel 7 har utvalget vurdert to ulike modeller for hvordan en grunnrenteskatt for havbruksn?ringen kan utformes, dersom en slik skatt innf?res. Begge alternativene er overskuddsbaserte, den ene i form av en periodisert grunnrenteskatt, og den andre som en kontantstr?mskatt. Den periodiserte grunnrenteskatten vil beskatte det l?pende overskuddet, mens kontantstr?mskatten tar sikte p? ? beskatte den l?pende kontantstr?mmen. M?lt i dagens verdi vil skattegrunnlagene v?re like og omtales derfor som overskuddsbaserte grunnrenteskatter.Utvalget har valgt ? ta utgangspunkt i den periodiserte grunnrenteskatten for vannkraft som modell for en eventuell grunnrenteskatt i havbruksn?ringen. Utvalget har deretter skissert hvilke justeringer som m? til for at skatten skal fungere som en kontantstr?mskatt. Utvalget har lagt vekt p? at en eventuell grunnrenteskatt i st?rst mulig grad b?r treffe virksomheten som genererer grunnrente.Videre er det lagt vekt p? at grunnrenteskatten skal ta en symmetrisk andel av inntekter og kostnader slik at skatten ikke p?virker selskapenes beslutninger om investeringer og drift. Utvalget har ogs? sett hen til at skattemyndighetene skal kunne h?ndtere problemer med at selskapene flytter overskudd mellom grunnrenteskattepliktig virksomhet og annen virksomhet i samme konsern gjennom s?kalt internprising.I grunnrenteskatten for vannkraftverk gis det fradrag for en friinntekt som skal kompensere for n?verditapet n?r fradragene for investeringskostnaden skjer ved avskrivninger i stedet for umiddelbart fradrag. Summen av friinntekt og avskrivninger skal i n?verdi tilsvare investeringskostnaden. Ettersom vannkraftselskapene har sikkerhet for full verdi av skattefradragene i grunnrenteskatten, er friinntektsrenten en risikofri rente. Den foresl?tte utformingen av en grunnrenteskatt for havbruk inneb?rer at akt?rene med sikkerhet vil f? trukket fra investeringskostnadene i skattegrunnlaget over tid. Det f?lger at det vil v?re naturlig at friinntektsrenten for havbruk derfor fastsettes som en risikofri rente f?r skatt, slik som i grunnrenteskatten p? kraftverk.Vannkraftn?ringen er sv?rt kapitalintensiv og kjennetegnes av investeringer med sv?rt lang levetid, og niv?et p? friinntektsrenten vil f?lgelig ha betydelig innvirkning p? beregnet grunnrenteskatt. For havbruksn?ringen vil st?rrelsen p? friinntektsrenten i mindre grad p?virke st?rrelsen p? beregnet grunnrenteskatt. Det skyldes at investeringene har kortere levetid enn i vannkraftn?ringen, og at forholdet mellom investeringer, som aktiveres og avskrives, og variable kostnader har v?rt relativt lavere i havbruksn?ringen. Dette inneb?rer at forskjeller mellom en periodisert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt er relativt sm? for havbruksn?ringen, og vesentlig mindre enn for kraftn?ringen. Eksempelvis f?r et selskap i kraftsektoren som har 1 mill. kroner i grunnrenteinntekt etter dagens regler i gjennomsnitt et fradrag for friinntekt p? om lag 20?000 kroner. Til sammenligning ansl?s det at et selskap i havbruksn?ringen under tilsvarende forutsetninger ville f?tt et fradrag for friinntekt p? 3?700 kroner, alts? kun om lag 3,7 promille av grunnrenteinntekten.Utvalgets skisse til en periodisert grunnrenteskatt p? havbruk bygger p? anerkjente prinsipper for utforming av en n?ytral periodisert grunnrenteskatt. Den bygger p? en modell som norske skattemyndigheter har lang erfaring med og som derfor er velutpr?vd. Utvalgets skisse til en grunnrenteskatt i form av en kontantstr?mskatt er ikke utpr?vd, men har den fordelen at det gis direkte fradrag for investeringskostnader, i stedet for avskrivning over tid. Dermed vil skatteposisjonene gj?res opp ?rlig, og det er ikke behov for ? beregne en friinntekt.En grunnrenteskatt som er n?ytralt utformet, vil ikke p?virke drifts- og investeringsbeslutninger. Dette gjelder b?de for en overskuddsbasert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt. ?rsaken er at staten tar en like stor andel av investeringsutgiftene som den tar av overskuddet i prosjektet. Dermed blir staten som en finansiell medinvestor og partner i prosjektet. Den private prosjekteieren vil da ha insentiver til ? ta akkurat de samme drifts- og investeringsbeslutningene i prosjektet som i en situasjon uten en grunnrenteskatt.Med utvalgets foresl?tte utforming av en periodisert grunnrenteskatt eller kontantstr?mskatt vil investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, ogs? v?re l?nnsomme etter grunnrenteskatt. Investeringer som er ul?nnsomme f?r skatt, vil ogs? v?re ul?nnsomme etter grunnrenteskatt. P? den m?ten vil selskapene fortsatt ha insentiver til ? gjennomf?re investeringer som er l?nnsomme for samfunnet.Spesielt i lys av at det hersker usikkerhet om hvor stor grunnrente som vil bli generert innen havbruk i fremtiden, grunnet teknologisk utvikling, biologiske forhold og konkurransesituasjonen, mener utvalget at det er vesentlig at en grunnrenteskatt m? v?re tilpasset variasjoner i l?nnsomheten over tid og mellom selskap i n?ringen. En n?ytral overskuddsbasert grunnrenteskatt tar h?yde for nettopp slike variasjoner, knyttet til for eksempel biologisk risiko, regulatorisk risiko, markedsrisiko og teknologiske endringer.Vurderinger av en produksjonsavgiftForm?let med en eventuell produksjonsavgift vil, i likhet med en overskuddsbasert grunnrenteskatt, v?re ? hente inn en del av grunnrenten i havbruksn?ringen til fellesskapet. En produksjonsavgift vil imidlertid v?re et mindre presist virkemiddel enn en grunnrenteskatt for ? hente inn deler av grunnrenten til fellesskapet. Utvalget har i kapittel 8 redegjort for ulike m?ter ? hente inn grunnrente i havbruksn?ringen gjennom en produksjonsavgift. Utvalget har lagt til grunn at virkeomr?det for en eventuell produksjonsavgift avgrenses p? samme m?te som i den overskuddsbaserte grunnrenteskatten.En produksjonsavgift kan utformes som en ren bruttoavgift, det vil si uten fradrag for kostnader. Det er ogs? mulig ? gi fradrag for kostnader i en produksjonsavgift, med andre ord ? l?nnsomhetsjustere avgiften. Jo flere relevante kostnader som gj?res direkte fradragsberettiget, jo mer vil avgiften ligne en overskuddsbasert skatt.Brutto produksjonsavgiftEn bruttoavgift kan i noen grad fange opp variasjoner p? inntektssiden, avhengig av hvordan avgiften er utformet, men bruttoavgifter avhenger ikke av l?nnsomheten i virksomheten. Det betyr at prosjekter som er l?nnsomme uten en slik avgift, kan bli ul?nnsomme etter innf?ringen av en slik avgift. Det kan ogs? gj?re at l?nnsomme investeringer i vedlikehold og oppgraderinger blir ul?nnsomme.En produksjonsavgift m? betales uavhengig av l?nnsomheten i bedriften og markeds- og konkurranseforhold for ?vrig. Ressurser som er l?nnsomme ? utnytte for samfunnet, kan da bli ul?nnsomme ? utnytte for private akt?rer. Mindre effektive akt?rer vil ha mindre evne til ? b?re en produksjonsavgift i d?rlige tider som f?lge av d?rligere likviditet. I ytterste konsekvens kan en produksjonsavgift medf?re at disse akt?rene ikke klarer ? opprettholde driften dersom l?nnsomheten synker, og at n?ringen blir mer monopolisert med f?, store akt?rer. Dette vil v?re uheldig sett fra et samfunns?konomisk perspektiv. Det vil v?re spesielt uheldig i samspill med auksjoner som tildelingsmetode, idet ?kt konsentrasjon og redusert konkurranse vil kunne svekke effektiviteten i auksjonen.I tillegg kan avgiften p?virke driftsbeslutninger ved at produksjonen stenger ned i perioder med lav l?nnsomhet. P? den annen side kan en brutto produksjonsavgift fremskynde at tillatelser selges fra mindre til mer effektive akt?rer, og slik bidra til ? l?fte samlet produktivitet og verdiskaping i n?ringen.Den vridende effekten av avgiften vil blant annet avhenge av st?rrelsen p? produksjonsavgiften. Det vil kunne v?re krevende ? holde avgiften fast i perioder med store variasjoner i l?nnsomhet, og dette kan gj?re rammebetingelsene uforutsigbare for n?ringen. Det er flere eksempler p? dette, blant annet for milj?avgifter som i prinsippet b?r ilegges alle kilder til utslipp med lik sats, ogs? innsatsfaktorer i produksjon.En brutto produksjonsavgift vil kunne ha sv?rt uheldige konsekvenser for havbruksn?ringen i Norge. En brutto produksjonsavgift vil medf?re en ekstra byrde i perioder med lav l?nnsomhet eller for selskaper med lav l?nnsomhet, og kan medf?re at samfunns?konomisk l?nnsomme investeringer blir ul?nnsomme etter skatt. Det kan vri investeringer bort fra n?ringen og Norge, gi redusert verdiskaping, mindre innovasjon og f?rre arbeidsplasser.P? den annen side kan redusert vekst i havbruksn?ringen ogs? gi redusert milj?belastning. En produksjonsavgift vil imidlertid ikke v?re en treffsikker avgift for ? prise milj?kostnadene ved havbruk. N?ringens milj?p?virkning i form av lakselus vurderes i dag gjennom trafikklyssystemet og andre reguleringer. Gr?nn skattekommisjon vurderte en avgift p? fiskef?r for ? redusere utslippene av fosfor og nitrogen, men viste til at det ikke var p?vist skade i form av overgj?dsling i de omr?der hvor fiskeoppdrett er lokalisert. Gr?nn skattekommisjon anbefalte derfor at det ikke innf?res avgift p? fiskef?r n?, men dersom milj?problemene knyttet til utslipp fra fiskeoppdrett viser seg ? v?re undervurdert, b?r en avgift vurderes p? nytt. Det samme gjelder for andre milj?utfordringer knyttet til fiskeoppdrett, som for eksempel r?mming av oppdrettslaks og utslipp av avlusingsmidler (NOU 2015:?15 Sett pris p? milj?et).Fordelen med en brutto produksjonsavgift sammenlignet med en overskuddsskatt er at den kan v?re enklere ? administrere og kontrollere. Dersom en brutto produksjonsavgift skal holdes s? enkel som mulig, kan en kvantumsavgift basert p? maksimalt tillatt biomasse (MTB) som oppgitt i tillatelsen v?re et egnet avgiftsgrunnlag. For ? treffe faktisk produksjon kan en avgift p? antall kilo slaktet fisk v?re mer egnet. En ren kvantumsavgift vil imidlertid kunne gi uforutsigbare rammebetingelser idet variasjoner i prisen p? fisk kan tvinge frem justeringer i avgiftssatsen. Et eksempel er den statlige avgiften p? oppdrettslaks som F?r?yene har innf?rt, der avgiftssatsen varierer avhengig av spotmarkedsprisen p? fisken, se punkt 4.5.3. En verdiavgift der avgiftsgrunnlaget tar utgangspunkt i en normpris multiplisert med antall kilo slaktet fisk, vil b?de speile den faktiske inntekten fra produksjonen bedre og samtidig i st?rre grad ta hensyn til variasjoner i inntektssiden. Den fremst?r derfor som den mest hensiktsmessige utformingen av en brutto produksjonsavgift.En produksjonsavgift kan ogs? v?re betinget av st?rrelsen p? inntektene fra auksjoner til fellesskapet. Begrunnelsen for en slik innretning er ? s?rge for at fellesskapet ogs? skal f? inntekter fra havbruksn?ringen dersom inntektene fra auksjonen avtar. Etter gjeldende modell for kapasitetsjusteringer vil vekst gjennom auksjoner typisk avta i perioder med milj?utfordringer i form av lus. Med moderat milj?p?virkning vil veksten holdes uendret, og ved uakseptabel milj?p?virkning