Denne boka har overskriftstiler på overskriftene
Salto 7 B. Arbeidsbok
Kari Kolbjørnsen Bjerke, Mette Oftedal Pedersen
Bokmål
ISBN 978-82-05-48045-2
Gyldendal Norsk Forlag 2018
Den elektroniske utgaven er tilrettelagt for leselistbrukere i 2019 av Statped Læringsressurser og teknologiutvikling.
xxx1 Merknad til den elektroniske utgaven.
Denne boka har overskriftstiler på overskriftene. Da kan du bruke skjermleseren til å samle overskriftene i ei liste og flytte deg direkte til der overskriftene er ved å velge den. For å lage overskriftsliste bruker du følgende hurtigtast:
Med JAWS: Ins+F6
Med Supernova: CapsLock+2
Med Windows-Eyes: Insert+z
Overskrifter for hoveddelene i boka er merket med xxx1 pluss ett mellomrom. Kapitteloverskrifter er merket med xxx2 pluss ett mellomrom. Underoverskrifter er merket med xxx3 og xxx4 pluss ett mellomrom.
Tegnet _ (456) er uthevingstegn, og står før og etter tekst/ord som er uthevet.
Oppgavene har tegnet >>> og et mellomrom før nummeret.
Sidetallene i boka i visuell skrift er tatt med og plassert øverst på sida. Eksempel:
--- 8
Når det er vist til sidetall i den elektroniske utgaven, gjelder dette boka i visuell skrift.
Meldinger som er gitt spesielt til den synshemmede eleven, har doble hakeparenteser før og etter, slik: {{ }}.
Svare på oppgaver: Der hvor svaret gjerne er ett ord, står det fire prikker. Du skriver svaret inn med to prikker foran og bak svaret. Eks: ..Svar.. Der du skal fylle ut tabeller, skriver du svaret etter kolon. Ellers skriver du svaret inn etter "Svar:"
Når det står "sett ring rundt" eller "strek under" i boka i visuell skrift, står det "sett x etter" i denne e-boka.
Bildetekster er tatt med. Bilder og tegninger er forklart ganske kort. For å kunne løse oppgaver som viser til bildene i boka, foreslår vi at du ber lærer eller en medelev om å beskrive bildene for deg.
xxx1 Innhold
6. Fordyp deg, 4
Inn i tema, 4
Språkverksted, 12
Les og forstå, 16
Skriveskolen, 30
7. Hvorfor leser vi? 32
Inn i tema, 32
Språkverksted, 38
Les og forstå, 42
Skriveskolen, 58
8. Språk og holdninger, 62
Inn i tema, 62
Språkverksted, 68
Les og forstå, 76
Skriveskolen, 84
9. Kriminelt bra, 88
Inn i tema, 88
Språkverksted, 94
Les og forstå, 96
Skriveskolen, 104
10. Tekster som påvirker 108
Inn i tema, 108
Språkverksted, 116
Les og forstå, 120
Skriveskolen, 130
11. Tale er gull 134
Inn i tema, 134
Språkverksted, 140
Les og forstå, 144
Skriveskolen, 154
Kilder, 158
--- 2
xxx2 Til deg som skal bruke boka
I _Salto 7B arbeidsbok_ finner du mange spennende og varierte oppgaver. Det er ikke meningen at du skal rekke å gjøre alle oppgavene, men læreren vil hjelpe deg med å finne de oppgavene som passer best for deg.
I _Salto 7B_ vil nynorske tekster i Les-og-forstå-delen ha oppgaver på nynorsk. Du velger i samarbeid med læreren din om du svarer på bokmål eller nynorsk.
Mange av oppgavene skal svares på rett i arbeidsboka, mens andre skal skrives i ei skrivebok eller på pc/nettbrett og har dette symbolet foran seg: (PC) {{Ikke aktuelt for deg som bruker e-bok.}}
Oppgaver som er lagd for å gi deg en liten utfordring, er merket med dette symbolet: (!)
Arbeidsboka følger elevboka del for del, slik at det er lett å finne fram til de sidene i elevboka du trenger for å svare.
Vi håper arbeidsboka vil motivere og inspirere deg til å jobbe godt med norskfaget og utvikle deg til en enda bedre leser og skriver.
Lykke til!
Hilsen forfatterne
--- 4
xxx1 6. Fordyp deg.
xxx2 Inn i tema
Planlegg fordypingsoppgaven, bruk sidene 6--13 i elevboka
>>> 1. Følg de fem trinnene i elevboka, og kom i gang med fordypningsoppgaven.
xxx3 Trinn 1
Skriv minst ett forslag til hovedspørsmål, altså det spørsmålet du vil utdype og svare på i fordypningsoppgaven. Husk å få spørsmålet godkjent av læreren.
Svar:
xxx3 Trinn 2
Hva kan du fra før? Noter stikkord i skjemaet nedenfor.
Dette vet jeg fra før.
Svar:
Dette trenger jeg å finne mer informasjon om for å skrive oppgaven.
Svar:
--- 5
xxx3 Trinn 3
Finn og vurder kilder.
Start med å finne kilder som svarer på og utdyper hovedspørsmålet ditt. Bruk deretter TONE-skjemaet nedenfor og på neste side for å vurdere om kildene er pålitelige.
T:
Hvem har skrevet teksten?
Svar:
Hvem er ansvarlig for utgivelsen/nettsiden?
Svar:
Har du hørt om nettsiden fra før?
Svar:
Vurderer du kilden som troverdig?
Svar:
O:
Er teksten skrevet på en nøytral og objektiv måte?
Svar:
Stemte innholdet med noe du visste fra før? Hva da?
Svar:
Vurderer du kilden som objektiv?
Svar:
N:
Er det oppgitt dato for når teksten ble publisert eller oppdatert?
Svar:
Er teksten oversiktlig å lese og forstå?
Svar:
Viser teksten til andre kilder? Hvilke?
Svar:
Vurderer du kilden som nøyaktig?
Svar:
E:
Hva er formålet med teksten (informere, underholde, overbevise)?
Svar:
Gir teksten den informasjonen du trenger?
Svar:
Egner teksten seg for en 7.-klassing? Begrunn svaret.
Svar:
--- 6
T:
Hvem har skrevet teksten?
Svar:
Hvem er ansvarlig for utgivelsen/nettsiden?
Svar:
Har du hørt om nettsiden fra før?
Svar:
Vurderer du kilden som troverdig?
Svar:
O:
Er teksten skrevet på en nøytral og objektiv måte?
Svar:
Stemte innholdet med noe du visste fra før? Hva da?
Svar:
Vurderer du kilden som objektiv?
Svar:
N:
Er det oppgitt dato for når teksten ble publisert eller oppdatert?
Svar:
Er teksten oversiktlig å lese og forstå?
Svar:
Viser teksten til andre kilder? Hvilke?
Svar:
Vurderer du kilden som nøyaktig?
Svar:
E:
Hva er formålet med teksten (informere, underholde, overbevise)?
Svar:
Gir teksten den informasjonen du trenger?
Svar:
Egner teksten seg for en 7.-klassing? Begrunn svaret.
Svar:
--- 7
xxx3 Trinn 4
A. Noter nøkkelord fra kildene du har valgt å bruke.
Marker nøkkelord som hører sammen, med samme farge. {{I stedet for å bruke farge kan du nummerere nøkkelord som hører sammen.}}
Svar:
Jeg har brukt disse kildene:
Svar:
_Tips!_
Noter hvilke kilder du bruker underveis, slik at du lett finner dem når du skal lage kildeliste.
Slik kan du oppgi ulike kilder (bok, artikkel, internett):
Jesperson, Kasper (2017). Mystiske Stonehenge. Gruse forlag Splinten, Ivar (2018). "Uløste gåter". #vitenogvett nr. 1, 2018 , lest 10.1.2018
--- 8
B. Gjør ferdig tankekartet. Skriv hovedtemaet i midten, og lag underoverskrifter i boksene rundt. Plasser nøkkelordene til de underoverskriftene de tilhører. {{Lag tankekart ved å bruke liste.}}
Svar:
--- 9
C. Lag en disposisjon.
-- Hvilken rekkefølge skal avsnittene ha i hoveddelen? Tenk gjennom hva som er en naturlig rekkefølge, og hva som kan skape gode overganger mellom avsnittene.
-- Noter stikkord til opplysninger du vil ha med i innledningen og avslutningen.
_Innledning_
Her skal du presentere temaet.
Svar:
_Hoveddel_
Avsnitt 1.
Svar:
Avsnitt 2.
Svar:
Avsnitt 3.
Svar:
(ev. flere avsnitt)
Svar:
_Avslutning_
Her skal du gi et kort svar på hovedspørsmålet.
Svar:
--- 10
xxx3 Trinn 5
Bruk sjekklista under og etter oppgaveskrivingen.
xxx4 Sjekkliste
_Sammenheng i teksten:_
.... Informasjon som hører sammen, er samlet i avsnitt.
.... Hvert avsnitt har en innledende temasetning og kommentarsetninger som utdyper temasetningen.
.... Avsnitt er markert med innrykk eller linjeskift.
.... Avsnittene står i naturlig rekkefølge, og det er gode overganger mellom dem.
.... Gir underoverskriftene informasjon om innholdet i avsnittet?
_Sammenheng mellom tekst og illustrasjoner:_
.... Illustrasjonene (for eksempel tabeller, kart, diagram, foto) forklarer og utdyper teksten.
.... Vurder hvilke illustrasjoner du bør velge ut fra disse spørsmålene:
-- Hvilke illustrasjoner bør være med for at leseren skal bli nysgjerrig og få lyst til å lese teksten din?
-- Hvilke illustrasjoner bør være med for at leseren skal forstå teksten din bedre?
.... Tekst og illustrasjoner er plassert ryddig og oversiktlig på sidene.
_Oppbygging:_
.... Forsiden inneholder tittel på oppgaven, navn, klasse og dato.
.... Forordet presenterer temaet og begrunner valget. Innholdslista viser overskrifter og sidetall.
.... Innledningen informerer og skaper interesse for temaet.
.... Hoveddelen har minst tre avsnitt.
.... Avslutningen oppsummerer kort hva som er svaret på hovedspørsmålet.
.... Kildelista viser hvilke kilder som er brukt.
_Rettskriving og tegnsetting:_
.... Les gjennom oppgaven og sjekk rettskriving og tegnsetting. Bruk "Skrivesjekken" på side 253 i elevboka, og sørg for å rette alle feil før du leverer teksten.
--- 11
xxx4 Underveisvurdering av fordypningsoppgaven
Vurder hverandres tekster underveis, for eksempel etter innledningen, etter hoveddelen og etter avslutningen. Bruk tilbakemeldingene til å bearbeide teksten.
Sett et kryss ved to--tre punkter du ønsker skal bli vurdert i hoveddelen.
Jeg har vurdert fordypningsoppgaven til: ....
_Innledning_
1. Hvilket tema eller hovedspørsmål presenteres i innledningen?
Svar:
2. Er innledningen skrevet slik at leseren blir interessert i å lese videre? Begrunn svaret.
Svar:
3. Gi ett råd om noe som kan gjøre innledningen enda bedre.
Svar:
_Hoveddel_
4. Er informasjon som hører sammen, samlet i avsnitt?
Svar:
5. Kommer avsnittene i naturlig rekkefølge, eller har du forslag til endring?
Svar:
6. Har avsnittene en innledende temasetning og utfyllende kommentarsetninger?
Svar:
7. Gir underoverskriftene informasjon om innholdet i avsnittet?
Svar:
8. Hvordan utfyller teksten og bildene hverandre?
Svar:
9. Er tekst og bilder oversiktlig satt opp på siden?
Svar:
10. Svarer oppgaven på hovedspørsmålet?
Svar:
11. Gi minst ett råd til hvordan hoveddelen kan gjøres enda bedre.
Svar:
_Avslutning_
12. Gir avslutningen et kort svar på hovedspørsmålet?
Svar:
13. Gi ett råd til hva som kan gjøre avslutningen enda bedre.
Svar:
Vurdert av: ....
--- 12
xxx2 Språkverksted
xxx3 Bruk ordbok (se sidene 14--17 i elevboka)
>>> 2. Skriv oppslagsformen til hvert av ordene.
kilder ....
gigantisk ....
illustrasjonene ....
vist ....
sortert ....
mystiske ....
>>> 3. Bruk ordlista på neste side. Hvilket ord kommer før og etter hvert av ordene nedenfor?
a) redegjørelse ....
b) reell ....
c) reduksjon ....
d) realitet ....
e) reform ....
>>> 4. Bruk ordlista på neste side. Skriv hvilken ordklasse ordene tilhører, og hvordan de bøyes.
Ord Ordkl. Bøyingsmønster
realist s en realist -- realisten -- realister -- realistene
refleks - -
re - -
redd - -
reaksjon - -
reagere - -
>>> 5. Bruk ordlista på neste side og finn ut hva ordene nedenfor betyr.
a) rayon
Svar:
b) redaksjon
Svar:
c) reddik
Svar:
d) redelig
Svar:
e) razzia
Svar:
--- 13
rayon s. rayonet (et kunststoff: bukser av rayon og ull)
razzia s. razziaen, razziaer, razziaene (ransaking, undersøkelse = rassia
re v. rer, redde, redd (re opp en seng) = reie
reagere v. reagerer, reagerte, reagert (vise virkning: pasienten reagerer på behandlingen)
reaksjon s. reaksjonen, reaksjoner, reaksjonene (virkning; motstand: det kom sterke reaksjoner da prisene steg igjen)
reaktor s. reaktoren, reaktorer, reaktorene (atomanlegg)
real adj. realt, reale (grei; ærlig)
realisasjon s. realisasjonen, realisasjoner, realisasjonene
(iverksetting; utsalg)
realisere v. realiserer, realiserte, realisert (gjennomføre; selge ut: realisere varer)
realisme s. realismen (virkelighetsnærhet; kunst og litteratur som gjengir virkeligheten slik den er)
realist s. realisten, realister, realistene (en som studerer naturfag; nøktern og virkelighetsnær person)
realitet s. realiteten, realiteter, realitetene (virkelighet; faktum)
rebelsk adj. rebelske (ustyrlig, vill)
rebus s. rebusen, rebuser, rebusene (bokstav- og bildegåte)
red s. reden, reder, redene (brygge)
redaksjon s. redaksjonen, redaksjoner, redaksjonene (stedet der en avis blir redigert)
redaktør s. redaktøren, redaktører, redaktørene (en som redigerer en avis, en bok, et program)
redd adj. redde (engstelig, skremt: jeg er redd store hunder; jeg er redd det er for seint)
redde v. redder, redda/reddet, redda/reddet (berge)
reddik s. reddiken, reddiker, reddikene (en grønnsak)
rede s. en (ha rede på = kunne, vite)
rede s. redet, reder, reda/redene (fuglerede) = reir
rede ubøyd adj. (klar, parat: vi er rede til innsats)
redegjørelse s. redegjørelsen, redegjørelser, redegjørelsene (forklaring; utgreiing)
redelig adj. redelige (hederlig, pålitelig)
reder s. rederen, redere, rederne (skipsreder)
rederi s. rederiet, rederi/rederier, rederia/rederiene (skipsrederi)
redigere v. redigerer, redigerte, redigert (utforme trykksaker: redigere en avis)
redline /reddlain/ s. en (rød midtlinje på ishockeybane)
redning s. redninga/redningen, redninger, redningene (frelse; utvei) redningsaksjon
redsel s. redselen, redsler, redslene (frykt, skrekk)
redselslagen adj. redselslagent, redselslagne (forferdet: vi stod redselslagne og så på snøskredet)
redskap s. redskapen/redskapet, redskap/redskaper, redskapa/ redskapene (hjelpemiddel; utstyr)
reduksjon s. reduksjonen, reduksjoner, reduksjonene (avslag; innskrenking)
redusere v. reduserer, reduserte, redusert (minske, sette ned: reduser farten på glatt føre!)
reell adj. reelt, reelle (virkelig)
referanse s. referansen, referanser, referansene (attest: hun har gode referanser)
referat s. referatet, referat/referater, referata/referatene (sekretæren skriver referat fra møtene)
referent s. referenten, referenter, referentene (en som refererer)
referere v. refererer, refererte, referert (gjengi; lage referat)
refleks s. refleksen, reflekser, refleksene (gjenskinn; ufrivillig bevegelse)
refleksiv adj. refleksivt, refleksive (refleksivt pronomen, f.eks. seg, sin)
refleksjon s. refleksjonen, refleksjoner, refleksjonene (tanke)
reflektere v. reflekterer, reflekterte, reflektert (gjenspeile; tenke: reflektere over problemene)
reform s. reformen, reformer, reformene (forandring; forbedring: reformer i skolen)
reformasjon s. reformasjonen, reformasjoner, reformasjonene
(nyordning)
>>> 6. Bruk ordbok mens du arbeider med fordypningsoppgaven din.
a) Finn vanskelige eller ukjente ord i kildene du har lest i, og skriv dem inn i tabellen.
b) Finn ut hvilken ordklasse ordene tilhører, og hva de betyr.
Ord Ordklasse Forklaring
.... .... ....
.... .... ....
.... .... ....
.... .... ....
.... .... ....
--- 14
>>> 7. Les teksten og gjør oppgavene på neste side.
xxx3 Winnie the Pooh eller Ole Brumm!
Under den første verdskrigen reiste ein soldattropp frå Winnipeg gjennom Canada, på veg til Europa der dei skulle slåst saman med andre kanadiske soldatar for dei allierte. Soldattroppen reiste med tog. Då toget stansa opp i White River i Ontario, kjøpte løytnant Harry Colebourn ein liten bjørnunge frå ein jeger som hadde skote mor til ungen. Harry kalla den vesle hobjørnen for Winnipeg, etter heimbyen sin. Bjørnungen vart snart berre kalla Winnie.
xxx4 Maskot
Winnie var maskot og kjæledyr for soldattroppen. Og då troppen reiste vidare til England, vart Winnie med. Men då soldatane vart sende til Frankrike for å slåst, måtte Winnie vere att i London. Harry "lånte" ho ut til London Zoo. I desember i 1919 kom Winnie til dyrehagen, og etter berre kort tid vart ho kjempepopulær. Winnie levde her til ho døydde i 1934.
{{Bilde:}} Løytnant Harry med den ekte Winnie.
xxx4 Christopher Robin
Ein liten gut besøkte ofte Winnie i dyrehagen. Det var Christopher Robin, son til forfattaren A.A. Milne. Christopher Robin vart så godt kjend med og så god venn med Winnie at han fekk lov til å vere saman med ho inne i buret. Så Christopher døypte om sin eigen vesle teddybjørn til Winnie ... Winnie the Pooh. (...)
xxx4 Hundremeterskogen
A.A. Milne skreiv etter kvart ei rekkje bøker om Winnie the Pooh, Christopher Robin og vennene deira i Hundremeterskogen. Alle dyra i skogen er eigentleg guten sine kosedyr. Men ikkje Ugla og Kaninen. Dei levde i området rundt garden der guten voks opp. Her ligg også Hundremeterskogen, som heiter Ashdown Forest. Her finn du, den dag i dag, alle plassane som er omtala i bøkene.
{{Bilde:}} Christopher Robin med sin Winnie the Pooh, rundt 1927.
xxx4 Bøkene om Ole Brumm
I 1926 kom først boka om Christopher Robin og vennene hans. Ho blei ein kjempesuksess! Og allereie i 1927 og 1928 kom to nye bøker om Winnie the Pooh. Bøkene er omsette til nesten alle språka i verda.
--- 15
Rikka Deinboll omsette den første boka til norsk i 1932, og i 1953 kom Thorbjørn Egner med ei delvis ny og forkorta utgåve. I 1993 kom så Tor Age Bringsværd og Marianne Koch Knudsen med ei fullstendig omsetjing av bøkene om Winnie the Pooh. På norsk blei Winnie the Pooh til Ole Brumm.
{{Bilde:}} Ole Brumm og Nasse Nøff teikna av E.H. Shepard.
xxx4 Disney og Ole Brumm
I 1966 overtydde døtrene til Walt Disney faren om å lage teiknefilm om Ole Brumm. I dag er Ole Brumm nesten like populær som Mikke Mus og er ei stor og viktig inntektskjelde for Disney-konsernet. Men mange som er glade i Ole Brumm, meiner at Disney-Ole Brumm ikkje er like søt og sjarmerande som han er i dei opphavelege bøkene til A.A. Milne.
Illustratøren som laga teikningane i bøkene, heitte E.H. Shepard og var allereie ein kjend illustratør frå bladet _Punch_, der A.A. Milne arbeidde som journalist og redaktør.
Nana Riise, Norsk Barneblad, nr. 9, september 2017
a) Bruk ordbok og fyll ut tabellen.
Ord frå teksten På bokmål Ordklasse Betydning
allierte .... .... ....
maskot
tropp
forfattar
omsetje
inntektskjelde
løytnant
opphaveleg
sjarmerande
overtydde
b) Sett x etter ord i Ole Brumm-teksten som skrives annerledes på nynorsk enn på bokmål. Velg minst fire ord som er verb, substantiv eller adjektiv, og bøy dem.
Svar:
Svar:
Svar:
Svar:
c) Lag minst fem spørsmål til teksten. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål. Skriv både spørsmål og svar på nynorsk.
Svar:
Svar:
Svar:
Svar:
Svar:
--- 16
xxx2 Les og forstå
Bruk de tre tekstene på sidene 19--26 i elevboka når du gjør oppgavene 8 og 9.
>>> 8. Sett kryss ved rett svaralternativ.
a) Den andre verdenskrigen varte fra
.... 1930 til 1945
.... 1940 til 1945
.... 1939 til 1945
b) Hva het piloten om bord i Enola Gay?
.... Oberst Tibbet R. Reed
.... Oberst Robert T. Tibbet
.... Oberst Paul W. Tibbets
c) Hvor hadde bombeflyene base?
.... I USA
.... På en øy i Stillehavet
.... I Russland
d) Atombombene hadde kodenavnene
.... "Fat Boy" og "Little Man"
.... "Fat Man" og "Little Man"
.... "Fat Man" og "Little Boy"
e) Jens Bjørneboe var en norsk forfatter som skrev
.... brev til kongen under den andre verdenskrigen
.... dikt, romaner og skuespill
.... kunsteventyr og barnesanger
f) Sadako ble syk
.... som barn, før atombomben ble sluppet
.... som voksen, etter at atombomben ble sluppet
.... som barn, etter at atombomben ble sluppet
g) Sadako rakk å brette
.... 644 traner før hun døde
.... 699 traner før hun døde
.... 356 traner før hun døde
--- 17
>>> 9. Løs kryssordet. {{Skriv svarene. Antall bokstaver i løsningsordet står i parentes.}}
_Vannrett_
1. Navn på jente som fikk leukemi (6)
Svar:
5. Været den dagen atombombene ble sluppet (8)
Svar:
6. Ble reist til minne om Sadako (13)
Svar:
8. Sadako fikk 1.000 med seg i graven (11)
Svar:
9. Sadako har blitt et symbol på dette (4)
Svar:
11. By i Japan (8)
Svar:
_Loddrett_
2. Gjenstand som sluttet å virke akkurat kl. 08.15 (6)
Svar:
3. Et annet ord for sang (4)
Svar:
4. Statuen av Sadako står her (16)
Svar:
7. By i Japan (9)
Svar:
10. Det fins en legende om denne fuglen (6)
Svar:
12. Måneden atombombene ble sluppet (6)
Svar:
--- 18
Nå skal du få lese tre forskjellige tekster. Kanskje de kan inspirere deg og gi deg ideer til temaer du kan skrive fordypningsoppgave om?
>>> 10. Les teksten og bruk den når du svarer på spørsmålene på side 21.
_Før du leser:_ Skriv "Overnaturlige vesener" som overskrift på et ark. Bruk to minutter på å skrive ned så mange vesener du kommer på (fra filmer, bøker og spill). Sammenlikn lista di med en annen, og fyll på med flere.
Ordforklaring:
s. 19:
budeie -- en person som steller og melker husdyr på en gård eller på setra
grasiøse -- elegante
gevant -- løst, flagrende plagg
xxx3 Nisser og alver
Tekst: Frid Ingulstad
Illustrasjoner: Trygve M. Davidsen, Theodor Kittelsen, August Malmström
xxx4 Nissen
Nissen er et lite vesen som bor i nærheten av menneskene, særlig i stall og fjøs på gårdene. Han ser ut som en gammel mann med rynkete ansikt, har lys barnestemme, er kledt i grått, har rød topplue, hvitt skjegg, mangler tommeltotten og er forferdelig sterk. Vanligvis er han snill og i godt humør. Blir han pent behandlet og får grøt, hjelper han menneskene med gårdsarbeidet. Blir han dårlig behandlet, hevner han seg. Å ha nissen i huset betyr velstand og rikdom. Drar nissen sin vei, bringer det ulykke. Nissen blir også kalt tomtegubben, tunkallen eller haugbonden.
{{Bilde:}} Nissene gjør gjerne andre et pek. Her erter de reven i "Nisse og rev" av Trygve M. Davidsen (1895--1978).
--- 19
{{Bilde:}} Den svenske kunstneren August Malmström (1829--1901) malte "Alvelek" i 1866.
Vanligvis er nissen usynlig, men mange mennesker har hørt ham tasle og tusle i mørke kroker. Noen har også sett ham om natten når han er ute og stjeler høy til dyrene sine.
Nissen elsker skøyerstreker, som å vrenge sko og støvler så de står med foret ut, eller sverte fjeset til jentene når de skal ut på dans. Av og til blir bonden så lei av skøyerstrekene hans at han prøver å flytte fra ham, men ifølge sangen er nok det lettere sagt enn gjort:
{{Dikt:}}
_Og mannen ville fra nissen flytte,
men reisen ble ham til ingen nytte
-- for oppå vognlasset nissen lo:
"Jeg tror vi flytter i dag, vi to."_
xxx4 Huldra
Huldra har skikkelse som en ung pike med langt, lyst hår. Hun er så vakker at ingen mann kan motstå henne, og det kan være farlig, for huldra er ute etter å få lokket en menneskemann i haugen til seg. Huldra ferdes rundt i skogen og på fjellet, og mange tar henne for å være budeie, helt til de oppdager halen hennes -- kurumpa.
Men huldra er ikke bare mannegal, hun hjelper også folk som går seg vill i skog og mark, og hun varsler farer.
xxx4 Alver
Alvene er overjordiske, vakre skapninger, lette og grasiøse og kledd i luftige, hvite gevanter. De holder hverandre i hendene og danser i ring på engene i sommernettene. Alvene er svært sky for mennesker, så blir de forstyrret, løser de seg opp i tåkedotter og forsvinner rett foran øynene på deg. Det er lett å se hvor de har danset, for der er det ringer med ekstra grønt og frodig gress.
Men alvene er ikke ufarlige. Irriterer du dem ved å trå dem for nære, kan de puste på deg, og da får du elveblest. Elveblest (rødt og kløende utslett) kommer brått, men går som oftest fort over.
Det finnes to typer alver: svartalver og lysalver.
Svartalvene er stygge, svarte, ondskapsfulle og farlige. Lysalvene er lyse og vakre og menneskenes gode hjelpere.
Alvene ble tidligere dyrket som guder. Hver gård hadde sine alver som bodde i hule steiner eller gravhauger.
--- 20
Til bestemte tider av året brakte gardsfolket dem offergaver for at de skulle ta vare på gården.
{{Dikt:}}
Langt, langt inne i skogen
kan du ved midnatt få se
alver som danser med skygger
la dem få danse i fred.
La dem få danse i enga
la dem få danse på myr
la dem få danse og leke
like til morgen gryr.
La dem få gledes og leke
snart er leken forbi
dans mens det ennå er sommer
dans mens det ennå er tid.
xxx4 Troll
Menneskene har alltid vært redde for troll, og med god grunn. Troll er farlige. Troll er verken dyr eller mennesker. De skiller seg ut fra andre levende vesener ved størrelsen (de er de største skapninger som eksisterer på jorda i dag), og ved at de er så stygge. Et annet kjennetegn er at de er dumme. Trollene representerer det onde i verden og kjemper mot alt det gode. Derfor tåler de heller ikke lys. Hvis sola skinner på dem, sprekker de eller blir til stein.
Hugin og Munin
{{Bilde:}} Theodor Kittelsen: "Det steg saa tungt at jorden skalv" (1900).
--- 21
xxx3 Let og finn
a) Hvordan ser nissen ut?
Svar:
b) Hvordan skal man behandle nissen? Hvorfor?
Svar:
c) Hvilke andre ord er brukt om nissen?
Svar:
d) Er nissen usynlig? Begrunn svaret.
Svar:
e) Hvilke skøyerstreker kan nissen finne på?
Svar:
f) Hvilke ytre kjennetegn har huldra?
Svar:
Svar:
g) Hvorfor kan det være farlig for gutter og menn å møte huldra?
Svar:
h) Hvordan kan man se hvor alvene har danset?
Svar:
i) Hva kan skje hvis du irriterer alvene?
Svar:
j) Hvilke to typer alver fins, og hva kjennetegner hver av dem?
Svar:
k) Hva er det som skiller trollene fra andre vesener?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
l) Hvorfor er det vanskelig å flytte fra en nisse?
Svar:
m) Når og hvor danser alvene?
Svar:
n) Hvorfor tåler ikke troll lys, ifølge folketroen?
Svar:
xxx3 Tenk selv
o) Hvorfor trodde folk i gamle dager på overnaturlige skapninger, tror du?
Svar:
p) Velg to av skapningene du skrev i lista da du gjorde "Før du leser". Skriv en tekst om hver av dem med illustrasjoner og bildetekst.
Svar:
q) Oppsummer teksten i et tankekart.
-- Skriv tittelen i midten, underoverskrifter i bokser rundt og nøkkelord til hver underoverskrift.
-- Bruk tankekartet til å gjenfortelle teksten muntlig til en annen, eller skriv et kort sammendrag.
Svar:
r) Er folk mer overtroiske i dag enn før? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
s) Finn informasjon om en av kunstnerne bak bildene i teksten, og skriv en faktaboks.
Svar:
--- 22
>>> 11. Les teksten og bruk han når du svarer på spørsmåla på side 25.
_Før du les:_ Ta eit superblikk på teksten. Kva handlar han om? Kva veit du om dette frå før? Kva kan du tenke deg å lære meir om?
