Oterholt



Evangeliene – Den historiske Jesus

Et sammendrag av deler av Lena Lybæks bok[1] (Fagbokforlaget 2007)

Innledningen

- Boka er en innføring i Det nye testamentets (NT) evangelielitteratur (8).

- KRL 2005 legger vekten på sentrale fortellinger.

- Fortellingene har et religiøst, forkynnende formål overfor kristne leserne.

- Innholdet skal ikke forkynnes som sannhet i klasserommet.

Kapittel 1

Fortellingen om Jesus - Kristendommens grunnfortelling

Evangeliene

- Evangeliene er fortellinger med biografisk preg. Fortellingene er ikke historiske, objektive og saklige i moderne vitenskaplig forstand.

Brevlitteraturen

- Brevene inneholder forkynnelse av den kristne tro, det kristne liv og den kristne etikk (10).

- Brevene er diskurser[2], essay[3], hvor troens praktiske liv blir drøftet.

Jesusfortellingen kronologisk (11)

- Fødselsfortellingen – Jesus fødes ca år 4-6 f.vt. (17)

- Døperen Johannes - Jesus’ dåp

- Starten på en 3-årig virksomhet (fra Galilea, opp til Jerusalem[4])

PÅSKEFORTELLINGEN

- Inntoget i Jerusalem

- Jesu rydder templet

- Jesus forteller om endetiden

- Det siste måltidet (nattverden innstiftes)

- Arrestasjon

- For det høye råd og Pilatus

- Korsfestelsen

- Den tomme graven

- Oppdraget til disiplene – den nye begynnelsen

- Forventningene om Jesus’ gjenkomst og opprettelsen Guds Rike

(”det lovede land” /17).

PÅSKEFORTELLINGEN ER

- Høydepunktet i alle 4 evangelier (13).

- Korsfestelsen et resultat av konflikten med jødene[5]

Tre tolkninger av Jesus’ død:

1. ”Politisk” årsak (en urostifter) (60)

2. ”Blasfemisk” årsak (krenker jødisk lov)

3. Den ”religiøse” tolkningen: Døden er villet av Gud for å forsone folkets synder (offerlammet). Gud ”rehabiliterer” Jesus (den rettskafne helten[6]) gjennom oppstandelsen[7].

Jesus’ forkynnelse

- (Disiplene kalles)

- Guds rike skal komme

- Lignelser

- Stridssamtaler

- ”Kraftige” gjerninger (underberetninger).

- Konflikten med fariseerne (jødiske skriftlærde) eskalerer.

- Jesus’ ”time nærmer seg”

Ledemotiv[8] i forkynnelsen:

Guds rike er her nå og skal komme en gang[9].

”Guds rike er et bilde på det rom der Gud og mennesker, og derfor også menneskene selv, lever i pakt med hverandre.” (12)

Guds rike

- ”Det lovede land” på nytt, ”det nye Israel”[10] (17/59).

”Riket” er ikke av denne verden.

- De siste tider / endetiden (eskatologi) (17)

Bakgrunnsuniverset for Jesusfortellingen er:

Det gamle testamentet (GT), Tanak[11].

Sentrale motiver i Tanak som bakgrunn for Jesusfortellingen:

- Gud utvelger et folk (pakt)

- Folket gjør opprør og straffes med dårlige (og utenlandske) konger

Og ulykker.

- Profeten forkynner omvendelse.

- Folket angrer, gjør bot, roper om hjelp og vender om.

- Gud hører, gjenoppretter og frelser (velsigner på nytt).

- Omstøtelse[12]

Det gamle er ugyldig, noe nytt skapes.

Makten fordeles på nytt. Svake/marginaliserte grupper blir opphøyet.

Dette ”bakteppet” fra GT gir teologisk mening til Jesusfortellingen:

Det samme som skjedde med Israelsfolket (Guds utvalgte folk), skjer på nytt gjennom Jesus. Jesus er nå Guds lidende tjener, slik folket var i Den gamle pakt.