skal kapasiteten som hovedregel senkes. I perioder med store milj?utfordringer vil n?ringen presumptivt f? l?nnsomhetsutfordringer, enten gjennom tapte produksjonsinntekter som f?lge av nedjusteringer i kapasitet eller kostnader til ? bekjempe milj?problemene. ? innf?re produksjonsavgift vil p?f?re n?ringen st?rre kostnader, og det kan igjen f?re til reduserte investeringer og tapte arbeidsplasser, s?rlig i slike situasjoner. Ettersp?rselen etter vekst gjennom auksjon kan ogs? avta i perioder med lave laksepriser eller h?ye kostnader.L?nnsomhetsjustert produksjonsavgiftIngen av de beskrevne modellene for brutto produksjonsavgift vil imidlertid l?se det grunnleggende problemet med at bruttobaserte avgifter virker vridende p? drifts- og investeringsbeslutninger, og ikke tilpasser seg skiftende markeds- og konkurranseforhold. Utvalget har derfor ogs? vurdert et alternativ der produksjonsavgiften tar hensyn til l?nnsomhet. En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil kunne kompensere for variasjoner b?de p? inntekts- og kostnadssiden.Utvalget finner at inntektssiden i en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift, i likhet med b?de modellene for en overskuddsbasert grunnrenteskatt og en brutto produksjonsavgift, b?r v?re basert p? normpriser multiplisert med slaktevekt. Dermed vil endringer i markedsprisen p? laks, ?rret og regnbue?rret p?virke inntektssiden. Samtidig m? det gis fradrag for kostnader som p?l?per i havbruksvirksomheten. Behovet for slike fradrag skyldes en innebygd svakhet i en bruttoskatt, det vil si at den ikke tar h?yde for variasjoner p? kostnadssiden. Med en slik utforming vil produksjonsavgiften ligne mer p? en overskuddsbasert skatt. Utvalget har videre skissert at den l?nnsomhetsjusterte produksjonsavgiften ikke bare kan ha fradrag for variable kostnader, men ogs? for investeringskostnader. Med en slik utforming vil avgiften n?rme seg en kontantstr?mskatt.Utvalget har ogs? skissert hvordan en l?nnsomhetsjustert avgift kan basere seg p? sjablonger for kostnadene som kommer til fratrekk. Det kan gj?re avgiften enklere ? administrere. Men bruk av sjablong p? kostnadssiden vil gj?re at avgiften i mindre grad tar h?yde for l?nnsomhetsvariasjoner p? tvers av foretakene. En sjablong vil ikke desto mindre tilgodese de mer effektive akt?rene ved at disse f?r beholde en st?rre andel av grunnrenten. En utfordring med sjablonger som skal gjelde for alle oppdrettere er videre at kostnadsniv?et varierer mellom regioner, og mer i perioder med biologiske utfordringer.Sammenligning av skattemodellerUtvalget mener at en s?rskatt p? havbruk b?r innrettes slik at den treffer grunnrenten som genereres mest mulig presist. En grunnrenteskatt utformet som en periodisert overskuddsskatt eller en kontantstr?mskatt vil v?re et presist virkemiddel for ? hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet. En bruttobasert produksjonsavgift er et mindre presist virkemiddel for ? hente inn grunnrente, men kan p? den annen side v?re enklere ? administrere enn en nettoskatt hvor man tar hensyn til bedriftenes kostnader.Utvalget mener at skattesystemet for havbruk s? langt som mulig b?r bidra til at investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter skatt. P? den andre siden b?r investeringer som er ul?nnsomme f?r skatt, ogs? v?re ul?nnsomme etter skatt. P? den m?ten vil selskapene ha insentiver til ? gjennomf?re l?nnsomme investeringer.En overskuddsbasert grunnrenteskatt og en brutto produksjonsavgift vil ha sv?rt ulik virkning p? investeringsinsentivene.En brutto produksjonsavgift kan medf?re at investeringer som er l?nnsomme uten avgift, blir ul?nnsomme med avgift. Det kan f?re til lavere vekst og sysselsetting i havbruksn?ringen. St?rrelsen p? den vridende effekten vil blant annet avhenge av niv?et p? produksjonsavgiften. P? den annen side kan redusert vekst i havbruksn?ringen ogs? gi redusert milj?belastning. En produksjonsavgift vil imidlertid ikke v?re en treffsikker avgift for ? prise milj?kostnadene ved havbruk.En produksjonsavgift som ikke avhenger av kostnader, vil ikke tilpasse seg overskuddet i selskapene slik en overskuddsskatt per definisjon gj?r, men vil ilegges b?de l?nnsomme og ul?nnsomme selskaper. Det betyr at prosjekter som er l?nnsomme uten en produksjonsavgift, kan bli ul?nnsomme ved innf?ringen av en avgift. En bruttobasert produksjonsavgift vil alts? ikke kunne virke n?ytralt slik en riktig utformet grunnrenteskatt kan gj?re, men vil p?virke investeringsinsentivene i havbruksn?ringen. En slik bruttoavgift vil bryte med prinsippene for et vekstfremmende skattesystem, som bedre ivaretas med en n?ytral overskuddsbasert skatt.En grunnrenteskatt utformet som en periodisert overskuddsskatt eller en kontantstr?mskatt vil trekke inn realisert grunnrente uten ? p?virke drifts- og investeringsbeslutninger i selskapene. Med utvalgets foresl?tte utforming av en grunnrenteskatt vil investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, ogs? v?re l?nnsomme etter grunnrenteskatt. Investeringer som er ul?nnsomme f?r skatt, vil ogs? v?re ul?nnsomme etter grunnrenteskatt. P? den m?ten vil selskapene fortsatt ha insentiver til ? gjennomf?re investeringer som er l?nnsomme for b?de bedriften og samfunnet. Dermed vil en n?ytral grunnrenteskatt ikke svekke verdiskapingen eller sysselsettingen i n?ringen. En n?ytralt utformet grunnrenteskatt vil ogs? virke n?ytralt p? innovasjon og eierskap og p?virker ikke sammensetningen av norske og utenlandske eiere i et havbruksselskap. Grunnrenteskatten vil heller ikke f?re til skadelige milj?p?virkninger.En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil kunne virke p? tiln?rmet samme m?te som en overskuddsbasert grunnrenteskatt. En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift hvor alle kostnader er tatt hensyn til vil i likhet med en periodisert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt v?re en n?ytral skatt. Det vil si at den ikke p?virker selskapenes beslutninger om investeringer og drift. Investeringer som er l?nnsomme f?r skatt, vil ogs? v?re l?nnsomme etter skatt. En l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift vil imidlertid v?re noe nytt i det norske skatte- og avgiftssystemet, hvilket inneb?rer at en rekke problemstillinger m? avklares n?rmere. En overskuddsbasert modell i form av en grunnrenteskatt er imidlertid velutpr?vd og ivaretar de hensynene som en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift skal ta h?yde for. Utvalget mener at dersom man ?nsker ? innf?re en grunnrenteskatt som tar h?yde for variasjoner i l?nnsomhet, b?r man velge en overskuddsbasert grunnrenteskatt.Valg av skattemodell vil ogs? p?virke risikofordelingen mellom selskapene og staten. Bruttoelementer, som i en produksjonsavgift, vil gi en lavere risiko for staten og tilsvarende h?yere risiko for selskapene enn en netto beskatning. Det skyldes at en produksjonsavgift vil p?l?pe uavhengig av l?nnsomheten i en investering. En korrekt utformet overskuddsbasert grunnrenteskatt vil ha samme egenskaper som en passiv investor som investerer i selskapet ved at skatten tar en like stor andel av b?de inntekter og kostnader. Med en bruttoavgift m? selskapene b?re en st?rre andel av risikoen enn den andel de mottar av avkastningen p? investeringen, og det vil f?re til at en marginalt l?nnsom investering ikke blir gjennomf?rt. Sammenhengen mellom valg av skattemodell og risikodeling illustreres med et eksempel i boks 10.1.Det kan v?re flere grunner til at l?nnsomheten i n?ringen varierer. En skatt m? ta inn over seg slike svingninger og risikofaktorer for ? virke n?ytralt. For eksempel kan valutaendringer p?virke produsentenes overskudd i norske kroner, b?de p? kostnads- og inntektssiden. Biologiske forhold er en annen faktor som har betydning for l?nnsomheten. ?kosystemtjenestene fra naturen, som kan v?re kilder til ulikheter i l?nnsomhet mellom lokaliteter og regioner, er ogs? kilder til en betydelig l?nnsomhetsrisiko. Denne l?nnsomhetsrisikoen vil v?re st?rre dess mindre geografisk diversifiserte selskapene er. Sm?, lokale selskaper vil ha en betydelig ?konomisk risiko drevet av biologisk risiko, men ogs? st?rre, mer geografisk diversifiserte selskaper vil st? overfor slik risiko. Det er mange eksempler p? dette, for eksempel luseangrep i Midt-Norge i 2016 og algeoppblomstring i Nord-Norge i 2019.Utvalget ?nsker ? peke p? at i en overskuddsbasert grunnrenteskatt vil staten ta sin fulle andel av risikoen b?de p? inntekts- og kostnadssiden. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil dermed ta inn over seg slike endringer i biologiske og ?konomiske forhold, ogs? dersom endringene rammer enkeltselskaper.I tilfeller med for eksempel luseangrep eller algeoppblomstring vil det p?l?pe en rekke kostnader. Dersom fisken d?r eller ikke kan brukes til matfisk, m? den slaktes eller h?ndteres p? annen m?te, og det m? settes ut ny smolt som m? f?res til den er salgsklar. Ved luseangrep vil det dessuten p?l?pe kostnader til lusebehandling, blant annet ?kte l?nnskostnader og investeringer i avlusingsutstyr. Dersom problemene oppst?r p? st?rre omr?der og f?rer til knapphet p? smolt som f?lge av ?kt ettersp?rsel, kan ogs? smoltkostnadene bli h?yere enn normalt. I en overskuddsbasert grunnrenteskatt vil slike kostnader komme til fradrag og trekke ned grunnlaget for grunnrenteskatt. Slike biologiske forhold f?rer ogs? til inntektsbortfall ved at fisk ikke kan omsettes. Det vil bidra til ? trekke ned inntektssiden i grunnrenteskattegrunnlaget. Dersom fradragene overstiger inntektene slik at grunnrenteskattegrunnlaget blir negativt, vil det med utvalgets forslag til periodisert, overskuddsbasert grunnrenteskatt kunne fremf?res med rente og trekkes fra mot positiv grunnrenteinntekt i senere ?r med bedre l?nnsomhet. Ogs? i den alternative overskuddsbaserte modellen med kontantstr?mskatt vil slike variasjoner i inntekter og kostnader gjenspeiles i skattegrunnlaget.L?nnsomheten i n?ringen kan ogs? p?virkes av endringer i markeds- og konkurranseforhold. Dersom skjerpet internasjonal konkurranse f?rer til at prisene p? laks faller, som illustrert i eksempelet i boks 10.1, vil det f?re til lavere skattebetalinger idet inntektssiden i skattegrunnlaget blir redusert. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil ogs? ta hensyn til endrede f?rkostnader over tid, for eksempel som f?lge av ?kte r?varepriser, eller dersom settefiskproduksjon skulle bli strengere regulert og gi ?kte priser p? smolt.Utvalget vil understreke at dersom teknologiske endringer gj?r at l?nnsomheten i konvensjonell oppdrett faller som f?lge av ?kt konkurranse fra alternative produksjonsformer, vil en overskuddsbasert grunnrenteskatt ogs? ta h?yde for dette, og ikke virke hemmende p? n?ringens investeringer i innovasjon eller produksjonsutstyr i Norge.I en overskuddsbasert grunnrenteskatt vil skattegrunnlaget, og dermed skatteinngangen, tilpasse seg forskjeller i l?nnsomhet mellom selskapene og over tid. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil derfor v?re mer robust overfor svingninger i l?nnsomhet enn en produksjonsavgift, b?de p? kort og lang sikt. Figur 10.1 illustrerer at dette er tilfelle for vannkraftn?ringen fordi inntektene fra grunnrenteskatten for vannkraft tilpasser seg endringer i kraftprisen. Kraftprisen har stor betydning for l?nnsomheten i kraftn?ringen.[:figur:figX-X.jpg]Inntekter fra grunnrenteskatt fra vannkraft og systempris p? kraft. 2019-kronerStatistisk sentralbyr? og utvalget.Sammenligning av overskuddsbasert grunnrenteskatt og brutto produksjonsavgiftEn grunnrenteskatt og en brutto produksjonsavgift kan ha sv?rt ulik virkning p? drifts- og investeringsinsentivene. I denne boksen ser vi p? et enkelt eksempel som illustrerer en driftsbeslutning i et selskap som allerede har investert i havbruksvirksomhet. Dermed ser vi kun p? hvordan de to ulike skattene sl?r ut i variable kostnader. I kapittel 7 er det sett n?rmere p? hvordan skattene ogs? p?virker investeringsbeslutninger, og da tas det ogs? hensyn til kapitalkostnader. I kapittel 7 ser en ogs? n?rmere p? sammenhengen mellom tillatelser og skatt. I dette eksempelet legges det til grunn at de norske produsentene m? b?re avgiften fullt ut. Med andre ord forutsettes fullkommen konkurranse internasjonalt og at norske produsenter derfor ikke kan p?virke verdensmarkedsprisen.Anta at verdensmarkedsprisen p? laks er 55 kroner per kg og at norske produsenter har en variabel produksjonskostnad p? 35 kroner per kg, noe som gir et overskudd p? 20 kroner per kg. Det innf?res en brutto produksjonsavgift p? 10 kroner per kg laks. Siden prisen p? laks er gitt p? verdensmarkedet, kan norske produsenter ikke velte avgiften over til forbrukerne. Dermed reduseres overskuddet med 10 kroner per kg som f?lge av avgiften. Siden produsentene har et overskudd etter skatt p? 10 kroner per kg, vil det fortsatt v?re l?nnsomt ? produsere. Anta s? at verdensmarkedsprisen p? laks faller til 40 kroner per kg. Uten en produksjonsavgift ville overskuddet falt til 5 kroner per kg, men det ville fortsatt v?re l?nnsomt ? produsere. Avgiften f?rer n? til at produksjon i Norge blir ul?nnsomt siden de variable produksjonskostnadene inkludert avgift overstiger prisen produsentene mottar.En brutto produksjonsavgift kan ogs? utformes som en verdiavgift. Med en laksepris p? 55 kroner vil en avgift p? om lag 18?pst. tilsvare 10 kroner per kg. Dermed reduseres overskuddet med 10 kroner per kg som f?lge av avgiften, slik som i alternativet med en kvantumsavgift. Dersom lakseprisen faller til 40 kroner per kg, vil en avgift p? 18?pst. tilsvare om lag 7,30 kroner per kg. De variable produksjonskostnadene inkludert avgift overstiger dermed prisen produsentene mottar, og produksjonen blir ul?nnsom.[:figur:figX-X.jpg]Illustrasjon av virkninger av en overskuddsbasert grunnrenteskatt og brutto produksjonsavgift11I figuren er det tatt utgangspunkt i en grunnrenteskatt p? 50?pst., en kvantumsavgift p? 10 kroner per kg og en verdiavgift p? 18?pst. av omsetningsverdi.Utvalget.Vi antar n? at det i stedet innf?res en overskuddsbasert grunnrenteskatt p? 50?pst. Med en laksepris p? 55 kroner per kg og overskudd p? 20 kroner per kg vil grunnrenteskatten ogs? bli 10 kroner per kg. N?r lakseprisen faller til 40 kroner og overskuddet til 5 kroner per kg, vil grunnrenteskatten falle til 2,50 kroner per kg. I motsetning til med en produksjonsavgift vil det fortsatt v?re l?nnsomt ? produsere med en laksepris p? 40 kroner.Dersom lakseprisen ?ker, til eksempelvis 70 kroner per kg, vil dette gi ?kt overskudd etter skatt i alle de tre skattemodellene. Figur 10.2 illustrerer virkningene av de tre skattemodellene i de tre ulike prisscenariene.Forutsetningen om fullkommen konkurranse internasjonalt har ulik betydning for en grunnrenteskatt og en produksjonsavgift. Dersom en l?fter p? denne forutsetningen, vil det ikke ha betydning for grunnrenteskatten ettersom den ikke p?virker prisene som forbrukerne m? betale eller produsentene mottar. For produksjonsavgiften kan forutsetningen ha betydning for hvorvidt norske produsenter vil kunne p?virke verdensmarkedsprisen og dermed kunne velte deler av produksjonsavgiften over p? forbrukerne. Dersom produksjonsavgiften kan veltes over p? forbrukerne, vil det gi redusert ettersp?rsel etter laks i verdensmarkedet.[Boks slutt]Utvalgets anbefalinger for skattemodellHavbruksn?ringen er, som alle andre n?ringer, avhengig av ? v?re attraktiv for investeringer og ? tiltrekke seg kompetent arbeidskraft. N?ringen vil ha behov for digitalisering, automatisering og store teknologiske l?ft for ? v?re konkurransedyktig i fremtiden. Denne satsingen krever investering i en stabil arbeidsstokk med h?y kompetanse. H?yt kunnskaps- og kompetanseniv? i alle ledd i verdikjeden bidrar til at norske bedrifter og arbeidstakere har en sv?rt god evne til ? ta i bruk ny teknologi raskt. Dette gir et godt grunnlag for fremtidig vekst og sysselsetting i en tid der hele n?ringen m? utvikle seg i en b?rekraftig retning. Skattesystemet m? legge til rette for langsiktighet, sysselsetting og verdiskaping. Skatter og avgifter er en viktig del av foretakenes ?konomisk-politiske rammebetingelser.Utvalget mener f?lgelig at skattesystemet for havbruk s? langt som mulig b?r bidra til at investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter skatt. P? den andre siden b?r investeringer som er ul?nnsomme f?r skatt, ogs? v?re ul?nnsomme etter skatt. P? den m?ten vil selskapene ha insentiver til ? gjennomf?re l?nnsomme investeringer. For ? oppn? dette mener utvalget det er viktig at grunnrente i havbruksn?ringen hentes inn p? en m?te som i st?rst mulig grad tar hensyn til l?nnsomhet.Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, foresl?r at grunnrente i havbruksn?ringen hentes inn gjennom en overskuddsbasert, periodisert grunnrenteskatt. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil s?rge for at investeringer som er l?nnsomme f?r skatt, ogs? er l?nnsomme etter grunnrenteskatt. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil v?re et presist virkemiddel for ? hente inn en andel av grunnrenten til fellesskapet, s?rlig fra eksisterende, tidsubegrensede tillatelser. Dagens modell med auksjonering vil hente inn en del av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente fra nye tillatelser, men vil ikke kunne hente inn grunnrente fra tillatelser som allerede er tildelt. Det skyldes at betalingsvilligheten i auksjonen avhenger av forventninger om fremtidig grunnrente og vil ikke p?virkes av historisk opptjent grunnrente.En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil v?re tilpasset l?nnsomheten over tid og mellom selskap, og vil dermed ikke ha den uheldige effekten p? investeringer som en brutto produksjonsavgift vil ha. Spesielt i lys av at det hersker usikkerhet om hvor stor grunnrente som vil bli generert innen havbruk i fremtiden, grunnet teknologisk utvikling, biologiske forhold og konkurranseforhold, mener utvalget at det er vesentlig at en grunnrenteskatt er n?ytral og tilpasset variasjoner i l?nnsomheten over tid og mellom selskap i n?ringen.En bruttobasert produksjonsavgift vil ikke v?re tilpasset l?nnsomheten i et selskap, og vil kunne ha sv?rt uheldige konsekvenser for havbruksn?ringen i Norge n?r en skal hente inn en betydelig andel av grunnrenten. En brutto produksjonsavgift vil medf?re en ekstra byrde i perioder med lav l?nnsomhet eller for selskaper med lav l?nnsomhet, og kan medf?re at samfunns?konomisk l?nnsomme investeringer blir ul?nnsomme etter skatt. Det kan vri investeringer bort fra n?ringen og Norge, gi redusert verdiskaping, mindre innovasjon og f?rre arbeidsplasser. Utvalget vil peke p? at b?de biologisk risiko, regulatorisk risiko, markedsrisiko og teknologiske endringer ivaretas bedre med en overskuddsbasert grunnrenteskatt.Flertallet mener det er s?rlig uheldig med en brutto produksjonsavgift som inntreffer f?rst n?r auksjonsinntektene avtar. Inntektene fra auksjonene vil typisk avta n?r n?ringen st?r overfor betydelige milj?messige utfordringer og p?f?res kostnader enten i form av redusert kapasitet eller kostnader til milj?utbedringer. Auksjonsinntektene kan ogs? v?re lave n?r l?nnsomheten i n?ringen er lav eller den g?r med store tap som f?lge av andre forhold. Ved ? innf?re produksjonsavgift i slike tilfeller vil n?ringen p?f?res st?rre kostnader, og det kan igjen f?re til reduserte investeringer og tapte arbeidsplasser.Den foresl?tte utformingen av en grunnrenteskatt for havbruk inneb?rer at akt?rene med sikkerhet vil f? trukket fra investeringskostnadene i skattegrunnlaget over tid. Det legges blant annet opp til samordning av negativ og positiv grunnrenteinntekt mellom selskap i samme skattemessige konsern. I tillegg er det lagt opp til at negativ grunnrenteinntekt kan fremf?res med rente, og at skatteverdien av eventuell negativ grunnrenteinntekt utbetales ved realisasjon. Idet selskapene har sikkerhet for full verdi av investeringsfradragene i grunnrenteskatten, skal friinntektsrenten tilsvare den markedsmessige avkastningen for en risikofri plassering.En overskuddsbasert grunnrenteskatt kunne alternativt utformes som en kontantstr?mskatt, som ogs? vil v?re en n?ytral skatt. Hovedforskjellen mellom en periodisert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt best?r i hvordan investeringsfradragene periodiseres. I en kontantstr?mskatt gis det direkte fradrag for investeringskostnader, mens i en periodisert grunnrenteskatt kommer investeringskostnader til fradrag gjennom avskrivninger. I den periodiserte grunnrenteskatten gis det i tillegg fradrag for en friinntekt som skal kompensere for at avskrivninger over tid vil ha lavere n?verdi enn ved direkte fradrag. Summen av friinntekt og avskrivninger skal i n?verdi tilsvare investeringskostnaden.Utvalgets skisse til en grunnrenteskatt i form av en kontantstr?mskatt er ikke utpr?vd. I substans er det kun én vesentlig forskjell mellom de to modellene. Idet investeringer kan fradragsf?res umiddelbart, vil det ikke v?re behov for fastsettelse av en friinntektsrente, beregning av et friinntektsgrunnlag og avskrivninger. Samtidig m? det vurderes n?rmere om historiske investeringer skal komme til fradrag, og hvordan overgangsregler for eksisterende investeringer eventuelt skal utformes. Utvalgets forslag til periodisert grunnrenteskatt bygger imidlertid p? en modell som norske myndigheter har lang erfaring med og som derfor er velutpr?vd. Utvalgets modell vil v?re i tr?d med eksisterende grunnrenteskatteregime for vannkraft.Vannkraftn?ringen er sv?rt kapitalintensiv og kjennetegnes av investeringer med sv?rt lang levetid, og niv?et p? friinntektsrenten vil f?lgelig ha betydelig innvirkning p? beregnet grunnrenteskatt. For havbruksn?ringen vil st?rrelsen p? friinntektsrenten i mindre grad p?virke st?rrelsen p? beregnet grunnrenteskatt. Det skyldes at investeringene har kortere levetid enn i vannkraftn?ringen, og at forholdet mellom kapitalinvesteringer og variable kostnader har v?rt