INSTITUTT FOR INDUSTRIELL KJEMI
Kjemiavdelingen fra 1910 - 1945
Da undervisningen startet ved den nyopprettede Norges Tekniske Høyskole høsten 1910 var kjemiavdelingen organisert i fire institutter:
Lab. A - Uorganisk kjemi
Lab. B - Organisk kjemi
Lab. C - Teknisk-uorganisk kjemi
Lab. D - Teknisk-organisk kjemi
Både undervisning og fagkrets bar preg av at de uteksaminerte ingeniører i stor utstrekning kom til å arbeide i relativt små kjemiske bedrifter der kjemiingeniøren var den eneste som hadde teknisk utdannelse. Som sådan måtte han være istand til å takle problemer og løse oppgaver innen de forskjelligste tekniske disipliner. Selv om de første år av studiet var bygget opp rundt de grunnleggende fagene kjemi, fysikk, fysikalsk kjemi og noe matematikk, omfattet den obligatoriske undervisning derfor også emner som maskinteknikk, elektroteknikk, mekanikk og bygningsfag, for å nevne noen. Dette studie-opplegget kom - med noen mindre endringer - til å holde seg nesten uendret i nærmere
25 år.
Med den raske utvikling som fant sted innen norsk kjemisk industri i 1920 årene
fulgte også behovet for en revisjon av kjemistudiet ved NTH. I 1934 ble den første studieplankomite ved kjemiavdelingen nedsatt med prof. S. Schmidt-Nielsen fra Institutt for teknisk-organisk kjemi som formann. Komiteen foreslo bl.a. opprettelse av et professorat i maskinteknikk for kjemikere, begrunnet med at kjemiingeniørenes rolle i stadig økende grad ble preget av driftstekniske oppgaver. Forslaget kom nok i stor grad på initiativ fra lab.ing. H.C.M. Ingeberg som etter et studieopphold i USA var fascinert av utviklingen innen "Chemical Engineering" og innså betydningen av å få innført mer kjemiteknisk pregede fag i undervisningen. Selv om dette professoratet aldri ble en realitet, var forslaget betydningsfullt i den forstand at det var spiren til en endring av kjemingeniør-utdanningen ved NTH, fra en som var preget av det mellomeuropeiske industri-kjemiker konsept over mot det mer teknisk-kjemiske studieopplegg en hadde i USA. Ingeberg startet opp frivillige forelesninger og øvinger i kjemiteknikk, og underviste også noe innen det fagområde som senere ble kjent som industriell kjemi. Noen videre endring av studieplanene ble det ikke før krigens slutt.
Institutt for industriell kjemi (1949 - 1999)
Umiddelbart etter frigjøringen ble det nedsatt en ny studieplankomité som skulle se på organiseringen av de tekniske fag ved kjemiavdelingen, forøvrig med lab.ing. Ingeberg som formann. I 1946 - før komitéen hadde levert sin innstilling - var de to ledige professorater i teknisk-organisk kjemi og teknisk-uorganisk kjemi blitt utlyst. Komitéen leverte sin innstilling 28. mai 1947. I overensstemmelse med denne ble stillings-betegnelsene endret til professorater i hhv. industriell kjemi og kjemiteknikk.
Dermed kan en vel si at Institutt for industriell kjemi var unnfanget. Det ble imidlertid et langt svangerskap. Ansettelsesprosessen ble av flere forskjellige grunner sterkt forsinket. Professoratet i kjemiteknikk ble besatt av Sven G. Terjesen, som tiltrådte stillingen 1. juni 1949. Olav T. Notevarp, som da var direktør ved Fiskeri-direktoratets kjemisk - tekniske forskningsinstitutt i Bergen, ble 1. juli 1949 utnevnt til professor i industriell kjemi. Han tiltrådte stillingen 1.januar 1950. Institutt for industriell kjemi var en realitet.