Kapittel 2

Palestina

- Okkupert av romerne.

- Delvis selvstyre under lokal konge (Herodes).

- (Silkeveien[13] ga åpenhet mot øst).

Evangelienes tilblivelse

Forkynnende historieskriving

- Tekstene preges av den geografiske, kulturelle og historiske konteksten.

- Jødedommen (og Palestina) var influert av assyrisk, persisk, hellenistisk og romersk kultur (19).

Fra muntlig til skriftlig overlevering

- Formhistorien (20/33)

- Traderingsmodellen (21)

Det synoptiske problem og dets løsning (22)

- Hvilket forhold har evangeliene til hverandre?

- Er de basert på ulike( de samme skriflige og muntlige kildene? (22)

Markus har prioritet (24)

- Er eldst

- Er kortest

De synoptiske evangeliene

• De tre første evangeliene er så like at de kan "mistenkes" for innbyrdes avhengighet.

• Deres tekster kan derfor sammenstilles og parallellføres. Derfor kalles Matteus, Markus og Lukas for "synoptikerne" (av gresk: synopsis /samsyn).

• Johannesevangeliet er nokså annerledes enn de tre andre med hensyn til struktur, språk og stil. Det holdes derfor atskilt og betraktes generelt som mindre pålitelig med hensyn til den historiske Jesus.[14]

To-kildehypotesen[15] og Det synoptiske problem[16]

To-kildehypotesen – Markus og Q som kilder?

• Markus er det eldste av de 4 evangeliene i NT (60-tallet e. Kr).

• Synoptikerne har mange detaljer felles, og de har en oppbygning og rekkefølge av enkeltavsnittene som er svært lik (jf. merknad).[17]

Markus som kilde

Bibelforskere har funnet ut at likheten sannsynligvis grunner seg på at Matteus og Lukas har brukt Markus som forelegg og mal. Matteus og Lukas stammer altså trolig fra Markus, eller et eldre lag av Markus (ur-Markus).

• Talestoffet[18] (Quelle) som Matteus og Lukas har felles, stammer fra en annen kilde, Q-kilden[19]. Talestoff (43) er direkte tale av Jesus, altså Jesus-ord/sitater.[20]

Teorien om Q-kilden[21] - Sitater uten fortellende ramme

• NT-forskere hevder altså at det i ur-kirken eksisterte en samtidig eller eldre samling av visdomsord fra Jesus, i tillegg til Markusevangeliet. Den kalles Talekilden[22] eller (med et gresk ord) Logiakilden, men kalles også ofte Q-kilden eller bare Q, fra det tyske ordet for kilde, Quelle.

• Talekilden (Q) manglet fortellende stoff om Jesus og lidelseshistorien.

• Uten å vite om hverandre, supplerte altså Matteus og Lukas sin Markus-kilde med løse Jesus-ord fra Q-kilden.

Synopse[23]:

Vi legger de tre synoptiske evangeliene ved siden av hverandre og sammenlikner:

EvangelieSynopse (23)

Tomasevangeliet

Blant de kristne fantes det tidlig selvstendige samlinger av Jesusord. I 1946 ble det førgnostiske Tomasevangeliet funnet i Nag Hammadi i Egypt (se merknad). Tomasevangeliet er en samling logier eller sentenser, slik som Q,..[24]

Tomasevangeliet på nett:

•

•

• Se også:

Teorien om to-kildehypotesen[25] – er teorien sann?

• Antakelsen at Matteus og Lukas benyttet seg av Markus og Q kalles "tokilde-hypotesen".

• Strengt vitenskapelig er det imidlertid slik at selv om antakelsen av Q og Markus som selvstendige kilder står sterkt, mangler vi direkte bekreftelse fra antikken på at Q-kilden fantes; Q’s eksistens beror med andre ord på vitenskapelig rekonstruksjon.