relativt sett mindre i havbruksn?ringen. Dette inneb?rer at forskjeller i periodisering mellom en periodisert grunnrenteskatt og en kontantstr?mskatt er sm? for havbruksn?ringen, og vesentlig mindre enn for kraftn?ringen.Et mindretall i utvalget, utvalgsmedlemmene Fossli, Haugen og Moen mener at det ikke b?r innf?res en grunnrenteskatt for havbruksn?ringen i Norge. En ny grunnrenteskatt vil begrense n?ringens videre utvikling i Norge, og ha negative konsekvenser for investeringer, arbeidsplasser og verdiskaping langs kysten. Mindretallet mener dagens modell for grunnrentebeskatning gjennom auksjoner av ny produksjonskapasitet b?r videref?res.Dersom veksten i havbruksn?ringen avtar, og proveny fra tildeling av ny kapasitet ikke gir forutsigbare og stabile inntekter til vertskommunene, mener mindretallet at det m? vurderes om Havbruksfondet ogs? skal tilf?res et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift. Det vises i denne sammenheng til forslag fremmet i Stortinget om produksjonsavgift, jf. Dokument 8:103 S (2016–2017) og Dokument 8:192 S (2017–2018). Dette var en del av grunnlaget for stortingsforliket som f?rte fram til denne utredningen.Mindretallet mener at dagens modell for innkreving av grunnrente til fellesskapet gjennom auksjonering av ny vekst i havbruksn?ringen i Norge m? v?re basis for s?rbeskatning av havbruksn?ringen. Auksjonsvederlaget reflekterer ogs? deler av den historiske grunnrenten, ettersom betalingsviljen i auksjonene ikke bare er knyttet opp til marginalbetraktninger om ?kt produksjon. Den relativt sterke finansielle posisjonen til havbruksselskapene bidrar til stor betalingsvilje i auksjonene. Modell for innhenting av grunnrente er dermed allerede etablert, og den har legitimitet hos b?de havbruksn?ringen og havbrukskommunene.Mindretallet mener at auksjoner og produksjonsavgift er mindre teknisk og juridisk krevende enn en grunnrenteskatt, og at forutsetningen om n?ytralitet er vanskelig ? oppfylle i praksis.Fellesskapets andel av grunnrentenHavbruksn?ringen utnytter naturressurser som tilh?rer fellesskapet. Dette gj?r akt?rene basert p? tidsubegrensede havbrukstillatelser som utstedes av staten og gir beskyttet rett til n?ringsut?velse. Som gjort rede for over mener utvalget at en grunnrente prinsipielt sett b?r beskattes, at det genereres grunnrente innen havbruksn?ringen og at denne b?r deles med fellesskapet. Sp?rsm?let er hvor stor andel som b?r tilfalle fellesskapet.Fra et samfunns?konomisk perspektiv er utgangspunktet at fellesskapet b?r beholde en st?rst mulig andel av grunnrenten som genereres av felles naturressurser. Et effektivt skattesystem b?r f?rst basere seg p? skatter og avgifter som bidrar til bedre ressursbruk, deretter benytte n?ytrale skatter som ikke vrir valgene til produsenter og forbrukere og til slutt bruke vridende skatter for ? oppn? tilstrekkelige inntekter til fellesskapet og m?l om omfordeling. N?ytralt utformede grunnrenteskatter hemmer ikke investeringene og reduserer dessuten behovet for vridende skatter. Samlet sett kan dette bidra til bedre ressursbruk og ?kt velferd. Dette er isolert sett en begrunnelse for ? hente inn mest mulig av grunnrenten til fellesskapet.Gjennom auksjonen som ble benyttet i 2018 s?rget en for at fellesskapet fikk en betydelig del av grunnrenten for disse nye tillatelsene. Det er ikke hentet inn en tilsvarende del fra eksisterende tillatelser, der i st?rrelsesorden 80?pst. er tildelt vederlagsfritt. En grunnrenteskatt sikrer at en b?de f?r hentet inn en andel av grunnrenten fra eksisterende tillatelser, men ogs? fra nye tillatelser. Det er s?rlig viktig dersom auksjoner ved fremtidige tildelinger skulle vise seg ikke ? fungere optimalt.I utformingen av et effektivt skattesystem er det relevante om faktorene som genererer renprofitt, er stedbundne eller mobile. En riktig utformet skatt p? stedbundne ressurser som genererer renprofitt, vil virke n?ytralt b?de p? beslutninger om investeringer og lokalisering uavhengig av om grunnrenten stammer fra fornybare eller ikke-fornybare naturressurser, reguleringer, markedsmakt eller andre faktorer.Stedbundne skattegrunnlag er s?rlig verdifulle n?r andre skattegrunnlag blir mer mobile. En n?ytral skatt p? stedbundne skattegrunnlag p?virker heller ikke rangeringen av prosjekter eller kapitalbruken. S? lenge skatten er n?ytralt utformet, kan en i teorien hente inn hele grunnrenten uten ? svekke selskapenes insentiver til ? utnytte ressursene.En n?ytralt utformet grunnrenteskatt vil ikke p?virke sysselsetting og eierskap og heller ikke sammensetningen av norske og utenlandske eiere i et havbruksselskap. For at grunnrenteskatten skal virke n?ytralt, har utvalget lagt stor vekt p? at skattegrunnlaget utformes riktig.I praksis m? en imidlertid regne med at enkelte inntekts- og kostnadskomponenter som i prinsippet h?rer med i grunnrenteskattegrunnlaget, ikke kommer med. Tilsvarende kan det ogs? v?re komponenter som ikke skulle v?re med, som likevel blir med. Dette er dr?ftet n?rmere i kapittel 7. Det kan v?re naturlig ? se hen til slike forhold n?r en vurderer st?rrelsen p? skatten som skal innbringe en del av grunnrenten i havbruksn?ringen til fellesskapet.Naturgitte forhold og antallsbegrensninger gir opphav til grunnrente i havbruksn?ringen. Grunnrenten kan videre ha sitt opphav i mobile innsatsfaktorer. Dersom slike innsatsfaktorer ogs? kan oppn? en h?y l?nnsomhet i andre land enn der hvor grunnrenten skattlegges, vil ikke lenger skattleggingen virke n?ytralt. Da vil en grunnrenteskatt motivere til ? redusere bruken av innsatsfaktorene. Utvalget har derfor s?rlig vurdert om det kan v?re kilder til grunnrente i havbruksn?ringen som skyldes mobile innsatsfaktorer, og om dette b?r f? betydning for st?rrelsen p? grunnrenteskatten.Det kan argumenteres med at n?kkelpersoner, kunnskap og teknologi i en bedrift kan v?re slike mobile faktorer. I velfungerende markeder vil imidlertid ansatte med s?rlig kompetanse f? sin markedsmessige avl?nning og dermed ikke generere grunnrente. Hvis disse ansatte likevel gir opphav til grunnrente, vil det skyldes at markedene ikke fungerer optimalt, for eksempel ved at arbeidsgiver har markedsmakt i arbeidsmarkedet. En grunnrenteskatt vil i s? fall bidra til at fellesskapet f?r en andel av merverdien som arbeidsgiver oppn?r gjennom et ikke-velfungerende arbeidsmarked. Grunnrenteskatten vil imidlertid fortsatt virke n?ytralt siden det faktum at arbeidsgiver har markedsmakt reflekterer at disse n?kkelpersonene er lite mobile, alts? er stedbundne. Deler av grunnrenten i havbruksn?ringen kan ogs? skyldes foretaksspesifikk kunnskap og teknologi. Men det vil ikke desto mindre v?re bruken av fellesskapets stedbundne ressurser som tillater at renprofitten faktisk genereres. Dersom denne foretaksspesifikke kunnskapen og teknologien tas i bruk andre steder i verden, vil en ogs? der v?re avhengig av ?kosystemtjenester og tilgang p? egnede produksjonsomr?der. Tilsvarende vil for eksempel kunnskap og teknologi som er utviklet p? norsk sokkel, kunne tas i bruk i petroleumsvirksomhet i utlandet. Det har likevel ikke hatt f?ringer for hvilken andel av grunnrenten som hentes inn fra norsk petroleumsvirksomhet.Videre har utvalget vurdert om man i valg av grunnrenteskattesats b?r ta hensyn til at det ikke gis fradrag for eksisterende tillatelser i grunnrenteskattegrunnlaget i den foresl?tte skattemodellen. I st?rrelsesorden 80?pst. av eksisterende tillatelser er imidlertid tildelt vederlagsfritt, mens bare 3?pst. er tildelt til markedspris gjennom auksjoner. Resterende tillatelseskapasitet er tildelt til fastpris. Auksjonen i 2018 er et unntak, og utvalget har foresl?tt ? la vederlaget for tillatelser fra auksjonen i 2018 inng? i friinntektsgrunnlaget, noe som vil redusere skattegrunnlaget.Utvalget vil peke p? at det er en realitet at grunnrenten i havbruksn?ringen vil kunne bli redusert eller forsvinne som f?lge av ny teknologi og endrede markeds- og konkurranseforhold. Havbruksn?ringen har v?rt en syklisk n?ring og grunnrenten som genereres, har derfor variert mye over tid. Utvalget er klar over at st?rrelsen p? grunnrenten til enhver tid vil v?re avhengig av markeds- og konkurranseforhold i n?ringen. Dette gjelder imidlertid ogs? for de n?ringene i Norge som allerede er underlagt grunnrenteskatteregimer, nemlig petroleums- og vannkraftn?ringene. Utvalget har merket seg at h?y l?nnsomhet i havbruksn?ringen har bidratt til en teknologisk utvikling som kan f?re til at ikke-konvensjonelt havbruk blir mer utbredt, og at for eksempel landbasert oppdrett blir kommersielt l?nnsomt.At st?rrelsen p? grunnrenten fremover er usikker, er imidlertid ikke et argument for at fellesskapet skal f? en lavere andel av grunnrenten som genereres. Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, har foresl?tt en overskuddsbasert grunnrenteskatt for ? hente inn grunnrente til fellesskapet. I denne modellen vil skattegrunnlaget, og dermed skatteinngangen, tilpasse seg forskjeller i l?nnsomhet mellom selskapene og over tid. Dersom realisert grunnrente blir lavere, vil ogs? fellesskapet f? mindre.P? bakgrunn av diskusjonen over kan flertallet ikke se at det er argumenter som begrunner en s?rbehandling av havbruksn?ringen sammenlignet med andre grunnrenten?ringer. Flertallet mener derfor at en b?r hente inn en om lag like stor andel av grunnrenten i havbruksn?ringen som i de andre grunnrenten?ringene vannkraft og petroleum, til fellesskapet.Utvalget har utformet grunnrenteskatten for havbruk etter mal av grunnrenteskatten for vannkraftverk. Flertallet har derfor funnet det naturlig ? se hen til skatteregimet for vannkraft i valg av skattesats i en grunnrenteskatt for havbruksn?ringen.Vannkraftn?ringen st?r overfor en grunnrenteskatt p? 37?pst. N?ringen har i tillegg s?rlige regler for eiendomsskatt, og m? betale konsesjonsavgift og avst? konsesjonskraft. Samlet sett tilsier dette at s?rskattene p? grunnrenten i vannkraftn?ringen utgj?r i st?rrelsesorden 40?pst. Utvalget foresl?r at grunnrenteskattesatsen for havbruk settes til 40 pst, slik at man henter inn om lag like stor andel av grunnrenten i havbruksn?ringen som i vannkraftn?ringen.Basert p? tall fra Skattedirektoratet for perioden 2013 til 2017 og utviklingen i l?nnsomheten i 2018 ansl?s en grunnrenteskatt p? 40?pst. ? gi et ?rlig proveny p? om lag 7 mrd. kroner. Utvalget vil understreke at dette er en syklisk n?ring med stor variasjon i overskudd, og dette vil da ogs? inneb?re at provenyet fra en grunnrenteskatt p? havbruk vil kunne variere betydelig fra ?r til ?r.Denne variasjonen i inntektene gjelder ogs? for det eksisterende grunnrenteskatteregimet for vannkraft, se punkt 10.5.3. Ved innf?ringen av grunnrenteskatten for vannkraft i 1997 og frem til 2000 var inntektene rundt 500 mill. kroner ?rlig m?lt i 2019-kroner. P? 2000-tallet har inntektene fra grunnrenteskatten variert i takt med variasjoner i kraftprisene og l?nnsomheten i n?ringen, men sett over hele perioden har b?de l?nnsomheten og inntektene fra