I studieplankomitéens innstilling ble fagområdet industriell kjemi forutsatt å omfatte "de forskjellige industrielle kjemiske prosesser, den beregningsmessige behandling av disse og deres gjennomføring i teknisk målestokk. Dessuten skal faget behandle disse industriers økonomi og prosjektering av kjemitekniske fabrikker." Ingen liten oppgave for en nyansatt professor og styrer for et institutt som startet med én ansatt.
Det tok imidlertid ikke lang tid før Notevarp, som den dyktige og fremtidsrettede administrator han var, hadde organisert et undervisnings og forskningsmiljø som - i lys av den tids norske industri - ivaretok disse oppgaver på en utmerket måte. De med-arbeidere han etterhvert knyttet til instituttet, kombinert med de arbeidsforhold og den akademiske frihet han som instituttstyrer ga dem, skulle komme til å prege instituttet i en mannsalder fremover og bidra til å gjøre Institutt for industriell kjemi internasjonalt kjent.
Instituttet tilpasset seg gjennom årene den rivende tekniske utvikling ved stadig å ta opp nye aktuelle utdannings- og forskningsområder. Kinetikk og katalyse, polymerkjemi, petrokjemi og overflatekjemi ble etterhvert fagområder som nærmest var synonymt med industriell kjemi.
Instituttet fikk tidlig en markert industriell profil med gode kontakter til norsk næringsliv. Et godt samarbeid med SINTEFs Avdeling for Teknisk kjemi bidro sterkt til dette.
I årenes løp har samarbeidet utviklet seg i takt med det stadig økende antall SINTEF-prosjekter innen instituttets fagområder, og personell fra SINTEF kjemi har vært sterkt medvirkende til at instituttet har kunnet opprettholde sitt undervisnings- og forsknings-tilbud. Forskere fra SINTEF har således bidratt i undervisningen bl.a. gjennom veiledning av laboratorie- og hovedoppgaver, og det har vært spesielt viktig at en gjennom det tette SINTEF samarbeidet også har fått tilgang til tidsmessig og avansert laboratorie- og analyseutstyr. Instituttansatte har på den annen side fungert som rådgivere på SINTEF prosjekter, og har på denne måte kunnet holde seg godt oppdatert omkring utviklingen i industrien. Etter et utmenrket samarbeid gjennom mange år kan en trygt si at de mange SINTEF forskere som har hatt sin daglige gange i nærmiljøet til instituttet har bidratt mye til det gode sosiale miljø.
I begynnelsen av 90-årene begynte imidlertid forandringens vind å blåse inn over Gløshaugen. Gamle hederskronte NTH avgikk i 1996 ved en stille død og ble en del av den (politiske) nyskapning, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Den gamle Kjemiavdelingen, som i 1993 var blitt omdøpt til Fakultet for kjemi og kjemisk teknologi, ble utvidet til - et etter manges mening noe for stort og heterogent - Fakultet for kjemi og biologi. I 1998 nådde så omorganiseringens flodbølge Institutt for industriell kjemi. Det ble da vedtatt at instituttet med virkning fra 1/1-1999 skulle slåes sammen med Institutt for kjemiteknikk. Det nye storinstituttet fikk etter en del diskusjon betegnelsen Institutt for kjemisk prosessteknologi (IKP), på engelsk Department of Chemical Engineering. Året 1999 ble en slags overgangsperiode der de to institutter mer eller mindre fungerte som før, mens organisering og samarbeidsformer for det nye institutt ble etablert. Men ved tusen-årsskiftet var det ugjenkallelig slutt. Sammen med det 20. århundre gikk den vitale 50-åringen, Institutt for industriell kjemi, over i historien.
I de tre følgende kapitler er det gitt en relativt kort, kronologisk oversikt over personalet og den faglige aktivitet ved instituttet gjennom disse 50 år. Den er ment å illustrere hvordan instituttets fagtilbud og forskningsaktivitet har endret seg i takt med den tekniske utvikling og med de ønsker og krav som samfunnet og norsk industri har stilt.