• Forskere som har gransket Q-kildens innhold, har pekt på at den isolert sett viser oss en annen Kristus enn han vi møter i det fortellende evangeliestoffet. Talekildens Kristus er en vismann og lærer, mens evangeliene samlet legger avgjørende vekt på at han er frelser, og derfor på hans lidelse, død og oppstandelse.[26]

Samme ”kritikk” rettes mot de såkalte gnostiske evangeliene:

- Frelse er her å kjenne vismannens kunnskap, ikke å frelses fra synd.[27]

Se:

Særstoff

• Matteus og Lukas gjorde ikke bare bruk av Markus og Q da de forfattet sine evangelier. I tillegg til disse kildene har de nemlig også "særstoff", dvs. stoff som hver enkelt av dem er helt aleine om.

Det synoptiske problem

Se Lybæk 2007:22ff

Hvordan skal vi forklare forskjellene mellom evangeliene på den ene siden og likhetene som særlig preger de tre første på den andre siden?

Ved å

1. se Matteus, Markus og Lukas i sammenheng (synoptisk) og Johannes for seg.

2. hevde at Matteus og Lukas er avhengige av Markus og av Q, men uavhengige av hverandre.

3. tale om særstoff hos hver enkelt av synoptikerne, særlig hos Matteus og Lukas.[28]

- Spørsmålet om synoptikernes avhengighet og selvstendighet kalles "det synoptiske problem".[29]

- Kjernen i den til nå beste forklaringen på problemet er altså tokildehypotesen.

Skjematisk fremstilling av to-kildehypotesen[30]:

Markus[31] (ca. år 65 e. Kr) Talekilden – Q

| |

| X |

Matteus (68) Lukas (72)

+ Særstoff hos Matteus + Særstoff hos Lukas

Matteus ca. år 85 e. Kr. Lukas ca. år 90 e. Kr.

Firekilde- og femkildehypotesene

I utviklingen av evangeliesjangeren må vi sannsynligvis regne med at:

• Forfatterne gjorde bruk av en rekke fortellinger og episoder som eksisterte separat på et tidligere stadium.

• Jesus' lidelseshistorie eller pasjonshistorie framstår mest enhetlig, og ser dermed ut til å ha vært utformet og fastlagt nokså tidlig.

• Hvis vi i tillegg til Markus og Talekilden[32] betrakter særstoffet hos Matteus og Lukas som egne kilder, snakker vi om en firekilde-hypotese istedenfor en tokilde-hypotese.

• Dersom vi går ut fra at lidelseshistorien var en egen kilde, har vi til sammen fem kilder som lar seg avgrense noenlunde tydelig.[33]

Fødselsfortellingen[34]

• Fortellingene om Jesus' fødsel (40f/55), slik vi særlig kjenner dem fra julefeiringa, fins bare i Lukasevangeliet og Matteusevangeliet.[35]

• Innbyrdes er disse tekstene så forskjellige at Lukas og Matteus neppe kan ha øst av den samme tradisjonskilden. De har felles momenter, som jomfrufødselen i Betlehem og Jesus' hjemsted, Nasaret.

• I Johannesevangeliet er det en helt annen begynnelse enn hos disse to synoptikerne. Imidlertid kan også denne kalles et "juleevangelium" (Johannesprologen 1,1-18).

• I Markusevangeliet står det ingenting (!) om Jesus før han ble døpt av døperen Johannes og trådte fram som forkynner.

• Som religiøst oppbyggelige beretninger om fromme personer, med angivelse av tid og sted og med overnaturlige innslag, må barndomsfortellingene rubriseres som legender.

Apokryfe evangelier

- Evangelier som ikke er inkludert i den kristne kanon (27).

- Apokryfe (gr: skjult) utgir seg for å formidle ”skjult” visdom.[36]

- Ble ansett som kjettersk innenfor tidlig kristendo.

- Gjerne gnostiske skrifter (gnosis gr: Kunnskap).

Thomasevangeliet er det mest kjente apokryfe skriftet (28).