grunnrenteskatten ?kt betydelig. I 2017 var inntektene fra grunnrenteskatten for vannkraft i underkant av 6,7 mrd. 2019-kroner.Flertallet har foresl?tt en overskuddsbasert grunnrenteskatt for ? hente inn grunnrente til fellesskapet. En bruttobasert produksjonsavgift vil ogs? kunne hente inn samme proveny, men vil ikke v?re tilpasset l?nnsomheten i et selskap. Det vil kunne ha sv?rt uheldige konsekvenser for havbruksn?ringen i Norge n?r en skal hente inn en betydelig andel av grunnrenten, se punkt 10.5.4. Hvis en skulle hentet inn 7 mrd. kroner gjennom en bruttobasert produksjonsavgift, ville det tilsvare en avgift p? i overkant av 8 kroner per kilo maksimalt tillatt biomasse (MTB) i tillatelsene. Et annet alternativ ville v?re ? ta utgangspunkt i maksimalt tillatt biomasse i lokalitetene havbruksselskapene besitter. Hvis en avgrenser til lokaliteter som ga uttelling ved utbetaling av Havbruksfondet, utgj?r det om lag 3,27 mill. tonn MTB. For ? hente inn et proveny p? 7 mrd. kroner, m? avgiften da settes til om lag 2,10 kroner per kilo. En slik avgift vil antagelig stimulere til at mindre brukte lokaliteter avvikles, noe som gj?r at avgiften m? settes noe h?yere for ? hente inn samme proveny. Ogs? en slik avgift vil ha uheldige konsekvenser for n?ringen ettersom den m? betales uavhengig av l?nnsomhet.Inntektene fra en grunnrenteskatt p? havbruk kan enten bidra til vekstfremmende skattelettelser eller gi rom for ? styrke offentlige velferdsordninger.Empirisk forskning viser at satsreduksjoner p? investeringer og arbeid er de mest vekstfremmende skattelettelsene. Derfor anbefaler blant andre OECD (2010) ? redusere skattesatsene p? selskapsoverskudd og arbeidsinntekt for ? stimulere til ?kt vekst. Skatteutvalget foreslo i NOU 2014:?13 Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi en omlegging med mindre vekt p? selskapsskatt og personlige inntektsskatter, og st?rre vekt p? konsumskatter og skatt p? fast eiendom. Utvalget foreslo blant annet ? redusere selskapsskattesatsen til 20?pst., men mente samtidig at skatten p? kilder til immobile renprofitter burde opprettholdes og helst ?kes og at det b?r vurderes ? innf?re grunnrenteskatter p? fiskeri- og havbrukssektoren.Grunnrenteskatteinntekter p? ytterligere 7 mrd. kroner kan gi rom for ? redusere skattesatsen p? alminnelig inntekt for personer og selskaper med 0,4 prosentenheter. Dersom reduksjonen i skatt p? personer motsvares av for eksempel en tilsvarende ?kning i trinnskatten, kan inntektene p? 7?mrd. kroner finansiere en reduksjon i skatt p? alminnelig inntekt (selskapsskatten) med 2,6 prosentenheter.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, vil p?peke at anslaget om et proveny i st?rrelsesorden 7 mrd. kroner ?rlig er basert p? en kort periode med ekstraordin?r l?nnsomhet i havbruksn?ringen grunnet god ettersp?rselsvekst, et begrenset tilbud og en gunstig valutasituasjon. Mindretallet viser til sitt forslag om at dagens modell for innkreving av grunnrente fra havbruksn?ringen b?r videref?res. Provenyet fra denne modellen vil bestemmes av betalingsviljen i fremtidige auksjoner av ny vekst, og eventuelt kunne styrkes gjennom en moderat produksjonsavgift til fellesskapet ved kommunene.Tildelingsmetode for nye havbrukstillatelserTildeling av ordin?re tillatelserUtvalget er i mandatet bedt om ? vurdere hvordan de ulike alternativene for ekstrabeskatning p? havbruk vil virke sammen med systemet for kapasitetsjusteringer, herunder auksjoner. I dette avsnittet vurderer utvalget om det er ?nskelig ? fortsette med auksjoner som tildelingsmetode dersom det innf?res en s?rskatt p? havbruksn?ringen, og om det er ?nskelig ? gj?re justeringer av auksjonssystemet eller om tillatelsene b?r tildeles p? en annen m?te.Tillatelser til lakseoppdrett er knappe goder med betydelig verdi. N?r myndighetene fordeler tillatelser, m? det derfor foretas en prioritering. For samfunnet er det generelt sett ?nskelig at tildeling av tillatelser skjer p? en oversiktlig og kostnadseffektiv m?te, og at tillatelsene tilfaller akt?rene som kan skape st?rst verdier av dem. Auksjoner er generelt sett gode allokeringsmekanismer fordi de er effektive og transparente, sammenlignet med alternative tildelingsformer. Auksjoner er i tillegg godt egnet til ? kreve inn verdien av godet som tildeles.I 2018 ble en tredjedel av kapasitetsveksten innen oppdrett av laks og ?rret tildelt til fastpris, mens to tredjedeler ble tildelt gjennom auksjon. Systemet med auksjonering av nye tillatelser kan bidra til ? hente inn en andel av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente i n?ringen. Flertallet anbefaler ? innf?re en grunnrenteskatt i havbruksn?ringen, se punkt 10.5.4. Dersom det innf?res en slik skatt, kan det stilles sp?rsm?l ved om det er behov for ? videref?re auksjoneringen av nye tillatelser.Dersom det var mulig ? utforme en s?knadsbasert tildeling basert p? objektive kriterier hvor det legges til grunn at de virksomhetene som forventes ? kunne skape st?rst verdier av tillatelsene vinner frem, kunne dette v?rt en hensiktsmessig tildelingsmetode. Denne tildelingsmetoden er valgt for utvinningstillatelser for petroleum. Utvinningstillatelser for petroleum blir normalt tildelt gjennom konsesjonsrunder, som inneb?rer at Olje- og energidepartementet kunngj?r visse geografiske omr?der (blokker) som det kan s?kes om utvinningstillatelse for. P? bakgrunn av s?knadene som kommer inn tildeles utvinningstillatelse til en gruppe selskaper. Tildelingen skjer p? bakgrunn av saklige, objektive, ikke-diskriminerende og p? forh?nd kunngjorte kriterier.Frem til 2018 var det vanlig ? tildele nye tillatelser i norsk oppdrettsn?ring gjennom s?knadsbaserte ordninger hvor ulike s?kere ble vurdert opp mot hverandre etter p? forh?nd fastsatte kriterier.Erfaringen fra de senere tildelingsrundene er imidlertid at det har v?rt flere s?kere enn antall tillatelser tilgjengelig, og at skj?nnsmessige vurderinger av i hvilken grad s?ker kan bidra til ? oppn? ulike m?l ender med ? avgj?re de s?knadsbaserte tildelingene. Administrasjonen av en slik omfattende s?knadsbehandling er ressurskrevende. I praksis har det v?rt krevende ? fastsette gode, objektive kriterier som skal vurderes gjennom saksbehandling. Erfaringen fra historiske tildelinger viser at runder hvor tildelingen baseres p? mindre konkrete kriterier som vurderes gjennom saksbehandling, er kostnadskrevende og lite forutsigbart for b?de n?ringen og forvaltningen. De fleste tildelingene har medf?rt ressurskrevende klager og rettsprosesser, og det er i tillegg i varierende grad f?rt kontroll av om s?kerne som fikk tilsagn faktisk har etterlevd kriteriene ved tildeling, blant annet fordi kriteriene ikke har v?rt oppstilt som vilk?r for tillatelsen. Det er dessuten lite forutsigbart for n?ringsakt?rene dersom vilk?rene for tildeling av tillatelser varierer mye fra gang til gang.Med det nye systemet for kapasitetsjusteringer er kapasiteten som tildeles, avgrenset innenfor produksjonsomr?der. Verdien av tillatelseskapasitet og den samlede mengden tillatelseskapasitet som tildeles, vil v?re ulik i hvert av de 13 produksjonsomr?dene.Tildeling av tillatelser gjennom auksjon tjener et form?l utover ? v?re mekanisme for ? kreve inn verdien av tillatelsene til det offentlige. Med rett utforming er auksjoner en effektiv og transparent tildelingsmekanisme som legger til rette for at tillatelser allokeres til de n?ringsakt?rene som har st?rst betalingsvillighet for tillatelsene. Akt?rene med st?rst betalingsvillighet for tillatelsene er formodentlig akt?rene som kan skape st?rst verdier av tillatelsene.Tidligere tildelingsrunder har i stor grad foreg?tt gjennom fastpris, og i de senere ?r ogs? gjennom ulike lukkede budrunder. I 2018 avholdt N?rings- og fiskeridepartementet en auksjon med vesentlig mer sofistikert innretning enn tidligere. Denne genererte et betydelig h?yere vederlag enn hva tidligere tildelingsrunder har gitt. Det har heller ikke kommet formelle klager p? gjennomf?ringen av auksjonen, i motsetning til hva som ofte har v?rt tilfellet i andre tildelingsrunder.Auksjonen i 2018 viser ogs? at dette er en mer effektiv metode for ? hente inn inntekter fra tillatelser, sammenlignet med fastpristildelinger og s?kerkonkurranser. For eksempel ga auksjonen sommeren 2018 en gjennomsnittspris p? 195?000 kroner per tonn MTB, mens tillatelser ved fastpristildelingen februar 2018 ble solgt til 120?000 kroner per tonn MTB. Samlet kan det grovt sett ansl?s at fastpristildelingen ga om lag 600 mill. kroner lavere inntekter til staten enn om tillatelsene hadde blitt solgt p? auksjon.Det har tidligere ogs? v?rt anf?rt at tildeling til fastpris er et egnet virkemiddel for ? tilgodese mindre akt?rer i n?ringen. Etter auksjonen i 2018 har imidlertid de sm? og mellomstore akt?rene relativt sett ?kt sin andel av produksjonskapasiteten. Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, vil ogs? peke p? at flertallets foresl?tte grunnrenteskatteregime vil ha en positiv effekt p? konkurransen i auksjonene og gj?re det enklere for nye og mindre kapitalsterke akt?rer ? vinne frem. Dette oppn?s ved at en st?rre del av grunnrenten i havbruksn?ringen blir hentet inn gjennom en l?pende grunnrentebeskatning. S?ledes vil betalingsvilligheten i auksjonen bli redusert med forventet grunnrenteskatt. Dermed vil akt?rene i n?ringen m?tte binde opp mindre kapital gjennom auksjonen.For at auksjonen skal fungere best mulig, b?r det dessuten v?re st?rst mulig stabilitet omkring rammebetingelsene for n?ringen for ? begrense usikkerhet knyttet til verdien av tillatelsen. Dersom de skattemessige rammebetingelsene varierer, vil dette skape usikkerhet som kan redusere auksjonens effektivitet som rasjoneringsmekanisme. En overskuddsbasert grunnrenteskatt vil, i st?rre grad enn en l?nnsomhetsuavhengig bruttoavgift, legge til rette for et stabilt og forutsigbart skatteregime over tid, som begrenser usikkerheten knyttet til verdien av en tillatelse.Basert p? erfaringene mener utvalget at det er vanskelig ? se hvordan en skal sikre en effektiv tildeling av tillatelser uten auksjonering. Erfaringene fra 2018 viser at tildeling til fastpris i stedet for auksjon kan gi store inntektstap for fellesskapet.Utvalget mener derfor at uavhengig av om det innf?res en s?rskatt p? havbruksn?ringen, b?r tildelingen av tillatelser skje som auksjoner. Utvalget mener videre at en b?r g? bort fra at deler av veksten tildeles til fastpris, og heller bruke auksjoner ved tildelinger av alle nye tillatelser i oppdrettsn?ringen.UtviklingstillatelserUtviklingstillatelsene var en midlertidig ordning med s?rtillatelser som kan tildeles prosjekter som inneb?rer betydelig innovasjon og betydelige investeringer. Den ble ?pnet for s?knader 20. november 2015 og s?knadsperioden opph?rte 17. november 2017. Form?let med ordningen var ? legge til rette for ? utvikle ny havbruksteknologi som kan bidra til ? l?se milj?