Deretter følger en mer detaljert oversikt over virksomheten innen de forskjellige fagområder.
1950 - 1965. Fra sildolje til plast
Det begynte beskjedent. Da Olav Notevarp tiltrådte som professor i industriell kjemi, hadde instituttet to ansatte, professoren og laborant Thor Skule Johansen. Allerede 5 måneder etter sin ansettelse ledet Notevarp en internordisk ekskursjon, bestående av 6 finske, 6 svenske, 2 danske og 17 norske studenter, til en rekke bedrifter rundt om i Norge. I 1951 økte staben til tre, idet Ørnulf Modell ble ansatt som laborant, enstilling han hadde til han ble pensjonert. I 1952 fikk instituttet i tillegg to vitenskapelige assistenter. Så i 1953 begynte utviklingen å skyte fart. Den første av de som senere skulle vise seg å prege instituttets utvikling, Åge Solbakken, ble ansatt som vitenskapelig assistent. To år senere ble han instituttets første laboratorieingeniør. I tillegg hadde instituttet nå fått fire eksternt finansierte forskere, deriblant den senere professor i teknisk biokjemi, Helge Larsen. I 1954 ble Bjørn Jenssen ansatt som vitenskapelig assistent Han kom til å bli ved instituttet som laboratorieingeniør/amanuensis inntil han gikk av med pensjon i 1997.
Thor Skule Johansen Ørnulf Modell Bjørn Jenssen
Som nevnt kom Olav Notevarp til professoratet i industriell kjemi på NTH fra en stilling som direktør for Fiskeridirektoratets kjemisk-tekniske forskningsinstitutt. Det var derfor ganske naturlig at han var særlig opptatt av utnyttelse av havets ressurser. Disse var også av uhyre stor betydning i Norge. I begynnelsen av 50-årene var fiskeressursene enorme. Fangsten av sild var i 1956 utrolige 1,5 millioner tonn, og fisk, sildolje og sildemel sto for nærmere 25% av landets totale eksport. Den fiskeforedlende industri var landets største industrigren med ca. 80 sildolje - og sildemelfabrikker som produserte i størrelsesorden 300 000 tonn sildolje og sildemel årlig, og 370 trandamperier fremstilte ca. 20 000 tonn tran pr år. I tillegg var der rundt 1200 anlegg for salting og tørking. Disse forhold kom
På sildefeltet utenfor Kristiansund Sild konservert med natriumnitritt
til å prege aktiviteten ved Institutt for industriell kjemi i 1950-årene og førte til at fettkjemi ble det dominerende fagområde i denne perioden. Det ble arbeidet med utvikling av analyseteknikker, råstoff analyser, oksidasjon og harskning og utnyttelse av marine oljer generelt. Forskning og utvikling på de enkelte prosesstrinn i sildolje-industrien, fra råstoffkonservering, koking, ekstraksjon og pressing til meltørking og effektiv utnyttelse av limvann, førte til flere viktige patenter og fant industriell anvendelse. Notevarp var også en av initiativtakerne til de årlige Nordiske harskningssymposier som var forløperen til det såkalte Lipidforum og de Skandinaviske Lipidsymposier. Notevarp var kjemiavdelingens formann i årene 1952 - 56, tiden hvor utbygging av kjemiavdelingen ble startet og første byggetrinn - kjemiblokkene 1, 2 og 5 samt forsøkshallen - ble fullført. I august 1957 flyttet Institutt for industriell kjemi fra "Gamle kjemi" inn i nye lokaler i Kjemiblokk V. I 1960 – årene, under annet byggetrinn for kjemikomplekset, som omfattet kjemiblokkene III og IV samt sydfløyen med auditorier,vrimlehall og bibliotek, var Notevarp formann og Solbakken sekretær for byggekomitéen.