Ordforklaring:
hylster -- (her) eit lufttett, svært tynt, lett og sterkt materiale som er ballongforma
s. 23:
i teten -- i leiinga
luksusyacht -- luksusbåt
kahytt -- lugar
promenadedekk -- eit område å spasere på
{{Bilde:}} Dei første levande vesena som flaug med ein varmluftballong, var ein sau, ei and og ein hane. 19. september 1783 blei dyra sende opp med ballongen, som hadde ein diameter på 13 meter og steig til ei høgde av 550 meter. Dyra landa i god behald.
xxx3 Skip så lette som skyer
Den 21. november 1783 lærte menneska å fly. Da letta to franskmenn i ein ballong laga av brørne Montgolfier, som hadde oppdaga at eit hylster fylt med varm luft stig opp i lufta akkurat som ein kork flyt opp i vatn. Same året flaug den første ballongen fylt med hydrogengass. Varmluftsballongar flyr berre så lenge ein har brennstoff å varme lufta med, men ein hydrogenballong svever til gassen blir sleppt ut. Dessverre er hydrogen svært brannfarleg, og mange ballongfararar omkom i eksplosjonar. Eit anna problem er at ballongane ikkje lét seg styre. I 1870 dreiv ein ballong frå Paris 3.000 km ut av kurs og enda på Kongsberg! Mange oppfinnarar forsøkte å styre ballongane ved hjelp av propellar, men slike "luftskip" var stort sett mislykka.
Ved hundreårsskiftet fann den tyske greven Ferdinand von Zeppelin opp det første verkelege luftskipet. Det bestod av fleire sekkar fylte med hydrogengass, haldne saman av ei sigarforma metallramme.
--- 23
{{Bilde:}} _Zeppelinarane_ likna på svære skip som svevde høgt oppe i lufta.
Sjølv om skipet var tungt, var det så stort at gassen løfta både metallramma, motorane og mannskapet. Og fordi ramma var straumlinjeforma, kunne luftskipet til von Zeppelin fly i 100 km/t, som var svært raskt den gongen. I år 1900 letta den første _zeppelinaren_.
Under den første verdskrigen blei zeppelinarar brukte til bombeangrep på byar, men det viste seg at hydrogenfylte luftskip var lette å skyte ned. Da Tyskland tapte krigen i 1918, blei krigszeppelinarar bygde om til passasjerluftskip. Dei blei snart populære, for dei var meir behagelege enn passasjerflya var på den tida. Dessutan var dei sikrare: Eit luftskip som får motorstopp, styrtar ikkje, men driv som ein ballong.
Derfor begynte mange land å bygge luftskip, men tyskarane heldt seg i teten. I 1925 starta dei ein innsamlingsaksjon for å bygge verdas største luftskip. Da Graf Zeppelin stod ferdig i 1928, hadde det ei lengde på 237 meter. Det skulle gå i rutetrafikk over Atlanterhavet og kunne fly over 10.000 km utan å etterfylle drivstoff.
Innvendig minte Graf Zeppelin om ein luksusyacht. Dei 20 passasjerane budde i romslege kahyttar og blei oppvarta av eit mannskap på 40. Tyskarar flest hadde ikkje råd til å fly med luftskipet, men dei følte nok stoltheit når dei såg den enorme sølvsigaren gli over himmelen. I 1929 flaug Graf Zeppelin jorda rundt og vekte enorm oppsikt overalt der det dukka opp. I 1930 flaug luftskipet til Svalbard, så begynte det å gå i trafikk mellom Tyskland og Brasil.
--- 24
{{Bilde:}} Å fly med luftskip var den flottaste, raskaste og mest moderne måten å reise på mellom Europa og Amerika i 1930-åra. Her ser du spisesalen på luftskipet Hindenburg.
Å fly med luftskip kom på moten blant rikfolk og kjendisar, derfor begynte tyskarane på eit nytt luftskip i 1930.
_Hindenburg_ var enda større enn Graf Zeppelin. Det hadde ein matsal med plass til 34 gjester, leserom, ein salong med levande musikk og eit promenadedekk på 15 meter. Sjølv om skipet var fylt med hydrogengass, fanst det eit røykerom! (Eigentleg ville ein bruke den sikre gassen helium, men han blei berre laga i USA, som nekta å selje han.)
Den 4. mai 1937 starta den første ruteflyginga til USA. Om kvelden den 6. mai glei Hindenburg langsamt ned mot landingsplassen. Med eitt tok luftskipet fyr. Gassen eksploderte, og minuttet ettervar Hindenburg eit rykande skjelett. 36 menneske omkom i katastrofen, som sannsynlegvis kom av ein gneiste i ein av hydrogensekkane.
Etter dette blei folk naturlegvis redde for å reise med luftskip. Derfor stansa ein trafikken med Graf Zeppelin, som hadde frakta 16.000 passasjerar utan uhell. I 1940 blei det hogd opp, og zeppelinarane si tid var over for alltid.
Dei få luftskipa som finst i dag, er stort sett flygande reklameskilt. Moderne heliumfylte luftskip er svært trygge, men dessverre er dei for langsame til å konkurrere med fly. Men kanskje får passasjerluftskipa ein ny sjanse. Luftskip kan nemleg gjerast meir miljøvennlege enn fly. Det store hylsteret kan dekkast med solceller, slik at luftskipet lagar energi undervegs. Så spørst det berre om moderne passasjerar kunne tenke seg å drive bedageleg blant skyene i dagevis.
Utdrag frå Eirik Newth: Hugin og Munin
--- 25
xxx3 Leit og finn
a) I kva år flaug verdas første hydrogengassballong?
Svar:
b) Kva er forskjellen mellom ein varmluftballong og ein hydrogengassballong?
Svar:
c) Kva utfordringar har ein hydrogengassballong?
Svar:
d) Kven var dei første som prøvekøyrde ein varmluftballong?
Svar:
e) Kva er ein zeppelinar?
Svar:
f) Nemn to grunnar til at passasjerluftskipa blei populære.
Svar:
g) Skriv ein faktaboks om Graf Zeppelin.
Svar:
h) Kvifor blei folk redde for å reise med luftskip?
Svar:
i) Kva blir luftskip brukte til i dag?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
j) Kven flaug med luftskip, og kvifor?
Svar:
k) Nemn ein fordel og ei ulempe med å bruke luftskip i framtida.
Svar:
xxx3 Tenk sjølv
l) Trur du luftskip kan bli moderne passasjerskip igjen? Grunngi svaret.
Svar:
m) Kvifor var det ikkje menneske som tok den aller første luftballongturen?
Svar:
n) Studer avsnitta i teksten. Arbeid gjerne i par når de svarer på spørsmåla.
-- Kjem avsnitta i ei naturleg rekkefølge? Grunngi svaret.
-- Er informasjon som høyrer saman, samla i avsnitt?
-- Har avsnitta ei innleiande temasetning og utfyllande kommentarsetningar? Gi eksempel.
-- Lag underoverskrifter som passar til avsnitta i hovuddelen.
Svar:
o) Lag ei tidslinje.
-- Plasser sentrale årstal og opplysningar frå teksten på tidslinja.
-- Bruk tidslinja til å fortelje att teksten munnleg eller skrive eit samandrag.
Svar:
--- 26
>>> 12. (!) Les artikkelen og bruk den når du svarer på spørsmålene på side 29.
_Før du leser:_ Ta et superblikk på teksten:
Studer overskrifter, bilder, bildetekst og ordforklaringer. Hva skal vi lære av artikkelen, tror du?
Ordforklaring:
s. 27:
genmutasjon -- en endring i arveanlegget
s. 28:
skipskirurg -- en skipslege som kan operere
publisere -- gi ut, gjøre tilgjengelig for alle
konservere -- bevare, oppbevare
xxx3 Nansen, marsvinet og en helt vanlig Pizza Grandiosa
Skrevet av Hilde Østby
{{Bilde:}} En seilskute heiser om bord sitrusfrukter for å forebygge skjørbuk hos mannskapet.
_Hva har mennesker til felles med marsvin? Og kan du overleve ved bare å spise Pizza Grandiosa i et helt år? Og hvordan kunne Nordpol-fareren og vitenskapsmannen Fridtjof Nansen motarbeide en veldig stor oppdagelse? Dette er fortellingen om C-vitaminet og to millioner sjømenn som fikk en mystisk, dødelig sykdom. Og om hvordan sitroner gjorde dem friske igjen._
De hadde vondt i hele kroppen og begynte å blø bare man kom borti dem, tennene hadde falt ut, tannkjøttet hadde hovnet opp, de hadde blåmerker overalt, huden var gul. De visste at de mest sannsynlig kom til å dø en smertefull død. Sjefen for ekspedisjonen var Vasco da Gama, en portugisisk sjøfarer som er kjent for at han fant veien fra Europa til India. Men før det, på veien mot India, fikk han oppleve at mannskapet hans ble veldig, veldig syke. Han reiste ut med 170 mann, og 116 av dem døde av en sykdom ingen skjønte noe av. Vasco da Gama beordret sjømennene om bord på skuta til å vaske munnen med sitt eget tiss! Til ingen nytte: De døde likevel. Med smaken av tiss på tunga!
Svaret på gåten skulle det ta enda mange hundre år å finne. Noen trodde det var mangel på frisk luft som gjorde det. Eller at de hadde spist ål, som mange trodde levde på lik av døde sjømenn. Det var nemlig vanskelig å tenke seg at sykdommen hadde å gjøre med at man manglet noe. Og ingen hadde noensinne hørt om vitaminer!
xxx4 Onde ånder
Hvis du var syk før i tiden, kunne mye rart gjøres for å helbrede deg: Du kunne tappes for blod (årelating), eller en prest eller sjaman kunne prøve å drive ut onde ånder eller djevelen fra kroppen din. For det var det sykdom var: noe ondt som hadde tatt bolig i deg. Det er jo for så vidt litt sant: Det er vanligvis bakterier og virus som gjør oss syke, så noe ondt, eller i hvert fall veldig ubehagelig, har tatt bolig i kroppen vår. Men det er ikke alle sykdommer som er slik. Noen sykdommer skyldes at vi mangler noe.
--- 27
Men det visste de ikke noe om før i tiden. Idet engelskmennene, portugiserne, spanjolene, italienerne og andre eventyrere la ut på reisen mot fremmede land og store rikdommer, visste de ikke at den største faren de ville møte, ikke skjulte seg på fremmede strender, men i hva de hadde pakket med seg i reisekassa. Ingen hadde nemlig tenkt på at om de glemte å spise en helt spesiell ting, kunne de dø en grusom død.
xxx4 C-vitamin i maten
-- Det er bare i noen få situasjoner at du kan utvikle skjørbuk, og det er hvis du sitter i fengsel og lever på dietten vann og brød, drar til Nordpolen eller Sørpolen uten ferskt kjøtt eller tørkede bær, eller om du drar på veldig lange sjøreiser. Under stor fattigdom og hungersnød kan også folk få skjørbuk. I Norge skjedde det at potethøsten slo feil, og da døde folk av skjørbuk, forteller Trine Gjesti Bentzen, som er biolog og biokjemiker. Biokjemikere prøver å finne ut hva slags stoffer kroppen er satt sammen av, blant annet hvordan vitaminer virker i kroppen.
-- Det er noen få pattedyr som ikke produserer C-vitamin.
Hvilke arter som mangler denne evnen, kan være tilfeldig. Det er en genmutasjon som vanligvis ikke har noen betydning, i og med at en haug av mattyper inneholder C-vitamin: frukt, bær og grønnsaker. C-vitamin lagres i muskler, så derfor vil kjøttetende dyr også få i seg C-vitamin. Menneskene klarte seg vanligvis fint uten å produsere sitt eget C-vitamin inntil de begynte å dra på lange sjøreiser, sier Bentzen.
Gjennom tidene har også mange visst hva som skulle til for ikke å få skjørbuk, selv om de ikke skjønte hvorfor: Samene nord i Norge spiste tørkede tyttebær gjennom hele vinteren, inuittene på Grønland spiste sellever eller rått isbjørnkjøtt, som også er fullt av C-vitamin. Portugisiske sjømenn dro innom øya St. Helena, hvor de hadde plantet appelsintrær og grønnsaker, for å spise seg friske fra sykdommen.
-- Men dette var bare lokal kunnskap. Ingen visste hvorfor noe virket, og man hadde heller ikke for vane å skrive ned dette og spre kunnskapen. Så på noen båter døde folk, mens på andre klarte de å holde seg friske, sier Bentzen.
Det var ikke før skipskirurgen James Lind i 1747 satte i gang historiens første kontrollerte medisinske eksperiment at de kunne si sikkert hva som var medisinen: sitrusfrukt.
{{Bilde:}} Den skotske Legen James Lind gir sitron til en sjømann med skjørbuk.
--- 28
I et kontrollert eksperiment deles forsøkspersonene inn i grupper, der én gruppe får behandling og den andre gruppen ikke. Ellers er alt likt for alle. Han brukte tolv syke sjømenn og ga forskjellige behandlinger til to og to av dem. Hvert par med dødssyke sjømenn fikk noe Lind visste hadde blitt brukt som middel mot skjørbuk, for eksempel eddik. -- Men eddik virket ikke. Derimot ble de to som fikk appelsin og sitron, friske overraskende fort. Dette var første gang noen systematisk prøvde seg fram for å finne ut om noe virket, og det er det første ordentlige medisinske eksperimentet i verden.
xxx4 Marsvinets hemmelighet
Men fortsatt visste de ikke hvorfor sjømennene ble syke. Og for å finne ut mer om sykdommen måtte man ha et dyr å forske på, som kunne få den samme sykdommen, og det var det ingen som hadde funnet.
Det var det de norske forskerne Axel Holst og Theodor Frölich som fant, da de hadde begynt å eksperimentere på marsvin. En gruppe marsvin fikk bare korn- og brødsorter å spise. De døde alle sammen etter 30 dager etter å ha begynt å blø og miste tennene. Marsvinene hadde fått skjørbuk og kunne dermed brukes som forsøksdyr! Det var bare flaks at de oppdaget at marsvin er like mennesker på én måte, nemlig at de ikke kan lage C-vitamin. Så utførte forskerne mange ulike eksperimenter hvor de først gjorde marsvinene syke, og deretter ga dem kål eller sitroner. Og dermed ble de friske igjen! De konkluderte med at marsvinene hadde blitt syke fordi de manglet noe, et stoff som fantes i sitroner og kål. Nøyaktig hva dette stoffet var, kunne de ikke si. Men da de publiserte sine funn i 1907, var det flere som ble sinna. De mente at skjørbuk skyldtes at folk hadde spist råtten mat, ikke at de manglet noe. Den kjente polfareren Fridtjof Nansen og professor Sophus Torup, som hjalp Nansen med mat til ekspedisjonene hans, skrev sinte innlegg i avisene. Det var ikke så rart at mange hørte på Nansen og Torup, for alle de norske polfarerne hadde fulgt Torups råd om konservering av kjøtt, og de holdt seg jo friske. Sannheten var at disse mennene også spiste tørkede bær, uten å vite at det var C-vitamin i bærene som reddet livet deres!
De to norske forskerne fikk ikke nok støtte og sluttet å arbeide med C-vitaminteorien sin i 1913, og de var bitre over at ingen skjønte hva de hadde funnet ut. I dag mener mange at Holst og Frölichs oppdagelser var de viktigste i C-vitaminets historie!
Nå er det veldig få som får skjørbuk, og det er sjelden noen dør av det til sjøs. Og om du spiser Pizza Grandiosa i et helt år, kan du teoretisk sett overleve, om du da ikke plukker av den livsviktige paprikaen.
-- Kan man få skjørbuk i dag!
-- Det er vanskelig å få skjørbuk i dag siden det finnes C-vitamin i mange vanlige matvarer. Men du kan få andre plager om du spiser for lite C-vitamin, for eksempel slapphet. Det er bra å spise variert, en god del grønnsaker, bær eller frukt, spesielt sitrusfrukt, da er du trygg, sier Bentzen.
Hilde Østby, faktatafyk.no, 25.10.2017
--- 29
xxx3 Let og finn
a) Er skjørbuk smittsomt?
Svar:
b) I hvilke situasjoner kan man få skjørbuk?
Svar:
c) Hva trodde man lenge var årsaker til sykdommen blant sjømennene?
Svar:
d) Gi eksempler på hva man gjorde for å helbrede sykdom før i tiden.
Svar:
e) Hva er en biokjemiker?
Svar:
f) Hvem var James Lind, og hva fant han ut?
Svar:
g) Hvorfor brukte de norske forskerne marsvin til å forske på skjørbuk?
Svar:
h) Hvordan unngikk samene i nord å få skjørbuk før i tida?
Svar:
i) Hva fant forskerne Holst og Frölich ut om skjørbuk, og hvordan gjorde de det?
Svar:
j) Hva mente polfareren Nansen og professor Torup om det Holst og Frölich fant ut?
Svar:
k) Hva mente Nansen og Torup var grunnen til at folk fikk skjørbuk?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
l) Hvorfor beordret Vasco da Gama mannskapet sitt til å vaske munnen med tiss, tror du?
Svar:
m) Hva er symptomene på skjørbuk?
Svar:
n) Hvorfor må mennesker spise mat med C-vitamin, men ikke alle pattedyr?
Svar:
o) Hva trodde sjømennene og eventyrerne var den største faren når de var ute på reiser?
Svar:
p) Hvorfor hørte folk mer på Nansen og Torup enn på Holst og Frölich, tror du?
Svar:
xxx3 Tenk selv
q) Finn ut mer om Vasco da Gama og skriv en faktaboks.
Svar:
r) Oppsummer teksten i et tankekart.
-- Skriv "Oppdagelsen av C-vitaminet" i midten og underoverskriftene i bokser rundt.
-- Fyll ut tankekartet med nøkkelord fra artikkelen.
-- Arbeid sammen i par og hold et miniforedrag for hverandre om oppdagelsen av C-vitaminet.
Svar:
s) Lag minst fem spørsmål til teksten. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål.
Svar:
--- 30
xxx2 Skriveskolen
Se sjekklista på side 28 i elevboka.
Planleggingsskjema for digital presentasjon og foredrag
Det skal være lett for publikum å følge med når du presenter oppgaven din. Det er derfor viktig å ikke ha for mye tekst på sidene i den digitale presentasjonen. Sett gjerne opp punkter med nøkkelord eller setninger som du utdyper i foredraget, og lag støtteark eller programlederkort i tillegg.
_Innledning_
Presenter hovedspørsmålet og begrunn valg av tema.
Forbered et spørsmål du vil stille for å gjøre publikum nysgjerrige på temaet.
Svar:
_Hoveddel_
Velg tre områder du vil utdype.
I hvilken rekkefølge bør stoffet presenteres?
Hvilke illustrasjoner bør være med?
Svar:
_Avslutning_
Oppsummering som kort svarer på hovedspørsmålet.
Svar:
--- 31
_Kameratvurdering_
Se sjekklista og tipsene på sidene 28--29 i elevboka.
Bytt bok med skrivekameraten din.
Jeg har vurdert foredraget til: ....
1. Hva var hovedspørsmålet i oppgaven som ble presentert?
Svar:
2. Hva gjorde at foredraget var interessant og lett å følge med på?
Svar:
3. Var det passelig med tekst og bilder i den digitale presentasjonen?
Svar:
4. Ble innholdet i den digitale presentasjonen utdypet av den som holdt foredraget? Gi et eksempel.
Svar:
5. Nevn to ting du syns var spesielt bra i den digitale presentasjonen. Se gjerne sjekklista på side 28 i elevboka.
Svar:
6. Nevn to ting du syns den som holdt foredraget, klarte spesielt bra. Se gjerne tipsene på side 29 i elevboka.
Svar:
Foredraget er vurdert av: ....
--- 32
xxx1 7. Hvorfor leser vi?
xxx2 Inn i tema
>>> 1. Gi eksempler på hva du kan lese hvis du ønsker å
a) foreslå noe nytt å spise til middag: ....
b) lære om fornybar energi: ....
c) slappe av: ....
d) le: ....
e) sette sammen en legofigur: ....
f) finne ut om kinotilbudet: ....
g) oppleve spenning: ....
h) fordype deg i noe: ....
>>> 2. Les utsagnene nedenfor og skriv E du er enig eller U om du er uenig.
Jeg liker bedre å lese om virkelige personer og hendelser enn oppdiktede historier. ....
Jeg har opplevd å glemme tiden og verden rundt meg når jeg leser. ....
Når jeg leser, får jeg ofte bilder i hodet. ....
Ved å lese bøker kan jeg bedre forstå hvordan andre har det. ....
Jeg kan få nye tanker om mitt eget liv ved å lese bøker. ....
Jeg leser de samme bøkene som vennene mine, slik at vi kan snakke om dem etterpå. ....
>>> 3. Skriv et avsnitt om egne lesevaner.
Velg det utsagnet i oppgave 2 som passer best for deg, og bruk det som en temasetning i et avsnitt. Utdyp temasetningen ved å gi eksempler og fortelle om egne erfaringer med lesing.
--- 33
>>> 4. Hva slags bøker liker du å lese? Hva gir deg lyst til å lese ei bok?
På biblioteket er bøkene ordnet etter tema, for eksempel humor, fantasy, kjærlighet, krim og spenning, grøsser, drama, biografi, dokumentar, fakta
Studer bokomslagene og svar på dette for hver bok: {{Be lærer om å beskrive bokomslagene på de 6 bøkene}}
-- Hva tror du boka handler om?
-- Hva tror du er temaet?
-- Gir omslagsbildet deg lyst til å lese boka? Begrunn svaret ditt.
Bok 1. "Apetryne" av Atle Hansen.
Svar:
Bok 2. "Verdens verste bursdag" av Marius Horn Molaug
Svar:
Bok 3. "Snillionen" av Arnfinn Kolerud
Svar:
Bok 4. "Einsteingåten" av Jørn Lier Horst
Svar:
Bok 5. "Spirit Animals - Flammer og is" av Shannon Hale
Svar:
Bok 6. "Stamceller - Kroppens superheltar" av Øystein Runde
Svar:
--- 34
>>> 5. (PC) Les diktet og svar på spørsmålene.
xxx3 Min mor, rovdyret
Når moren min går kveldstur
i vårt mørke nabolag,
tar hun med en søppelsekk,
en kjøttøks og en sag
Og spør jeg henne hvor hun skal
så blir hun pottesur
og hveser sint: "Hold kjeften din!
Jeg skal på aftentur!"
Så sniker hun seg stille ut
med kjøttøksen i neven,
og like etter høres høye skrik
og all slags leven
Men aller høyest runger
mammas rare hese latter,
og neste morgen mangler nabolaget
flere katter
Og kanskje det er bare jeg
som synes det er sprøtt,
men fryseren nedi kjelleren vår
går _aldri_ tom for kjøtt
Christian Løchstøer
a) Hvordan vil du beskrive dette diktet? Er det trist, vakkert, rart, skummelt, humoristisk, ekkelt, tullete, spennende -- eller noe annet? Begrunn svaret ditt.
Svar:
b) Likte du diktet? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
c) Hvem tror du diktet passer best for: barn, ungdom eller voksne? Begrunn svaret ditt.
Svar:
d) Trenger vi slike dikt som dette? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
e) Skriv et liknende dikt.
Svar:
f) Lag diktet om til en tegneserie, rapp eller fortelling. Arbeid gjerne i par.
Svar:
--- 35
>>> 6. (!) Studer verbalteksten og illustrasjonene fra bildeboka Krigen på sidene 36--37.
_Krigen_ er ei bildebok skrevet av Gro Dahle og illustrert av Kaja Dahle Nyhus. Den handler om Inga, som bor sammen med mor, far og de to småbrødrene Lars og Ola. Inga har hørt om krigen på tv og i avisa. Den er heldigvis langt borte. Helt til noen slipper den inn i stua.
a) Snakk sammen om punktene i tabellen, og noter stikkord.
Les det siste avsnittet i verbalteksten. Hva slags krig tror du det er snakk om i denne boka?
Svar:
Hvilke forskjeller og likheter er det mellom denne krigen og den krigen som Inga har sett i avisene og på tv?
Svar:
Hvem passer Inga på i denne krigen?
Svar:
Hva får du vite om personene ut fra det du ser på illustrasjonene?
Svar:
Hvilke farger er brukt i illustrasjonene? Hvorfor er disse fargene valgt, tror du?
Svar:
Hva får du vite om personene ut fra det som står i verbalteksten?
Svar:
Hvilke personer gjør mest inntrykk på deg fra de to sidene i bildeboka? Begrunn svaret.
Svar:
b) Bruk notatene fra oppgave a og skriv en reflekterende tekst. Innled teksten med å presentere tittel, forfatter og tema.
Svar:
--- 36
{{Dikt:}}
Inga visste ikke at det var slik krigen var,
at det var sånn det føltes.
Og nå som det er krig,
må hun passe på brødrene sine,
for det er det søstre og brødre gjør,
de passer på hverandre,
sitter i skapet sammen
og holder rundt hverandre
og passer på.
For hvem skal eie Inga?
Hvem skal eie Lars og Ola?
Mamma vil at Inga og guttene skal bo hos henne.
Pappa vil at de skal bo hos ham.
De trekker og drar, trekker og drar.
Ingen vil slippe.
--- 38
xxx2 Språkverksted
Setningsanalyse -- indirekte objekt (se sidene 41--43 i elevboka)
>>> 7. Kryssord. For å Løse dette kryssordet må du først analysere de seks setningene på neste side. {{Be lærer om å få hjelp til å løse denne oppgaven, eller du kan skrive løsingsordene etter Svar:}}
Eksempel: Gaute(S) ga elefanten mat. Subjektet skal skrives loddrett under tallet 11
1.
2.
3.
4.
5.
6.
7.
8.
9.
10.
11. Gaute
12.
13.
14.
15.
16.
17.
18.
19.
20.
--- 39
Analyser de seks setningene, og skriv setningsleddene i kryssordet.
>>> 1. Gaute ga elefanten mat.
-- Verbalet skal skrives loddrett under tallet 14. Svar:
-- (Subjektet skal skrives loddrett under tallet 11.) Svar:
-- Det direkte objektet skal skrives vannrett etter tallet 6. Svar:
-- Det indirekte objektet skal skrives loddrett under tallet 15. Svar:
>>> 2. Far leste rutetabellen nøye.
-- Verbalet skal skrives vannrett etter tallet 3. Svar:
-- Subjektet skal skrives vannrett etter tallet 4. Svar:
-- Det direkte objektet skal skrives loddrett undertallet 16. Svar:
-- Adverbialet skal skrives vannrett etter tallet 10. Svar:
>>> 3. Gutten tegnet epler.
-- Verbalet skal skrives vannrett etter tallet 5. Svar:
-- Subjektet skal skrives vannrett etter tallet 8. Svar:
-- Det direkte objektet skal skrives vannrett etter tallet 7. Svar:
>>> 4. Naboene klaget ofte.
-- Verbalet skal skrives vannrett etter tallet 1. Svar:
-- Subjektet skal skrives loddrett etter tallet 17. Svar:
-- Adverbialet skal skrives vannrett etter tallet 2. Svar:
>>> 5. Emil tapte spillet.
-- Verbalet skal skrives loddrett etter tallet 13. Svar:
-- Subjektet skal skrives loddrett etter tallet 19. Svar:
-- Det direkte objektet skal skrives loddrett etter tallet 18. Svar:
>>> 6. Drakk de brus?
-- Verbalet skal skrives loddrett etter tallet 20. Svar:
-- Subjektet skal skrives vannrett etter tallet 12. Svar:
-- Det direkte objektet skal skrives vannrett etter tallet 9. Svar:
--- 40
>>> 8. Finn verbal, subjekt, direkte objekt og adverbial i setningene.
a) Elevene skrev bokanmeldelser.
b) Bokanmeldelsene ble publisert i skoleavisa.
c) Etterpå ville mange flere elever låne bøkene.
d) Både de unge skribentene og bibliotekaren var strålende fornøyde!
>>> 9. Gjør setningene i oppgave 8 om til spørsmål, og analyser setningene.
a)
b)
c)
d)
>>> 10. Finn verbal, subjekt, direkte objekt, indirekte objekt og adverbial i setningene.
a) Læreren ga elevene ros etter timen.
b) Truls hvisket kompisen sin svaret under prøven.
c) Fornøyd sendte mor programlederen en SMS.
d) Jenta fortalte barna en spøkelsesfortelling på loftet.
>>> 11. Skriv av setningene i oppgave 10 og utvid minst to av setningsleddene i hver setning.
Eksempel: -- Spurven ga ungen sin solsikkefrø fra fuglebrettet.
-- _Den travle_ spurven ga _den lille_ ungen sin _mange_ solsikkefrø fra fuglebrettet _utenfor vinduet_.
a)
b)
c)
d)
--- 41
>>> 12. (!) Sett en x bak adverbialene i teksten og skriv dem i riktig kolonne i tabellen.
xxx3 Skyggen i mørket
Nattehimmelen er uendelig klar. På sletta nedenfor låven ligger Astrid og Edvard. De stirrer opp på stjernehimmelen.
"Se ...", sier de nesten i kor, og ler. "Det ser ut som i en tegnefilm", sier Edvard.
"Mmm, det er nesten uvirkelig." Astrid er enig. Så mange stjerner har hun aldri sett. De ligger stille en stund til.
"Skulle du si noe i stad?" Edvard snur seg mot Astrid.
Astrid nøler litt før hun spør: "Tror du det fins andre vesener der ute? Vesener som ser på oss akkurat nå?" Edvard grøsser. "Jeg spør fordi jeg syns jeg så noe rart." Plutselig går det en skygge over sletta, selv om det ikke er en sky å se.
"Er det noen der?"
{{Tabellen er tilrettelagt som liste:}}
Tidsadverbial (når):
Stedsadverbial (hvor):
Måtesadverbial (hvordan):
Årsaksadverbial (hvorfor):
--- 42
xxx2 Les og forstå
Se sidene 45--50 i elevboka når du gjør oppgavene på denne og neste side.
>>> 13. Hva tenker og sier personene i teksten? For hver av personene nedenfor skal du skrive noe du tror de drømmer om, og hva du tror de kunne ha lyst til å si til en annen.
Celine drømmer om ....
Hun ville sagt til ....
Stian drømmer om ....
Han ville sagt til ....
Jonas drømmer om ....
Han ville sagt til ....
Marie drømmer om ....
Hun ville sagt til ....
--- 43
>>> 14. Skriv de to viktigste tingene som skjer på hver av disse stedene i utdraget:
a) i sofaen
Svar:
b) på dansegulvet
Svar:
c) i paviljongen
Svar:
d) på rommet til Klara etter festen
Svar:
>>> 15. Skriv en personbeskrivelse av Klara.
a) Fyll ut skjemaet med nøkkelord.