- og arealproblemer ved ? tildele produksjonskapasitet for testing og utvikling.Ordningen med utviklingstillatelser ble etablert for ? legge til rette for innovasjon og utvikling i havbruksn?ringen. Utviklingstillatelsene har blitt tildelt med klare forutsetninger om betydelige investeringer i nye teknologiske l?sninger og alternative driftsformer, og utviklingsarbeidet fordrer betydelige investeringer og er beheftet med stor risiko og usikkerhet.Fiskeridirektoratet tildeler utviklingstillatelsene. Det skal fastsettes en varighet for tillatelsen. N?r varigheten vurderes, skal det legges vekt p? tidsperspektivet for utviklingsaktiviteten. Forutsatt at vilk?rene for ? f? konsesjon er oppfylt, tildeles utviklingstillatelser gratis i den perioden som utviklingsprosjektet varer. Utviklingstillatelser kan konverteres til alminnelige, kommersielle tillatelser mot et vederlag p? 10 mill. kroner per tillatelse n?r utviklingsprosjektet avsluttes.Hittil er det tildelt utviklingstillatelser til en verdi p? om lag 10,5 mrd. kroner. Motytelsen er at selskapene m? gjennomf?re utviklingsprosjektet i tr?d med kriterier som fastsettes ved tildeling av tillatelsene, men det er ikke krav om at teknologien skal benyttes videre. Fiskeridirektoratet har ansett at ytterligere syv prosjekter er innenfor ordningen, men det p?g?r fortsatt avklaringer med s?ker og klagebehandlinger.Utviklingstillatelsene inneb?rer at staten har brukt om lag 10,5 mrd. kroner p? forskning- og utviklingsprosjekter i havbruksn?ringen gjennom ? gi avkall p? inntekter som en ellers kunne f?tt inn gjennom auksjon. Denne virkningen av utviklingstillatelsene har ikke kommet klart frem i den offentlige debatten. Ved ? koble tildeling av nye tillatelser med krav om utf?ring av forsknings- og utviklingsprosjekter tilsl?res bruken av offentlige midler.Selv om en skulle ?nske ? stimulere til teknologiutvikling i oppdrett, vil tildeling av rabatterte kommersielle tillatelser betinget p? testing av en bestemt type teknologi ikke v?re et godt egnet virkemiddel. Det stimulerer til utvikling av teknologi som ikke ellers n?dvendigvis vurderes som l?nnsomme satsinger, og det bidrar til d?rlig ressursutnyttelse. Hvis form?let er ? stimulere til teknologiutvikling, tilsier hensynet til effektiv ressursutnyttelse at det er de generelle ordningene for forskningsst?tte man b?r se hen til.En annen uheldig side ved ordningen med utviklingstillatelser er at finansieringen av innovasjonen er knyttet til produksjon av oppdrettsfisk i stedet for gjennom direkte st?tte. Dette reduserer muligheten for at forskningsmilj?er som ikke driver produksjon av oppdrettslaks, kan delta direkte i konkurransen om slike forskningsmidler. I stedet for ? tildele midler til innovasjonsprosjekter gjennom utviklingstillatelser ville en bedre ordning v?re at en f?rst tildelte tillatelser gjennom en ordin?r auksjon og deretter eventuelt ga direkte st?tte til innovasjonsprosjekter gjennom de generelle ordningene for forskningsst?tte. I s? fall ville tillatelsen tildeles den mest effektive produsenten, samtidig som en ogs? kan tildele midler til de beste innovasjonsprosjektene. En slik modell vil ogs? v?re mer transparent.Utvalget vil videre peke p? at denne ordningen har gitt omfattende kapasitets?kninger utenom det nye systemet for kapasitetsjusteringer. De tillatelsene som hittil er tildelt, tilsvarer om lag 60?000 tonn kapasitet. Det tilsvarer en vekst i n?ringens kapasitet p? omtrent 7?pst. Til sammenligning kan trafikklyssystemet gi inntil 6?pst. vekst annethvert ?r, og f?rste kapasitetsvurdering i 2017/2018 ga omtrent 3?pst. vekst. Ordningen med utviklingstillatelser har alts? gitt en vesentlig kapasitets?kning ved siden av det vanlige systemet for kapasitets?kninger. Utvalget mener kapasitetstildelinger b?r skje p? forutsigbart vis, og ikke gjennom kortsiktige spesialordninger. Tildeling av kapasitet gjennom bruk av denne spesialordningen eller andre spesialordninger fortrenger tildeling av tillatelser via trafikklyssystemet. Utvalget vil peke p? at slike tildelinger undergraver det nye systemet for kapasitetsjusteringer, samtidig som det gir et betydelig provenytap for det offentlige.Utvalget viser ogs? til at utviklingstillatelsene skulle bidra til et teknologil?ft og omstilling i n?ringen samt at det kunne gi store muligheter for norsk leverand?rindustri (N?rings- og fiskeridepartementet, 2015). Utvalget stiller sp?rsm?l ved om ordningen vil virke etter denne hensikten. Utvalget vil peke p? at det er vanskelig ? se hvordan retningslinjene for ordningen faktisk skal bidra til teknologioverf?ring mellom selskapene i n?ringen.Utvalget mener en ikke b?r tildele kapasitet gjennom utviklingstillatelser eller andre spesialordninger, men f?lge det ordin?re systemet for kapasitetsjusteringer gjennom trafikklyssystemet.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, forutsetter at ordningen blir evaluert som bebudet.Den samlede beskatningen av havbrukInnledningUtvalget mener at fellesskapet b?r f? en andel av grunnrenten i havbruksn?ringen. Dersom det innf?res en ekstrabeskatning av n?ringen, mener utvalget det er grunn til ? vurdere den samlede beskatningen av havbruksn?ringen. Utvalget er ogs? i mandatet bedt om ? vurdere dette. I denne totaliteten inng?r eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj?, i tillegg til n?ringsspesifikke avgifter som markedsavgiften og forskningsavgiften.Eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg virker som en bruttoskatt og kan f?re til at investeringer som er samfunns?konomisk l?nnsomme f?r skatt, blir ul?nnsomme etter eiendomsskatt. Under forutsetning av at det innf?res en ekstrabeskatning av havbruksn?ringen, mener et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, at eiendomsskatten b?r fjernes. Markeds- og forskningsavgiften virker ogs? som en bruttoskatt, og dette flertallet mener at den ogs? b?r fjernes. Samlet sett vil fjerningen av disse skattene parallelt med at en overskuddsbasert grunnrenteskatt innf?res, virke positivt p? n?ringens insentiver til ? investere, samtidig som fellesskapet f?r en st?rre del av grunnrenten fra havbruk.Eiendomsskatten i sj?Eiendomsskatt p? flytende oppdrettsanlegg i sj? ble innf?rt fra skatte?ret 2009 ved en s?rskilt hjemmel. ?rsaken er at slike anlegg ikke naturlig faller inn under eigedomsskattelovas virkeomr?de, og i seg selv ikke kan anses som ?fast eiendom?.I statsbudsjettet for 2019 foreslo regjeringen ? fjerne eiendomsskatt p? produksjonsutstyr og -installasjoner i verk og bruk. Samtidig ble utskrivingsalternativet verk og bruk fjernet. Vannkraft, vindkraft, nettanlegg og anlegg som skattlegges under s?rskattereglene for petroleum ble ikke omfattet av forslagene. Den s?rskilte hjemmelen for utskriving av eiendomsskatt p? oppdrettsanlegg i sj? ble ogs? videref?rt.Fjerningen av eiendomsskatt for produksjonsutstyr og -installasjoner fra 2019 bidrar isolert sett til ? gj?re eiendomsskatten mer i tr?d med de faglige anbefalingene fra Mirrlees Review (Mirrlees et al., 2011) som understreket at en skatt p? grunnrenten av land kun b?r omfatte verdien av land, og ikke verdien av bygningene og andre installasjoner. Imidlertid ble eiendomsskatten p? vannkraft, vindkraft, nettanlegg og petroleumsanlegg videref?rt. Det samme gjelder den s?rskilte bestemmelsen for oppdrettsanlegg i sj?. Dette medf?rer en forskjellsbehandling mellom n?ringer som kan gi uheldige vridninger i investeringene.Det er vanskelig ? se prinsipielle grunner til ? forskjellsbehandle flytende oppdrettsanlegg i sj? og ?vrig produksjonsutstyr og -installasjoner, som er unntatt eiendomsskatt. Hensynet til likebehandling tilsier at anleggene likestilles med ?vrige n?ringer, og at eiendomsskatten fjernes. Et ytterligere moment er at fiskeoppdrettsanleggene ikke er omfattet av begrepet ?fast eiendom?, og i utgangspunktet ikke var tenkt som gjenstand for skattlegging etter eigedomsskattelova.For kommunene er provenyet fra eiendomsskatt p? anleggene av mindre betydning. Isaksen, Andreassen og Robertsen (2012) anslo inntektene til mellom 10 og 23 mill. kroner i 2011.Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, foresl?r ? avvikle eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj? forutsatt at det innf?res en ekstrabeskatning av havbruksn?ringen. Eiendomsskatt p? produksjonsutstyr og -installasjoner er i strid med faglige anbefalinger. Hensynet til likebehandling tilsier dessuten at anleggene likestilles med ?vrige n?ringer og at eiendomsskatten fjernes.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, viser til sitt forslag om at dagens modell for innkreving av grunnrente fra havbruksn?ringen b?r videref?res. I dette forslaget ligger det ogs? en videref?ring av eiendomsskatten p? sj?anlegg.Markeds- og forskningsavgiftenDen s?kalte eksportavgiften best?r av en markedsavgift, som sammen med en ?rsavgift for eksport?rer, finansierer virksomheten til Norges sj?matr?d, og en forskningsavgift, som finansierer virksomheten til Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond (FHF). Avgiften p?legges all eksport av fisk og fiskevarer, ikke bare oppdrettsfisk.Markeds- og forskningsavgiften m? betales uavhengig av l?nnsomheten i bedriften og markedet for ?vrig. Ressurser som er l?nnsomme ? utnytte for samfunnet, kan da bli ul?nnsomme for private akt?rer. Mindre effektive akt?rer kan videre ha d?rligere evne til ? b?re avgiften i d?rlige tider som f?lge av svakere likviditet. I tillegg diskriminerer avgiften eksport til fordel for innenlands salg. Utvalget viser til at eksportskatter er uforenlig med et vekstfremmende skattesystem.Statlig tjenesteproduksjon og myndighetsut?velse finansieres normalt ved bevilgninger over statsbudsjettet, men p? noen omr?der brukes gebyrer og sektoravgifter. Markeds- og forskningsavgiften har lignende egenskaper som en sektoravgift, men avgiften er holdt utenfor statsbudsjettet. Sektoravgifter inneb?rer en ekstra skattebelastning for en s?rskilt n?ring eller gruppe, og enkelte virksomheter som betaler avgiften, vil kun i begrenset grad nyte godt av tjenestene avgiften skal finansiere. Det b?r derfor utvises tilbakeholdenhet med bruk av denne finansieringsformen.Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, mener at markeds- og forskningsavgiften kan f?re til d?rligere ressursbruk og b?r etter flertallets syn avvikles. Dersom det er ?nskelig ? videref?re finansieringen av aktivitetene i henholdsvis Norges sj?matr?d og Fiskeri- og havbruksn?ringens forskningsfond, b?r dette inng? i den ordin?re prosessen med statsbudsjettet slik at det kan vurderes opp mot andre form?l.