Kapittel 4

Evangeliene som forkynnelse og biografisk litteratur

- Forkynnende historieskriving

- Biografi (kilder til Jesus’ liv). Bios/Vita (32).

Sjangrene i evangeliene

- Fortellingsstoff og talestoff (33)

- Underfortellinger (mektige gjerninger) – aretalogi (34)

- Eksorsismefortellinger

- Helbredelsesfortellinger

- Frelsesunder (Jesus stille stormen)

- Forsørgelsesunder (Jesus mette fem tusen)

- Jesus’ makt over elementene (Jesus gjør vann til vin/Jesus går på vannet).

- Fødselsfortellinger (40)

Underfortellinger i Johannesevangeliet

- Kalles tegn.

- Utsagnsfortellinger (38)

- Stridssamtaler

- Lidelses- og oppstandelsesfortellinger

Lignelser (43ff)

- Allegorier og metaforer

Kapittel 4

Jakten på den historiske Jesus

Evangeliene er tros - fortellinger (teologiserende fremstillinger/49), ”ikke objektive kilder til Jesus’ liv”, altså skrevet med den hensikten å få folk til å tro på budskapet.

Siden opplysningstiden (1700- ) har forskere imidlertid vært opptatt av å trekke de historiske faktaene ut av tekstene. Gir tekstene opplysninger om den historiske Jesus (om hans biografi/livsskildring?).

Kilder til Jesus’ liv og samtid (50)

- Det nye testamentet

- Arkeologi

- Dødehavsrullene

- Utenom-bibelske kilder (romerske, jødiske…)

Tre faser i jakten på den historiske Jesus

Den historiske positivismen

- Troen på at kilder og bibelvitenskaplige forskningsmetoder kan tegne ”bilder” av Jesus.

Første fase (1774-1920)

- Preget av opplysningstidens rasjonalisme

Mål: ”Avkle historiske kilder deres ideologiske og dogmatiske kledning” (51).

H.S. Reimarus:

- Jesus en jødisk profet. Forkynnelsen er politisk og eskatologisk preget.

Kristendomskritisk:

- ”Kristendommen bygger på et bedrag”. ”Jesus var en morallærer”

D. W Straus:

- Evangeliene har et mytologisk-poetisk språk som bærer med seg ”en underliggende sannhet” (51).

Klassisk ”liberal teologi”

Albert Schweizer

- ”Den historiske Jesus er ikke tilgjengelig for vår tid”, kun Jesus som ”åndelig oppstanden” i menneskets indre (52).

Bok: Geschichte der Leben Jesu Forschung (1906).

Rudolf Bultmann (1884-1976)

Formhistorie:

- Evangeliene samling av små tekstenheter (52/20).

- Evangelietekstene er preget av en før-vitenskaplig og mytologisk forestillingsverden.

- Nyttesløst å forklare Jesusfortellingene vitenskaplig.

- Tekstene må ”avmytologiseres” for å finne kjernen i budskapet og gjøre det tilgjengelig ”for sin egen tid” (52).

- Forkynnelse - og ikke historien – ble fokuset for forskerens oppmerksomhet.

- For Bultmann (og Schweizer) er det en uovervinnelig avstand mellom troens Kristus og historiens Jesus (52).

Andre fase (1950-1980)

- Bulmanns elever går mot mesteren. Historien er viktig.

- Objektive kriterier i tekstene kan tegne den historiske Jesus’ liv og forkynnelse (53).

- Når Jesusord forekommer i flere kilder (Markus + Q), er dette et kriterium på historisk autensitet (53).

- Jesus som jøde ble lite vektlagt.

- Kontrasten mellom Jesus og jødedommen fremhevet.

Jakten på den historiske Jesus (1.-2. fase), var arven etter tysk - protestantisk forskningstradisjon.