-- Utseende
Svar:
-- Hva hun sier/tenker
Svar:
-- Hva hun gjør
Svar:
-- Hva hun liker/ikke liker
Svar:
b) Bruk nøkkelordene og skriv personbeskrivelsen som hel tekst.
Svar:
>>> 16. Velg én av oppgavene:
a) Dikt videre på fortellingen: Skriv samtalen som Klara ville ha med Marie.
Svar:
b) Stian bestemmer seg for å skrive et brev til Klara etter festen. Skriv Stians brev.
Svar:
c) Hva syns du om kåringer som Rypetoppen og Typetoppen? Skriv et debattinnlegg.
Svar:
d) Skriv en forfatterpresentasjon av Linda Klakken på nynorsk. Bruk side 44 i elevboka og søk etter informasjon på nettet.
Svar:
--- 44
>>> 17. Les teksten og bruk den når du svarer på spørsmålene på side 48.
_Før du leser:_ Kan det være vanskelig å skille mellom et dataspill og virkeligheten?
Ordforklaring:
s. 45:
terminere -- avslutte, begrense
uanselig -- ubetydelig dolk-stikkvåpen
missil -- rakettvåpen
xxx3 Kepler62. Invitasjonen
_Dette har skjedd: Joni og lillebroren Ari lever i et framtidssamfunn, i en verden uten nok mat og arbeidskraft. Joni er syk og har feber. De to brødrene får tak i det superpopulære dataspillet Kepler62 og spiller døgnet rundt mens de venter på at moren deres skal komme hjem. Spillet -- som sies å være verdens vanskeligste dataspill -- suger dem inn i et skremmende og dramatisk eventyr._
xxx4 49. time.
Ari og Joni spilte. I to døgn hadde de sovet etter tur og spist det som var å finne i skapene, for det meste maissnacks. Det sved i øynene og verket i armene. Ari hadde en blemme på hver tommel, men det brydde han seg ikke om.
I begynnelsen var det ikke noe spesielt med spillet. Bare det samme maset som på alle de andre. Ari og Joni byttet på å spille med den samme karakteren. De hadde valgt Tiera, en gammel finsk kriger.
Oppgavene var lette, og premiene var flere våpen, flere trylleformler, mer av alt det som var vanlig i spillene ellers.
Først var brettene så enkle at begge to i sitt stille sinn lurte på hva alt snakket om verdens vanskeligste spill egentlig skulle bety. På nivå fem fikk de den første protonkanonen, og den virket nesten uovervinnelig.
Men på nivå ti var det noe ved spillet som ble annerledes. Det var som om guttene ble sugd inn i det. Selve ideen med spillet begynte å ta en helt ny form. Det var ikke den gamle, velkjente ferden fram til den siste og aller ondeste motstanderen. Det ble mer som en slags oppdagelsesreise.
Ari fikk en stadig sterkere følelse av at han hadde noen ved siden av seg. Et svakt og skrøpelig vesen som han måtte passe på i spillet. Han kastet et blikk på Joni, som lå og sov på sofaen. Han sov tungt, men likevel hadde Ari en sterk fornemmelse av nærvær. Det kjentes både spennende og skremmende på samme tid.
xxx4 78. time.
Nivå 99. Ari og Joni hadde havnet i en blindgate. I likhet med alle andre, etter det de hadde hørt. Joni hadde chattet med folk i gamermiljøet. Ingen hadde funnet noen løsning enda det var flere millioner rundt omkring i verden som var engasjert i saken.
--- 45
En nordmann som kalte seg Halfman-halfbiscuit05, var visst nær en løsning -- eller i hvert fall skrøt han av at han var det. Men han nektet å dele kunnskapene sine med andre.
Tv-skjermen var så godt som svart. Et eller annet sted i mørket lå åpningen til en grotte. Der inne skjulte det seg noe skremmende som det var umulig å få grep om. Noe som slo til før de greide å komme lenger enn til inngangen. Sånn var det hver gang de prøvde. De hadde ingen anelse om hva det kunne være for noe, og hva som kunne få has på det. De hadde prøvd alle de mest effektive våpnene, fra plasmagevær til laserkanon.
Nivå 99.
Ett forsøk igjen.
Ett eneste forsøk. Så kom spillet til å lukke seg. Sånn hadde det visst gått for alle. Joni hadde rapportert at spillet så ut til å terminere overalt i hele verden. Når det siste forsøket var brukt opp, var det ikke annet enn en svart skjerm tilbake. Spillet kunne ikke startes om igjen, og det hjalp kanskje ikke engang å kjøpe et nytt eksemplar. Spillet greide å identifisere spilleren og lot ingen få begynne fra begynnelsen igjen.
Siste forsøk. Ari bladde frustrert gjennom de forskjellige våpnene. Det eneste han ikke hadde prøvd, var dolken. Et uanselig våpen de hadde fått helt på begynnelsen av spillet. Dolken. Den kunne vel ikke få has på så mye som en skrøpelig meitemark, og i hvert fall ikke beistet som lå på lur i mørket og knuste hvert forsøk på å komme seg videre. Ari valgte det tunge maskingeværet som også kunne skyte ut minimissiler.
--- 46
Nivå 100. Forsøk nummer hundre. Ari sukket.
-- Ta dolken.
Stemmen var svak, men sikker. Ari kastet et blikk over skulderen. Øynene til Joni glødet febrilsk, men denne gangen var det sannsynligvis av spenning.
-- Sov, du. Dette har vært altfor slitsomt for deg. Du vil ikke se hvordan dette ender.
-- Dolken. Du må tro på meg. Ellers går vi glipp av den store muligheten. -- Vi?
-- Vi har jo spilt dette spillet sammen.
Den verkende tommelen til Ari var helt støl av spillet der den hvilte på startknappen. Han kastet et blikk på lillebroren, som var alvorlig i de mørke øynene. De skinte i lyset fra tv-skjermen.
-- Dolken? spurte Ari for å forsikre seg om at han han hørte riktig.
-- Og lukk øynene.
-- Hva?
-- Den er raskere enn øyet. Du må ikke tenke. Du må kjenne den. Først viker du unna. Og når øyeblikket er inne, slår du til. Jeg skal si deg når, hvisket Joni med skjelvende stemme.
Vanvittig.
Ari nølte. Han kjente hånda til Joni på skulderen og byttet våpen til dolken. Så lukket han øynene. Mørke, her kommer vi -- nå!
Ari kjente en liten skjelving ved tinningen. Den var så svak at han vanligvis ikke ville lagt merke til den, men nå, som han lukket øynene, kunne han kjenne den.
Det var som om noen pustet ham på huden. En som var enormt stor og skremmende.
Han kjente noe annet også, at Joni var til stede, sterk og trygg. Det var som om de to hadde smeltet sammen til én person.
Det kjentes som om Playstation-kontrollen hadde vokst seg inn i hånda. Fingrene levde sitt eget liv. Selv om han ikke så noen ting, visste han hvordan han skulle gå. Det var samme følelse som når han listet seg gjennom leiligheten på sokkelesten. Det var umulig å se møblene, men på en eller annen måte kunne han merke hvor de sto.
Seinere husket Ari bare glimt: En lang gang som fortsatte og fortsatte i det uendelige. Kryss han bare kunne ane, men der han likevel valgte riktig retning uten å nøle. Og sterkest av alt husket han følelsen av at en skikkelse overvåket alt sammen, mistenksom og klar til å slå til på det minste vink. Jonis beroligende nærvær. Mørket, det ugjennomtrengelige mørket. Utmattelsen. Den uendelige trøttheten som hvisket ham i øret: Gi opp.
Det virket nesten uimotståelig fristende.
Han hadde noe foran seg. En vegg.
Et hinder.
En dør.
--- 47
Fingrene beveget seg på kontrolleren som om han følte seg fram på veggen. Overflaten var jevn, kjølig og ugjennomtrengelig. Uten skjøter.
For en skuffelse.
Så hadde de bommet på et eller annet tidspunkt, likevel. Dette var en blindvei.
De hadde gått feil i den mørke gangen. Bare tanken på å vende tilbake virket helt umulig.
Ari la kontrolleren i fanget og skulle akkurat til å åpne øynene da han kjente det igjen. Som et pust mot huden. Noen hevet seg opp over dem i mørket, klar til å slå til.
En felle! De hadde blitt lurt inn i en felle!
-- Nå, hylte stemmen til Joni inni hodet på ham. -- Bruk dolken! Slå til!
Helt intuitivt og uten at han rakk å tenke, fant fingrene til Ari den riktige knappen. De beveget seg over kontrolleren som av seg selv, og han stakk til med dolken i mørket. Det kjentes ut som den sank inn i et eller annet.
Et fryktelig brøl, og så et slepende brus som trakk seg unna til det ble helt stille.
Ari åpnet øynene. Han og lillebroren stirret på tv-skjermen. Den var svart som verdensrommet.
-- Det var altså det, konstaterte Ari. Kroppen var så fylt av trøtthet at han ikke kjente noe som helst.
Han ville bare sove.
-- Nei, vent!
-- Du ser jo selv at skjermen er svart. Spillet har låst seg.
-- Nei. Vi tok knekken på den ... den ... hva det nå var. Vi kom oss igjennom.
-- Men ...
I samme øyeblikk var det noe som glimtet fram på skjermen. Streker. Hvite og lysende. De suste forbi så fort at guttene nesten ikke fikk øye på dem. Som stjerneskudd i tusen gangers hastighet.
Så ble alt lysere. Det blafret i hvitt og grått som om noe kom stormende i voldsom fart fra verdensrommet og gjennom et skylag mot... ja, mot hva? Skydottene ble tynnere, i sprekkene kunne de skimte mørke og lyse partier. Og plutselig klarnet det hele opp. Foran øynene på dem åpnet det seg en utrolig vakker og strålende utsikt. Vannet glitret i turkis, fjellene tronet stolt, og dalene og skogene var grønn fløyel. Det var som om de kunne kjenne duften av den friske lufta og høre fuglene synge. Plutselig zoomet bildet seg inn, som om en ørn styrtet ned fra himmelen mot jorda. Først så de en eng, og deretter guttene. To gutter som løp rundt på enga og lo med en drake svevende i lufta. Den minste var mørk med krusete hår. Han snublet, men reiste seg med det samme og løp etter den store.
Ari og Joni hadde ingen problemer med å kjenne dem igjen.
De kjente igjen seg selv.
Så ble skjermen mørk.
Utdrag fra Timo Parvela: _Kepler62. Invitasjonen_
--- 48
xxx3 Let og finn
a) Beskriv de tre p-ene: Hvem handler teksten om, hvor er de, og hva tror du blir problemet?
Svar:
b) Hvilke premier kunne de få, fram til nivå 5?
Svar:
c) Hva forandret seg på nivå 10?
Svar:
d) Hva skjer hvis man ikke klarer nivå 100?
Svar:
e) Hvilke våpen kan man bruke i spillet?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
f) Hvorfor er dette verdens mest populære dataspill, tror du?
Svar:
g) Hva er en dolk, og hva brukte guttene dolken til?
Svar:
h) Hvem er de to guttene på slutten av utdraget, og hvor er de?
Svar:
i) Hvilke to språklige bilder er brukt i skildringen av dalen de kommer til på slutten av utdraget?
Svar:
xxx3 Tenk selv
j) Fikk du lyst å lese boka som teksten er hentet fra? Begrunn svaret ditt.
Svar:
k) Guttenes dataspilling skildres gjennom uttrykk som "sved i øynene", "sugd inn i", "oppdagelsesreise", "spennende og skremmende på samme tid", "ett forsøk igjen". Finn flere slike uttrykk i teksten.
Svar:
l) Spiller du dataspill? Velg de uttrykkene fra oppgave k som du kjenner deg igjen i, og skriv en tekst om din egen erfaring med dataspill.
Svar:
m) Hva tror du skjer videre? Skriv fortsettelsen.
Svar:
--- 49
>>> 18. Les teksten og bruk den når du svarer på spørsmålene på side 52.
Mens du leser: Finn ut mest mulig om Augusts tanker og følelser.
Ordforklaring:
deformert -- misdannet
genfeil -- genvarianter som helt sikkert gir sykdom eller avvikende utseende
s. 50:
sithene -- en gruppe slemme krigere i Star Wars-filmene som kun vil ha makt
vansiret -- skadet, stygt
s. 51:
ork -- et monster eller en demon
Stumpsen -- Stumpsen er rektor på skolen som August begynner på
xxx3 Mirakel
_Dette har skjedd: August er født med et deformert ansikt på grunn av en genfeil. Fordi han har gjennomgått så mange operasjoner, har han fått undervisning hjemme. Nå har foreldrene bestemt at August skal begynne på skolen, og alt han ønsker, er å passe inn og få venner. I det første utdraget kan du lese hvordan det går når August skal presentere seg for klassen i første time. I det andre utdraget er det halloween, og alle på skolen har kledd seg ut. August har begynt å få noen venner på skolen, og klassekameraten Jack har vært spesielt grei. Men kan August stole på at folk er dem de gir seg ut for å være?_
xxx4 Lam til slakterbenken
"Som et lam til slakterbenken": _Noe man sier om noen som drar et sted i ro og mak, uten å vite at noe ubehagelig skal skje med dem._
Jeg googlet det i går kveld. Det var det jeg tenkte på da Ms. Kronborg ropte opp navnet mitt, og det plutselig var min tur til å snakke.
"Jeg heter August", sa jeg, og jo, jeg mumlet nok litt.
"Hæ?" var det noen som sa.
"Kan du snakke litt høyere, vennen min?" sa Ms. Kronborg.
"Jeg heter August", sa jeg høyere og tvang meg selv til å se opp. "Jeg, mm ... har en søster som heter Via og en hund som heter Daisy. Og, mm ... det var det."
"Flott", sa Ms. Kronborg. "Er det noen som har noen spørsmål til August?"
Ingen sa noe.
"Ja vel, da er det din tur", sa Ms. Kronborg til Jack.
"Vent, jeg har et spørsmål til August", sa Julian og rakte opp hånden. "Hvorfor har du den lille fletten bak i nakken?
Er det liksom en padawan-greie?"
"Ja." Jeg trakk på skuldrene og nikket.
"Hva er en padawan-greie?" sa Ms. Kronborg og smilte til meg.
"Det er fra _Star Wars_", svarte Julian. "En padawan er en jedilærling."
"Å, det er interessant", svarte Ms. Kronborg og så på meg. "Så du er glad i _Star Wars_ du, August?"
"Jeg er vel det." Jeg nikket, uten å se opp, for det jeg egentlig hadde lyst til, var bare å gli ned under pulten min.
"Hvem er yndlingsfiguren din?" spurte Julian. Jeg tenkte først at han kanskje ikke var så ille likevel.
"Jango Fett."
"Hva med Darth Sidious?" sa han. "Liker du han?"
"Det er greit, gutter, dere kan snakke om _Star Wars_ i friminuttet", sa Ms. Kronborg muntert. "Men vi må fortsette. Vi har ikke hørt fra deg ennå", sa hun til Jack.
Nå var det Jack sin tur til å snakke, men jeg må innrømme at jeg ikke hørte et ord av det han sa.
--- 50
Kanskje ingen skjønte det med Darth Sidious, og kanskje Julian ikke mente noe med det i det hele tatt. Men i _Star Wars Episode III: Sithenes hevn_ blir ansiktet til Darth Sidious brent av sithenes kraftlyn og blir fullstendig vansiret. Huden hans skrumper helt inn, og hele ansiktet liksom smelter.
Jeg kikket på Julian, og han stirret på meg. Jo da, han visste hva han sa.
xxx4 Blødende skrik
Det å gå gjennom gangene den morgenen på vei til skapene var, jeg må bare si det, helt fantastisk. Alt var annerledes nå. Jeg var annerledes. Mens jeg vanligvis gikk med hodet ned og prøvde å unngå å bli sett, gikk jeg i dag med hodet opp og så meg rundt. Jeg ville bli sett. En fyr som hadde på seg nøyaktig det samme kostymet som meg, et langt, hvitt kranieansikt som det rant falskt, rødt blod fra, tok high five med meg idet vi passerte hverandre i trappen. Jeg ante ikke hvem det var, og han ante ikke hvem jeg var, og jeg lurte et øyeblikk på om han overhodet ville ha gjort det hvis han hadde visst at det var meg under masken.
Jeg begynte å tenke at dette kom til å bli en av de kuleste dagene i mitt liv, men så kom jeg frem til baserommet. Det første kostymet jeg så idet jeg gikk inn døren, var Darth Sidious. Det hadde en av de gummimaskene som er så realistiske, med en stor, svart hette over hodet og en lang, svart kappe. Jeg skjønte med en gang at det var Julian, så klart. Han måtte ha byttet kostyme i siste øyeblikk siden han trodde jeg skulle være Jango Fett. Han sto og snakket med to mumier som må ha vært Miles og Henry, og de sto alle liksom og så mot døren som om de ventet på at noen skulle komme inn gjennom den. Jeg skjønte at det ikke var en Skrik-maske de sto og så etter. Det var Boba Fett.
Jeg skulle egentlig gå og sette meg på den vanlige pulten min, men av en eller annen grunn, jeg vet ikke hvorfor, gikk jeg plutselig bort til en pult like ved dem, og jeg kunne høre dem snakke.
En av mumiene sa: "Det ser virkelig ut som han."
"Ja, spesielt denne delen ...", svarte stemmen til Julian. Han la fingrene mot kinnene og øynene på Darth Sidiousmasken.
"Ja, vet dere hva", sa mumien, "det han egentlig ser ut som, er et sånn krympehode. Har dere sett sånne noen gang? Han ser nøyaktig sånn ut."
"Jeg synes han ser ut som en ork."
"Ja, nettopp."
"Hvis jeg hadde sett sånn ut", sa Julianstemmen med en slags latter, "skal jeg love deg at jeg hadde dratt en hette over ansiktet hver eneste dag."
{{Bilde:}} Boka om August ble film i 2017, og slik så plakaten ut i USA.
--- 51
"Jeg har tenkt mye på akkurat det", sa den andre mumien og hørtes seriøs ut, "og jeg tror virkelig ... hvis jeg hadde sett ut som han, seriøst, så tror jeg at jeg hadde tatt livet av meg."
"Det ville du ikke", svarte Darth Sidious.
"Jo, det er sant", insisterte den samme mumien. "Jeg kan ikke forestille meg å se inn i speilet hver dag og se meg selv slik som det. Det hadde vært altfor grusomt. Og så bli stirret på hele tiden, da."
"Hvorfor henger du så mye sammen med han, da?" spurte Darth Sidious.
"Jeg vet ikke", svarte mumien. "Stumpsen ba meg om å henge litt med han på begynnelsen av året, og han må ha bedt alle lærerne om å plassere oss ved siden av hverandre i alle timene, eller noe." Mumien trakk på skuldrene. Jeg kjente igjen måten han gjorde det på. Jeg kjente igjen stemmen. Jeg kjente at jeg ville løpe ut av rommet med en eneste gang. Men jeg ble stående der jeg var og hørte på at Jack Will avsluttet det han var i ferd med å si. "Jeg mener, han følger jo alltid etter meg. Hva skal jeg liksom gjøre, da?"
"Bare kvitt deg med han", sa Julian.
Jeg vet ikke hva Jack svarte, for jeg bare gikk ut av klasserommet uten at noen visste at jeg hadde vært der. Ansiktet mitt føltes som om det sto i brann mens jeg gikk ned trappen igjen. Jeg svettet under kostymet. Og jeg begynte å gråte. Jeg klarte ikke å holde det tilbake. Tårene lå så tykt i øynene mine at jeg nesten ikke så, men jeg kunne ikke tørke øynene gjennom masken mens jeg gikk. Jeg så etter en ørliten flekk å forsvinne i. Jeg ønsket meg et hull jeg kunne falle ned i: et lite, svart hull som kunne sluke meg.
Utdrag fra R.J. Palacio: Mirakel
{{Bilde:}} August og familien hans i filmen Wonder. Fra v: Faren Nate, spilt av Owen Wilson, August, spilt av Jacob Tremblay og moren Isabel, spilt av Julia Roberts. Bak rusler hunden Daisy og søsteren Via som spilles av Izabela Vidovic.
--- 52
xxx3 Let og finn
a) Hvilke tanker og følelser sitter du igjen med etter å ha lest teksten? Skriv et avsnitt.
Svar:
b) Hva betyr uttrykket "som et lam til slakterbenken"?
Svar:
c) Forklar hvem disse personene er: Via, Daisy, Ms. Kronborg, Jack og Julian.
Svar:
d) Hvilken Star Wars-figur er yndlingsfiguren til August?
Svar:
e) Hva er August, Jack og Julian kledd ut som på halloween?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
f) Hvorfor spør Julian om yndlingsfiguren til August er "Darth Sidious", tror du?
Svar:
g) Hvordan reagerer læreren, og hvorfor?
Svar:
h) Hvorfor forstår August at Julian mente det han sa om "Darth Sidious"?
Svar:
i) Hvorfor er August så glad når han kommer på skolen på halloween, tror du?
Svar:
j) Hvorfor skjønner ikke Julian og Jack at August er i klasserommet?
Svar:
k) Hvorfor begynner August å gråte?
Svar:
xxx3 Tenk selv
l) I hvilke situasjoner i teksten tror du August føler seg "som et lam til slakterbenken"?
Svar:
m) August opplever at spesielt Jack er hyggelig og grei mot ham på skolen. Likevel snakker Jack stygt om August til Julian. Hvorfor det, tror du?
Svar:
n) Tror du Jack mente det han sa om August til Julian? Begrunn svaret ditt.
Svar:
o) Hvorfor heter det siste utdraget "Blødende skrik", tror du?
Svar:
p) Likte du teksten? Kunne du tenke deg å lese hele boka? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
--- 53
>>> 19. Les teksten og svar på spørsmåla på side 57.
_Før du les:_ Kva ville du gjort viss du vann 24 millionar i Lotto?
xxx3 Snillionen
_Dette har skjedd: Frank og Mor vinn 24 millionar kroner i Lotto. Mor seier at Frank ikkje får bruke sin del før han blir atten, og sjølv har ho tenkt å halde fram med å leve som før: fortsette jobben som vaskar og vere sparsam. Men ingenting blir vanleg igjen. Dei får brev frå framande som treng pengar, og nysgjerrige folk ringer på døra. Og verre blir det da Mor seier til avisa at ho vil gi bort ein million til ein person i bygda som gjer noko ekstra snilt._
Det ringer på døra mens dei et takeaway frå Asia. Mor går ut og opnar. Frank lét vere å tygge vårrull, så han kan høyre kva Mor seier der ute. Mor seier: "ja?" og "jaha" og "gå under kva?" og "hæ?" og "nei" og "oi, det var dyrt" og "he-he" og "nei-takk" og "nei, nei, nei". Så kjem ho inn att. Ho slår ut med hendene. Det var ei dame, fortel ho. Dama ville berre seie frå om at verda snart går under. Den dagen vil menneska bli delt i tre grupper. Dei heldige blir brente på bål. Dei uheldige vil bli etne levande, av ville dyr. Berre éi gruppe vil sleppe unna. På ein liten flyplass i Sveits, høgt oppe i ein dal, står det nemleg klart eit fly, med plass til 44 personar. Like før verda går under, vil dette flyet ta av og flyge inn i eit kvitt lys, til eit paradis. Dama hadde vist Mor eit bilde av flyet og eit avsnitt i Bibelen som støtta opp under det ho sa. Det var enno to ledige plassar i flyet, så viss Mor og Frank ønskte seg evig liv, kunne dama ordne det.
--- 54
Billettane var litt dyrare enn i eit vanleg fly. Dei kosta tolv millionar per person. Det syntest Mor var litt dyrt, hadde ho sagt til dama, særleg med tanke på at det berre var éin veg. Da hadde dama svart at det heilt fremst var to sete med ryggen til cockpiten, altså mot køyreretninga, og dei var billegare. Dei kosta berre ti millionar. Dama hadde billettane med seg, både dei dyre og dei billege.
Mor tar ein snakkepause og forsyner seg med salat. Ho et meir salat enn vårrull.
-- Og så? spør Frank.
-- Og så? Skulle det vere noko meir?
-- Kva svarte du?
-- Kva trur du? Eg takka nei. Men eg gløymde å spørje deg. Vil du kjøpe deg evig liv?
Frank ser ut vindauget. Han ser taket på gamleheimen. Der bur det folk som er over 90 år. Dei har krum rygg og skrukkete hud. Dei gjer ingenting. Når det er kaldt, sit dei i sola. Når det er varmt, sit dei i skuggen.
-- Tenk om det er sant?
-- Det er nok ikkje det.
Dei smular ned på fatet når dei et. Det er vanskeleg å ete vårrullar utan å rote.
-- Men trur du at ho trur på det sjølv?
-- Nei, ho er ein svindlar. Ho lever av å lure godtruande folk.
-- Men flyet da?
-- Sikkert eit heilt vanleg fly ho har tatt bilde av sjølv. Eller skrive ut frå nettet. Mor et blåbær av ei skål midt på bordet. Det er meint som dessert, men Mor et blåbæra samtidig med middagen.
-- Ha? seier ho og skuvar skåla nokre centimeter mot han.
Frank ristar på hovudet.
-- Det er sunt, seier ho. -- Du får betre nattesyn.
-- Eg søv om natta, seier Frank.
Mor et blåbær som om ho har tenkt å springe ute heile natta. Så ringer mobilen hennar.
-- Tante Ofelia, seier Mor og sukkar tungt før ho svarer.
Mens Mor sit i telefonen, les Frank eit nytt brev som har kome i posten. Det står: "Dotter vår vil studere kinesisk i Australia, men ho er blind og stum, og i tillegg har ho flyskrekk og er truleg allergisk mot pungdyr, men det er no dette ho vil, og det er viktig å støtte ungane sine, så det hadde vore fint om du kunne hjelpe oss litt med ..."
Tante Ofelia har fått eit godt tilbod på laseroperasjon. Det kostar tjuefem tusen for det første auget. Og så berre tjue tusen for det andre.
-- Det kan ikkje halde fram sånn, klagar Mor.
-- Det er like dyrt som ein klassetur til London, seier Frank.
-- Eg blir gal, seier Mor.
Eit par dagar seinare er ei avis ute i friminuttet. Den må kome frå lærarrommet. Det er mor di, seier Oskar. Frank treng ikkje røre seg. Avisa er på veg bort til han. Han får låne den, sikkert fordi dei store elevane trur at han kan svare på noko. Mor er i avisa, på førstesida, og to sider inni. Gir bort snillion, står det på framsida. Inni avisa er det eit stort bilde av mamma, på jobb, på heimen for slepphendte, der ho vaskar eit bord med ei lilla fille.
--- 55
Gjorde reint bord, står det i overskrifta. Det er eit ordspel. Å gjere reint bord betyr å vinne alt. For eksempel i poker. Det har ingenting med vasking å gjere. Frank prøver å lese heile stykket fort. Det er to nyheiter der. For det første står det at mamma har vunne ein formue. Det veit han. For det andre står det at ho vil gi bort ein million. Det er nytt. Ho har bestemt seg for å gi bort ein million til ein person i bygda som gjer noko ekstra snilt. Det er sikkert avisa som har funne på ordet "snillion". Sjølv har ho ikkje bruk for så mykje pengar, fortel Mor. Ho har berre ein son som et fårepølse på skiva og går i dei same skoa kvar dag. Derfor kan ho dele. Slik vil ho inspirere folk til å gjere noko snilt, og gjere bygda til ein betre stad å bu.
Kva må folk gjere for å vinne? spør avisa. Mor har svart med berre éi setning: "Ein snillion vil gå til ein person i bygda som gjer noko godt, eller gjer nokon godt."
Elevane samlar seg i to ringar. Den eine om avisa, den andre om Frank. Han er omringa av skotuppar og nasetippar. Frå kvar munn kjem det utolmodige spørsmål.
-- Kan ungar vinne, eller er det berre for vaksne?
-- Korleis får mor di vite at eg har vore snill?
-- Skal du sladre til henne?
-- Kva liker mor di?
Det kjem så mange spørsmål at Frank berre kan svare på nokre få av dei.
-- Majones, seier han.
-- Er det ikkje litt uklare reglar? spør ei jente.
-- Eg bruker å ta med avisa til naboen. Er det nok, trur du?
-- Det spørst kor du tar avisa med hen, seier Frank.
Så er det ei lita jente, klemt innimellom to større, som ser opp på han og spør:
-- Kan du vinne?
Det blir heilt stille. Ein liten fugl pip i eit stort tre langt borte. Frank opnar munnen, men det kjem ikkje noko ut.
-- Nei, seier ei stemme. Det er Pål si stemme. -- Mor hans kan ikkje seie: Og vinnaren er ... sonen min, vesle Frankegullet mitt. Sant, ho kan ikkje det?
Nei, det kan ho ikkje. Ho kan ikkje det.
Frank er den einaste som ikkje kan vinne.
--- 56
-- No må alle høyre etter, seier læraren i kvar klasse. -- Pengar er ikkje alt, men det skadar jo ikkje å vere snill. Vi kan kanskje diskutere det? Når er du snill? Kva betyr det å være snill?
I første klasse svarer elevane:
-- Ikkje ligge under bordet og sutre.
-- Snakke høgt og tydeleg når bestefar er på besøk.
-- Låne bort viskeler til dei som ikkje har.
I andre klasse svarer dei:
-- Hjelpe ein førsteklassing med å få opp matboksen.
-- Ta ein spikar ut av poten på ei løve.
-- Ikkje sitte og bable i timen utan å rekke opp handa.
I tredje klasse:
-- Ikkje ta det største kakestykket.
-- Ikkje vere misunneleg når andre har bursdag.
-- Skrive eit brev til tante i Nordsjøen, med ei teikning ho kan henge på veggen sin.
I fjerde klasse:
-- Ikkje gå der fuglane har egg om våren.
-- Sette boksen med makrell i tomat på eit fat, så det ikkje blir søl på bordet.
-- Passe marsvinet til naboen i ferien.
I femte klasse:
-- Sortere søppel dit det skal, mat i mat og plast i plast.
-- Kaste dei skitne strømpene i korga og ikkje berre la dei ligge og flyte rundt i heile huset.
-- Bruke ein genser du har fått av bestemor, når bestemor kjem på besøk.
I sjette klasse:
-- Takke for kampen.
-- Steike vaflar og samle inn pengar til fattige land.
-- Ikkje snike i køen på butikken. Sleppe forbi dei som berre skal ha ein banan.
I sjuande:
-- Ikkje slå plenen når naboen skal sove middag.