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, viser til at markeds- og forskningsavgiften ble innf?rt og begrunnet med at sj?matn?ringen hadde et s?rlig behov for fellestiltak innenfor markedsf?ring og forsknings- og utviklingsarbeid. Det er ulike oppfatninger i n?ringen om hvorvidt de samme vurderingene gj?r seg gjeldende i dag, og mindretallet mener at markeds- og forskningsavgiften m? vurderes gjennom en separat evaluering p? selvstendig grunnlag.Fordeling av proveny mellom stat og kommunesektorUtvalget er i mandatet bedt om ? vurdere hvordan skatteinntektene fra det samlede skattesystemet for havbruk, inkludert inntektene fra tildeling av ny kapasitet, skal fordeles mellom kommuner, fylkeskommuner og stat. Utvalget er ogs? bedt om ? vurdere den interne fordelingen mellom kommuner, herunder innretningen og eventuelt fordelingsn?klene i Havbruksfondet. I tillegg er utvalget bedt om ? utrede hvordan kommunenes andel av inntektene kan bli mer stabile og forutsigbare.Videre er utvalget bedt om ? vurdere om kommunenes inntekter fra havbruksvirksomheten skal inng? i inntektssystemet for kommunene. Fordelingsvirkninger mellom kommuner med og uten havbruksvirksomhet av eventuelle forslag skal belyses. Et s?rlig m?l med Havbruksfondet er at kommuner skal legge til rette for havbruksvirksomhet. Utvalget er derfor bedt om ? vurdere hvordan dette m?let kan ivaretas.Et flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, anbefaler at det innf?res en overskuddsbasert grunnrenteskatt. I dette avsnittet tar utvalget stilling til hvordan fellesskapets andel av grunnrenten fra havbruksn?ringen skal fordeles mellom staten og kommunal sektor. Utvalget har i kapittel 9 utredet alternative modeller for fordeling av inntekter fra havbruksvirksomheten som gj?r det mulig ? kanalisere en del av skatteinntektene fra havbruksn?ringen direkte til kommunene.Offentlige inntekter fra havbruksn?ringen blir i dag kanalisert inn til Havbruksfondet som ogs? fungerer som fordelingsmekanisme. Gjennom Havbruksfondet f?r havbrukskommunene i dag inntekter kun ved tildeling av ny kapasitet (gjennom auksjon eller fastpristildeling av tillatelser) annethvert ?r. Havbruksfondet fungerer imidlertid ikke som et fond i ordets rette forstand, ettersom midlene utbetales i sin helhet til kommunene kort tid etter at de er innbetalt. En ulempe med Havbruksfondet slik det er i dag er at inntektene vil svinge betydelig fra ?r til ?r siden kapasitets?kninger og medf?lgende auksjoner er planlagt annethvert ?r. Videre inneb?rer dagens utforming at n?verdien av forventet fremtidig grunnrente utbetales umiddelbart.Utvalget vil peke p? at dagens ordning med Havbruksfondet ikke sikrer vertskommuner stabile og forutsigbare ?rlige inntekter. Utvalget vil videre understreke at vertskommunene med dagens ordning med Havbruksfondet kun f?r inntekter n?r det er vekst i tillatelser, og ikke inntekter fra eksisterende tillatelser. Dersom utviklingen skulle g? i retning av lavere kapasitetsvekst, vil det gi reduserte auksjonsinntekter som igjen vil gi vertskommunene reduserte inntekter.Flertallet anbefaler at det innf?res en overskuddsbasert grunnrenteskatt for s?ledes ? sikre at fellesskapet f?r en andel av den grunnrenten som genereres i havbruksn?ringen b?de for eksisterende og nye tillatelser, se punkt 10.5.4. Flertallet anbefaler at den overskuddsbaserte grunnrenteskatten kombineres med en produksjonsavgift som g?r til vertskommunene basert p? fordelingsn?klene som i dag benyttes for Havbruksfondet. Flertallet vil peke p? at en slik produksjonsavgift vil gi kommunene en direkte andel i grunnrenteinntektene, og gi kommunene stabile ?rlige inntekter fra havbruksvirksomheten, noe som ikke skjer med dagens ordning med Havbruksfondet. Flertallet vil videre peke p? at en slik kombinasjonsmodell ogs? vil gi kommunene inntekter fra eksisterende tillatelser, uavhengig av fremtidig vekst.En kombinasjon av en produksjonsavgift til kommunene med en statlig grunnrenteskatt vil inneb?re at havbruksforetakene betaler en produksjonsavgift i f?rste h?nd som g?r direkte til vertskommunene, men denne trekkes fra i sin helhet (krone for krone) mot utlignet skatt p? alminnelig inntekt. Inntektene fra produksjonsavgiften g?r til kommunene, mens de statlige skatteinntektene reduseres tilsvarende. Produksjonsavgiften vil da virke som en ren fordelingsmekanisme mellom stat og kommune og ikke medf?re en ekstrabelastning for selskapene.Flertallet mener at en produksjonsavgift til kommunene b?r innrettes etter lokalitetsbiomasse slik som fordelingen for Havbruksfondet er basert p?. Flertallet vil peke p? at dersom produksjonsavgiften til kommunene innrettes som en avgift p? lokalitetsbiomasse, vil dette sikre vertskommunene stabile og forutsigbare ?rlige inntekter, mens statens grunnrenteinntekter vil kunne variere betydelig. Statens inntekter fra havbruksvirksomheten vil imidlertid v?re sv?rt sm? i forhold til statens samlede skatteinntekter. Staten er derfor bedre rustet til ? h?ndtere risiko i form av svingninger i skatteinntekter fra havbruksvirksomheten enn kommunene og fylkeskommunene.Havbrukskommunene har i utgangspunktet sterke insentiver til ? tilrettelegge for havbruksvirksomhet. For det f?rste genererer havbruksvirksomheten aktivitet og arbeidsplasser i distriktene. For det andre gir virksomheten h?yere skatteinntekter til kommunene. Flertallet mener at med en kombinasjonsmodell med grunnrenteskatt til staten og produksjonsavgift til vertskommunene, vil dette styrke insentivene til kommunene til ? tilrettelegge areal for oppdrettsn?ringen ytterligere, og s?rge for ? bevare den tette koblingen mellom havbruksn?ringen og vertskommunene.Norske kommuner har ulik geografi, ulik alderssammensetning og ulike levek?r. Inntektssystemet for kommunene skal bidra til at kommunene og fylkeskommunene kan gi et likeverdig tjenestetilbud til innbyggerne gjennom ? kompensere for slike ufrivillige kostnadsforskjeller, samt s?rge for like muligheter og velferdsytelser i hele landet uavhengig av bosted.Det er ogs? store forskjeller i skatteinntekter mellom kommunene. Inntektssystemet inneholder ogs? en mekanisme som inneb?rer at disse forskjellene mellom kommunene delvis utjevnes ved at skatteinntekter blir omfordelt fra kommuner med skatteinntekter over landsgjennomsnittet til kommuner med skatteinntekter under landsgjennomsnittet.Flertallet mener at for ? bidra til lik velferd og like muligheter i hele landet er det vesentlig at en produksjonsavgift fra havbruksvirksomhet, i likhet med naturressursskatten i kraftverksbeskatningen, inng?r i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem.Flertallet mener det er gode grunner til ? vurdere fordelingen av inntekter fra salg av oppdrettstillatelser p? nytt. Auksjoner kan i prinsippet hente inn store deler av n?verdien av forventet fremtidig grunnrente i form av et engangsbel?p, og det kan argumenteres med at inntektene derfor ogs? b?r komme fremtidige generasjoner til gode, og ikke b?r deles ut umiddelbart. Ideelt sett burde en bare brukt avkastningen av utbetalingene fra Havbruksfondet p? samme m?te som inntektene fra petroleumsvirksomheten g?r inn p? oljefondet og kun avkastningen brukes det enkelte ?r. Gjennom dagens utforming av Havbruksfondet gj?res nettopp det man har fors?kt ? unng? for petroleumsinntektene, nemlig at man konsumerer all ressursrente i én generasjon. Utbetalingene fra Havbruksfondet vil over tid kunne v?re betydelige.Flertallet foresl?r at auksjonsinntekter fra tildelinger av ny kapasitet kanaliseres til staten, og at inntektene tilflyter Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell. Flertallet vil understreke at slik s?rger en for at ogs? den delen av grunnrenten som tas inn gjennom kapasitetstildeling, kommer fremtidige generasjoner til gode. Flertallet vil videre understreke at p? denne m?ten sikrer man ogs? staten inntekter og legger grunnlag for et jevnt og rettferdig tjenestetilbud p? tvers av kommuner som tillater at inntekter fra fellesskapets naturressurser kommer hele landet til gode.Flertallet vil peke p? at dagens ordning med Havbruksfondet bidrar til ? ?ke forskjellene mellom havbrukskommuner og andre kommuner, og forsterker forskjellen p? tvers av kommunene i Norge. Forskjeller i inntekter mellom kraft- og havbrukskommuner og andre kommuner fremkommer tydelig av figur 10.3 som m?ler avviket fra landsgjennomsnittet av korrigerte, frie inntekter. Mens innlandskommuner i Hedmark generelt ligger under landsgjennomsnittet, f?r enkelte kraft- og havbrukskommuner korrigerte, frie inntekter som er over 50?pst. h?yere enn landsgjennomsnittet.[:figur:figX-X.jpg]Forskjeller i inntekt per innbygger mellom utvalgte innlands-, kraft- og havbrukskommuner. Korrigerte frie inntekter og inntekter fra Havbruksfondet i 2018 m?lt som avviket fra landsgjennomsnittet av korrigerte frie inntekter. Prosent11Beregninger og forutsetninger bak figuren er n?rmere beskrevet i kapittel 9.Kommunal- og moderniseringsdepartementet, Fiskeridirektoratet og utvalget.Flertallet mener at kombinasjonen av en statlig grunnrenteskatt, en produksjonsavgift til vertskommunene og auksjonsinntekter som kanaliseres til Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell, balanserer og ivaretar mange hensyn. Fellesskapet, og med det innbyggere i hele landet, f?r en andel av den grunnrenten som genereres basert p? bruken av en felles naturressurs, vertskommunene f?r insentiver til tilretteleggelse av areal, og fremtidige generasjoner f?r del i inntektene som stammer fra auksjoner av tidsubegrensede tillatelser.Dersom det ikke innf?res en grunnrenteskatt, foresl?r flertallet at fordelingen av inntektene mellom stat og kommuner endres. For ? sikre et jevnt og rettferdig tjenestetilbud p? tvers av norske kommuner foresl?r flertallet at statens andel av inntekter ved kapasitetsjustering ?kes betydelig. Statens andel av inntektene b?r videre tilflyte Statens pensjonsfond utland eller forvaltes etter en tilsvarende modell, slik at en kun benytter avkastningen av auksjonsinntektene. Dette s?rger for at inntektene knyttet til auksjoner av tidsubegrensede tillatelser ogs? kommer fremtidige generasjoner til gode.Flertallet foresl?r ikke endringer i prinsippene som benyttes for fordeling mellom havbrukskommunene. Det inneb?rer at fordelingen av havbrukskommunenes andel fortsatt skjer gjennom Havbruksfondet. Gitt at staten f?r en betydelig st?rre andel av inntektene foresl?s det ikke at kommunenes andel av inntektene skal fonderes. Prinsippene for det kommunale selvstyret tilsier ogs? at kommunene selv m? forvalte inntekter slik de finner det hensiktsmessig og slik at fremtidige generasjoner kan nyte godt av disse inntektene. Flertallets forslag s?ker ? balansere flere m?l samtidig. Forslaget skal bidra til at alle kommuner kan tilby et likeverdig tjenestetilbud til sine innbyggere samtidig som havbrukskommunene har insentiver til ? legge til rette for n?ringen.Flertallet vil vise til at grunnrenteinntekten fra havbruksn?ringen over tid kan bli betydelig. Flertallet legger derfor vekt p? at en etablerer institusjoner og systemer som legger til rette for at grunnrenten fra n?ringen forvaltes til det beste for fellesskapet. I Norge har en gode erfaringer med dette gjennom forvaltningen av petroleumsressursene og etableringen av petroleumsskatteregimet. Etter dereguleringen av kraftmarkedet og p?f?lgende kraftskattereform p? 1990-tallet har en ogs? i kraftn?ringen f?tt p? plass en effektiv forvaltning av v?re felles kraftressurser. Med flertallets