Tredje fase (1950-1980)

- Foregår på engelskspråklig mark

- Understreker Jesus’ jødiske/palestinske bakgrunn

- Bruker sosiologisk metode

The Jesus Seminar (1985 – USA)

- Jesus en hellenistisk preget jødisk visdomslærer

- Tar demokratisk avgjørelser (avstemning i gruppen av forskere) over hva som er historisk i NT-tekstene (54).

Frigjøringsteologi

- En sosialt radikal Jesus som forkynner rettferdighet (54).

- Kvinnene fremheves i Jesus-historien.

- Kjønn, klasse, rase, maktstrukturer settes på dagsordenen.

(Halvor Moxnes befinner seg blant denne tradisjonen teologer)

E.P Sanders (1985)

8 historiske fakta om Jesus (i evangeliene) (54ff).

Kapittel 5

De kanoniske evangeliene

Markus (61ff)

Matteus

Lukas

Johannes

Sammendraget ligger her:



Sammendraget er utarbeidet av

Frank Oterholt 2010-02-14

-----------------------

[1] Med noe supplering og henvisninger fra annen relevant litteratur. Sidetallet i Lybæks 2007-utgave står i parentes

[2] diskurs -en, -er: 1 drøftelse. 2 logisk tankeutvikling ledd for ledd (jf. diskursiv). Etym.: lat. avl. av discurrere løpe frem og tilbake.

[3] essay -et, –, -a (u. essei; kort, åndfull framstilling).

[4] Veien opp til Jerusalem utgjør nesten halvparten av Lukasevangeliet (13).

[5] S. 14.

[6] S. 17.

[7] S. 15.

[8] ledemotiv (mus.) tilbakevendende motiv. 2 (el. annet uttrykk, f.eks. klang) som skal vekke assosiasjoner (om en bestemt person eller situasjon) // bestemmende motiv eller beveggrunn: arbeidet for samfunnets utstøtte har vært organisasjonens ledemotiv. Etym.: e. ty.

[9] Allerede – ennå ikke

[10] Såkalt erstatningsteologi: Menigheten og de kristne erstatter Israel som (nye) Guds folk.

[11] De skrifter som i kristen tradisjon utgjør Det gamle testamente, er hellige skrifter også i jødedommen. Jødene kaller sin skriftsamling oftest for TANAK etter forbokstavene i den jødiske inndelingen: thora, «Loven», nebi'im, «Profetene», og ketubim, «Skriftene» (Fra Store Norske Leksikon):

[12] omstøte;-else erklære ugyldig; annullere: omstøte et testament, en beslutning; gjendrive: omstøte et bevis

[13]

[14] Tobiassen II.1/ s. 26f.

[15] S. 25f.

[16] Lybæk 2007:22ff.

[17] Tobiassen II.1/ s. 26f.

[18] Lybæk 2007:43f

[19] Gerhardsson 1970:29ff.

[20] Merket med rødt i Det norske Bibelselskaps bibelutgave 2005. Se Lybæk s 43 om typer talestoff.

[21] Tobiassen II.2.

[22] Lybæk 2007:26f

[23] Om å lese evangeliene synoptisk:

[24] *Mannakorn: Jfr. den måten mange i dag leser bibelen på: ”Mannakorn” og ”ord for dagen” kan være løsrevne Jesus-ord, som ikke er satt inn i en omkransende fortelling.

[25] Lybæk 2007:25

[26] Tobiassen II.2/ s. 27.

[27] Sml. Det nye testamentet og de gnostiske evangeliene (artikkel av Frank Oterholt i Fredrikstad Blad våren 2006. Se nederst i dokumentet).

[28] Tobiassen II.2/ s. 28.

[29]

[30] Lybæk 2007:25f

[31] Lybæk s. 61ff.

[32] Lybæk 2007:26f.

[33] Tobiassen II.2, s. 28.

[34] Lybæk 2007:40f

[35] Luk 1-2 og Matt 1-2.

[36] Essoterisk (bare for de innvidde).

................
................

In order to avoid copyright disputes, this page is only a partial summary.

Google Online Preview   Download