-- Betale med myntar i butikken, sånn at dei ikkje går tom for vekslepengar.
-- Seie til stygge folk at dei har fine sko.
-- Bra, seier læraren i alle klasserom. -- Lekse til i morgon blir å gjere noko snilt, gjere andre godt, så kan vi snakke om det i morgon.
Utdrag frå Arnfinn Kolerud: Snillionen
--- 57
xxx3 Leit og finn
a) Kven ringer på døra, og kvifor?
Svar:
b) Kva seier Mor om personen som ringde på?
Svar:
c) Kvifor er Mor på førstesida i avisa?
Svar:
d) Kva fortel Mor om seg sjølv og Frank til avisa?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
e) Kva trur du Frank eigentleg tenker på når han ser ut på aldersheimen?
Svar:
f) Avisoverskrifta "Gjorde reint bord" har dobbel betydning. Forklar.
Svar:
g) Kva jobbar Mor med, trur du?
Svar:
h) Kven fann på ordet "snillion", og kvifor?
Svar:
i) Kva er det eigentleg Mor ønsker å oppnå med konkurransen?
Svar:
j) Kven kan vinne konkurransen? Kven kan ikkje vinne han?
Svar:
xxx3 Tenk sjølv
k) Kva kan vere fordelar og ulemper med å vinne så mykje pengar?
Svar:
l) Elevane i 1.--7. klasse diskuterte spørsmåla: Når er du snill? Kva betyr det å vere snill?
-- Vel eitt svar frå kvart klassetrinn (det du er mest einig i), og lag ei liste.
-- Kva ville du svart på dei to spørsmåla?
-- Er det forskjellige måtar å vere snill på? Utdjup svaret ditt.
Svar:
m) Trur du det blir lett for mor og Frank å kåre ein vinnar av konkurransen? Kvifor eller kvifor ikkje?
Svar:
n) Skriv intervjuet med Mor slik du ser for deg at det stod i avisa.
Svar:
--- 58
xxx2 Skriveskolen
>>> 20. Tolk en person og lag en personbeskrivelse.
xxx3 Dommedag kan vente
Jeg går bort og stiller meg foran speilet. Later som ansiktet mitt er et fotografi jeg aldri har sett før. Lurer på hva jeg ville trodd hvis jeg møtte ei jente med et slikt ansikt? At hun var snill? At hun var rampete? At hun kunne hovedstedene i alle de amerikanske statene? At hun aldri har hatt noen kjæreste? At hun tror foreldrene hennes kommer til å bli mer glad i det nye barnet enn i henne? At hun har lyst til å kjøpe seg rettetang? At hun føler hun aldri blir hørt når hun forsøker å si hva hun egentlig mener? At hun snart er 13 og ikke aner hva hun skal bli når hun blir voksen?
Utdrag fra Levi Henriksen: Dommedag kan vente
a) Bruk informasjon fra teksten og skriv svarene nedenfor..
Hva Astrid gjør:
Hvordan Astrid ser ut:
Hva Astrid kan:
Hva Astrid tenker, mener og føler:
b) Hvorfor later Astrid som det er en fremmed hun ser i speilet, tror du?
Svar:
c) Hvilke utfordringer eller problem tror du Astrid har?
Svar:
d) Skriv ei personskildring av Astrid ut fra det du har svart i a--c.
Svar:
--- 59
>>> 21. (!) Les de tre mikrotekstene, og gjør oppgavene nederst på siden.
{{Bilde:}} Frode Grytten er forfatter og dramatiker. I en periode skrev han mikrotekster, korte tekster på maks 140 tegn, som han publiserte på Twitter.
Mikrotekst 1:
Kven: Kjærastepar på 15 år.
Kvar: På perrongen.
Kva: Brot etter langvarig og stormfullt forhold på fire veker.
Korfor: Feil på signalanlegg.
Mikrotekst 2:
Ho går ut på altanen. Snø, stjerner, søndag. Lyden av brøytebilar, lyden frå tv-en. Ho er tolv. I morgon blir ho henta og må reise herfrå.
Mikrotekst 3:
Enke (67) legg mannens dressar ut for sal på finn.no. Mann (69) kjem for å prøve, perfekt passform. Han får kaffi og småkaker, blir verande.
a) Hva handler mikrotekst 1 egentlig om? Skriv tolkningen din i skjemaet nedenfor. {{Skjemaet er tilrettelagt som liste.}}
-- Dette står i teksten: Kven: Kjærastepar på 15 år.
-- Dette tror jeg det betyr:
-- Dette står i teksten: Kvar: På perrongen.
-- Dette tror jeg det betyr:
-- Dette står i teksten: Kva: Brot etter langvarig og stormfullt forhold på fire veker.
-- Dette tror jeg det betyr:
-- Dette står i teksten: Korfor: Feil på signalanlegg.
-- Dette tror jeg det betyr:
b) Skriv et eventyr eller en fortelling med utgangspunkt i mikrotekst 2 eller 3.
Svar:
c) Arbeid i par eller alene og skriv en mikrotekst.
Svar:
--- 60
_Skriveramme for reflekterende tekst_
Se oppgave 40 side 53 i elevboka.
_Overskrift_
Svar:
_Innledning_
Presenter temaet og begrunn hvorfor du har valgt det.
Hvis temaet er hentet fra ei bok eller en tekst du har lest, kan du også presentere tittelen og forfatteren.
Svar:
_Hoveddel_
Skriv ned tankene du har om temaet.
Vis til egne erfaringer og situasjoner du tror andre kan kjenne seg igjen i.
Hvis du skriver om et tema i ei bok eller en tekst du har lest, kan du gjerne vise til eksempler i boka / teksten.
Svar:
_Avslutning_
Oppsummering/konklusjon
Svar:
--- 61
Se oppgave 43 side 53 i elevboka.
_Kameratvurdering_
Bytt bok med skrivekameraten din.
Jeg har lest teksten til: ....
1. Hvilket tema presenteres i innledningen?
Svar:
2. Hvilke erfaringer eller situasjoner er nevnt i teksten?
Svar:
3. Kjente du deg igjen i noe? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
4. Er innholdet tydelig og lett å forstå? Begrunn svaret;
Svar:
5. Hva likte du best i teksten?
Svar:
6. Gi minst ett råd som kan gjøre teksten bedre.
Svar:
Teksten er vurdert av: ....
--- 62
xxx1 8. Språk og holdninger
xxx2 Inn i tema
>>> 1. Beskriv hverandre.
a) Velg seks ord eller uttrykk fra ordskyen du håper andre vil bruke for å beskrive deg.
Ordsky: hjelpsom, kul, pålitelig, morsom, lytter til andre, modig, oppfinnsom, viser respekt for andre, ærlig, rettferdig, snill, sterk, hjelpsom, sporty, holder på hemmeligheter, sier alltid noe hyggelig til andre, forståelsesfull, lager god stemning, tøff, trofast
Svar:
b) Bytt bok med en annen, og skriv en presentasjon av hverandre i ramma nedenfor. Bruk gjerne enda flere positive ord enn de som står i ordskyen.
{{Ramme:}}
Presentasjon av ....
Svar:
--- 63
>>> 2. Test deg selv: Hvilken type menneske er du?
a) Hvert kulepunkt uttrykker to ulike måter å møte en utfordring på eller å tenke på. Sett x etter setningene som passer til deg.
Tenker du at:
-- Glasset er halvfullt.
Glasset er halvtomt.
-- Det som er vanskelig, er en utfordring.
Det som er vanskelig, er umulig.
-- Dette skal jeg greie.
Dette greier jeg aldri.
-- Døra står på gløtt.
Døra er nesten lukket.
-- Barn i Norge har rett til å gå på skole.
Barn i Norge har plikt til å gå på skole.
-- Dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg ikke.
Dette har jeg aldri prøvd før, så det klarer jeg sikkert.
b) Ut fra setningene du har streket under, hvilken type menneske er du?
Svar:
>>> 3. Skriv inn S for sann eller U for usann.
En holdning viser seg i måten vi tenker, snakker og oppfører oss på. ....
Det du tenker og sier om andre, uttrykker holdninger som påvirker de du er sammen med. ....
Gruppespråk er inkluderende fordi alle som ønsker det, kan bli med i gruppa. ....
Ungdomsslang forandrer seg nesten aldri. ....
Nettprate er det norske ordet for "chatte". ....
Akronymer er forkortelser for engelske ord og uttrykk, for eksempel np for "no problem". ....
Det er vanlig å bruke akronymer i skolearbeid. Mange slangord kommer fra andre språk. ....
Å framsnakke betyr å snakke positivt om en annen person til andre. ....
Politimann og helsesøster er kjønnsnøytrale ord. ....
Slangord sprer seg blant annet via sosiale medier. ....
--- 64
>>> 4. Les teksten og svar på spørsmålene nederst på siden.
xxx3 Du & jeg
_Dette har skjedd:
Andreas er en ganske vanlig og sjenert gutt. Han er flink på skolen, men tankene hans kretser stadig rundt skolens mest populære jente, Alicia. Andreas er ikke kul nok til å henge med Alicia, derfor blir han overrasket når han en dag får en tekstmelding ..._
Det er Alicia!
_Hei! Det var 7kt qlt å spille med deg. Glemte å si at jeg syns graffiti er dødskult. Og Team Rocket er den fineste på hele veggen. Når kan jeg få male den fuglen, forresten? Klem_
Andreas merker at fingrene som holder rundt mobilen, liksom begynner å dirre. Hele han skjelver som av et elektrisk støt.
Det står _klem_ til slutt. Som i _legge armene rundt noen_.
Som i _litt mer enn bare venner_. Som i jeg syns ikke at du er en ekkel, stygg dust. Kanskje til og med som i _jeg liker deg_.
Nei, nei, rolig nå. Jenter skriver kyss og klem og sånne ting til hverandre hele tiden. Til _hverandre_, ja.
Displayet slokner, og Andreas trykker lynraskt på en tast så det tennes igjen. Han tar med seg mobilen ut på kjøkkenet og sitter der med den i hånden en lang stund. Så skriver han:
_Det kan du når som helst. Treet er nesten ferdig. Ja, kult å padle ned fosser. Vi ses i morgen. Klem_
Etter en stund med kvaler sender han av gårde svaret. Så angrer han på at han ikke skrev _qlt_ i stedet for _kult_.
Utdrag fra Katarina von Bredow: _Du & jeg_
a) Hva er det Alicia skriver som gjør Andreas så glad?
Svar:
b) Nevn minst tre ord du tror Alicia ville skrevet annerledes hvis SMS-en var til en voksen. Foreslå alternativer til ordene.
Svar:
c) Hvilke ulike betydninger får ordet klem for Andreas?
Svar:
d) Hva tror du Alicia mener med å bruke ordet klem?
Svar:
e) Hvilke andre ord enn klem tror du Andreas mener er "jentespråk"?
Svar:
f) Hvorfor drøyer Andreas med å sende et svar til Alicia?
Svar:
g) Hvorfor tror du Andreas angret på at han ikke skrev qlt i stedet for kult!
Svar:
--- 65
>>> 5. Arbeid med ord fra kapitlet ved å fylle ut ordskjemaet.
{{Oppgaven er tilrettelagt som liste i stedet for skjema.}}
-- Ord: Holdning
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Positiv
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Negativ
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Baksnakke
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Framsnakke
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Gruppespråk
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Nettprate
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Slang
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Inkludere
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
-- Ord: Ekskludere
Ordklasse:
Forklaring:
Setning med ordet:
--- 66
>>> 6. Skriv setningene på nytt, men bytt ut ordene i kursiv med kjønnsnøytrale ord. Bruk ord som allerede fins, eller lag nye.
a) _Førstemann_ i mål!
Svar:
b) Pappa søkte på en ledig stilling som _sykesøster_.
Svar:
c) Hvem er _nestemann_!
Svar:
d) Jeg vil bli _rådmann_ når jeg blir stor.
Svar:
e) Rashid og Ola er _ordensmenn_ denne uka.
Svar:
f) _Vaskedama_ har søkt ny jobb.
Svar:
g) _Politimannen_ stoppet for å snakke med oss.
Svar:
>>> 7. Forklar hva som kjennetegner språket til de to personene på tegningene.
-- Jeppsipeppsi, besta -- hva syns du? Sinnsykt bra konsert, heftig trommis!
-- Nu vel, denne nymotens musikken er nok ingenting for meg. Men takk for i aften, det var en selsom opplevelse.
Svar:
--- 67
>>> 8. Hva tror du kjennetegner språket i de ulike situasjonene? Skriv en "typisk" replikk til hvert bilde.
{{Be lærer eller medelev om å beskrive bildene.}}
-- 1. Svar:
-- 2. Svar:
-- 3. Svar:
-- 4. Svar:
-- 5. Svar:
-- 6. Svar:
--- 68
xxx2 Språkverksted
xxx3 Plussord, minusord og nøytrale ord (se sidene 66--67 i elevboka)
>>> 9. a) Skriv alle synonymene du kan komme på for ordet "stor".
Svar:
b) Sorter synonymene i tabellen {{listen:}}.
-- Plussord:
-- Minusord:
-- Nøytrale ord:
>>> 10. Les teksten.
xxx3 Hemn
Kjell såg han djupt inn i auga, tok tak i genseren under haka og løfta han opp med nesten strak arm. -- Sjå på denne ynkelege rotta! For ein kødd. Den pysete sveklingen spør meg om hjelp. Kjell ler, stemma blir høgare og meir intens. -- Reddharen skjelv så han held på å pisse på seg. Stemma til Kjell blir høgare, dei brune dådyrauga har fått eit gult skjær, blitt til eit rovdyrblikk som sveiper over oss feigingane som står i ein sirkel rundt, med Kjell og Åge i midten. -- Ein nettsnok som stikk nasen i andre sine saker, fortener straff. Kjell stikk handa i lomma etter mobilen. Vi held pusten. Vi veit kva som ventar.
a) Sett x etter minusordene i teksten.
b) Velg minst ett av minusordene, og lag en setning som gir det en positiv betydning.
Svar:
--- 69
>>> 11. Ordene i ordskyen er synonymer til verbet gå. Velg fem av ordene og lag setninger som gir dem en positiv eller negativ betydning.
Ordsky: spasere, traske, promenere, rusle, marsjere, trampe, tråkke, vandre, trippe, slentre
Svar:
>>> 12. a) Fyll ut tabellen med plussord, minusord og nøytrale ord.
Minusord Nøytrale ord Plussord
.... gutt ....
.... kvinne ....
gubbe .... ....
.... .... villa
.... hund ....
.... .... kvitre
.... .... ....
b) Velg ord fra tabellen, og skriv en skildring der du skaper en positiv eller negativ stemning.
Svar:
--- 70
>>> 13. (!) Les diktet og svar på oppgavene på neste side.
Ordforklaring:
skjerr -- redd, sky
sturen -- motløs, stille
smeit -- smøg
gild -- flott
gret -- gråt
ikring -- omkring
ljost på let -- fikk lys farge
bjart -- noe som skinner, lyst, fagert
xxx3 Liten gut fortel
Eg fekk det ordet
eg var tverr
og lei og vrang
og sky og skjerr.
Eg ikkje anna
høyre fekk,
og sturen var eg
kvar eg gjekk.
Visst er eg vrang
og vond og sur,
men eg må vera
slik dei trur.
Så hende det
ein vakker dag,
at all ting fekk
eit anna lag.
Igjenom veggen
høyrde eg
at nokon tala
godt om meg.
Eg ville ikkje
lyde på,
men stilte meg
så lett på tå --
og høyrde før eg'
smeit meg ut:
"Han er så grei
og gild ein gut."
Eg kvakk litt til,
men vart så glad
då eg fekk høyre
kva dei sa.
Eg gøymde meg
og stod og gret,
men alt ikring
vart ljost på let.
Og midt i gråten
tenkte eg,
at når dei trur
så godt om meg
då skal eg jamen
syne dei
at eg kan vera
god og grei.
Dei godord gjorde
dagen bjart.
Å du, kor hjartevarm
eg vart!
Jan-Magnus Bruheim
--- 71
a) Sett x etter ordene som beskriver gutten på en negativ måte.
b) Sett en * etter ordene som beskriver gutten på en positiv måte.
c) Hvilke plussord finner du i teksten?
Svar:
d) Hvilke minusord finner du i teksten?
Svar:
e) Hvordan blir gutten påvirket av ordene han hører?
Svar:
f) Hvilke ord liker du at andre bruker om deg?
Svar:
g) Har du opplevd noe liknende noen gang? Fortell.
Svar:
--- 72
xxx2 Språkverksted
Rettskriving (Se sidene 68--69 i elevboka.)
>>> 14. Ord kryss
I ordkrysset nedenfor gjemmer det seg 37 ord med kj-lyd, sj-lyd, stum h og stum g. Finn minst 20 av ordene. Let forlengs, baklengs, diagonalt, vannrett og loddrett. {{Denne oppgaven er vanskelig å løse for deg som bruker leselist.}}
r e s k y l l i n g t k s o i k
h d g j e r d e s p o u d t u k
j f j e p å l ø j s v å e b d j
e e e r t h v a d k b g j l r æ
l r n r a v k s s y k d l e u r
m æ n i x i d r f e j s i s n l
a j o n y s g j e r r i g v d i
v k m g p h h v i s k e l æ e g
b s r e i k s j e n e r t b r r
h j e l p e j p k h v e m r l e
j f g l m t a i g i k j ø o i r
e d a j p l n k i f r i l f g ø
r v h t o i s s j a k k i r u j
n b n g t r e e l o j k e o y k
e s m b v i t k j ø p e g v d n
e k l e j k g f g i d l e h b k
Ordsky: gjerde, kjerring, nysgjerrig, deilig, ærlig, hva, hvis, hjelpe, hjerne, sjenert, sjanse, kirke, gjort, underlig, kjærlig, sky, kjelke, sjakk, kyss, kjøre, hjelm, gjennom, gi, heldig, hvem, hvorfor, hviske, fattig, skjære, kjære, kylling, skip, kiosk, sjø, kjole, kjøpe, sjef
--- 73
>>> 15. Forklar hva du må passe på for å skrive ordene nedenfor riktig.
Eksempel: dessverre.
Ordet har dobbel konsonant to steder og e for æ-lyd i siste delen av ordet.
-- gjennom
Svar:
-- dårlig
Svar:
-- alltid
Svar:
-- gjerrig
Svar:
-- hjerne
Svar:
-- trollunge
Svar:
>>> 16. Velg minst seks ordpar, og skriv én setning der du bruker begge ordene fra et ordpar.
Eksempel: Hver eneste dag i ferien var det dårlig vær.
-- hvis -- vis
Svar:
-- vite -- hvite
Svar:
-- hjort -- gjort
Svar:
-- vill -- vil
Svar:
-- vær -- hver
Svar:
-- vist -- visst
Svar:
-- bevist -- bevisst
Svar:
-- godt -- gått
Svar:
-- hjemme -- gjemme
Svar:
-- hjerne -- gjerne
Svar:
-- jorde -- gjorde
Svar:
--- 74
>>> 17. Bruk ordene i miniordlista når du gjør oppgavene a, b og c.
xxx3 Miniordliste
-- absolutt
-- aldri
-- allerede
-- alltid
-- annerledes
-- billett
-- deretter
-- dårlig
-- endelig
-- ettersom
-- gjennom
-- gjerne
-- gjerrig
-- gjort
-- gjøre
-- god
-- godt
-- hjerne
-- holdning
-- hverandre
-- iblant
-- innbydelse
-- innimellom
-- interessant
-- interesse
-- interessert
-- invitasjon
-- invitere
-- kanskje
-- kapittel
-- kylling
-- langt
-- likevel
-- negativ
-- nysgjerrig
-- plutselig
-- positiv
-- repetisjon
-- samtidig
-- sjenert
-- sjokolade
-- skjelett
-- tidligere
-- tunnel
-- ungdomsspråk
-- venninne
-- verst
-- yndling
-- ærlig
-- ødelegge
a) Bruk miniordlista og gi eksempler på ord som passer til beskrivelsene nedenfor.
ord med _kj-lyd_
Svar:
ord med _stum h_
Svar:
ord med _ng-lyd_
Svar:
ord med _e_ for _æ-lyd_
Svar:
ord med _sj-lyd_
Svar:
ord med en _m_ i slutten av ord
Svar:
ord med dobbel konsonant
Svar:
ord med _o_ for _å-lyd_
Svar:
ord med _stum d_
Svar:
ord med _stum g_
Svar:
ord med _u_ for _o_
Svar:
b) Skriv fem ord fra miniordlista som du syns er vanskelige å skrive riktig.
Svar:
c) Lag en huskeregel for minst to av ordene i miniordlista, som hjelper deg å huske hvordan du skal skrive dem. Det kan være et slagord, et lite dikt eller noe annet. Det kan gjerne være litt morsomt.
Eksempel: Alltid to l-er i alltid, aldri to l-er i aldri.
Svar:
--- 75
>>> 18. (!) Les teksten og bruk den når du gjør oppgaven nederst på siden.
xxx3 Hvordan snakker folk i Norge om 100 år?
Av: Marianne Nordahl, journalist i forskning.no Publisert: 18. mai 2017
_Språket vårt vil kanskje høres annerledes ut om 100 år. Språkforskerne må se tilbake i tid for å finne ut hvordan språket blir i fremtiden._
Hvis du tryller deg selv hundre år fram i tid, vil du forstå språket folk snakker. Det norske språket kommer ikke til å forandre seg så veldig mye på hundre år, tror forskerne.
Men fremtidsmenneskene kommer til å bruke ord som vi ikke har i språket vårt i dag.
Det kan for eksempel være engelske ord. De bruker vi allerede mange av. Har du tenkt på at ord som date, band og scoring kommer fra engelsk?
Dessuten: I år 2117 kommer folk til å bruke ord som ikke finnes ennå. For eksempel kan det være navnet på et genialt apparat som en eller annen smarting finner opp i år 2110.
xxx4 Ser på fortiden for å spå om fremtiden
-- Selv om det er vanskelig å si akkurat hvordan norsk språk vil være om hundre år, kan vi jo gjette litt ved å se bakover i tid på hvordan språket har forandret seg til. Det sier språkforsker Ruth Vatvedt Fjeld. De siste 50 årene har vi for eksempel begynt å bruke flere og flere engelske ord. Det er fordi vi hører dem i musikk, på tv og internett.
I fremtiden bruker vi kanskje enda flere engelske ord og kanskje ord fra andre språk.
Men noen ord som vi har i dag, vil forsvinne. Eksempler på dette er to ord i bokmål som har vært i språket veldig lenge: ham og henne. Vi trenger dem ikke lenger.
-- Vi språkforskere er ganske sikre på at de forsvinner, sier Ruth Vatvedt Fjeld.
Det betyr at alle kommer til å si "jeg skrev en melding til han og hun" i stedet for "til ham og henne".
Ord for ting som ikke lenger finnes om 100 år, kan også bli borte. Tror du mennesker bruker ordene ledning, dieselbil og blyant i år 2117?
xxx4 Mamma og pappa forsvinner ikke
Noen ord -- som _og, er og har_ limer språket sammen, så de vil ikke forsvinne, mener Ruth Vatvedt Fjeld.
-- Jeg tror også at vi kommer til å fortsette å bruke ord som er viktige for oss, som mamma, pappa, hus og bil, sier hun.
xxx4 Dialekter og samiske språk i fare
Mange språkforskere tror at nesten halvparten av verdens 6.000 språk vil forsvinne før år 2100.
-- Norsk er ikke et av dem, forteller språkprofessor Gjert Kristoffersen.
Han er mer bekymret for at noen av de samiske språkene i Norge, som for eksempel lulesamisk og sørsamisk, vil forsvinne fordi det er så få som snakker dem.
Både Gjert Kristoffersen og Rundt Vatvedt Fjeld er sikre på at mange norske dialekter vil bli borte fordi folk slutter å bruke dem. I stedet begynner folk litt etter litt å snakke mer likt dialektene i de nærmeste byene.
Hvis du bor i en bygd utenfor Bergen, kan det for eksempel hende at du snakker mye mer likt bergensk enn besteforeldrene dine gjør.
nysgjerrigper.no / forskning.no
a) Les gjennom teksten en gang til og noter nøkkelord.
Svar:
-- Hva vil endre seg i språket i løpet av 100 år?
-- Hva vil fortsette å være slik det er i dag?
Svar:
b) Bruk notatene dine til å skrive et sammendrag av teksten.
Svar:
--- 76
xxx2 Les og forstå
Bruk sidene 71--78 i elevboka når du gjør oppgavene nedenfor.
>>> 19. Skriv om første skoledag i 8A fra perspektivet til Tarald eller Aksel. Velg a eller b.
a) Tarald skal fortelle rektor om sitt første møte med klasse 8A. Hva tror du Tarald forteller? Beskriv situasjonen i klasserommet fra Taralds perspektiv.
Svar:
b) Om kvelden skriver Aksel dagbok om skoledagen. Hva skriver han?
Svar:
>>> 20. Hvordan tror du det blir å begynne på ungdomsskolen? Hvordan håper du det blir? Skriv ned tankene dine.
Svar:
--- 77
>>> 21. Les teksten og bruk den når du svarer på spørsmålene på side 79.
_Før du leser:_ Ta et _superblikk_ på teksten for å finne ut hva den handler om.
xxx3 Disse emojiene brukes mest
Av: Trude Hauge, rådgiver i Nysgjerrigper, Publisert: 3. februar 2017
_"Ler så jeg griner"-ansikt er verdens aller mest brukte emoji, ifølge amerikanske forskere. Bare i Frankrike er en annen emoji mer populær. Der går det mest i hjerter._
Emoji er navnet på de små tegningene av smilefjes, dyr og ulike symboler som finnes på tastaturet til mobiler og nettbrett. En kjempefin ting med emojier er at de betyr det samme på alle språk! De samme emojiene brukes i tekstmeldinger over hele verden, på tvers av landegrenser og kulturer. Dette gjør det ekstra spennende å forske på dem.
xxx4 Forskerne undersøkte 427 millioner meldinger
I det aller største emoji-forskningsprosjektet til nå undersøkte forskerne 427 millioner meldinger fra nesten 4 millioner smarttelefonbrukere i 212 land eller områder. Forskerne ville finne ut om vi bruker emojier på samme måte over hele verden, eller om det er noen forskjeller som kan ha med land eller kultur å gjøre.
xxx4 De mest populære emojiene
Rapporten deres viser at folk fra forskjellige land foretrekker ulike emojier. Franskmenn, som bruker emojier mest av alle, foretrekker hjerte-emojier, mens folk i andre land bruker mest ansikter. Hele 15,4 prosent av alle emojiene forskerne fant i alle meldingene til sammen, var en "ler så jeg griner"-emoji. På andre og tredje plass kom "hjerte" og "smilefjes med hjerteøyne".
xxx4 Kulturelle forskjeller
Forskerne fant også andre forskjeller i emojibruk som kan ha med kultur å gjøre. Folk i land med stor grad av individualisme, som Australia, Frankrike og Tsjekkia, bruker i mye større grad glade emojier.
I land der båndene mellom folk er tettere og det å være en del av en gruppe oppleves som veldig viktig, bruker de flere emojier som uttrykker sinne, sorg og negative følelser. Mexico, Chile, Peru og Colombia er eksempler på dette.
--- 78
{{Bilde:}} Frankrike bruker mest emojier av alle, etterfulgt av Russland og USA. Foto: University of Michigan. {{Be lærer eller medelev om å beskrive bildet / oversikten over Top-emoji bruk.}}
_Emoji usage in text messages_
% emoji-msg Top emoji
US 9.2
Brazil 5.1
Mexico 7.9
France 19.8
Spain 3.4
Turkey 5.8
Argentina 3.1
Indonesia 3.2
Russia 10.9
Colombia 3.7
I samfunn der det er vanlig å tenke mye fremover, brukes negative emojier sjeldnere enn i land der folk er mer opptatt av fortid og nåtid, for eksempel tradisjoner og sosiale normer.
xxx4 Forskningen kan komme deg til gode
Denne kunnskapen kan brukes til å gjøre det enda enklere for folk å bruke emojier, sier forskerne. Emoji-apper kan for eksempel sortere emojiene i forskjellig rekkefølge for folk ut fra hvilket land de bor i, eller tipse oss om andre emojier vi kan bruke neste gang.
xxx3 Emoji-fakta
-- Emoji er navnet på de små tegningene av smilefjes, dyr og ulike symboler som finnes på tastaturet til mobiler og nettbrett.
-- Navnet emoji er sammensatt av de to japanske ordene for "bilde" og "bokstav".
-- Det finnes allerede over 1.850 ulike emojier når man teller med alle variasjonene i hudfarge man kan velge, og det blir stadig laget flere.
-- I 2015 ble "ler så jeg griner"-emojien kåret til årets ord av den engelske ordboka Oxford Dictionaries.
-- I dette emoji-leksikonet kan du finne ut hva de ulike emojiene betyr;
--- 79
xxx3 Let og finn
a) Skriv en definisjon på en emoji.
Svar:
b) Hva var verdens mest brukte emoji i 2017, ifølge amerikanske forskere?
Svar:
c) Hvilke fem land bruker mest emojier?
Svar:
d) Hvorfor syns forskerne at det er spennende å undersøke emojibruken hos folk?
Svar:
e) Hva ønsket forskerne å finne ut med denne undersøkelsen?
Svar:
f) Hvor mange meldinger, smarttelefonbrukere og land/områder inngikk i emojiforskningsprosjektet?
Svar:
g) Hvilke emojier var mest populære?
Svar:
h) Hvilke kulturelle forskjeller ble oppdaget?
Svar:
i) Hva kan kunnskapen fra forskningen på emojier brukes til?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
j) Hvorfor foretrekker franskmenn hjerte-emojier, tror du?
Svar:
xxx3 Tenk selv
k) Gjør en undersøkelse i klassen: Hvilken emoji brukes mest? Skriv et avsnitt der du presenterer resultatet.
Svar:
l) Gjør en undersøkelse hjemme: Hvilken emoji bruker foreldrene dine eller andre i familien som er eldre enn deg, oftest? Skriv et avsnitt der du oppsummerer resultatet.
Svar:
m) Sammenlikn resultatene i oppgave k og l. Hva er likt og hva er forskjellig?
Svar:
n) Hvorfor har bruk av emojier blitt så populært, tror du?
Svar:
o) Ei avis spør om du kan skrive en kort oppsummering av artikkelen på maksimum 80 ord. Oppsummeringen skal ha en informativ tittel, og den skal inneholde ei lenke til selve forskningsartikkelen. Skriv oppsummeringen.