I tråd med studieplankomitéens innstilling av 28. mai 1947 var det blitt vedtatt at studie-tilbudet ved kjemiavdelingen skulle bestå av to linjer, linje A for almen kjemi (industrikjemikere), og linje B for prosessteknikk (kjemiingeniører). Institutt for industriell kjemi ble et av fire institutter som tilhørte linje B. Hvert institutt ble ledet av en professor, faglig såvel som administrativt, og representerte en egen studieretning.
Allerede ved studiets begynnelse måtte studentene velge mellom linje A og B. Etter første avdeling (2 år) valgte en så studieretning.
Professor John Ugelstad
Året 1956 skulle vise seg å bli en milepel i instituttets utvikling idet Dr. philos. John Ugelstad da ble ansatt som dosent i industriell kjemi. Med den uoppslitelige energi og entusiasme som kom til å prege hans virksomhet i en mannsalder fremover, initierte han ganske raskt både undervisning og forskning innen sine fag-områder, kjemisk reaksjonskinetikk og polymerkjemi. Allerede fra første dag av hadde han god kontakt med norsk industri. Forskningsprosjekter på utvikling av urea-formaldehydharpikser (sponplatelim) for Gullaug Kjemiske Fabrikker (senere Dyno) ble startet opp nesten umiddelbart og ble begynnelsen på et langt og fruktbart samarbeid. Dette år fikk instituttet også egen kontorassistent, Irene Norvik.Allerede i januar 1958 påbegynte siv.ing. Per Renolen arbeidet med det som skulle bli den første tekniske licentiatgrad (forløperen for dr.ing. graden) utført ved instituttet under ledelse av dosent Ugelstad. Det var forøvrig Per Renolen som i juli 1960, i forordet til sin avhandling, takket Ugelstad "for en meget inspirerende ledelse, for levende interesse og en aldri sviktende optimisme". Denne vel formulerte karakteristikk av John Ugelstad som forsker og veileder, skulle vise seg å bli hans varemerke gjennom et langt og uhyre produktivt forskerliv.
Professor Notevarp hadde en stund interessert seg for fettets betydning i kostholdet, og da spesielt fett fra fisk og fiskeoljer pga. disse næringsmidlers høye innhold av umettede fettsyrer. I samarbeid med siv. ing. Olav Høyland utviklet han en forbedret spektrofoto-metrisk analysemetode for de forskjellige polyensyrer, en metode som skulle danne grunnlaget for en rekke banebrytende arbeider på dette felt, særlig når det gjaldt sammen-hengen mellom hjerte-kar sykdommer og fettet i ernæringen. Undersøkelsene kom for alvor i gang i 1957 da siv.ing. Bjørg Nygaard Cyvin ble engasjert som forsker hos Notevarp. Samme år ble Ottar Thun ansatt som mekaniker. Han ble ved instituttet til han gikk av med pensjon i 1979.
Ottar Thun Inger Anna Kristensen Egil Haanæs
I 1960 var det eksternt finansierte vitenskapelige personale øket til 9 personer, deriblant Egil Haanæs som fremdeles er ved instituttet som 1.amanuensis. I 1961 ble Inger Anna Kristensen ansatt som kontorassistent etter Irene Norvik. I løpet av de 19 år hun bestyrte instituttkontoret inntok det etterhvert den sentrale plass det fremdeles har i den daglige virksomhet ved instituttet. Høsten 1961 fikk vi også besøk av kanadiske Stephanie Nynych. Hun tilbrakte et år som forsker hos Notevarp, og huskes spesielt for sin kunsterisk utformete avskjedsgave, et selvportrett av typen aktstudie. Dette året begynte også to andre som skulle komme til å tilbringe mesteparten av sitt yrkesaktive liv ved instituttet: Olav Tronstad arbeidet som forsker inntil han i 1968 ble lab.ing. II /amanuensis. Han gikk av med pensjon i 1997. Preben Mørk (senere professor ved
Olav Tronstad Preben C. Mørk Arvid Berge
instituttet) begynte som høgskolestipendiat arbeidet for den tekniske licentiatgrad under ledelse av Ugelstad. I 1962 ble Arvid Berge ansatt som vitenskapelig assistent og Odd A. Rokstad startet, med stipend fra Norsk Hydro, arbeidet med den tekniske licentiatgrad under ledelse av Ugelstad.