forslag vil en ogs? for havbruk etablere et skattesystem som sikrer god ressursutnyttelse og som samtidig gir fellesskapet en andel av grunnrenten.Et mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, viser til sitt forslag om ? videref?re dagens modell for s?rbeskatning av havbruksn?ringen gjennom salg av ny kapasitet og dersom veksten avtar vurderes om det skal tilf?res et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift til fellesskapet ved kommunene. Mindretallet mener s?rinntekter fra havbruksn?ringen ikke b?r inng? i skatteutjevningen i kommunenes inntektssystem, da dette vil svekke vertskommunenes insentiv til ? tilrettelegge areal og infrastruktur for havbruksn?ringen. Dagens modell med Havbruksfondet er med p? ? sikre en sterk kobling mellom havbrukskommunene og havbruksn?ringen som virker i disse kommunene.Mindretallet mener at dagens fordelingsn?kkel for Havbruksfondet b?r opprettholdes. Mindretallet vil advare mot en l?sning hvor statens andel av inntektene ?kes p? bekostning av havbrukskommunene. Dette vil redusere havbrukskommunenes insentiver til ? legge til rette for n?ringen og begrense havbruksn?ringen og nasjonale interesser p? en uheldig m?te.?konomiske og administrative konsekvenserProvenyvirkninger av utvalgets forslagEt flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, foresl?r ? innf?re en grunnrenteskatt p? 40?pst. samtidig som eiendomsskatten i sj? og markeds- og forskningsavgiften avvikles. Videre foresl?r flertallet ? avvikle Havbruksfondet. Flertallet anbefaler videre at den overskuddsbaserte grunnrenteskatten kombineres med en produksjonsavgift som g?r til vertskommunene basert p? fordelingsn?klene som i dag benyttes for Havbruksfondet. Samlet sett ansl?s flertallets forslag ? gi skatteinntekter p? om lag 7 mrd. kroner ?rlig. Tabell 10.1 oppsummerer provenyvirkninger av flertallets forslag.P?l?pte provenyvirkninger av flertallets forslag for stat og kommunesektor. Anslagene er regnet i forhold til 2019-regler. Negative tall betyr lettelser. Mill. kroner02J1xt2Utvalgets forslagMill. kronerInnf?re overskuddsbasert grunnrenteskatt i havbruk p? 40?pst. i kombinasjon med en produksjonsavgift til kommunene7?000Avvikle Havbruksfondet10Avvikle eksportavgiften p? fisk20Avvikle eiendomsskatten i sj?-25Sum6 9751? avvikle Havbruksfondet p?virker ikke den samlede beskatningen av havbruksn?ringen.2Avvikling av avgiften i seg selv gir ikke provenyvirkning ettersom den er holdt utenfor statsbudsjettet.Utvalget.Administrative konsekvenserOmfanget av de administrative konsekvensene for de skattepliktige og for skattemyndighetene vil avhenge av hvilken modell for ekstrabeskatning som eventuelt blir innf?rt.Med en brutto produksjonsavgift er det lagt opp til at inntektsgrunnlaget i stor grad vil bli fastsatt p? bakgrunn av administrative st?rrelser, eksempelvis maksimalt tillatt biomasse. Dette vil v?re det minst krevende alternativet for skattemyndighetene med tanke p? kontroll. Dersom avgiften knyttes opp mot slaktevekt, vil kontrollbehovet for det offentlige bli noe st?rre. Det offentlige b?r med jevne mellomrom kvalitetskontrollere m?leinstrumentet.For en brutto verdiavgift, en l?nnsomhetsjustert produksjonsavgift eller en overskuddsbasert nettoskatt vil det v?re mer komplekst ? vurdere inntektsgrunnlaget. For de to sistnevnte m? ogs? fradragssiden kontrolleres, se n?rmere under.En viss byrde vil under alle omstendigheter p?legges skattemyndighetene, ved at administrative st?rrelser, eksempelvis normpris i en overskuddsskatt eller maksimalt tillatt biomasse i en produksjonsavgift, m? fastsettes og i noen grad kontrolleres. Jo flere elementer i en skatt eller avgift som fastsettes sentralt og felles for akt?rene, jo mindre krevende vil imidlertid skatten v?re, b?de for de grunnrenteskattepliktige ? oppgi og for skattemyndighetene ? kontrollere. Det er ?nskelig at de administrative kostnadene st?r i forhold til forventet proveny av en skatt eller avgift. Samtidig m? Skatteetaten f? de n?dvendige ressurser for ? f?lge opp de grunnrenteskattepliktige, b?de med tanke p? kontroll og veiledning.Utvalget har skissert flere ulike mulige modeller for ? hente inn grunnrente, men begrenser seg til ? beskrive de administrative konsekvensene av de konkrete forslagene.Administrative konsekvenser av flertallets forslagEt flertall i utvalget, utvalgets leder Ulltveit-Moe og medlemmene Andvord, Armstrong, Christiansen, Noss og N?stbakken, har foresl?tt en overskuddsbasert grunnrenteskatt kombinert med en produksjonsavgift til kommunene. Videre har flertallet foresl?tt ? avvikle eiendomsskatten i sj? og markeds- og forskningsavgiften.Konsekvenser for de skattepliktigeDet antas at den administrative byrden for de skattepliktige vil bli begrenset. Selskapet m? selv fastsette grunnlaget for sin alminnelige inntekt, i tr?d med alminnelige skatteforvaltningsregler. Dette vil ogs? gjelde for selskapets grunnrenteskattepliktige inntekt. Grunnrenteinntekten vil baseres p? opplysninger selskapet allerede besitter og som rapporteres gjennom den ordin?re skattemeldingen i dag. Grunnrenteskattepliktig inntekt vil etter utvalgets forslag bli fastsatt med basis i en administrativt fastsatt normpris. Med en normpris vil fastsettelsen av inntekt v?re relativt ukomplisert for de skattepliktige. En utfordring kan ligge i korrekt tilordning av fradrag til alminnelig og grunnrenteskattepliktig skattegrunnlag, s?rlig for kostnader som har delt allokering. Det antas imidlertid at disse vurderingene vil v?re mest ressurskrevende det f?rste inntekts?ret med grunnrentebeskatning, og at allokeringene i stor grad vil v?re like de p?f?lgende inntekts?rene. Fastsettelsen av inntekt vil videre v?re basert p? slaktevekt, som allerede er rapporteringspliktig etter akvakulturdriftsforskriften. For ?vrig vil de alminnelige reglene om opplysningsplikt i skatteforvaltningsloven gjelde som i dag.Konsekvenser for skattemyndigheteneDe administrative virkningene for skattemyndighetene vil v?re todelt.For det f?rste vil det v?re en engangskostnad i form av ? opprette et system for grunnrentebeskatning av havbruksn?ringen. Det m? opprettes tilpassede skjemaer for utfyllelse av de skattepliktige, samt utarbeidelse av veiledning. Det m? beregnes en viss oppl?ringskostnad for saksbehandlere, herunder en innkj?ringsperiode for kontroll av et nytt skatteregime. En fordel med den foresl?tte overskuddsbaserte, periodiserte skattemodellen er parallellene til grunnrenteskatten for vannkraft, og elementer i s?rskatten for petroleum. Det m? kunne forventes en betydelig overf?ringsverdi fra disse til det nye, skisserte systemet.For det andre vil skattemyndighetene m?tte foreta en ?rlig kontroll av egenfastsettingen for de grunnrenteskattepliktige. Utvalget har lagt til grunn at inntekt fastsettes p? bakgrunn av en normpris. Det fordrer enten en administrativ fastsettelse av normprisen, eksempelvis i form av et normprisr?d, eller en beregning og kontroll av normpris basert p? indeks. Normpris p? inntektssiden antas uansett ? lette kontrollarbeidet p? inntektssiden betydelig. For fradragssiden kan kontrollen v?re noe mer komplisert. Dersom kostnader skal komme til fradrag, m? det kontrolleres at de har den n?dvendige tilknytning til grunnrenteskattepliktig inntekt, og at delte utgifter allokeres korrekt. Dersom utgiften er knyttet til interne transaksjoner, m? det unders?kes om prisen er markedsmessig eller om det foreligger avvik p? grunn av interessefellesskap. Skattemyndighetene har imidlertid omfattende erfaring med ? h?ndheve og kontrollere s?rskatteregimer og denne type problemstillinger fra b?de petroleums- og kraftverksbeskatningen. Skatteetaten har de senere ?r brukt om lag syv ?rsverk p? behandling av kraftverk underlagt grunnrenteskatt. Disse administrative ressursene har heller ikke blitt benyttet fullt ut til grunnrentebeskatningen, men har ogs? blitt benyttet til administrative forhold og kontroll av eiendomsskatt.Det kan ogs? nevnes at det p?ligger skattemyndighetene ? beregne naturressursskatten i grunnrenteskatten for vannkraft, som tilfaller kommunene. Det er naturlig at skattemyndighetene ogs? f?r ansvar for ? beregne en produksjonsavgift til kommunene, dersom en slik opprettes. Med en administrativt fastsatt st?rrelse som avgiftsgrunnlag, eksempelvis maksimalt tillatt biomasse i lokalitetstillatelsene, vil denne beregningen v?re relativt enkel ? foreta. Ogs? her vil skattemyndighetene kunne bygge p? kompetanse tilegnet i forbindelse med kraftskatteregimet.Konsekvenser for kommuneneFlertallets forslag om ? fjerne adgangen til ? ilegge en kommunal eiendomsskatt i sj? vil inneb?re en viss administrativ lettelse for kommunene.Administrative konsekvenser av mindretallets forslagEt mindretall i utvalget, medlemmene Fossli, Haugen og Moen, har foresl?tt ? videref?re dagens modell for s?rbeskatning av havbruksn?ringen gjennom salg av ny kapasitet og, dersom veksten avtar, vurderes om det skal tilf?res et proveny gjennom en moderat produksjonsavgift til fellesskapet ved kommunene. Videre har mindretallet foresl?tt ? opprettholde eiendomsskatten p? oppdrettsanlegg i sj?, og mener at markeds- og forskningsavgiften m? vurderes gjennom en separat evaluering p? selvstendig grunnlag. Mindretallet mener at deres forslag til modell vil v?re b?de enklere ? administrere og kontrollere. For ?vrig vises til mindretallets omtale av eiendomsskatt i sj?.ReferanserFinansdepartementet. (2015). Meld. St. 4 (2015–2016) Bedre skatt – En skattereform for omstilling og vekst. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2017a). Grunnlag for Finansdepartementets beregninger av skatter og avgifter i statsbudsjettet for 2018. Beregningskonvensjoner 2018. Oslo: Finansdepartementet.Finansdepartementet. (2017b). Prop. 1 LS (2017–2018) Skatter, avgifter og toll 2018. Oslo: Finansdepartementet.iLaks.no. (2018). Hvis en mener det er en grunnrente i oppdrett av laks, er nok denne m?ten ? innhente den p? en veldig effektiv m?te. Hentet fra iLaks.no: . (2019). Oppdrettertrio kj?per NRS Region S?r for over 1,2 milliarder kroner. Hentet fra iLaks.no: , J., Adam, S., Besley, T., Blundell, R., Bond, S., Chote, R., … Poterba, J. M. (2011). Tax by Design. Institute for Fiscal Studies/Oxford University Press.Isaksen, J.R., Andreassen, O. & Robertsen, R. (2012). Kommunenes holdning til ?kt oppdrettsvirksomhet. Hentet fra 2014:?13. (2014). Kapitalbeskatning i en internasjonal ?konomi. Oslo: Finansdepartementet.NOU 2015:?15. (2015). Sett pris p? milj?et – Rapport fra gr?nn skattekommisjon. Oslo: Finansdepartementet.N?ringslivets Hovedorganisasjon. (2018). ?konomisk overblikk 2/2018 – prognoser for 2018–2020. N?ringslivets Hovedorganisasjon.N?rings- og fiskeridepartementet (2015). Nye konvensjoner skal utvikle framtidens oppdrett. Hentet fra . (2010). Tax Policy Reform and Economic Growth. Paris: OECD Publishing. ................
................

In order to avoid copyright disputes, this page is only a partial summary.

Google Online Preview   Download