Svar:
p) Lag minst fem spørsmål til teksten. Bytt med en annen og svar på hverandres spørsmål.
Svar:
--- 80
>>> 22. Les teksten og bruk han når du svarer på spørsmåla på side 83
Mens du les: Strek under replikkar {{merk replikkane med x}} du trur gjer Arne spesielt glad.
Ordforklaring:
tofte -- tverrbenk å sitte på i en (ro)båt
rong -- et bånd som går fra side til side i båten, ofte opp til ripa eller litt under. Ofte plassert i enden av båten.
s. 81:
tilje -- et brett å trå på i bunnen av en liten båt (s. 81)
s. 82:
ripe -- øvste kanten på ei båtside (s. 82)
dorg -- fiskesnøre med krokar til å slepe etter båten
xxx3 Apetryne
_Dette har skjedd: Arne blir ikkje alltid invitert med på det dei andre gjer i lag. Men i sommarferien får han bli med vennen Simon og feriegjesten Ivar på telttur. Dei ler og har det kjekt lenge, men så kjem fire jenter til teltet. Tre frå klassen og Anna. Akkurat som Ivar er også Anna på sommarferie. Arne har sett eit program om apekattar på TV, og for å få dei andre til å le hermar han etter lydane til apekattane. Ivar gjer opptak med mobilen og deler filmen med andre sjølv om han har lova å ikkje gjere det. Dagen etter er det fleire som roper "apetryne" etter Arne. Han klarer ikkje å la vere å bry seg og tenke på kva dei seier om han._
Eg går inn på kjøkenet. Mamma og pappa et middag. Eg set meg saman med dei og fortel at eg har vore hos Henrik og spela kort. Eg seier ikkje noko om ungane som ropa etter meg, eller filmen som alle har sett, men eg tenkjer på det heile tida. Bror min kjem springande ned trappa frå rommet sitt og inn til oss andre.
-- Vil du vera med ut og fiska? spør han.
-- Eg? svarer eg.
Bror min spør aldri om eg vil vera med han meir. Ikkje etter han byrja på ungdomsskulen. Han vil ikkje ha ungar med seg, seier han.
-- Ja, kven andre? Trudde du eg spurde mamma, kanskje? Tora har med søskenbarnet sitt. Anna. Du kjenner henne, gjer du ikkje?
-- Jo, litt, svarer eg. -- Skal me gå med det same?
-- Jepp, seier bror min. -- Me skal møta dei nede ved båten. Me må skunda oss.
Anna og Tora står på bryggja og ventar på oss. Tora er kjærasten til bror min.
Bror min set seg ved årene. Tora sit på tofta rett framfor han. Eg sit som alltid bak i ronga. Det er min plass.
Anna set seg på tilja i bakskuten, like ved føtene mine, med beina i kross. Ho har kortbukse på seg og ein tynn, nesten gjennomsiktig bluse. Eg må tvinga meg til å sjå utover sjøen.
-- Eg såg deg ikkje i Holmen i dag, seier ho.
-- Alle andre var der og bada.
-- Eg var og hjelpte Henrik med båten, svarar eg.
--- 81
-- Har Henrik båt?
-- Han har bygd seg ein.
-- Stilig. Det hadde eg aldri klart.
-- Ikkje eg heller, seier eg.
-- Du er sikkert flink til noko anna.
-- Kva skulle det vera?
-- Nei, eg veit ikkje. Herma etter apekattar, kanskje?
Eg får lyst til å hoppa på sjøen. Inni meg blir eg til ein kald klump av is og stein og svart gjørme. Hadde eg velta meg over ripa, ville eg sokke rett til botnen, og ingen ville nokon gong ha sett meg meir.
--- 82
Eg vender meg vekk. Eg prøver å smila og gjera som eg ikkje har høyrt kva ho sa. Eg skulle aldri blitt med på fisketur.
-- Eg likte det, eg, seier Anna. Eg synest du er flink. Det er sant, altså. Eg synest det var ganske stilig at du greidde å laga dei lydane. Men du likna ikkje på ein apekatt, altså. Du likna litt på bror din, og han er jo ganske stilig.
Eg snur meg mot henne. Ho smiler. Ho har strekt ut beina mot meg og støttar ryggen mot tofta. Ho sa stilig to gongar. Eg veit eg burde sagt noko, eg og, noko stilig, men eg har ingen ord som lét seg seia no. Eg har nok med å kjempa mot tårene, for er det noko eg absolutt ikkje vil no, så er det å gråta.
-- Du må ikkje bry deg om Ivar, seier ho.
-- Han gjer det berre for å visa seg. Heime går han som regel for seg sjølv. Ingen vil vera saman med han, alle synest han er teit. Difor finn han på mykje dumt, berre for å bli lagd merke til, og det øydelegg berre meir for han.
Eg har ikkje tenkt på det før. Dei er jo frå same byen.
-- Me går på same skulen, seier ho.
-- Eg synest litt synd i han av og til, for han er jo ganske grei når du blir kjent med han. Skal me ikkje fiska snart?
-- Jo, seier eg.
-- Eg skal finna fram dorgene.
Ho reiser seg opp og set seg på tofta.
-- Kom, seier ho. -- Set deg ved sida av meg. Eg flyttar meg bort til henne. Eg opnar fiskeveska. Eg hjelper henne med å sleppa ut dorga. Ho nemner ikkje filmen meir. Ikkje med eitt ord. Me er ferdige med filmen no.
Me snakkar om andre ting, om alt mogeleg. Ho skravlar i veg, og eg lyttar og ler og seier noko, eg og, innimellom. Dét er lett å snakka med Anna. Det er lett å sitja ved sida av henne og.
Bror min og Tora sit på framtofta. Dei ror med kvar si åre. Eg har ryggen til dei. Eg sit så nær Anna at eg stundom er borti huda hennar. Me har kortbukser begge to. Eg trur fiskane kan høyra korleis hjarta mitt bankar. Eg trur snøret mitt syng til dei.
Anna snur seg og ser på meg.
-- Du har frekner, seier ho. Eg blir varm i ansiktet.
-- Du og, seier eg lågt.
-- Ja, men dei er ikkje så fine som dine.
Utdrag frå Atle Hansen: _Apetryne_
--- 83
xxx3 Leit og finn
a) Kven er det som er ute og fiskar?
Svar:
b) Kva synest Anna at Arne er flink til? Og korleis reagerer Arne på det?
Svar:
c) Kva får du vite om Ivar gjennom replikkane til Anna?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
d) Trur du at Arne liker Anna? Grunngi svaret med eksempel frå teksten.
Svar:
e) Kvifor reagerer Arne så sterkt rett etter at Anna nemner episoden med apekattane?
Svar:
f) Kvifor seier Anna det ho gjer om Ivar, trur du?
Svar:
g) Kvifor begynner Arne nesten å gråte?
Svar:
h) Kvifor synest Arne det er lett å vere saman med Anna?
Svar:
i) Liker Anna Arne, trur du? Grunngi svaret.
Svar:
xxx3 Tenk sjølv
j) Kvifor fortel ikkje Arne foreldra sine om det som har skjedd, trur du?
Svar:
k) Kvifor spør storebroren til Arne om han vil bli med på fisketur?
Svar:
l) Kva trur du det Anna seier til Arne i løpet av båtturen, betyr for Arne? Grunngi svaret ditt.
Svar:
m) Anna risikerer å bli mislikt av dei andre fordi ho er saman med Arne. Likevel gjer ho det. Kjenner du deg igjen i Arne, Anna eller dei andre? Fortel.
Svar:
n) Etter å ha lese utdraget: Kva for eit råd vil du gi til Ivar? Kva vil du seie til Arne?
Svar:
o) Tenkeskriv:
-- Kva tenker du om å legge ut ein film på nett, slik Ivar har gjort?
-- Kvifor gjer han det, trur du?
-- Kva slags konsekvensar kan det få å gjere noko slikt?
Svar:
p) Omsett dei to første avsnitta på side 82 til bokmål.
Svar:
q) Skriv ei vurdering av utdraget. Få med tittel, forfattarnamn, meininga di om teksten og ei anbefaling. Skriv på nynorsk.
--- 84
xxx2 Skriveskolen
>>> 23. Les teksten og gjør oppgavene på neste side.
xxx3 Siverten
_Dette har skjedd: Sivert er en ganske ny lærer på skolen. Han prøver veldig hardt å være ung og vil absolutt at klassen skal kalle ham Siverten. I år har Siverten selv plukket ut formålet for sjuendeklassens årlige innsamlingsaksjon: et barnehjem i Sri Lanka._
"Skjer'a?" sa Siverten og lente seg kjekt mot kateteret med den ene armen da Helena kom løpende mot ham.
"Fortell meg alt!" ropte Helena.
"Seff", sa Siverten. "Klart jeg skal. Om hva da forresten?"
"Innsamlingsaksjonen!" gaulet Helena så høyt at vindusrutene ristet.
(...)
"Sri Lanka ble ramma av en flodbølge i 2004 og flom i 2011", sa Siverten.
"Ja!" sa Cornelia med en arm i været, og fortsatte selv om hun ikke hadde fått ordet engang. "Og på grunn av det har de det fremdeles vanskelig."
"Rått bra, Cornelia!" sa Siverten.
"Dessuten har landet hatt borgerkrig i flere år. Og mange barn har mistet foreldrene sine i krigen", sa Markus.
"Fett at du veit det", sa Siverten.
"Og hva betyr borgerkrig?"
"At innbyggerne som bor i samme land, sloss mot hverandre", sa Markus.
"Ja! Du ruler, Markus!" sa Siverten.
Utdrag fra Maja Lunde: Verdens kuleste gjeng 3: Snill, snillere, snillest
--- 85
>>> 24. Bruk teksten på side 84 og dine egne tanker og erfaringer når du gjør oppgave a og b.
a) Drøft punktene nedenfor med en skrivekamerat. Noter gjerne stikkord til hvert punkt.
-- Hva kjennetegner språket til denne læreren?
Svar:
-- Hvordan forventer du at språket til lærere skal være?
Svar:
-- Har du opplevd at voksne prøver å snakke som ungdommer? Gi minst ett eksempel.
Svar:
-- Hvordan reagerer du når voksne bruker språket på en annen måte enn det som er forventet, slik læreren gjør i dette utdraget?
Svar:
b) Bruk notatene fra oppgave a og skriv en reflekterende tekst.
Svar:
--- 86
>>> 25. (!) Skriv et debattinnlegg eller en reflekterende tekst om bruk av emojier.
Bruk teksten på sidene 77--78 i tillegg til dine egne tanker og meninger når du tenkeskriver og noterer i skriveramma. {{Skriveramma er tilrettelagt som liste.}} Bruk notatene dine til å skrive en sammenhengende tekst.
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Har vi egentlig bruk for emojier? Hvorfor eller hvorfor ikke?
-- Tenkeskriv her:
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Hvorfor har det blitt så populært å bruke emojier og andre symboler og bilder i stedet for ord, tror du?
-- Tenkeskriv her:
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Noen syns emojier bidrar til å gjøre språket vårt fattigere. Er du enig eller uenig? Begrunn svaret ditt.
-- Tenkeskriv her:
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Hva kan være fordeler med bruk av emojier, og hva kan være ulemper?
-- Tenkeskriv her:
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Hva er din mening om bruk av emojier? Formuler en påstand som du nyanserer (bruk ord som men, hvis, dersom, likevel).
-- Tenkeskriv her:
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Formuler et faktaargument, et følelsesargument og et fornuftsargument.
Tenkeskriv her: Forskning viser ...
Tenk hvor glad / lei seg ...
De fleste er enige om ...
-- Spørsmål for å sette tankene i gang:
Hva er ditt beste argument for eller mot å bruke emojier?
-- Tenkeskriv her:
--- 87
Se oppgave 36 side 83 i elevboka.
_Kameratvurdering_
Bytt bok med skrivekameraten din.
Jeg har lest teksten til: ....
1. Hvilke ulike grupper er nevnt?
Svar:
2. Er teksten bygd opp med tydelige avsnitt med temasetning og utfyllende kommentarsetninger?
Svar:
3. Gir teksten eksempler på hvordan språk kan inkludere eller ekskludere? Fortell.
Svar:
4. Skriv minst to ting du likte spesielt godt med teksten, og begrunn hvorfor.
Svar:
5. Gi minst ett råd om hvordan teksten kan bli enda bedre.
Svar:
Teksten er vurdert av: ....
--- 88
xxx1 9. Kriminelt bra
xxx2 Inn i tema
>>> 1. Skriv ferdig spørsmålene slik at de passer til svarene (se elevboka sidene 88--94).
_Eksempel:_ Hva er en krimfortelling?
Svar: En spennende fortelling hvor hovedpersonen oppklarer en forbrytelse.
a) Hva kaller vi en krimfortelling der ....?
Svar: Vi kaller det puslespillkrim.
b) Hva betyr ordet ....?
Svar: Ordet betyr å ha en grunn til å begå en forbrytelse.
c) Hva er typisk for ....?
Svar: Stedet har mulighet for fluktveier og gjemmesteder.
d) Hva er en ....?
Svar: En person som man tror kan være skyldig.
e) Hva er typisk for ....?
Svar: Én eller flere etterforskere, mistenkte og gjerningspersoner.
f) Når kom de første ....?
Svar: De ble utgitt i 1950-årene.
g) Gi eksempler på .....
Svar: Handlingsreferat, miljøskildringer og personskildringer.
h) Hva kan vi gjøre for å ....?
Svar: Vi kan beskrive detaljer og legge til hva personen ser, hører, lukter, smaker eller føler i situasjonen.
i) Forklar de to ordene .... og .....
Svar: Handlingen bygges opp mot ett eller flere steder i teksten som er spesielt dramatiske eller spennende.
--- 89
>>> 2. Ordkryss
I ordkrysset gjemmer det seg 19 "kriminelle" ord. Klarer du å finne alle? Let forlengs og baklengs, loddrett, vannrett og diagonalt. {{Denne oppgaven er vanskelig å løse for deg som bruker leselist.}}
a e b ø l l g i d l y k s u i o a
a i s e v a å m u m ø l a p g m r
e r f o r b r y t e l s e v g u i
l e o s t y r s k k l i n i n g a
e s r u ø r m t y v e r i i i l n
n s s y l i g e h t o r d e n v g
h g v g r n f r e d n b ø s k g m
i n i j e t k i l m o i p r s m t
u i n v j e y u æ h f y h e r j a
f n n g l r n m m o r d e r o s p
e n i l a v o i t o t m e d f t o
i e n e t r u p n s r u ø i r e l
p p g j e m m e s t e d e r e n f
s s l e d s p i ø l t r k a t k k
l f l u k t v e i e r ø e v t t s
e v r u k s g n i n n e p s e u n
Ordsky: forbrytelse, mord, død, tyveri, forsvinning, morder, mysterium, spor, spenningsserie, hint, etterforskning, spenningskurve, løsning, fluktveier, gjemmesteder, labyrinter, detaljer, mistenkt, skyldig
--- 90
>>> 3. Prøv deg som krimforfatter.
Tenk deg at du skal skrive en krimbok for barn og unge. Handlingen skal finne sted i småbyen på kartet på side 91 i elevboka.
a) Les innledningen og studer kartet. Bruk fantasien og planlegg den videre handlingen ved å gjøre oppgavene b--f.
xxx3 Forbrytelsen
Gamle-Rolf ble vekket av en kimende mobil like ved øret. Fortumlet satte han seg opp og harket et "Ja!" inn i telefonen.
"Jeg har funnet stedet!"
"Spikern? Hvorfor ringer du nå, midt på natta?"
"Jeg har funnet stedet, sa jeg! Stedet for den perfekte forbrytelsen!"
"... Nå vet jeg ikke ..."
"Husker du ikke da vi var på leir? Og planla den perfekte forbrytelsen, som skulle gjøre oss rike? Jeg har funnet stedet!"
Gamle-Rolf ble plutselig våken. "Fortsett!" Det skrapte i telefonen.
"... Branntårnet... torget... se kirkespiret... fortet..."
"Hallo? Jeg hører deg så dårlig! Hallo? Spiker'n? Hva skjer?"
"Se kartet... regnjakka ... å nei!... komme ..."
Plutselig ble det dødt i den andre enden. Helt, helt dødt.
b) Hvilken "perfekt forbrytelse" snakker Spiker'n om?
Svar:
c) Hva har skjedd med Spiker'n?
Svar:
d) Se på kartet: Hva er det med landskapet og byen som gjør stedet til et passende miljø for en krimfortelling?
Svar:
--- 91
e) Se på kartet: Hvilke tre bygninger vil du skal være spesielt viktige i fortellingen din? Forklar hvorfor.
Svar:
f) Krimboka skal ha en fluktscene hvor Gamle-Rolf blir forfulgt og prøver å komme seg ut av byen. Skriv ferdig scenen, og beskriv flukten så spennende som mulig.
{{Ramme:}} Gamle-Rolf dyttet forsiktig den tunge kirkedøra halvt åpen og tittet ut. Ingen vits i å forsøke å løpe med hans kondis, han kom bare til å bli stående og hive etter pusten før han var kommet til torget. Men sykle, derimot! Han smilte bredt og skjøv døra helt opp. Det skrek stygt i de gamle hengslene.
"Der er han!" Gamle-Rolf nølte ikke et sekund ...
Svar:
--- 92
>>> 4. Les utdraget og gjør oppgavene på neste side.
xxx3 Farlige spor
_Dette har skjedd: Victor er på sommerferie med familien på ei lita øy i sørlandsskjærgården. Der opplever han og vennene flere mystiske ting. Når Victor hører dur fra en motorbåt mens han ligger og soler seg, bestemmer han seg for å spane på båten for å kunne rapportere tilbake til de andre._
Victor måtte nesten flire av seg sjøl, men fortsatte å holde øye med båten. Nå var den kommet så nær at han så rett ned på den. Det satt en mann ved rattet, han holdt blikket festet på svabergene han sakte dro forbi, men løftet heldigvis ikke hodet og så opp. Han var, skal vi se, rundt førti år, tenkte Victor. Fregner på underarmene. Rødlig hår i en slags sleik bakover, ganske langt i nakken. Et lite bukkeskjegg. Tynn, men virket senesterk. Lang, litt spiss nese, smalt, mørkt blikk under rødlige, buskete bryn.
Så var det for seint å se mer av ansiktet hans, for båten dunket sakte mer og mer forbi. Ellers hadde mannen skjorte med oppbretta ermer. Beige bukser. Noe båtnummer så ikke Victor fra der han lå. Nå hadde båten passert berget han lå på, og han fikk et blikk inn forut, under det lille halvdekket. Det var en bag der, en sånn vanlig svart bag, og en handlepose av plast. Så forsvant båten rundt neste utstikkende berg, og Victor så ikke mer. Han satte seg opp og gjespet. Så på klokka. Han fikk gå hjem. Ta seg et brødstykke, lese litt mer i Morgan Kane.
Da stoppet motorduren. Victor spisset ører og tenkte at dette hadde jo hendt før, og hjertet hans fikk fart på seg og dunket så han kjente det.
Skulle fyren i land? Eller hadde han motorstopp? Det var et stykke igjen til Østhavna og naustene. Victor lyttet med åpen munn. Alt var stille. Et lite dunk av båt mot berg, i alle fall kunne det være det. Så ingenting igjen, bare den evige sukkingen i tangen i vannkanten hørtes. Victor gikk sakte opp på alle fire, tøyde seg framover.
Da så han noe merkelig. Båten kom tilbake igjen. Den skøyt liksom ut fra berget og seig et godt stykke, men det var ingen i den, og motoren var fremdeles av. Så vippet den litt, liksom ubestemt på hvor den skulle, før den ble fanget opp av strømmen og begynte å drive, sakte og sidelengs tilbake den veien den var kommet. Hadde fyren ramlet i vannet, eller? Nei, Victor hadde ikke hørt noen plask. Og måten båten kom ut fra berget på, tydet på at noen hadde gitt den en skikkelig kraftig dytt. Hva var vitsen med å skyve båten din ut igjen når du sjøl var kommet i land? Dette var en øy, mannen ville trenge båten for å komme herfra. _Han kvittet seg rett og slett med båten!_
Utdrag fra Kjersti Scheen: Farlige spor
--- 93
a) Hva skjer i utdraget? Beskriv handlingen.
Svar:
b) Beskriv mannen som kommer med båten,
Svar:
c) Tenk deg at du etterforsker denne saken. Skriv tre detaljer fra utdraget som kan være viktige spor å følge videre.
Svar:
d) Hvilke motiv kan mannen ha hatt for å skyve båten ut igjen?
Svar:
e) Skriv en fortsettelse på teksten.
Svar:
--- 94
xxx2 Språkverksted 1 og 2
Repetisjon -- handlingsreferat (se side 96 i elevboka).
>>> 5. Varier språket i handlingsreferatene nedenfor.
a) Varier verbet _sa_ i setningene nedenfor, og sett inn måtesadverb der det passer. Personene skal snakke med høye stemmer.
Eksempel: Gutten og jenta snakket _høyt_ til hverandre.
Gutten så på henne og ....: -- Jeg trodde vi var sammen om dette!
-- Det er vi også! .... hun tilbake.
-- Det virker ikke sånn på deg! .... han.
b) Varier verbet _sa_ i setningene nedenfor, og sett inn måtesadverb der det passer. Personene skal snakke med lave stemmer.
Eksempel: Gutten og jenta snakket _lavt_ til hverandre.
Gutten så på henne og ....: -- Jeg trodde vi var sammen om dette!
-- Det er vi også! .... hun tilbake.
-- Det virker ikke sånn på deg! .... han.
c) Varier verbet _å se_ i setningene nedenfor. Bruk måtesadverb der det passer.
Mehmet .... på den ødelagte boka, og så .... han på Sarah og Hannah før han .... strengt tilbake på lillebroren.
>>>> 6. Ett av ordene i hver ramme står på feil sted.
Sett parentes foran og bak ordet som ikke er synonymt med de andre, og skriv det i den gruppa det hører til. {{Merk det med lav bindestrek foran og bak ordet}}.
trampe, marsjere, gå, (krype), tråkke, trave
ule, hyle, vræle, skrike, hoie, skråle, bykse
flyte, drive, gli, flagre, seile, spasere
liste, snike, smyge, luske, tasse, åle, rope, _krype_
spise, ete, sluke, hviske, nyte, maule, tygge
mumle, tiske, småsnakke, bedrøvet, hvese
trist, henrykt, lei seg, fortvilet, ulykkelig
hoppe, hinke, slenge seg, sprette, springe, gomle
lykkelig, glad, ellevill, frydefull, sorgløs, sveve
--- 95
xxx3 Repetisjon -- miljøskildringer (se side 98 i elevboka]
>>> 7 Les teksten nedenfor og gjør oppgavene.
xxx3 Borgen
Jeg satt i mørket ved det gamle, grønnmalte spisebordet og så ut av vinduet. Vinden hadde løyet, men enda kom det noen kast så takbjelkene knakte, og jeg kjente trekken fra den slitte verandadøren. De lange, nakne greinene fra treet utenfor pisket nådeløst på taksteinene for hvert vindkast. Gjennom vinduet kunne jeg så vidt skimte den smale stien slynge seg ensomt opp mot den forlatte borgen. I tussmørket ruvet de mosegrodde steinveggene enda høyere og mer truende enn vanlig, og buegangene sto med svarte, bunnløse gap, som et uhyre klar til å sluke alt som hadde forvillet seg opp dit. Før i tiden var de underjordiske gangene under borgen brukt av smuglere, ble det sagt. Menneskesmuglere. Tanken fikk meg til å grøsse. Plutselig skvatt jeg til, og hjertet dunket hardt i brystet. Var det lys jeg så der oppe? Flakkende lys, som fra en lommelykt? Jeg skjerpet blikket. Nei. Helt mørkt. Det må ha vært frontlyktene fra en bil nede på hovedveien som hadde lurt meg. Ingen ville vel være oppe i borgruinene i kveld, helt frivillig!
a) Hva ser jeg-personen gjennom vinduet?
Svar:
b) Sett en strek under ord som beskriver tanker, følelser og sanseinntrykk.
Svar:
c Hva i teksten kan være frampek?
Svar:
d) Finn ord fra ordklassene verb, adverb og adjektiv, og sorter dem i tabellen {{listen}}.
-- Verb:
-- Adverb:
-- Adjektiv:
e) Skriv en miljøskildring med utgangspunkt i ett av bildene. {{Be lærer eller en medelev om å beskrive bildene.}}
Svar:
--- 96
xxx2 Les og forstå
>>> 8. Set kryss ved rett alternativ. Sjå sidene 101--104 i elevboka.
a) Benny og Vicky Lyversen er
.... sonen og kona til Josef
.... niesa og nevøen til Josef
.... onkelen og tanta til Josef
b) Josef Lyversen var
.... enkemann
.... gift med Amelia Misting
.... aldri gift
c) Amelia arvar formuen
.... viss ho er i live og advokaten finn henne
.... viss ho er i live og møter opp hos Lyversen-familien
.... viss Benny og Vicky Lyversen døyr først
d) Det gjekk rykte om
.... at Amelia bur med tvillingbroren Alex
.... at Amelia blei nonne og no er død
.... at Amelia har emigrert til USA
e) Amelia
.... blei matforgifta av Benny og Vicky Lyversen
.... blei matforgifta av doktor Denton
.... hadde fått i seg bakteriane tidlegare
f) Papirlappen på golvet hos doktor Denton var skriven av
.... doktor Denton sjølv
.... mordaren
.... advokat Stride
g) Doktor Denton teikna på Victoria-frimerket for å vise
.... at mordaren heitte Victoria (Vicky)
.... at mordaren var ei dame som gav seg ut for å vere mann
.... at mordaren var ein mann som gav seg ut for å vere dame
h) Dei to viktigaste bevisa er (NB! Set to kryss):
.... åstadsrapporten
.... gjenstandar som blei funne på skrivebordet
.... giftanalysen
.... testamentet til Josef Lyversen, funne i Lyversen-huset
--- 97
>>> 9. Er du en smart tenker? Test deg selv med disse logiske gåtene!
Ordforklaring:
kaserne -- hus soldatene bor i
bartender -- person som har som yrke å servere i en bar
xxx3 Vann i baren
En mann kommer inn i en bar i Det ville vesten. Han løper bort til bardisken og ber om et glass vann. Fort! Bartenderen trekker raskt revolveren og skyter i taket. Mannen som ville ha vann, takker bartenderen og forlater saloonen. Rabler det for bartenderen? Eller for mannen? Eller er dette bare en vanlig dag i Dodge City?
Løsning:
xxx3 Legen
Ola Nordmann kjører hjemover i sin raske sportsbil. I setet ved siden av ham sitter lille Ola, sønnen hans. Nordmann mister kontrollen over kjøretøyet og i stor fart kolliderer han med fjellveggen. Nordmann blir drept på stedet, men hans sønn, lille Ola, overlever. Han er hardt skadet. I full fart blir gutten fløyet til sykehuset med luftambulansen, og på sykehuset står operasjonsteamet klart til en vanskelig oppgave. Legen som er på vakt, kikker på Lille Ola, gir fra seg et gisp og sier: "Jeg beklager veldig, men her må noen andre overta. Det er min sønn som skal opereres." Hvordan henger dette sammen?
Løsning:
xxx3 Nord og sør
To skiltvakter sto og voktet på utsiden av en kaserne, En kikket oppover veien for å se om noen nærmet seg fra nord. Den andre kikket nedover veien for å se om noen nærmet seg fra sør. Plutselig sa den ene til den andre: "Hva er det du smiler av?" Hvordan visste han at den andre smilte?
Løsning:
_Vann i baren_ Løsning: Kunden i baren har hikke og ber om et glass vann for å kurere den. Bartender mener imidlertid at det virker bedre å skremme vekk hikken, og som vi forstår, virket hans "oppskrift".
_Legen_ Løsning: Legen er guttens mor.
_Nord og sør_ Løsning: Selv om vaktene kikket i hver sin retning, stod de ikke rygg mot rygg.
--- 98
>>> 10. Les teksten og bruk den når du gjør oppgavene på side 103.
Ordforklaring:
kjerr -- kratt, tett småskog
skurtresker -- høstemaskin som skjærer korn og skiller det fra resten av strået
villvin -- klatreplante
s. 99:
kjellerlem -- luke i grunnmuren som leder ned til en kjeller
xxx3 Wigandergården
_Dette har skjedd: Hovedpersonene Cecilia, Leo, Une og hunden Egon blir involvert i en rekke spennende hendelser som de prøver å oppklare. Og mystiske ting skjer: Prøver noen å komme inn på rommet til Cecilia midt på natten? Og hva har en rømt fange og et innbrudd i en gullsmedforretning å gjøre med det idylliske stedet Skutevika? I dette utdraget skal de fire undersøke den gamle, forlatte Wigandergården, hvor den rømte fangen Levi Hildonen bodde som barn._
Mens du leser: Sett x etter beskrivelser du syns skaper en ubehagelig og spennende stemning.
De tok syklene opp til Wigandergården. Egon kom halsende etter dem. Grusveien som ledet dem det siste stykket var full av dumper, og støvet sto opp bak dem.
Selve gårdshuset var hvitt, fremdeles blendende lyst i sola selv om malingen var begynt å falme og flasse av. Det som hadde vært hage, var gjengrodd av ugress og kjerr. Midt på tunet vokste brenneslene høyt rundt en gammel, rusten skurtresker. Villvin hadde krøpet oppover veggene og hadde begynt å dekke de sprukne vinduene.
Jordene omkring hadde en gang vært dyrket mark, men var gradvis i ferd med å bli villmark igjen. Den store låven var en høy, falleferdig bygning uten en eneste rett linje eller vinkel.
En flokk kråker lettet fra et av de nærmeste trærne og skvatret mot dem da de satte syklene fra seg. Foran huset sto et tomt tørkestativ. Leo grep en av stengene og ga det et puff. Stativet skrek rustent og dreide en halv gang rundt.
Egon trakk seg inntil Une og knurret lavt.
"Hva gjør vi her, egentlig?" spurte Cecilia.
"Det var her han bodde", svarte Leo. "Levi Hildonen. Kanskje han gjemmer seg her nå."
"Æsj, ikke si sånt."
Et vindpust fikk det til å rasle i bladene på et tre. "Skal vi gå inn?" foreslo Leo.
"Tror ikke det blir så lett", mente Une og pekte på inngangsdøra, som var spikret igjen med en lem.