I 1964 ble Åge Solbakken utnevnt til dosent i industriell kjemi. Hans fagområder var petrokjemi og heterogen katalyse. Preben Mørk ble tildelt graden lic.techn. I 1965 ble Egil Haanæs ansatt som lab.ing. II og Odd A. Rokstad ble tildelt lic.techn. graden. Turid Ellingsen startet arbeidet med licentiatgraden under ledelse av Ugelstad, forøvrig den fjerde og siste (de tre første var Renolen, Mørk og Rokstad) innen fagområdet kinetikk og løsningsmiddeleffekter. Stephanie Øyasæther og Klara Frog ble ansatt som hhv. forsker og lab.assistent hos Notevarp.
Åge Solbakken Odd Arne Rokstad
Ugelstad hadde i studieåret 1964/65 friår og tilbrakte dette ved Norsk Hydro der han arbeidet med emulsjonspolymerisasjon av vinylklorid. Ugelstads friår ved forskningssenteret på Norsk Hydro skulle vise seg å gi støtet til en rivende utvikling av det polymerkjemiske miljø ved instituttet, spesielt innen feltet polymere kolloider. Høsten 1965 hadde Ugelstad fått NTNF-midler til prosjektet "Emulsjonspolymerisasjon av vinylklorid", og Preben Mørk som akkurat vendte tilbake fra et års opphold ved Institute of Polymer Science ved University of Akron, USA, gikk inn som daglig leder. I løpet av de ca. 4 år prosjektet vedvarte ble det bl.a. utviklet nye teorier og mekanismer for beskrivelse av kinetikken ved emulsjons-polymerisasjon, arbeider som ganske raskt fikk internasjonal anerkjennnelse og aksept. Prosjektet tilførte instituttet en kompetanse som senere ledet til flere prosjekter innen emulsjoner og polymere kolloider, både ved instituttet og ved SINTEF, med Ugelstads verdenskjente patenter for fremstilling av monodisperse partikler som kronen på verket.
Følgende fag ble forelest ved instituttet: Industriell kjemi I (Ugelstad og Solbakken), Industriell kjemi II (Notevarp og Haanæs), Fett og forstoffer (Notevarp) og Høypolmere kunststoffer (Ugelstad). Instituttets faglige profil var i ferd med å endre seg fra et institutt dominert av fettkjemi og utnyttelse av marine råstoffer, til en minst like stor aktivitet innen kinetikk og polymerkjemi. I tillegg var Åge Solbakken begynt å bygge opp et miljø innen heterogen katalyse og petrokjemi. Utviklingen innen disse fagområdene skjøt imidlertid først fart i midten av 70-årene da Norge ble en oljenasjon.
1966 - 1975 På terskelen til oljealderen
Forskningsvirksomheten ved instituttet var etterhvert blitt ganske omfattende og dekket såvidt forskjellige emner og fagområder som maling fremstilt fra fiskeoljer, kostholdets betydning for hjerte-karsykdommer, kinetikk og løsningsmiddeleffekter, emulsjons-polymerisasjon, urea-formaldehyd harpikser og magnetiske undersøkelser av heterogene katalysatorer. I 1966 fikk polymermiljøet ved instituttet en verdifull tilvekst idet SINTEFs plastgruppe etablerte seg i forsøkshallen. Gruppen, som under ledelse av Per Renolen og Thor Meland først og fremst arbeidet med egenskaper og bearbeiding av plastmaterialer, brakte med seg diverse tungt maskinelt utstyr. Best huskes vel en stor plastekstruder som i årenes løp produserte store mengder rør og profiler.
I 1967 ble Turid Ellingsen tildelt den tekniske licentiatgrad og plastgruppen ble utvidet med siv.ing. Odd Palmgren, tekniker Bjørn Lukkedal og laborant Helge Iversen. Etterhvert som plastgruppen ble mer og mer engasjert i ren materialforskning, ble det også etablert en polymergruppe innen SINTEF Teknisk kjemi, en gruppe som i første rekke var engasjert i polymerisasjonsprosesser, kinetikk og katalyse. Tidlige medarbeidere i gruppen var Turid Ellingsen, Per Askestad, Kristin Vedeler, Britt Mellegård, Magnor Lien og Berit Kvæven, med Arvid Berge som gruppeleder. Dette år ble også SINTEFs petrokjemi-gruppe etablert ved instituttet. I starten bestod den av Åge Solbakken, Odd Arne Rokstad, Anders Holmen (senere professor i petrokjemi ved instituttet), Hans Petter Helgesen og Steinar Alstad. Harry Brun, som ble laborant Ø. Modells etterfølger, ble ansatt som forskningsassistent på PVC prosjektet. Ugelstad ble i 1968 tildelt et personlig professorat i industriell kjemi. Samme året begynte Eva Rockova som licentiatstipendiat hos Solbakken. I 1969 ble Arne Fossum, som skulle bli laborant Johansens etterfølger, ansatt som forskningsassistent.
Anders Holmen Harry Brun Arne Fossum
I 1970 gikk Olav Notevarp offisielt av for aldersgrensen etter å ha ledet instituttet i 20 år. Han beholdt en arbeidsplass ved instituttet, og om han reduserte sin faglige aktivitet etter at han ble professor emeritus, så var det i hvertfall ingen som la merke til det. Han deltok bl.a.aktivt i et større forskningsprogram innen industriell utnyttelse av marine oljer. Ved sin fratreden etterlot Notevarp seg et aktivt og livskraftig institutt der det ialt arbeidet 42 personer, herav hele 37 innen forskning. Av disse 37 var bare 10 lønnet over NTHs budsjett, mens 17 var lønnet av SINTEF, 3 av NTNF og 7 av diverse eksterne midler.
John Ugelstad, som siden 1968 hadde innehatt et personlig professorat, ble i 1971 tilsatt i professoratet som ble ledig etter Notevarp, og ble dermed også den nye instituttbestyrer. Den gang var instituttene ved NTH organisert slik at det bare var en fast ansatt professor ved hvert institutt, og denne var automatisk instituttets bestyrer. Harry Brun ble samtidig fast ansatt som laborant. I 1972 ble Eva Rockova tildelt den tekniske licentiatgrad.
Instituttets fagtilbud besto nå av Prosesskjemi I og II, Reaksjonskinetikk og katalyse (Homogene reaksjoner), Reaksjonskinetikk og katalyse (Heterogene reaksjoner), Høypolymere kunststoffer, Fett og forstoffer samt Industriell prosjektering. Ved linjevalget i 3. årskurs var nå opptaket ved instituttet blitt økt til 20 studenter.
Etter å ha tilbrakt et år ved Denofa & Lilleborg Fabriker ble lic.techn. Preben Mørk fra 1/1-1973 tilsatt som dosent i Industriell kjemi med fagområde kinetikk og katalyse, samt med spesiell plikt til å forestå undervisning og forskning på det fettkjemiske område. Dette medførte at faget Fett og forstoffer ble noe modernisert og fikk betegnelsen Teknisk fettkjemi. I perioden 1976-1984 var Mørk NTHs representant i NSSFs arbeidsutvalg og råd.