Cecilia gikk fram til et av de skitne vinduene og satte hendene til glasset. Vinduskarmen var full av spindelvev og døde fluer som lå med vingene ned og beina opp. De falmede gardinene var trukket for, men i en glipe skimtet hun en benk og et kjøkkenbord i mørket innenfor.
"Vi går rundt", foreslo Leo. "Kanskje det er en åpning på baksiden."
--- 99
"Det er noen som eier det", protesterte Cecilia.
"Det må jo i så fall være Levi Hildonen", kommenterte Une. "Jeg tror ikke han bryr seg."
På baksiden av huset lå hauger med skrap og skrot. Gamle sykkeldekk, bildeler, flasker med avskallede etiketter, planker, murstein og sementbiter. En gammel, rusten jernovn med et gapende hull i siden sto lent mot en mur.
"Tenk så fint det egentlig kunne vært her", sa Une.
På en steinplatting inntil husveggen sto et rundt bord dekket av inntørket fugleskitt, og to rustne hagestoler. En stor rosebusk klatret opp foran stuevinduet. To planker var spikret skrått over terrassedøra. Bak den hang et par tykke, brune gardiner.
"Kanskje vi kan komme inn her", sa Leo og trampet på en kjellerlem.
Une og Cecilia gikk bort til ham. Egon trengte seg fram mellom beina deres. Gresset vokste høyt rundt den sprukne lemmen.
"Hvorfor skal vi inn her, egentlig?"
Leo kikket på dem, som om det var verdens dummeste spørsmål.
"Hvorfor ikke?" spurte han og tok tak i håndtaket og lettet på den. Hengslene knirket da han la lemmen over til siden. Lukten av råte og mugg steg opp.
Cecilia måtte innrømme for seg selv at hun var nysgjerrig på å utforske det gamle huset, hun også.
"Rart at lemmen er åpen, når alle andre innganger er spikret igjen", undret Leo.
--- 100
Une satte seg på huk og kikket innover.
"Jeg ser ingenting", sa hun. "Vi skulle hatt en lommelykt."
"Her", sa Leo og tok iPhonen opp av lomma. Etter et par trykk på skjermen lyste det skarpt fra kamerablitzen, og han gikk først ned trappa. Cecilia gikk bak ham. Une ble stående igjen på toppen sammen med Egon.
"Han vil ikke", sa hun.
"Løft ham over kanten", foreslo Leo.
Une tok tak under Egon og løftet ham opp.
"Det ligger noe her", sa hun og satte ham fra seg igjen.
De to andre gikk opp til henne. Une plukket en rusten hengelås opp fra gresset.
"Den har sikkert stått på lemmen", sa hun. "Noen har brutt den opp."
Leo tok låsen ut av hendene hennes og lot fingrene gli langs noen ferske ripemerker i det rustrøde stålet.
"Skal vi droppe det?" foreslo Cecilia og kikket ned i det mørket rommet bak dem.
De ble stående og lytte. Bruset fra bølgene nede på stranden nådde opp til dem, men ellers var det ingenting å høre: ingen bevegelser, ingen stemmer.
"Vi tar en titt", avgjorde Leo og gikk først ned trappa igjen.
De andre fulgte etter. Også Egon ble med denne gangen. Lyset fra toppen av kjellertrappa kastet skyggene deres nedover trinnene, men snart lukket kjellermørket seg rundt dem, og Leo tente lyset på iPhonen igjen.
Trappa endte i et rom med lavt tak og hvitkalkete murvegger som var svartflekkete av muggsopp. På et bord sto tomme syltetøyglass, hermetikkbokser og flasker med håndskrevne etiketter.
Ingen av dem sa noe. En kald stillhet sto fram fra veggene og bredte seg utover som en usynlig tåke.
"Temmelig uggent her nede, eller hva?" sa Leo lavt. Stemmen hans lød merkelig hul i det trange rommet.
"Det er ikke noe å se her", mente Cecilia. "Vi går igjen."
"Det er en stige her borte", sa Une og tok noen skritt innover.
Leo rettet lyset mot henne. Inntil den ene veggen var det spikret trinn fast til to stolper som gikk til taket.
"Det er en luke", sa Une og stilte seg i det første trinnet. I takplankene over henne var det hengsler og et firkantet omriss.
"Er den åpen?"
Une gikk noen trinn til og satte håndflaten mot luka, som gled sakte opp.
"Tar en av dere med Egon?" spurte hun og klatret videre.
Leo løftet hunden og holdt den med én hånd inntil brystet. Une var helt oppe og lå på magen og tok ham imot.
Cecilia ventet til Leo var oppe og klatret etter.
Luka endte oppe på kjøkkenet, som Cecilia hadde fått et glimt av fra utsiden da hun kikket inn gjennom vinduet. Skapdørene sto åpne med tomme hyller.
--- 101
En gammel ovn og et kjøleskap var dratt fram fra veggen. På benken sto en enslig, uvasket kaffekopp. I oppvaskkummen lå en sprukken tallerken.
De gikk videre inn i stua uten å si noe. Leo trakk fra gardinene og slapp dagslys inn over det ruglete plankegulvet. Det blomstermønstrede tapetet var falmet, med lyse firkanter der det hadde hengt bilder. Viserne på en gammel veggklokke sto stille. Fire stoler sto opp ned på stuebordet. Bokhyllen var tom for bøker. Midt i rommet sto en sofa med noen tepper og et lite, rundt bord. Overalt lå støvet, som om det var det eneste som ikke var blitt stanset av tiden.
Egon satte snuta mot gulvet og fnøs mot støvet. Så labbet han inn en smal gang og gikk inn en åpen dør til venstre. Cecilia og Une fulgte etter. Det var badet. Det inneholdt en gulflekket porselensvask, et toalett, badekar og et tomt medisinskap med sprukket speil.
Egon snudde på de grå flisene og gikk ut i gangen igjen. Halen hans svingte livlig fra side til side før den ble stående stivt rett opp og han satte seg ned utenfor en lukket dør.
De to jentene så på hverandre før Une la hånden forsiktig på håndtaket og skjøv den opp. De ble stående i gangen mens Egon tuslet inn.
Rommet var malt i en mørk blåfarge. Inntil den ene veggen sto en seng med en madrass uten trekk. Foran vinduet sto et skrivebord, og på veggen hang plakater av ulike rockeband. _Motorhead, Nirvana og Metallica_.
"Det må ha vært rommet hans", sa Une og gikk inn. Cecilia fulgte etter. Hun gikk bort til skrivebordet og trakk gardinene til side. Fra vinduet kunne hun se ned på pensjonatet.
--- 102
Egon ga fra seg et lite bjeff. Cecilia skvatt til. Den lille hunden hadde satt seg foran en skapdør som sto på gløtt. I åpningen lå en svart hanske. Han bjeffet på nytt og nappet til seg hansken med munnen.
"Slipp!" sa Une strengt. Hun dro hansken ut av munnen hans og kastet den bort på senga.
"Dere!" ropte Leo ute fra stua. "Kom her, sjekk dette."
Cecilia skjøv igjen skapdøra og fulgte etter Une ut. Leo sto foran sofaen med en liten papirlapp i hendene.
"Hva er det?" spurte hun.
"Den lå her på gulvet", sa han og pekte ned på tre tomme ølflasker. "Hva er det?" gjentok Cecilia.
"En bussbillett", sa han og holdt den fram. "Den er stemplet 14. juli. Det er fem dager siden."
Une tok billetten ut av hendene hans.
"Dagen etterat Levi Hildonen rømte fra fengselet", sa hun med ustø stemme.
Støvet danset i strimene av matt sollys som slapp inn gjennom stuevinduet. Midt i alt det gamle og forlatte kunne de faktisk se flere spor som tydet på at det ikke var lenge siden noen hadde vært der. En plastpose fra Rema lå halvveis innunder sofaen. På bordet lå en tom peanøttpose og en epleskrott. Mellom teppene i sofaen lå et ukeblad.
Cecilia kjente hjertet begynte å slå raskere. Den samme, ekle fornemmelsen hun hadde hatt i natt da hun følte at det var noen utenfor rommet hennes, kom snikende tilbake og spredte seg som kulde i kroppen hennes.
"Vi stikker", sa Leo lavt og gikk mot kjøkkenet.
"Vent", hvisket Cecilia. Hjertet hennes hadde økt rytmen, men det fikk henne også til å tenke klart. Hun gikk bort til vinduet og dro igjen gardinene, så fulgte hun etter de andre inn på kjøkkenet. Une var allerede nede i stigen og tok imot Egon.
Et eller annet sted i huset knirket det i en dør eller noe.
"Skynd deg", ba Cecilia og kikket seg tilbake inn mot stua.
"Ja da."
Leo vinket Cecilia ned før han klatret etter og lukket luka. De famlet seg gjennom den mørke kjelleren og mot lyset i toppen av kjellertrappa. Une var først ute. Hun sto og holdt lemmen og slapp den igjen etter dem. Så styrtet de rundt huset og slang seg på syklene.
Cecilia pustet lettet ut, men ble ikke kvitt den merkelige, krypende følelsen i ryggen. Hun kastet et blikk over skulderen. Stillheten som lå over Wigandergården bak dem, virket nesten truende.
Utdrag fra Jørn Lier Horst: _Maltesergåten. Bok 2 i CLUE-serien_
--- 103
xxx3 Let og finn
a) Hva får du vite om de tre p-ene? Fortell hvor handlingen foregår (plassen), hvem som er hovedpersonene, og hva som kan bli problemet.
Svar:
b) Hvorfor er barna i Wigandergården?
Svar:
c) Hvem er Levi Hildonen?
Svar:
d) Beskriv hvordan huset og området rundt Wigandergården ser ut.
Svar:
e) Hvordan ser det ut inne i stua?
Svar:
f) Finn en beskrivelse av stillheten, lyder de hører, og følelser de har.
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
g) Hvorfor drar Cecilia igjen gardinene i stua, tror du?
Svar:
h) Hvilke spor kan tyde på at det nylig har vært noen i Wigandergården?
Svar:
i) Skriv ned to setninger fra teksten som du mener er frampek. Begrunn valgene dine.
Svar:
j) Skriv ned en skildring du liker spesielt godt, og begrunn hvorfor.
Svar:
k) Beskriv tre egenskaper du mener de tre barna har, ut fra det du har lest om dem. Gi eksempler fra teksten som støtter opp om svaret ditt.
Svar:
xxx3 Tenk selv
l) Hva syns du er høydepunktet i teksten? Begrunn svaret ditt.
Svar:
m) Hva tror du skjer videre? Hvilken forbrytelse kan skje, og hvordan etterforskes den?
Svar:
n) Velg et avsnitt og skriv det om til et filmmanus med scene- og replikkanvisninger. Hva slags lydeffekter eller musikk kan det passe å ha i bakgrunnen?
Svar:
o) Arbeid alene eller i par. Gjør én av oppgavene:
-- Lag ei liste over gjenstandene og bygningene barna ser utenfor Wigandergården. Tegn et kart som viser hvordan du tror de er plassert.
-- Tegn et kart over rommene i huset, og plasser vinduer, dører og møbler ut fra det som står i teksten.
Svar:
--- 104
xxx2 Skriveskolen
{{Bilde: En fornøyelsespark med bl.a. en svær berg og dalbane.}}
>>> 11. Bruk bildet og fantasien og svar på spørsmålene a--i.
Du skal bruke svarene når du gjør oppgave 12 på neste side.
a) Hvilken forbrytelse kunne ha skjedd her?
Svar:
b) Hvem er gjerningspersonen?
Svar:
c) Hvordan ble forbrytelsen begått?
Svar:
d) Hva var motivet?
Svar:
e) Hvem er etterforskeren?
Svar:
f) Hvem er de mistenkte?
Svar:
--- 105
g) Hvilke ledetråder har etterforskeren/etterforskerne å gå etter?
Svar:
h) Hvordan løser han/hun/de saken?
Svar:
i) Skriv en politietterlysning av gjerningspersonen. Hvis du vil, kan du lage den som en plakat med bilde til.
Svar:
>>> 12. Bruk svarene fra oppgave 11 og skriv en krimfortelling. Planlegg fortellingen i skriveramma. {{Ramma er tilrettelagt som liste.}}
Skriv deretter fortellingen som en hel, sammenhengende tekst.
_Innledning:_
-- Presentasjon av de tre p-ene
-- Frampek
Svar:
_Hoveddel:_
-- Beskrivelser av personer, miljø og handling
-- Hint og ledetråder
-- Spenningen stiger
Svar:
_Avslutning:_
-- Spenningen roer seg etter høydepunktet
-- Lukket eller åpen slutt
Svar:
--- 106
Se oppgave 35 side 109 i elevboka.
_Skriveramme for krimfortelling_
{{Ramma er tilrettelagt som liste.}}
_Historien om forbrytelsen_
Hva er forbrytelsen? Hvordan ble den begått?
Svar:
Hvem er den skyldige? Beskriv indre og ytre egenskaper.
Svar:
Hva er motivet for forbrytelsen?
Svar:
_Historien om etterforskningen_
Hvem er etterforskeren? Beskriv indre og ytre egenskaper.
Svar:
Hvem er mistenkt, og hvorfor?
Svar:
Hvilke ledetråder eller spor fins?
Svar:
Hvordan etterforskes saken?
Svar:
Høydepunkt: etterforskeren i fare
Svar:
Løsning?
Svar:
--- 107
Se oppgave 38 side 109 i elevboka.
_Kameratvurdering_
Bytt bok med skrivekameraten din.
Jeg har lest krimfortellingen til: ....
1. Blir én eller flere av de tre p-ene (person, plass og problem) presentert i innledningen? Fortell.
Svar:
2. Er det god sammenheng i fortellingen, eller bør noe forklares bedre?
Svar:
3 Hva er det som gjør at spenningen stiger?
Svar:
4. Har fortellingen et tydelig høydepunkt? Hvis ja: Hva er høydepunktet? Hvis nei: Hva kan gjøre høydepunktet tydeligere?
Svar:
5. Har fortellingen beskrivelser av personer, miljø og handling? Nevn et sted i teksten du syns er spesielt godt skrevet.
Svar:
6. Gi minst ett råd som kan gjøre fortellingen bedre.
Svar:
Krimfortellingen er vurdert av: ....
--- 108
xxx1 10. Tekster som påvirker
xxx2 Inn i tema
>>> 1. a) Sett S for sann eller U for usann etter påstandene.
-- Det er forbudt med reklame rettet mot barn. ....
-- Holdningskampanjer påvirker følelsene våre og fornuften vår. ....
-- Skjult reklame betyr at vi kan velge om vi ønsker å lese den eller ikke. ....
-- Reklame fører til kjøpepress. ....
-- 13--14-åringer blir lettere påvirket av reklame enn voksne. ....
-- Det er vanlig med produktplassering i filmer og dataspill. ....
-- Det kan være vanskelig å se hva som er reklame på internett. ....
-- Ingen blir overvåket på internett. ....
b) Skriv de sanne påstandene på linjene nedenfor, og begrunn dem.
Svar:
c) Skriv de usanne påstandene på linjene nedenfor, og forklar hvorfor de ikke er sanne.
Svar:
--- 109
>>> 2. Studer reklamen og svar på spørsmålene"
{{Reklameplakat: Be noen om å beskrive plakaten.}}
{{Tekst:}}
Nyhet!
Limited Edition
Lano Smurfene gjør bad og håndvask til en lek -- til glede for liten og stor!
Se lano.no for morsomme aktiviteter.
-- Vinn reise til smurfenes hjemland med Lano
-- Delta her
-- Se filmen på kino
a) Hva er dette reklame for, og hva er budskapet?
Svar:
b) Hvilke hyperkoplinger finner du i reklamen? Hvorfor er det brukt slike lenker?
Svar:
c) Beskriv bildet. Hva er i forgrunnen, og hva er i bakgrunnen?
Svar:
d) Hvilke farger er de viktigste på bildet? Hvilke signaler gir fargene?
Svar:
e) Hvilke plussord finner du i teksten?
Svar:
f) Gir reklamen mye eller lite informasjon om produktet? Hvorfor er det slik, tror du?
Svar:
g) Syns du reklamen er rettet mot barn eller voksne? Diskuter og finn argumenter for at reklamen er rettet mot voksne. Finn også argumenter for at den er rettet mot barn.
Svar:
--- 110
>>> 3. Studer holdningskampanjen og svar på spørsmålene på neste side.
{{Reklameplakat: Tegning av et tog på en perrong. En stor "propp" med mennesker prøver å komme inn en dør, mens en mann går inn en annen dør alene.}}
{{Tekst på plakaten:}}
_Unngå Propp_
Takk for at dere bruker alle dørene.
Vi reiser sammen. Ta toget.
NSB
--- 111
a) Hva er dette reklame for, og hvilke holdninger ønsker reklamen å påvirke?
Svar:
b) Hvem henvender holdningskampanjen seg til?
Svar:
c) Hva i plakaten påvirker følelsene våre, og hva påvirker fornuften vår?
Svar:
d) Beskriv bildet. Hva er i forgrunnen, og hva er i bakgrunnen?
Svar:
e) Hvilke farger er mest sentrale i bildet? Hvilke signaler gir fargene?
Svar:
f) Forklar hvordan teksten er plassert på bildet.
Svar:
g) Hva er hovedbudskapet i holdningskampanjen?
Svar:
h) Syns du bildet formidler budskapet på en tydelig måte? Begrunn svaret ditt.
Svar:
i) Brukes humor i holdningskampanjen? Begrunn svaret ditt.
Svar:
j) Syns du dette er en god holdningskampanje? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
--- 112
>>> 4. På bildene nedenfor har IKEA innredet to soverom. Studer bildene og svar på spørsmålene på neste side. {{Be noen om å beskrive bildene.}}
--- 113
a) IKEA beskriver rommene på denne måten: "Fordi fremtidige stjerner også trenger søvn", og: "Drøm søtt oppe i høyden." Hvilken beskrivelse passer til hvilket rom?
Svar:
b) Hvilket rom vil de som har innredet rommene, at vi skal tenke på som gutterom, og hvilket skal vi tenke på som jenterom?
Svar:
c) Hvorfor har IKEA innredet rommene på denne måten, tror du?
Svar:
d) Hva får vi vite om de som "bor" på de to rommene? Hvilke farger liker de? Hvilke fritidsinteresser har de? Hvilke leker eller pyntegjenstander liker de?
Svar:
e) "Alle som"-trikset er brukt i de to reklamene.
-- Hvilken beskrivelse av jenter og gutter kommer fram gjennom innredningen av rommene? (_Alle som er jenter/gutter, liker..._)
-- Er denne beskrivelsen sann? Begrunn svaret ditt.
Svar:
f) Hvorfor tror dere "alle som"-trikset brukes for å fortelle hva alle gutter liker, til forskjell fra hva alle jenter liker?
Svar:
--- 114
>>> 5. Nettsiden sortere.no har mange hyperkoplinger (lenker). Studer skjermbildet og svar på spørsmålene nedenfor.
{{Skjermbilde fra WEB-siden "sortere.no".}}
a) Hva er en hyperkopling?
Svar:
b) Hvorfor brukes hyperkoplinger i mange tekster på internett?
Svar:
c) Hvor i skjermbildet ovenfor kan du trykke på lenker og få mer informasjon? Marker med ei stjerne ved hver lenke.
Svar:
d) Bestemoren din har begynt å kildesortere metallbokser og glass, men vet ikke hvor hun skal levere det fra seg. Hvor på siden kan hun finne informasjon om det?
Svar:
e) Du skal overbevise naboen din om å komme i gang med kildesortering.. Hvor kan du finne gode argumenter for å kildesortere?
Svar:
f) Du har nettopp ryddet rommet og skal kvitte deg med forskjellige gjenstander som du ikke vet hvor du skal kaste. Hvor kan du få svar på spørsmål om dette?
Svar:
--- 115
>>> 6. (!) Jakt etter skjult reklame, retusjerte bilder og produktplassering på internett.
a) Arbeid sammen i par, og noter stikkord i tabellen {{listen}}.
-- Skjult reklame i spill på internett
Svar:
-- Retusjering av modeller
Svar:
-- Produktplasseringer i blogger
Svar:
b) Lag en digital presentasjon av funnene deres som dere kan vise for resten av klassen eller foreldrene.
Svar:
_Tips!_
Tips til overskrifter i presentasjonen:
"Skjult reklame i digitale spill"
"Retusjering av modeller"
"Produktplassering i blogger for ungdom"
>>> 7. Oppsummer reklamestrategiene du leste om i elevboka på sidene 120--122.
a) Skriv inn hovedoverskriften og underoverskriftene i tankekartet. Noter 5--10 nøkkelord til hver underoverskrift.
Svar:
b) Bruk tankekartet til å oppsummere det viktigste om hver strategi.
Svar:
--- 116
xxx2 Språkverksted 1
xxx3 Nyord (se side 124 i elevboka]
>>> 8. Skriv nyordene i ordskyen bak riktig forklaring.
Ordsky: selfieturist utslippsjuks vennebetaling fleksitarianer hurtigladestasjon asylbaron hverdagsintegrering tv-fråtsing
_Forklaringer_
-- Å se flere episoder av en tv-serie etter hverandre
Svar:
-- Juks med utregninger av utslipp fra ulike bilmodeller
Svar:
-- Å overføre penger fra mobilen direkte til kontoen til venner og bekjente
Svar:
-- En person som spiser kjøtt, fisk, egg og melk innimellom (en halvveis vegetarianer)
Svar:
-- Offentlig tilgjengelig ladestasjon som lader elbiler betraktelig hurtigere enn ved bruk av vanlig stikkontakt
Svar:
-- Person som tjener penger på å tilby bosted til flyktninger og asylsøkere
Svar:
-- Turist(er) som tar selfie, for eksempel foran en kjent bygning
Svar:
-- Vanlige folks innsats for å integrere flyktninger og innvandrere, for eksempel ved å invitere dem med på fotballtrening, julebakst, øvekjøring, osv.
Svar:
--- 117
>>> 9 (!) Les leserinnlegget og sett x etter nyordene.
xxx3 Hjertesukk
Vi som er storbarnsforeldre, prøver så godt vi kan å lære kidsa våre ytringsvett. Men det er ikke bare lett. Døgnet rundt forsvinner de inn i cyberspace for å game og chatte med venner og ukjente. Vanlige ord er byttet ut med emotikoner, uforståelige akronymer og rare selfier. Dette nettspråket utvikler seg så fort at det er umulig for oss over 35 å følge med på det. En helt annen ting er at teenza stadig vekk låner cash av hverandre og driver med vennebetaling, eller straksbetaling, som noen også kaller det. Slike apper syns jeg lite om, det er viktigere å engasjere seg i saker som handler om det grønne skiftet og flyktningkriser -- men fjortisene er ikke særlig opptatt av det. Oppmerksomheten er rettet mot hva som er classy eller lø, dessuten bruker de heller tiden på såkalt binge-watching. Så man kan trygt si det er på tide med en aldri så liten realitetsorientering, altså se fakta i øynene og tenke seg om to ganger før de gjør noe. Eller ikke gjør noe.
#OppgittStorbarnsfar
>>> 10. Velg ett nyord fra oppgave 8 og ett nyord fra oppgave 9 som kan passe i en reklame.
a) Hvilket produkt eller tjeneste kan hvert av de to nyordene brukes til å reklamere for?
Svar:
b) Forklar de to nyordene i rammene nedenfor.
Forklaring av nyord 1. Svar:
Forklaring av nyord 2. Svar:
c) Bruk nyordene i hver sin reklametekst.
Reklametekst 1. Svar:
Reklametekst 2. Svar:
--- 118
xxx2 Språkverksted 2
_Repetisjon -- _og/å_ og _da/når_ (se side 126 i elevboka)._
>>> 11. Studer reklamen og les teksten i ramma.
xxx3 En fast turvenn i 80 år
Da sjokoladen Kvikk Lunsj ble lansert i 1937, kostet den 25 øre. I dag koster den samme sjokoladen mellom 15 og 25 kroner, alt etter hvor du kjøper den. Mange forbinder Kvikk Lunsj med turer i skog og mark. Når det er på tide å pakke sekken, sola skinner på glitrende snø og skiene smøres, er det mange som velger å ha med en Kvikk Lunsj fremfor en annen turvenn. Da Kvikk Lunsj var en ny sjokolade, ble det reklamert for at den var et godt alternativ til skolemat for både barn og voksne. I dag er det neppe anbefalt å bytte matpakka si med en Kvikk Lunsj, selv om det ble det sagt at ei plate Kvikk Lunsj tilsvarer et egg og to brødskiver med smør. I 2017 ble hele Norges tursjokolade 80 år. Når noen fyller 80 år, er det naturlig å feire. Det ble gjort ved å lage en jubileumsversjon av Kvikk Lunsj med mørk sjokolade, akkurat slik den var da den kom første gang i 1937. Formen på sjokoladen var som skreddersydd for det supermoderne klesplagget på 30-tallet, nemlig anorakken. Både formen og de tre stripene på emballasjen har vært der siden dag én, og designet er nesten uforandret siden lanseringen i 1937.
Kilde: innsiden av en Kvikk Lunsj-emballasje, jubileumsversjonen fra 2017
a) Sett x etter minst fem steder i teksten der det er brukt _og, å, da_ og _når_.
b) Hvilke regler for _og, å, da_ og _når_ er brukt?
Svar:
c) Lag en tekst som kunne stått i en Kvikk Lunsj-reklame i dag.
Svar:
d) Sammenlikn teksten din med det som står i plakaten til høyre. Hva er likt og hva er ulikt?
Svar:
--- 119
>>> 12. _Gjør tegneserien om til en informerende tekst, for eksempel en brosjyre._
Pass på riktig bruk av og, å, da og når. Start setningene med for eksempel: Når du skal ... Husk å ... Hver gang du ... Først og fremst er det viktig å ...
{{Tegneserie:}}
_Grønne Greier_
Om natur og miljø og sånt
Med Ole Mathismoen (tekst)
og Jenny Jordal (tegning)
Jenny: -- Trallalala ... Mat i den grønne, plast i den blå ... og panteflasker ved siden av ... trallalalla... søppelsortering er gøy!!!
Ole: -- Jenny. Ok at du er flink, men ikke overdriv. Det er da ikke så gøy ...
Jenny: -- Jo, tenk, jeg synes faktisk det er gøy å vite at søppelet mitt kan bli til nye ting!
Ole: -- Enig, men der har du gjort en liten feil, batterier skal ikke i restavfallet. De skal leveres i butikken sammen med lyspærer og lysstoffrør.
Jenny: -- Ooops, men Ole, hvorfor skal de samles inn helt spesielt. Er de ekstra farlige?
Ole: -- De var det før. Da var batteriene fulle av tungmetaller som forurenset naturen og skadet dyr og mennesker. De aller fleste batteriene vi bruker i lommelykter og leker inneholder ikke lenger slike stoffer. Men når vi sorterer dem ut av restavfallet kan de gjenvinnes. Men det finnes fortsatt miljøfarlige batterier. De har et merke med en avfallsdunk med et kryss over. De må ikke kastes. De inneholder både kvikksølv, kadmium og bly.
Jenny: -- Og lyspærer, er ikke de laget av glass og litt metall?
Ole: -- Jo, men mange lyspærer og lysstoffrør, også sparepærer, inneholder i kvikksølv. Det er en miljøgift som veldig i skadelig for naturen.
Glasset og metallet i lyspærer kan smeltes om og brukes på nytt.
Men nordmenn er ganske dårlige til å levere inn lyspærer, enda det er veldig enkelt. Alle butikker som selger pærer, har opplegg for å levere, altså alle matbutikker.
Vi samler bare inn 4--5 tonn av de 50 tonnene med lyspærer vi bruker hvert år.
Og vet du -- alle som selger batterier og lyspærer i Norge er pliktig til å ta imot når vi skal kaste det, akkurat som alle som selger noe med ledning må ta i mot ting med ledning som ikke virker lenger.
--- 120
xxx2 Les og forstå
Bruk teksten på side 129--132 i elevboka når du gjør oppgavene på denne og neste side.
>>> 13. Hva tror du Anton skrev i kontaktannonsen han hengte opp i lokalbutikken? Lag annonsen slik du tror den så ut.
Svar:
>>> 14. Arbeid med ord og uttrykk i "En annerledes telefonsamtale". Fyll ut tabellen. {{Tabellen er tilrettelagt som liste.}}
-- Ord og uttrykk: å gå rundt grøten
-- Forklaring:
-- Bruk ordet/uttrykket i en setning:
-- Ord og uttrykk: å holde hodet kaldt
-- Forklaring:
-- Bruk ordet/uttrykket i en setning:
-- Ord og uttrykk: superspeed
-- Forklaring:
-- Bruk ordet/uttrykket i en setning:
-- Ord og uttrykk: å la noe henge i luften
-- Forklaring:
-- Bruk ordet/uttrykket i en setning:
-- Ord og uttrykk: å catche
-- Forklaring:
-- Bruk ordet/uttrykket i en setning:
-- Ord og uttrykk: å falle av lasset
-- Forklaring:
-- Bruk ordet/uttrykket i en setning:
--- 121
>>> 15. Velg a eller b.
a) Tenk deg at Sonja forteller om "møtet" med Antons far til sin beste venninne. Hva forteller hun? Skriv om episoden slik Sonja opplever den, fra hun ser kontaktannonsen i butikken, til hun ringer og snakker med faren til Anton.
Svar:
b) Har du noen gang vært i en situasjon hvor du har hatt lyst til å forsvinne uten at noen merket det? Fortell!
Svar:
--- 122
>>> 16. Les artikkelen og bruk den når du gjør oppgavene på side 124.
{{Bilde:}} Store selskaper, som Google, kan samle en hel del informasjon om deg på nettet for så å sende deg reklame og informasjon tilpasset akkurat deg. Men vil vi ha det sånn?
Foto: Shutterstock.
xxx3 Internett kjenner deg bedre og bedre
Av: Siw Ellen Jakobsen, frilansjournalist Publisert: 22. aug. 2017
_Snart kan butikkvinduet rope til deg: "Hei, nå har vi et par fotballsko som passer deg perfekt!"_
Det tror forskeren Petter Bae Brandtzæg. Dette er fordi det nå samles så mye informasjon om oss på nettet som reklamefolk kan bruke til å skreddersy reklamen akkurat til DEG.
Noen synes det er helt fint at de som lager reklame, vet hva vi vil ha. Andre synes det er litt irriterende og kanskje skummelt at andre vet så mye om våre interesser.
--- 123
_Hvordan vet de det?_
Veldig mange barn og ungdommer har egen smarttelefon eller nettbrett.
Når du bruker sosiale medier, er på YouTube, spiller spill eller søker etter noe på nettet, samles det hele tiden informasjon om hva du gjør på nettet.
Etter hvert vet store selskaper, som for eksempel Google, veldig mye om deg.
Denne informasjonen som de samler om oss, kalles ofte for big data -- eller stordata på norsk.
_Informasjon som passer deg_
Stordata kan gi selskapene masse informasjon om hva du mener, hva du liker å spise, hvilket fotballag du heier på, eller hvilke filmer du liker.
Det positive med at all denne informasjonen samles, er at du får reklame eller informasjon som er tilpasset akkurat deg.
Leser du masse om fotball på nettet, kan du for eksempel få reklame for fotballsko i stedet for ballerinasko neste gang du er på YouTube.
Er du opptatt av ville dyr, vil du lettere få opp saker på nettet som interesserer deg, for eksempel om foreninger som jobber med ville dyr.
Selskapene får også informasjon om ting som er feil. Har du for eksempel problemer med å laste opp et bilde, kan denne informasjonen brukes til å gjøre tjenesten bedre.
_Du kan komme til å angre_
Men det er også noen negative sider ved at denne informasjonen samles, mener Petter Bae Brandtzæg, som forsker på medier.
Han mener det er en fare for at vi legger ut ting på nettet og sosiale medier når vi er veldig unge, og at vi kan komme til å angre på det når vi blir eldre.
-- Forskning viser at selv om det er 13-årsgrense for å være på Facebook, er det mange som lyver om alderen sin og oppretter profiler når de er yngre, sier han.
Forskeren minner om at vi forandrer oss veldig mye fra vi er barn til vi blir voksne.
-- Noe du tuller med som tiåring, kan virke fryktelig barnslig og dumt når du blir 16 år. Dette er det litt vanskelig å tenke på når du er ti. Derfor er det viktig at foreldre og skolen hjelper deg med hva som er greit og ikke greit å gjøre på nettet, sier han.
Kilde: nysgjerrigper.no
--- 124
xxx3 Let og finn
a) Hva er stordata, og hva brukes det til?
Svar:
b) Hvilke fordeler har det at det lagres stordata om deg?
Svar:
c) Hva kan være ulemper ved at det lagres stordata om deg?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
d) Hva betyr det at reklamen blir skreddersydd for akkurat deg?
Svar:
e) Hvorfor syns noen det er fint å få skreddersydd reklame, tror du?
Svar:
f) Hvorfor syns noen det er skummelt at andre vet mye om interessene våre?
Svar:
g) Hvordan kan store selskaper, for eksempel Google, vite mye om deg?
Svar:
xxx 3 Tenk selv
h) Lag en oversikt over hvilke data du tror Google eller YouTube har om deg, ut fra hvilke sider du bruker på nettet, og hvilke søk du gjør.
Svar:
i) Gi et eksempel på noe du kan tulle med som 10-åring, som kan bli pinlig når du er 16 år.
Svar:
j) Hva syns du om at det er 13-årsgrense på noen sosiale medier, for eksempel Facebook?
Svar:
k) Gi tre råd til foreldrene dine om hva de kan gjøre for at du skal være mest mulig trygg på nettet.
Svar:
l) Gi tre råd til skolen eller læreren din om hva den/han/hun kan gjøre for å lære dere godt nettvett.
Svar:
--- 125
>>> 17. Les artikkelen, og bruk han når du svarer på spørsmåla på side 129.
_Mens du les:_ Kva kjenner du deg igjen i, og kva kjenner du deg ikkje igjen i?
Ordforklaring:
rolle -- uskrivne reglar for åtferd, knytte til ein bestemt sosial posisjon eller status
eigenskapar -- karaktertrekk. Ein person kan ha ulike eigenskapar
s. 126:
produsentane -- dei som framstiller varer
xxx3 Gut eller jente?
{{Bilde:}} Friends og Ninjago frå Lego er laga for at jenter og gutar skal ha ulike leiker.
_Dei fleste har ikkje tenkt så mykje på at det finst ei guterolle og ei jenterolle. Ein gut som gjer guteting, tenkjer nok ikkje på at han følgjer ei guterolle. Det same gjeld ei jente som gjer jenteting. Det er helst han eller ho som gjer noko som er annleis, som merkar at rollene er der. Men kva skjer om vi bryt med rollene_?
xxx4 Alle kan vere alt
Det er vi menneske som har funne på at bestemte ting skal kallast jentete eller gutete. Alle kan vere alt. Alle kan like matlaging, sport, eventyr, sminke og snikring. Vi kan alle ha alle eigenskapar. Eller like alle fargar. Vi veit det er slik!
xxx4 Like og ulike
Vi har ulike favorittfargar, ulike interesser, blir forelska i ulike personar, trur på ulike ting og har ulike eigenskapar. Men når vi er ulike, er ikkje det berre fordi vi er gutar og jenter. Det er fordi vi er ulike personar.
xxx4 Litt av både gute- og jenterolla
Viss vi tenkjer etter, veit vi at gute- og jenterolla ikkje stemmer med korleis ting eigentleg er. Alle jenter veit om ting ved seg sjølve som ikkje passar inn i jenterolla. Og gutar er klare over kva som ikkje stemmer med guterolla. Dei fleste jenter har leika med bilar, og dei fleste gutar har leika med dokker.
xxx4 Godt å passe inn
Det er trygt å passe inn, og difor er det mange som liker jente- og guterolla. Rollene gjer at vi "veit" korleis vi skal vere eller sjå ut. Når du følgjer rolla, slepp du å skilje deg ut.
--- 126
xxx4 Jentekjøttkaker og gutefiskepinnar
Vi er så vane med jenterolla og guterolla at vi sjeldan tenkjer over kor rare dei er. Kvifor skal favorittfargen din ha noko med kjønn å gjere? Viss vi tenkjer etter, skjøner vi kor teit det er. Tenk viss nokon sa: "Kjøttkaker er jentemat, og fiskepinnar er gutemat." Ingen ville ha trudd på det! Alle ville tenkt at det var heilt sjukt å seie noko sånt. Alle veit jo at det ikkje er kjønnet som bestemmer kva mat vi liker. Det gjeld ikkje berre maten vi liker. Det gjeld alt.
xxx4 Søt eller modig?
Vaksne seier gjerne til jenter at dei er søte, snille og flinke. Til gutane seier dei at dei er modige, tøffe og sterke. At vi stadig får beskjed om kva som er venta av oss, gjer at vi "blir" slik. Tenk om det var motsett? Tøffe jenter og snille gutar?
xxx4 Fanga i guterolla
Mange gutar synest det er flautt å vise følelsar. Dei græt berre når dei er heime. Kanskje fortel dei ikkje vennane sine at dei er mørkredde. Dei kan kjenne seg pressa til å gjere "modige" ting som å balansere på rekkverk eller hoppe frå store høgder. Gutar får ikkje høyre ofte at dei er søte, snille, stille og flinke. Då kan det vere vanskeleg å kjenne seg igjen i desse eigenskapane og å våge å vise desse sidene av seg sjølv. Alle desse tinga kjem av at guterolla er som ho er.
xxx4 Fanga i jenterolla
Jenter får ikkje høyre så ofte at dei er tøffe, modige og sterke. Derfor er det mange jenter som ikkje kjenner seg igjen i desse eigenskapane. Jenter kan føle at det er feil å vere rampete og høglydd. Eller at det ikkje passar å drive med kampsport eller å byggje ting. Jenter kan heller føle på presset om å vere vakker og å bry seg om utsjånaden sin. Mange jenter synest det er "feil" å ta plass og vere synleg eller våge å seie kva dei meiner. Alt dette på grunn av jenterolla.
xxx4 Likestilling
Jenter og gutar skal ha like mykje makt og like vilkår. Det er likestilling. Før fanst det ulike lovar og reglar for menn og kvinner. For litt over hundre år sidan fekk kvinner for eksempel ikkje lov til å røyste ved politiske val. Slik er det ikkje no.
xxx4 På skulen
Jenter og gutar skal bli behandla likt. I skulelova står det at skulen må jobbe for likestilling. Korleis er det på din skule? Blir jentene og gutane behandla likt?
xxx4 Mykje pengar å tene
Leiketøyprodusentar, klesprodusentar og mange andre tener godt på å forsterke slike gute- og jenteroller. Berre tenk på alle kleda og leikene dine. Du har sikkert mest av det som liksom skal vere typisk for ditt kjønn. Dersom gutar og jenter brukte dei same kleda og leikene, ville produsentane selje svært mykje mindre. I leikebutikken er det lett å sjå kva hyller som er meint for gutar, og kvar jenteleikene står. Det same gjeld i klesbutikken.
{{Bilde:}} Skulesekkar for jenter og gutar.
--- 127
{{Bilde:}} "Cole og dei blå tinga hans", frå The Blue Project, 2006 JeongMee Yoon
xxx4 Blå er gut -- rosa er jente
Når vi møter ein liten baby, er det ikkje så lett å vite om det er ein gut eller ei jente. Ja, faktisk er det fargane på kleda som seier noko. For alle veit jo at gutebabyar har blå klede og jentebabyar har rosa. Men er det så sikkert? For meir enn 100 år sidan var rosa for gutar og blått for jenter.
xxx4 Men ting forandrar seg ...
Før i tida kunne ikkje jenter gå i bukser. Folk syntest det var "unormalt" og "feil". Den gong lærte vi at bukser berre var for gutar. Heldigvis var det jenter som braut med denne jenterolla, og no er bukser heilt vanleg. Om ti år er det kanskje vanleg med gutar i skjørt.
--- 128
{{Bilde:}} "Tess og dei rosa og lilla tinga hennar", frå The Pink Project, 2006 JeongMee Yoon
xxx4 Det rosa og blå prosjektet
Då jenta Seowoo var 5 år gammal, la mor hennar, fotografen JeongMee Yoon, merke til at jenta var så glad i fargen rosa. Ja, nesten alle eigedelane hennar var rosa. Slik hadde ikkje JeongMee sin eigen barndom vore. Kvifor er det blitt slik? Kven bestemmer at det er blått som gjeld for gutar og rosa for jenter? Så starta ho å fotografere jenter og dei rosa eigedelane deira. Så utvida ho til gutar og deira blå verd. JeongMee har ikkje juksa og kjøpt inn ekstra av rosa eller blått. Barna eig alt saman. JeongMee berre legg det fint fram. Og det er fotografert i rommet til barnet. Kva med ditt rom og dine ting?
Nana Rise-Lynum, Norsk Barneblad nr. 11, 2016
--- 129
xxx3 Leit og finn
a) Kven har funne på at nokre ting er "jentete" og andre "gutete"?
Svar:
b) Kvifor synest mange, ifølge forfattaren, at det er trygt med jente- og guterolla?
Svar:
c) Beskriv den "typiske" jente- og guterolla slik ho blir framstilt i artikkelen.
Svar:
d) Kva er likestilling?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
e) Lag ei liste over fargar, interesser, eigenskapar, klede og leiker som er påverka av jenterolla og av guterolla.
Svar:
f) Kva betyr det å vere "fanga" av jente- og guterolla?
Svar:
g) Kvifor blir det laga ulike klede og leiker for jenter og gutar?
Svar:
xxx3 Tenk sjølv
h) Leit på internett etter bilde og annonsar for leiker og klede til barn. Finn eksempel på produkt som tydeleg er berekna på enten gutar eller jenter. Finn eksempel på klede eller leiker som er berekna på begge kjønn. Kva fann de mest av? Lag ein presentasjon av funna dykkar med eksempel, og vis fram for gruppa eller klassen.
Svar:
i) Vel minst éi av oppgåvene og skriv ein reflekterande tekst eller eit debattinnlegg. Hugs å få fram tankane dine, vise til eigne erfaringar, gi eksempel og grunngi meningar.
-- Kva i teksten kjenner du deg igjen i? Kva kjenner du deg ikkje igjen i? Kan du komme på fleire eksempel enn dei som er nemnde i teksten, på korleis rollene påverkar oss?
-- I teksten står det: "Vaksne seier gjerne til jenter at dei er søte, snille og flinke. Til gutane seier dei at dei er modige, tøffe og sterke." På kva måte kjenner du deg igjen i dette?
-- Tenk tilbake på da du var liten. Var du påverka av gute- eller jenterolla? Kva fargar brukte du på kleda, kva slags skulesekk og pennal hadde du i 1. klasse, og kva leiker leika du med? Har det forandra seg? På kva måte? Kvifor har det forandra seg, trur du?
-- Intervju ein vaksen person, for eksempel ein forelder eller besteforelder, om kva forskjellar det var mellom kjønna da dei var barn/unge. Snakk om fargar, leiker, oppgåver dei hadde heime og på skulen osv. Kva var likt, og kva var forskjellig frå slik det er i dag?
Svar:
--- 130
xxx2 Skriveskolen
>>> 18. Studer holdningskampanjen og noter stikkord til spørsmålene på neste side.
{{Ramme:}}
"Slank Restavfallet" er en kampanje på nettsiden til sortere.no. Målet er å bidra til at folk kaster mindre og blir flinkere til å kildesortere.
{{Nettside fra sortere.no:}}
Slank restavfallet
xxx3 Plastic blir fantastic når du kildesorterer
Å lage plast krever store mengder olje og gass, derfor er det viktig å kildesortere plastemballasjen. Når materialet gjenvinnes til nye produkter, sparer vi både klimautslipp og bruk av naturressurser.
{{Bilde:}}
Tegning av en katt og en ketchupflaske med ansikt, armer og bein. Ketchupflasken: -- En katt kan ha 9 liv, jeg kan ha 10.
Mange liv: Plastemballasjen kan gjenvinnes 10 ganger og fortsatt holde god kvalitet. Derfor er det viktig at vi ikke kaster den i restavfallet etter én gangs bruk.
Illustrasjon: Marianne Heggenhougen/LOOP.
Del denne saken på FaceBook, Twitter eller Mail.
xxx3 More Awesome Stuff
xxx4 7 enkle grep som får restavfallet til å rase ned i vekt
Vi bruker og kaster i høgt tempo. Restavfallet trenger en slankekur for å spare miljøet og ressursene. Disse grepene gir raskt synlige resultater.
xxx4 Bli mester i matvett på 1-2-3
Bekjemp matsvinn ved å planlegge innkjøp, oppbevare maten riktig og bruke sansene dine.
xxx4 Slik gir du glass- og metallemballasje evig liv
Dine tomme syltetøyglass og hermetikkbokser kan bil til nye produkter i hundrevis av år fremover.
Kilde: sortere.no
--- 131
a) Hva er dette en holdningskampanje for, og hva er hovedbudskapet?
Svar:
b) Hva er det første du legger merke til når du ser på holdningskampanjen? Hvorfor?
Svar:
c) Hva er det bilde av i holdningskampanjen?
Svar:
d) Hvilke farger er brukt? Hvilke signaler gir fargene?
Svar:
e) Hvorfor står noe av teksten i ei snakkeboble, tror du?
Svar:
f) Hvor mange hyperkoplinger finner du i holdningskampanjen? Hvorfor brukes slike lenker?
Svar:
g) Hva forteller teksten med størst skrift? Hva forteller teksten med liten skrift?
Svar:
h) Vurder reklamen: Hva påvirker følelsene våre? Hva påvirker fornuften vår?
Svar:
_Tips!_
Se på virkemidler som farger, bilder, plussord, ordspill, rim, humor og layout.
i) Hvem tror du denne holdningskampanjen ønsker å nå?
Svar:
j) Syns du dette er en virkningsfull holdningskampanje? Hvorfor eller hvorfor ikke?
Svar:
>>> 19. Bruk stikkordene du noterte i oppgave 18, og skriv en vurdering av holdningskampanjen.
Svar:
--- 132
Se oppgave 36 side 136 i elevboka.
_Skriveramme for design av reklameplakat_
{{Skriveramma er tilrettelagt som liste:}}
-- Ting å tenke på: Hvem skal reklamen påvirke?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hvilket bilde vil dere bruke? Skal bildet være bakgrunnen?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hvilke følelser vil dere at bildet skal fremkalle?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hvilke farger vil dere legge vekt på? Hvorfor?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hva sier verbalteksten, og hvor er den plassert?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hvilke plussord vil dere bruke? Vil dere bruke ordspill / nyord / slagord? Hvilke?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hvilke skrifttyper og størrelser vil passe?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Hvordan skal tekst og bilde utfylle hverandre?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Vil dere bruke humor eller overdrivelse som virkemiddel? Hvordan?
-- Noter stikkord:
-- Ting å tenke på: Passer det å bruke "alle som"-trikset?
-- Noter stikkord:
--- 133
Se oppgave 39 side 137 i elevboka.
Skriveramme for analyse av reklameplakat
{{Skriveramma er tilrettelagt som liste:}}
Ting å se etter:
-- Noter stikkord:
{{Noter stikkord som svar.}}
-- Ting å se etter: Hva reklameres det for? Hva er budskapet?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hvem skal reklamen påvirke?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hvilket bilde/bilder brukes? Hvor er det/de plassert?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hva i bildet påvirker følelser?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hvilke farger er brukt? Hva signaliserer de?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hva sier verbalteksten, og hvor er den plassert?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hvilke plussord er brukt? Er det brukt ordspill / nyord/ slagord? I så fall hvilke?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hvordan fungerer skrifttyper og skriftstørrelser?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Hvordan utfyller tekst og bilder hverandre?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Er det brukt humor eller overdrivelse, og hvordan virker i så fall det?
-- Noter stikkord:
-- Ting å se etter: Brukes "alle som"-trikset, og hvordan fungerer i så fall det?
-- Noter stikkord:
--- 134
xxx1 11. Tale er gull
xxx2 Inn i tema
>>> 1. Skriv ferdig spørsmålene.
a) Hva betyr uttrykket ....?
Svar: Det betyr at det kribler i magen før man skal gjøre noe man "grugleder" seg til.
b) Hvorfor er det viktig å tilpasse språket til ....?
Svar: Da når du lettere fram med budskapet ditt.
c) Hvorfor bør du underbygge meningene dine med gode ....?
Svar: Du framstår som troverdig, og det er lettere å overbevise den/de du snakker med/til.
d) Hva vil det si å bruke virkemidlet ....?
Svar: Det betyr å overbevise ved å påvirke mottakernes følelser.
e) Hva vil det si å bruke virkemidlet ....?
Svar: Det betyr å overbevise ved hjelp av fakta og informasjon.
>>> 2. Skriv ordene i ordskyen på riktig sted i teksten.
Ordsky: aldersgrensen, færreste, Memory Banda, øve, troverdig, engasjement, usikker, presentasjon, forberede, debatt, sjenert, tillit, argumenter, snakke, Malawi, overbevise, påvirke, kunnskap, endring, foredrag.
xxx3 Å snakke foran andre
De .... av oss liker situasjoner der vi skal .... foran mange mennesker. Men de fleste av oss skal en eller annen gang holde en ...., et .... eller kanskje et innlegg til en ..... Det er vanlig å føle seg .... og .... i slike situasjoner, derfor er det viktig å .... og .... seg godt. Når du viser at du har god .... om det du skal snakke om, framstår du som ...., og de som hører på, får .... til deg. Noen mennesker klarer å .... og .... de som bestemmer i et land. Et eksempel på det er .... ..... Gjennom et sterkt .... og gode .... klarte hun å få til en .... av grunnloven i hjemlandet sitt. I 2017 ble ..... for å gifte seg i .... hevet fra 15 til 18 år.
--- 135
>>> 3. Les talen nedenfor før du svarer på spørsmålene nederst på siden.
_Kjære alle sammen!_
Dette er en gledens dag!
For to år siden tok elevrådet ved Vestvind skole kontakt med meg og sa de ønsket seg en kunstgressbane på den gamle grusbanen ved skolen. Jeg smilte høflig, hørte på dem og tenkte for meg selv at dette var fullstendig urealistisk. Der tok jeg feil. Forslaget var fullstendig realistisk.
Grunnen er at dere elever har vært så engasjert i prosjektet. Dere hadde en plan for hvordan dere kunne samle inn penger gjennom ulike aktiviteter. Dere meldte på foreldre til dugnadsarbeid. Dere søkte penger fra ungdommens kommunestyre. Dere hadde undersøkt hvordan vi kunne søke om midler fra Norges idrettsforbund. Dere var opptatt av hvordan dette kunne bli en bane for alle i lokalmiljøet. Elevene, kommunen og idrettslaget har sammen virkeliggjort en drøm.
Elever, dere imponerer. Dere er kreative og kloke, utradisjonelle og utholdende, engasjerte og energiske. Takket være deres innsats kan jeg si:
Det er en stor glede for meg som ordfører å få lov til å åpne Vestvind kunstgressbane!
For å innvie banen har kommunestyret utfordret 7. trinn ved Vestvind skole til fotballkamp -- og bare pass dere, for vi har toppet laget!
Gratulerer til hele lokalmiljøet i Vestvind med en flott, ny bane og flotte elever!
a) Hva er anledningen for talen?
Svar:
b) Hvem holder talen, og hvem tror du hører på?
Svar:
c) Hvilke følelser vekker talen hos publikum, tror du? Begrunn svaret ditt.
Svar:
d) Hva gjør talen troverdig? Hvilke erfaringer og kunnskaper har taleren om saken?
Svar:
e) Hvilke av taletipsene på side 147 i elevboka er brukt i talen? Gi eksempler.
Svar:
_Tips!_
Taletips: gjentakelser, tallet tre, bokstavrim, spørsmål, språklige bilder
--- 136
>>> 4. (!) Les møteinvitasjonen og arbeid i par med oppgavene på denne og neste side.
xxx3 Velkommen til møte!
Kommunen planlegger å bygge en ny vei gjennom et skogholt i nærheten av Våren skole. Den nye, flotte veien vil gjøre det raskere og lettere å kjøre bil helt fram til skolen. Det er også planlagt å lage fine sykkelveier, slik at elevene kan sykle trygt til skolen.
Siden forslaget blir møtt med sterk motstand fra både skolen, foresatte og elever, ønsker vi å invitere til et møte der alle får mulighet til å legge fram sitt syn på saken.
Møt opp i gymsalen kl. 18 førstkommende tirsdag.
Hilsen ordføreren, på vegne av kommunestyret
a) Du og skrivekameraten din skal representere klassen på møtet, og dere skal forsøke å overbevise lokalpolitikerne om å legge veien et annet sted. Noter i skjemaet på neste side når dere diskuter punktene:
-- Hvilke argumenter taler for deres syn på saken?
Svar:
-- Hvilke motargumenter kan dere komme til å møte?
Svar:
_Tips!_
-- Bruk _etos_ som virkemiddel. Da skal du overbevise ved å framstille deg selv som en troverdig person som har god greie på temaet.
-- Bruk _logos_ som virkemiddel. Da skal du overbevise ved hjelp av fakta og informasjon.
-- Bruk _patos_ som virkemiddel. Da skal du overbevise ved å påvirke mottakerens følelser.
_Forslag til argumenter:_
-- farligere skolevei
-- mer trafikk
-- mer eksos og svevestøv
-- mye bråk i anleggstiden
-- viktig område for trivsel
-- førsteklasse har uteskole her
-- skolen har bålplass
-- området brukes til naturfagsundervisning
-- hyggelig utsikt fra klasserommene
-- akebakke om vinteren
-- lekeområde etter skoletid og i helger
--- 137
b) Noter argumenter til møtet i planleggingsskjemaet.
-- Argument 1. Svar:
-- Begrunnelse. Svar:
-- Argument 2. Svar:
-- Begrunnelse. Svar:
-- Argument 3. Svar:
-- Begrunnelse. Svar:
-- Motargumenter vi tror vi kan møte. Svar:
-- Disse opplevelsene kan vi ta med. Svar:
-- Slagord/avslutning. Svar:
c) Skriv av innledningen nedenfor, og skriv ferdig innlegget.
Kjære politikere og alle frammøtte!
Vi er ...., og vi har blitt bedt om å snakke til dere på vegne av alle elevene på skolen. Vi syns ikke det er noen god idé å bygge en ny vei så nær skolen, og vi ønsker å si noe om hvilke konsekvenser vi mener det vil ha for skolemiljøet vårt ....
--- 138
>>> 5. Lag lydbok av en fortelling.
Les fortellingen nedenfor, og bruk den når du gjør oppgavene på neste side.
xxx3 Musa som åt kattar
Det var ei gammal bibliotekmus som drog for å besøke syskenbarna sine; dei budde på eit loft og visste lite om verda.
-- De veit lite om verda, sa han til dei forskremde slektningane sine, -- og de kan vel ikkje eingong lese.
-- Det veit du da godt, sukka dei.
-- Har de til dømes ete ein katt nokon gong?
-- Det veit du da godt. Hos oss er det kattane som et mus.
-- Fordi de ikkje veit betre. Eg har ete meir enn ein, og dei sa ikkje eingong "au!".
-- Og korleis smakte dei?
-- Papir og blekk, etter mi meining. Men det er ingenting. Har de nokon gong ete ein hund?
-- Ikkje tull.
-- Eg åt ein i går. Ein schæferhund. Den hadde digre tenner ... Men den lét seg ete utan vanskar, den sa ikkje eingong "au!".
-- Og korleis smakte den?
-- Papir, den smakte papir. Og har de ete eit nashorn?
-- Det veit du godt at vi ikkje har. Vi har ikkje eingong sett eit nashorn. Liknar det på gauda- eller sveitserost?
-- Det liknar sjølvsagt på nashorn. Og har de ete ein elefant, ein munk, ei prinsesse, eit juletre?
Nett da hoppa katten, som hadde gøymt seg bakom ei kiste, fram med eit trugande mjau. Det var ein ekte katt av kjøt og blod, med vérhår og klør. Dei små musene sprang og gøymde seg, bortsett frå bibliotekmusa, som var blitt så overraska at den blei ståande på bakbeina utan å røre seg, som ein statue. Katten tok tak i den og byrja å leike med den.
-- Og du skal vere musa som et kattar?
-- Eg, Høgvørde Katt ... De må forstå ... Eg er alltid i biblioteket ...
-- Eg forstår, eg forstår. Du et dei som bilde, trykte i bøker.
-- Det hender, men berre som studium.
-- Sjølvsagt. Eg er og glad i litteratur. Men trur du ikkje at du og burde ha studert litt av det verkelege livet? Da ville du ha lært at ikkje alle kattar er av papir, og at ikkje alle nashorn lét seg tygge av mus.
Til alt hell for den stakkars fangen blei katten distrahert ein augneblink fordi den såg ei vevkjerring gå over golvet. I to sprang var bibliotekmusa tilbake mellom bøkene, og katten måtte nøye seg med å ete vevkjerringa.
Fra Gianni Rodari: Fablar i telefonen
--- 139
a) Er du enig eller uenig i påstandene nedenfor?
Gi eksempler fra teksten når du begrunner svaret ditt. Skriv gjerne svarene på nynorsk.
-- Bibliotekmusa har spist en katt.
Svar:
-- Katten er smartere enn bibliotekmusa.
Svar:
-- Bibliotekmusa er klokere enn de andre fordi den har lest mange bøker.
Svar:
-- Den virkelige verdenen er altfor farlig for bibliotekmusa.
Svar:
b) Arbeid i grupper på fem og lag ei lydbok av fortellingen som passer for førsteklassinger. Bruk tipsene i ramma, og drøft hvordan dere kan engasjere de som hører på. Fordel roller, og øv godt før dere spiller inn lydboka. Bruk gjerne dialekt når dere leser replikkene.
Roller:
-- En skal være forteller.
-- En skal ha stemmen til bibliotekmusa.
-- En skal ha stemmen til katten.
-- To skal være søskenbarnmusene.
_Tips!_
Bli enige om:
-- Vil dere legge til lydeffekter eller musikk?
-- Hvor passer det å ha korte pauser?
-- Hvordan vil dere lese replikkene (innlevelse)?
-- Hvor passer det å ha svakere og sterkere stemme? Hvor passer det å lese litt langsommere og litt raskere?
--- 140
xxx2 Språkverksted 1
xxx3 Repetisjon -- bindeord (se side 149 i elevboka)
>>> 6. Er følgende påstander sanne eller ikke? Sett inn S for sann eller U for usann etter påstandene.
-- De fleste bindeord er konjunksjoner og subjunksjoner. ....
-- _Til tross for_ og _ettersom_ betyr omtrent det samme. ....
-- Du må aldri bruke komma foran ordet _men_. ....
-- _Derimot_ og _på den andre siden_ betyr omtrent det samme. ....
-- Et bindeord kan aldri stå først i setningen. ....
-- Et bindeord må alltid stå først i setningen. ....
>>> 7. Skriv inn passende bindeord i leserinnlegget "JA til koding i skolen!"
Bindeord: for eksempel, eller, til tross for, selv om, og, for det første, dessuten, i tillegg, som
xxx3 JA til koding i skolen!
Alle elever i Storbritannia lærer koding (programmering) på skolen. Det gjør vi ikke i Norge, og det syns jeg er dumt! Koding betyr å fortelle en datamaskin hva den skal gjøre, .... å lage dataspill, styre en robot, regne store mattestykker .... lage effekter i filmer. .... vi bruker datamaskiner mye i Norge, er koding et tilbud som bare enkelte elever får i løpet av barne- eller ungdomsskolen. Det er flere grunner til at alle elever bør lære koding i skolen. .... kan det være motiverende for noen av de guttene som syns skole er kjedelig. .... kan flere jenter bli interessert i tekniske fag. .... er koding viktig å kunne for å få en jobb i framtiden. Andre land har kommet langt, .... lærer britiske skolebarn koding på alle trinn i grunnskolen. Det syns jeg vi i Norge også skal. Koding er kjempegøy for alle!
--- 141
>>>8. a Les teksten og sett x etter bindeordene.
xxx3 Kroppsspråk
Hvor mye kroppsspråk man bruker, varierer fra person til person. Dessuten er det store forskjeller mellom land og kulturer. Men vi bruker alle kroppen til en viss grad. En liten oppgave: Spør noen du kjenner, om de kan forklare deg hva en vindeltrapp er. Antagelig vil nesten alle vise en spiralbevegelse med den ene hånden. Bare prøv! Noe av det vi uttrykker med kroppen vår, kan vi bestemme over. Vi kan bestemme oss for å riste på hodet eller for å snurre pekefingeren i tinningen for å demonstrere at vi syns noen er dumme. Men av og til snakker kroppen vår uten at vi kan gjøre noe fra eller til. Kanskje syns vi noe er så flaut at vi rødmer. Kanskje svetter vi fordi vi er nervøse. Og visste du at pupillene dine utvider seg når du ser den du er forelsket i?
Utdrag fra Helene Uri: _Språkmagi_
b) Sorter bindeordene du har streket under {{merket}}, etter hvilken funksjon de har.
-- Uttrykke motsetninger:
-- Uttrykke alternativer:
-- Legge til informasjon: dessuten,
-- Vise årsakssammenhenger:
-- Vise rekkefølge:
>>> 9. Skriv en kort fortelling til tegneserien.
Bruk minst fem bindeord og sett x etter dem.
{{Tegneserie.}}
#1: En mann står og ser ut av vinduet i 2. etasje.
-- Aah! Nå er bystøyen byttet ut med landelig fred og ...
#2: Et barn spretter opp utenfor vinduet. Mannen river forskrekker ned gardinen og mister kaffekoppen.
#3. Han kikker ut av vinduet og ser ned på barnet som hopper på en trampoline.
-- En trampoline! Sukk!
Svar:
--- 142
xxx1 Språkverksted 2.
xxx3 Repetisjon -- rettskriving (se sidene 152--153 i elevboka)
Løs kryssordet. Dersom du trenger hjelp, kan du lete etter ord i ordskyen nedenfor. Når du har funnet det loddrette løsningsordet, kan du skrive det her.
Løsningsordet er ....
Ordsky: interessant, dessverre, pennal, restaurant, gjerne, misoppfatte, misforstå, journalist, sjelden, nysgjerrig, tjue
{{Nummeret på bokstaven du skal finne i løsningsordet står i parentes.}}
1. så synd (1) ....
2. spisested (2) ....
3. oppfatte galt (6) ....
4. reporter (6) ....
5. ivrig etter å få vite noe (7) ....
6. et snes (1) ....
7. ikke ofte (3) ....
8. forstå feil (1) ....
9. med glede (3) ....
10. etui til blyanter (3) ....
11. vekker interesse (3) ....
--- 143
>>> 11. Lag en brosjyre.
Lag en brosjyre som forklarer trinn for trinn hvordan man kan gå fram for å holde en god presentasjon eller tale. Bruk tipsene og flest mulig av ordene i ramma under.
_Tips!_
Hva kan brosjyren inneholde?
-- tips til hva man kan gjøre for å forberede seg
-- gode råd om hva man gjøre for å holde seg rolig før og under presentasjonen
-- tips til hva man kan gjøre for å engasjere publikum
-- små øvelser som kan være nyttige å gjøre som trening/oppvarming
Ramme: alltid, begynne, aldri, akkurat, unntatt, overraske, dessuten, forrige, gjennom, dessverre, interessant, privilegert, uttrykk, gjelder, tillegg, heldigvis, misforstå, gjerne, nysgjerrig, misoppfatte, forstyrre, forskjellig, verre, igjen, overbevise, engasjere.
Svar:
--- 144
xxx2 Les og forstå
Bruk teksten frå _Hest, hest, tiger, tiger_ på sidene 155--156 i elevboka når du gjer oppgåva nedanfor.
>>> 12. Set kryss ved det alternativet du synest passar best.
a) Kva beskriving av Honey passar best?
.... Ho lyg aldri.
.... Ho synest det er greitt å lyge.
.... Nokre gonger overraskar ho seg sjølv ved at ho lyg.
b) Honey klarte ikkje å klare opp misforståinga i bakeriet
.... fordi kundane i butikken var utolmodige og butikkdama sannsynlegvis høyrde dårleg
.... fordi Honey mista stemma
.... fordi ei dame avbraut Honey og bestilte bollar
c) Mor sette lys på kaka
.... fordi dei fekk gjere det ordentleg festleg når dei først skulle ha kake til frukost
.... fordi Mikala hadde bursdag
.... fordi mor blei glad da Honey kom med kake sidan brødskivene var mugne
d) Kurshaldaren trur Honey er Karen
.... fordi kurshaldaren ser dårleg
.... fordi ho synest Karen og Honey liknar på kvarandre
.... fordi Karen sannsynlegvis er ein kursdeltakar som ikkje har møtt opp
e) Honey klarte ikkje opp misforståinga i klasserommet
.... fordi ho ikkje ville forstyrre og tiltrekke seg merksemd
.... fordi ho venta på Karen
.... fordi ho var språkinteressert og ville lære seg kinesisk
f) "Mama huhu" betyr
.... ei kinesisk ho-ugle
.... noko som ikkje er heilt bra, men som kunne vore verre
.... ein som lyg ofte
--- 145
Bruk talen på sidene 158--159 i elevboka når du gjør oppgaven nedenfor.
>>> 13. a) Skriv stikkord fra talen.
-- Nordmenn kommer fra:
-- Nordmenn jobber med:
-- Nordmenn liker:
-- Nordmenn er:
b) Skriv setningen du syns er viktigst i talen, og begrunn hvorfor du syns det.
Svar:
c) Skriv setningen du syns er mest humoristisk i talen, og begrunn hvorfor du syns det.
-- Svar:
d) Hva var mest overraskende i talen? Begrunn svaret ditt.
-- Svar:
e) Skriv en tale om din egen klasse etter mønster av kongens velkomsttale.
-- Svar:
--- 146
>>> 14. I teksten du nå skal lese, tar Amanda et oppgjør med seg selv som mobber og holder en tale for å be om unnskyldning. Les teksten og svar på spørsmålene på side 148.
xxx3 Slik ser en ekte mobber ut
Dette har skjedd: Amanda er fadder for jevngamle Lars, som har Downs syndrom. Etter hvert blir de gode venner, og Amanda lærer Lars tullete trylleformler fra Harry Potter-verdenen. Men så gjør Amanda noe hun angrer fryktelig på: Hun er med på å mobbe Lars. Alle i klassen har frosset henne ut, og Lars vil heller ikke tilgi henne. I dette utdraget har kontaktlærer Janne og gymlærer Stein Vidar i flere uker forberedt årets juleforestilling sammen med elevene. Uten at noen vet det, har Amanda, med hjelp av klassekameraten Kay, planlagt et ekstranummer. Amanda vil nemlig gjøre et siste forsøk på å vise Lars at hun er villig til å gjøre alt for å bli venn med ham igjen: Hun skal stå fram som mobber foran alle på årets juleshow. Publikum er på vei inn i gymsalen etter en pause i forestillingen når Amanda tar mot til seg og går på scenen.
"Silensius akrobat", hvisker jeg i mikrofonen. Det er en trylleformel som skal forhekse alle til å være stille og høre etter, men fremdeles er det ingen som ser eller hører meg. Det er nå eller aldri.
"Silensius akrobaaaat!" roper jeg i mikrofonen, og skvetter av min egen stemme når lyden av den mekanisk fordobler seg gjennom salen.
Hele rommet fryser momentant, og alle stirrer på meg som skrekkslagne lemurer. Øynene mine hviler kun på Lars. Han løfter blikket sakte opp fra gulvet og ser på meg, men ser fort ned igjen. Allikevel er det som om jeg kan skimte et av hans lure smil bre seg over ansiktet, og jeg finner motet:
"Hei, alle sammen!" sier jeg inn i mikrofonen, roligere denne gangen. "Jeg heter Amanda. Og jeg vil gjerne si unnskyld."
En lav hvisking sprer seg gjennom rommet. Det føles som en million øyne stirrer rett på meg, og aller helst vil jeg bare kaste mikrofonen fra meg og løpe av gårde. Men det kan jeg ikke, jeg kan ikke svikte alle en gang til. Jeg får øye på mamma og pappa, der de sitter cirka midt i rommet. Rystelse og sjokk preger ansiktene deres, men øynene er runde av beundring.
"Jeg er fadderen til Lars", fortsetter jeg, "eller _var_. Til jeg gjorde en fryktelig feil."
Salen er musestille. Hånden som holder mikrofonen rister svakt.
(...)
"Jeg var feig, og i stedet for å forsvare Lars, som er vennen min, så trodde jeg at jeg reddet meg selv ved å mobbe han. For å si unnskyld har jeg laget en video som viser hvordan jeg føler det."
I det samme begynner en skjerm å rulle ned fra taket. Jeg blir stående rett under den mens Kay med raske fingre finner frem klippet og begynner å spille det av. En overskrift i store bokstaver ruller i hvit skrift over en sort skjerm: En mobbers bekjennelser.
Den sorte skjermen erstattes raskt av en video med meg selv i sentrum, filmet hjemme i stuen. Stemmen min runger over høyttaleranlegget: "Jeg har alltid brydd meg om hvordan jeg ser ut, og om hva andre syns om meg. Jeg har alltid tenkt at
momentant -- straks, med det samme det er best å være _nøytral_.
--- 147
Men i høst møtte jeg en venn som lærte meg at det er ok å være annerledes, at det er ok å være spesiell."
Jeg observerer den fullsatte salen, hvor alle ansiktene er vendt konsentrert mot det som skjer rett over meg på lerretet. Ingen av lærerne leer seg fra der de stanset opp da jeg tok ordet. Janne tilter hodet litt på skakke, og står med en bekymret mine og følger med på filmen.
"Jeg har alltid tenkt at det var best å ikke blande seg i andres business. De gangene jeg så noen ble plaget i skolegården, sa jeg ikke fra til lærerne eller stoppet dem som ertet."
Bekjennelsen har en effekt, og de andre elevene følger også nøye med.
"For noen måneder siden ertet jeg en annen person. En person som er vennen min. Jeg angrer så utrolig mye på det, og det er derfor jeg laget denne unnskyldningsvideoen."
Jannes positur har myknet opp litt nå. Ved siden av henne står Stein Vidar og måper. Bak meg på skjermen erstattes tilståelsesvideoen av en bildeserie som begynner med et barnebilde av meg som treåring som har sovnet oppi et fat med is, hvor Kay har redigert inn teksten _grådigper/mye vil ha mer #ilandsproblemer._
Litt spredt fnising fyller salen. Et nytt bilde kommer opp på skjermen og latteren følger; det er et bilde som Sari har tatt av meg under en overnatting rett etter at jeg fikk tanngummen min. Jeg har sovnet på sofaen, og sikkelet renner i tykke strimler fra munnen min og nedover haken.
Bildet avløses av et nytt, tatt for noen få dager siden; en ultranær selfie av meg selv som gjør en merkelig grimase, direkte etterfulgt av enda en selfie hvor grimasen er enda styggere. Over bildene kommer bannere med ulike tekster: _slik ser en ekte mobber ut, pass deg for denne ondskapsfulle mobberen._ Sekvensen fortsetter gjennom femten ulike bilder, alle uflatterende og stygge, alle etterfulgt av tekster som avslører meg som mobberen.
De som hittil har ledd av innslagene, blir plutselig rammet av alvoret. Selfie-serien avsluttes, og vi er tilbake i stuen med meg foran kameraet:
"Ja, slik ser en mobber ut. Jeg trodde ikke selv at det var slik en mobber så ut, før jeg så meg selv i speilet etter å _faktisk_ ha mobbet. Da oppdaget jeg at mobbere kan se ut akkurat som deg og meg. Se deg selv i speilet, _er du en mobber?"_
Videoen slutter brått, og skjermen blir sort. Alle sitter stille som statuer og venter på fortsettelsen. Ingen applaus, ingen jubel, bare stillhet. Jeg har ikke mer å si, og oppdager i samme sekund at hullet i planen vår er at vi ikke har laget en avslutning. Hva nå?
Som et siste desperat stunt vender jeg meg mot Lars, jeg hever tryllestaven i guard, men i stedet for å forhekse Lars, snur jeg meg i siste sekund rett mot Bent og roper med kraftig stemme: "Stanituz stoppis!". Og det virker! Bents ben er som limt fast i parketten, men han kan fremdeles bevege overkroppen.
"Hva søren ...?" hører jeg Bent si, idet Lars ser forskrekket på han.
"Det virket", hvisker jeg, _"det manglet bare en Z."_
Lars flytter blikket over på meg, men jeg klarer ikke lese ansiktsuttrykket hans. Er han glad? Er han sint? Har han tilgitt meg?
Utdrag fra Iben Akerlie: _Lars er LOL_
--- 148
xxx3 Let og finn
a) Beskriv de tre p-ene: person, plass og problem.
Svar:
b) Hva gjør Amanda for å be om unnskyldning?
Svar:
c) Hva er det som gir Amanda mot til å fortsette talen?
Svar:
d) Hvordan reagerer foreldrene til Amanda?
Svar:
e) Hvordan avsluttes talen?
Svar:
xxx3 Les mellom linjene
f) Hvorfor starter Amanda med å si en trylleformel, tror du?
Svar:
g) Beskriv hvordan Amanda føler det mens hun står på scenen.
Svar:
h) Hva gjør Amanda for å røre ved følelsene til Lars (og publikum)?
Svar:
i) Hvordan reagerer lærerne og resten av publikum?
Svar:
j) Forklar disse ordene: lemur, bekjennelse, positur, guard, sekvens.
Svar:
xxx3 Tenk selv
k) Amanda sier: "Jeg har alltid tenkt at det er best å være nøytral. Men i høst møtte jeg en venn som lærte meg at det er ok å være annerledes, at det er ok å være spesiell."
-- Hva mener hun med at det er best å være nøytral, tror du?
-- Hva tror du Amanda har lært om at det er ok å være annerledes?
Svar:
l) Hvordan ville du reagert, tenkt eller følt hvis du var publikum?
Svar:
m) Hva tror du påvirker publikum aller mest i dette opptrinnet? Begrunn svaret ditt.
Svar:
n) Hva ville du gjort hvis du var i Amandas situasjon?
Svar:
o) Kjenner du deg igjen i noe fra teksten? Fortell.
Svar:
p) Amanda er redd for å dumme seg ut. Selv om hun er livredd for å gå på scenen, gjør hun det likevel for å få Lars til å tilgi henne. Skriv en reflekterende tekst med tittelen "Dum, modig eller begge deler?". Bruk gjerne disse spørsmålene for å komme i gang med skrivingen:
-- Hva mener du om det Amanda gjør?
-- Hva syns du om måten Amanda ber Lars om unnskyldning på?
-- Tror du Lars tilgir Amanda?
Husk å begrunne svarene dine.
Svar:
--- 149
>>> 15. _Unge Jeanne d'Arc heldt talar som motiverte dei franske troppane til siger mot engelskmennene_. Bruk teksten når du svarer på spørsmåla på side 153.
Ordforklaring:
helgen -- person som er kjend heilag etter sin død
xxx3 Jeanne D'Arc
_30. mai 1431 stod innbyggarane i den franske byen Rouen og såg på at 19 år gamle Jeanne d'Arc blei brend levande på eit bål midt på torget. Nesten fem hundre år seinare blei ho opphøgd til helgen og feira som nasjonalhelt i Frankrike. I dag blir ho rekna som ei av dei mest kjende kvinnene i historia. Kven var Jeanne d'Arc?_
Ung alder er ikkje eit hinder for å nå store mål eller vise stor modenskap. Den franske jenta Jeanne d'Arc (1412--1431) visste alt som 13-åring kva som var hennar oppgåve i livet: å drive engelskmennene ut av Frankrike. Berre 17 år gammal talte ho til dei franske troppane, som ho leidde til siger over engelskmennene i Orleans i 1429. Her får du lese litt om det korte livet hennar, frå ho blei fødd i 1412 til ho døydde i 1431.
Jeanne d'Arc blei fødd i den vesle landsbyen Domrémy i Lorraine, nordaust i Frankrike, midt under hundreårskrigen. Denne krigen mellom Frankrike og England varte i til saman 116 år. Den engelske kongen ønskte å regjere over Frankrike, og dei engelske troppane okkuperte store område av det franske territoriet. Foreldra til Jeanne var bønder, og som dei fleste på landsbygda på 1400-talet levde dei av åkerbruk og husdyrhald.
Domrémy låg i eit område kontrollert av England, og i 1425 blei landsbyen angripen av burgundarar og engelskmenn. Dei rana kyrkja for alt av verdigjenstandar og sette deretter fyr på henne. Da dette hende, var Jeanne 13 år. Jeanne var religiøs, noko som var sjølvsagt på den tida ho levde. Men for Jeanne var religionen viktigare enn for mange andre. Mens dei andre barna i landsbyen berre gjekk i kyrkja på søndagar, pleidde Jeanne å gå i kyrkja så ofte ho kunne for å be til helgenstatuane som var der. At kyrkja blei tend på og øydelagd, gjorde kanskje sterkare inntrykk på Jeanne enn på andre i landsbyen. Kort tid etter angrepet på Domrémy hevda i alle fall Jeanne at ho høyrde stemmer.
{{Bilde:}} Jeanne d'Arc blei brend på bålet i byen Rouen 30. mai 1431. (Fargetrykk frå 1800-talet.)
--- 150
Ho meinte dei kom frå døde helgenar som fortalde henne kva ho skulle gjere. Til å begynne med skal stemmene ha bede henne om å be og gå regelmessig i kyrkja for å akte og ære Gud. Seinare skal dei ha sagt til henne at dei ønskte at Jeanne skulle leie den franske hæren mot engelskmennene og burgundarane. Ho blei overbevist om at Gud hadde gitt henne eit kall, og dei siste åra av det korte livet sitt brukte ho til å oppfylle dette kallet.
{{Bilde: Kart over Frankrike, cirka år 1430.}}
Bildetekst:
_Hundreårskrigen_
På 1300- og 1400-talet såg kartet over Europa annleis ut enn i dag. I delar av det austlege Frankrike styrte hertugen av Burgund, mens engelskmennene kontrollerte område i Vest-Frankrike. Konflikten starta i 1337 da kong Edvard 3. av England erklærte seg sjølv som herskar over Frankrike, sjølv om landet allereie hadde ein fransk konge, Filip 6. Krigen mellom Frankrike og England varte heilt til 1453.
{{Slutt}}
Jeanne fortalde foreldra om stemmene ho høyrde. Ho sa også at ho ønskte å reise til Chinon for å møte mannen ho rekna
som den rette kongen av Frankrike, Karl 7. Der ville ho tilby seg å hjelpe han i kampen mot engelskmennene og burgundarane, slik stemmene hadde sagt. Foreldra sa nei, men Jeanne gav seg ikkje og fortsette å fortelje foreldra om stemmene. Først etter fire år, da Jeanne var 17, gav foreldra etter og lét henne dra.
22. februar 1429 starta Jeanne på ei to veker lang reise til Chinon, som ligg cirka 350 kilometer frå Domrémy. Det var kaldt, og det snødde litt. Etter elleve dagar til hest nærma ho seg Chinon. Folk ho møtte langs vegen, trudde kanskje at ho var ein gut. Jeanne var nemleg kledd i guteklede.
--- 151
Men kanskje enkelte likevel skjønte at det var ei jente som kom ridande. Rykta gjekk om den unge jenta som hevda å ha fått eit kall frå Gud, og som ville gå i krigen for å drive engelskmennene ut av Frankrike.
Karl 7. hadde også høyrt rykta, men han var skeptisk. Kunne ei ung jente verkeleg hjelpe han med å jage engelskmennene og bli konge i Frankrike?
I den store slottssalen såg alle på den unge jenta som kom inn og gjekk rett bort til Karl 7.
Han såg ikkje fornøgd ut. Han trong soldatar og pengar, ikkje råd frå ei ung jente kledd som gut.
-- Kven er De? Kva vil De? spurde han.
Jeanne fortalde: -- Ein engel har sagt til meg at eg måtte besøke Dykk, herren min, og hjelpe Dykk med å frigjere Frankrike. Eg kan ikkje lese eller skrive, men eg fortel Dykk sanninga. Gi meg soldatar, og eg skal sette Frankrike fri.
Kongen nølte, men situasjonen var håplaus. Dessutan hadde han høyrt ei legende som sa at Frankrike skulle reddast av ei jomfru. Kunne det likevel vere noko i den gamle forteljinga?
Til slutt utnemnde kongen Jeanne til leiar for ein tropp med soldatar. Han gav henne rustning og eit sverd. Jeanne leidde soldatane sine til byen Orleans. Ho var allereie kjend blant soldatane som den unge bondejenta som var beskytta av Gud. Takk vere henne begynte dei å få tilbake håpet om å vinne krigen.
Den 29. april rei Jeanne og soldatane hennar inn i Orleans. Innbyggarane var entusiastiske. Engelskmennene trekte seg seg tilbake i panikk.
Felttoget med Jeanne i spissen var ein suksess. Byane fall, ein etter ein, i hendene til dei franske troppane. Den 16. juli gjekk den franske hæren inn i byen Reims, og nokre dagar etter, ein regnfull og varm dag, blei Karl 7. krona i katedralen til konge av Frankrike.
Suksessen til dei franske troppane fortsette. Soldatane trudde at dei var uslåelege med Jeanne i front.
Men så ein dag i 1430 snudde lykka for Jeanne og soldatane hennar. Ho blei såra, og fiendane til kongen klarte å fange henne. Etterpå selde dei henne til engelskmennene. Karl 7., som Jeanne hadde kjempa for, gjorde ingenting for å redde henne.
No blei Jeanne skyld for å vere ei heks send av djevelen. Sjuk og svak blei ho bringa til byen Rouen. Der blei ho tvungen til å underskrive ei "tilståing". Ho skreiv under på at stemmene ho hadde høyrt, berre var noko ho hadde funne på.
{{Bilde, maleri:}} Jeanne mens Orleans var kringsett, slik målaren Jules Eugene Lenepveu førestilte seg det. Han måla bildet mellom 1886 og 1890.
{{Slutt}}
--- 152
Men nokre dagar seinare trekte ho tilståinga tilbake. Ho sa at ho heller ville døy enn å innrømme noko som ikkje var sant.
30. mai 1431 blei eit stort bål gjort klart på torget i Rouen. Jeanne blei bunden fast til ein påle mellom trestokkar og kvister. Menneskemengda stimla saman rundt bålet. Likevel kjende Jeanne seg aleine og forlaten. Ikkje eingong Karl 7. forsøker å redde henne.
Det var ein vakker vårdag. Kanskje høyrde ho fuglane kvitre før bålet blei tent og ho blei slukt av flammane. Jeanne blei berre 19 år.
Først i 1453, 22 år etter at Jeanne d'Arc døydde, blei engelskmennene jaga ut av Frankrike, og hundre år med krig var dermed over.
{{Ramme:}}
_Opphøgd til helgen_
I 1920, nesten fem hundre år etter at ho blei brend som heks på torget i Rouen, blei Jeanne opphøgd til helgen av den katolske kyrkja.
xxx3 Tidstavle
-- 1337: Kong Edvard 3. av England erklærer seg som herskar over Frankrike. Hundreårskrigen mellom Frankrike og England startar.
-- 1412: Jeanne blir fødd i landsbyen Domrémy i Lorraine i Frankrike.
-- 1425: Domrémy, der Jeanne voks opp, blir angripen av burgundarar og engelskmenn.
-- 1429: 22. februar. Jeanne reiser til Chinon og tilbyr seg å hjelpe Karl 7.
29. april: Jeanne og troppen hennar kjem fram til Orleans og frigjer byen.
16. juli: Jeanne og troppen hennar vinn byen Reims.
17. juli: Karl 7. blir krona i katedralen i Reims.
-- 1450: Jeanne blir såra og tatt til fange.
-- 1451: 30. mai Jeanne blir brend på bålet på torget i Rouen.
-- 1455: Engelskmennene blir jaga ut av Frankrike, og hundreårskrigen er over.
-- 1920: Jeanne blir opphøgd til helgen av den katolske kyrkja.
--- 153
a) Sett x etter rett svarsetning.
"Jeanne d'Arc talte til dei franske troppane for å ..."
-- få dei til forstå alvoret i kampen
-- informere om kva som skulle skje
-- motivere til innsats og siger
b) Kva trur du Jeanne d'Arc sa da ho talte til troppane sine?
Svar:
c) Lag ei personbeskriving av Jeanne d'Arc ut frå opplysningane i teksten.
Svar:
d) Lag eit strukturert tankekart over teksten.
Svar:
e) Skriv ein bildetekst til kartet på side 150 (minst tre setningar).
Svar:
f) Bruk tankekartet du laga i oppgåve d, og summer opp teksten med maksimum 100 ord.
Svar:
g) Bruk tidsoversikta på side 152 til å lage seks spørsmål.
Lag både finne- og tenkespørsmål. Byt bok med ein annan og svar på spørsmåla til kvarandre.
Svar:
h) Skriv ein motivasjonstale. På same måte som Jeanne d'Arc motiverte troppane til å kjempe for siger mot engelskmennene, skal du motivere klassen din, laget ditt eller nokon andre til enten å gi alt for å vinne ein konkurranse, eller å gjere ein skikkeleg innsats for ei sak i nærmiljøet.
Svar:
_Tips!_
Varier språket og engasjer publikum
-- Gjenta ord og/eller setninger som understreker budskapet. Still et spørsmål som gjør at du får kontakt med publikum.
-- Passer det å bruke ett eller flere språklige bilder?
-- Vurder om det passer:
- å bruke _etos_ som virkemiddel, altså å overbevise ved å framstå som en troverdig person som kan vise til erfaringer og har god kunnskap om saken
- å bruke _patos_ som virkemiddel, altså å overbevise ved å påvirke mottakernes følelser
- å bruke _logos_ som virkemiddel, altså å overbevise mottakerne ved å vise til fakta og informasjon
--- 154
xxx2 Skriveskolen
>>> 16. _Noen taler er utformet som en oppskrift._ Les talen og prøv selv.
Du velger selv hvem talen skal være til, og hva som er anledningen.
_Tale til mamma_
Ta:
1 del gode klemmer
5 deler omsorg
1/2 kilo nyvasket treningstøy
10 nysmurte matpakker
en neve masing
1 del hjelp med leksene
3 deler kjøring til aktiviteter
en spiseskje dumme vitser
masse latter
ubegrenset kjærlighet
Bland sammen, så får du verdens beste mamma!
Gratulerer med dagen!
_Tale til_
Svar:
--- 155
>>> 17. _Taler kan skrives på ulike måter, for eksempel på rim, slik som 17. mai-talen nedenfor._ Les talen og arbeid sammen i par når dere gjør oppgavene.
Vi på 7. trinn på Kroer har snakket litt om hvordan det ville vært hvis vi ikke hadde hatt 17. mai.
-- ingen russehyl og sang eller salutt som vekker oss med et bang
-- ingen hektisk leting etter flagg og sko og klesting
-- ingen flaggheising ved speiderne i otta eller løv og flagg i blomsterpotta
-- ikke korpsmusikk og hurrarop eller barnetog med russekort
-- ingen kirke pyntet til fest med gudstjeneste, preken og tekst
-- ingen hyllest til dronningen og kongen når de vinker fra slottsbalkongen
-- ingen leker eller premier fine eller isflekker på klærne dine
-- ingen trøtte ben med gnagsår etter skoene som ble kjøpt i går
-- ingen glede ved å legge en sliten kropp og tenke på at 17. mai er topp!
Alt dette ville vi vært foruten dersom vi ikke hadde hatt 17. mai. Er det noen av dere som vil ha det slik? (nei) Da fortsetter vi å feire 17. mai slik vi alltid har gjort? (ja) Da ønsker vi dere alle en riktig flott 17. mai-feiring.
Til slutt vil vi at dere blir med på et skikkelig tre ganger tre hurra for 17. mai og landet vårt. Hurra, hurra, hurra! Hurra, hurra, hurra! Hurra, hurra, hurra!
a) Sett x etter rimordene i talen.
b) Merk deg ord eller setninger som blir gjentatt. Hvilken virkning gir det?
Svar:
c) Sett ei stjerne foran spørsmål i talen. Hvorfor stilles det spørsmål, tror du?
Svar:
d) En 17. mai-tale er en festtale som hyller 17. mai. Hvordan kommer det fram i talen?
Svar:
e) Øv dere på å framføre talen. Hvem skal si hva? Hvilke ord vil dere Legge vekt på? Øv på stemmebruk, bevisst bruk av pauser, blikkontakt og kroppsspråk.
f) Skriv en liknende tale. Bli enige om det skal være en 17. mai-tale, eller om den skal handle om for eksempel julen, skolen, sommerferien, naturen eller noe annet.
Svar:
--- 156
Se oppgave 63 side 163 i elevboka.
_Skriveramme for tale_
{{Skriverama er tilrettelagt som liste:}}
-- Hensikt
Anledning:
Mottakergruppe:
Mitt viktigste budskap:
-- Trinn 1:
Hva skal jeg si? Hvilke opplevelser, hendelser eller minner passer å ha med?
Hvilke poeng vil jeg ha med?
Svar:
-- Trinn 2:
Tekstens rekkefølge
Innledning: Hva kan jeg starte med å si som engasjerer mottakeren? Svar:
Hoveddel: I hvilken rekkefølge vil jeg ha poengene? Svar:
Avslutning: Hvordan kan jeg vise tilbake til anledningen og budskapet? Svar:
-- Trinn 3:
Engasjere publikum
Variere språket
Et spørsmål jeg vil stille. Svar:
Et språklig bilde jeg vil bruke. Svar:
En setning jeg vil gjenta. Svar:
-- Trinn 4 og 5:
Øve
Framføre
Sett x foran de punktene du vil øve spesielt på før du framfører: blikkontakt, ta små pauser, snakke rolig, snakke høyt nok, legge trykk på viktige ord, smile, puste rolig, stå rolig, stå vendt mot publikum
--- 157
Se oppgave 45 side 163 i elevboka.
_Kameratvurdering_
Bytt bok med skrivekameraten din.
Jeg har lest talen til: ....
1. Hva er anledningen, og hvem er mottakerne?
Svar:
2. Hva er hensikten med talen?
Svar:
3. Er språket variert? Gi eksempler på at det er brukt taletips som gjentakelser, spørsmål, bokstavrim og språklige bilder.
Svar:
4. Hva i talen tror du vil interessere og engasjere mottakerne? Gi et eksempel.
Svar:
5. Gi minst ett råd til hvordan talen kan gjøres enda bedre.
Svar:
6. Hva er dine beste tips for god muntlig framføring? Gi minst ett godt råd.
Svar:
Talen er vurdert av: ....
::::xxxx::::
................
................
In order to avoid copyright disputes, this page is only a partial summary.
To fulfill the demand for quickly locating and searching documents.
It is intelligent file search solution for home and business.
Related searches
- blackrock s p 500 index fund
- vanguard s p 500 fund performance
- vanguard index fund s p 500
- s and p 500 vanguard index fund
- blackrock s p 500 stock fund
- s p 500 index morningstar
- ishares s p 500 index a
- s p 500 index funds vanguard
- blackrock s p 500 index vi
- blackrock s p 500 mutual fund
- blackrock s p 500 index fund symbol
- statistically significant p value