Selv om forskningsaktiviteten ved instituttet fremdeles ble dominert av polymerkjemi og fettkjemi, var virksomheten innen petrokjemi i sterk vekst. Blant annet arbeidet to kandidater (P.P. Aas og J. Hancke) med den tekniske licentiatgrad under Solbakkens ledelse. Allerede i 1974 utgjorde SINTEFs petrokjemiske prosjekter ved instituttet 8 årsverk, og planene for en egen studieretning med to hovedstillinger innen petrokjemi begynte å ta form. Olav Tronstad var samtidig i full gang med å bygge opp et overflatelaboratorium for karakterisering av katalysatorer og andre faste stoffer. I juli 1974 forlot Solbakken instituttet til fordel for en direktørstilling i DNO (Det Norsk Oljeselskap). I 1975 ble lic.techn.. Odd A. Rokstad tilsatt som dosent II,senere professor II i petrokjemi. Samme år ble licentiatgraden erstattet av doktor ingeniør graden (dr.ing.). Dr. ing. studiet fikk et annet og noe mer formalistisk opplegg enn lic. techn.studiet, men forøvrig ble de to grader ansett som likeverdige. Tidligere oppnådde lic.techn. titler ble derfor erstattet med dr.ing. tittelen. Berit Kvæven og A.R.M. Azad fullførte dette år sine dr.ing. grader med Ugelstad som hovedfaglærer.
Delvis som en konsekvens av instituttets store og etterhvert internasjonalt anerkjente aktivitet innen feltet Polymere kolloider, innså en tidlig i 1970-årene at instituttet burde tilby undervisning innen et nytt fagfelt, nemlig overflate- og kolloidkjemi.
Fagområdet inngikk på dette tidspunkt ikke i undervisningen ved noe norsk universitets eller høgskolemiljø, til tross for at det etter hvert var blitt ganske utbredt internasjonalt, ikke minst i Sverige som hadde sitt Ytkjemiska Institutet. Oppgaven med dette ble overlatt til Preben Mørk som startet den første fast organisert undervisning i faget Overflate og kolloidkjemi høsten 1975.
Utviklingen etter 1975
Fra midten av 70-årene hadde Ugelstad og hans gruppe arbeidet mye med nye metoder for fremstilling av emulsjoner og polymere dispersjoner. Disse arbeidene dannet grunnlaget for hans etterhvert så velkjente oppfinnelse av en metode til fremstilling av monodisperse polymerpartikler, på folkemunne kjent som "Ugelstadkulene". Den første av en rekke patenter basert på såkalt aktivert svelling kom i 1978. Senere fulgte patenter på bl. a. fremstilling av porøse partikler og magnetiske partikler, samt anvendelse av disse, spesielt innen medisinsk forskning og behandling. Arbeidene gjorde ikke bare Ugelstad internasjonalt kjent og anerkjent, men plasserte også for alvor Institutt for industriell kjemi på verdenskartet. Ugelstad mottok ialt ti nasjonale og internasjonale priser for sin innsats, deriblant Guldkuggen (svensk), Guldberg og Waages Medalje og Le livre Mondial de Oscar Prix (fransk), og ble i 1990 utnevnt til Kommandør av St. Olavs Orden. Han ble også hedret ved at flere internasjonale konferanser ble gitt hans navn (John Ugelstad Conference, Oxford 1991 og John Ugelstad Conference ved Massachusetts Institute of Technology i 1993). Kort tid før han gikk bort den 3. april 1997, 76 år gammel, ble han også av vitenskapsmenn fra ulike verdensdeler nominert til Nobelprisen i kjemi.
Olav T. Onsager Per Roterud Jan Morten Roel
I 1976 ble to utlyste hovedstillinger i petrokjemi besatt, et professorat med fagområde Reaksjoner i gassfase/heterogen katalyse av dr. David L. Trimm fra England, etdosentur med fagområde Reaksjoner i flytende fase/metallorganisk og generell katalyse av dr.philos, dr.rer.nat Olav T. Onsager, begge med tiltredelse høsten 1976. De to stillingene var tillagt oppgaven med å bygge opp et slagkraftig miljø for undervisning og forskning på det petrokjemiske området, noe det i ettertid skulle vise seg at de lyktes usedvanlig godt med. Trimm sluttet i 1979 for å overta et professorat i Australia. Dosent Olav T. Onsager ble da tilsatt i det ledige professoratet. Samme året gikk instituttets mekaniker og uunnværlige altmuligmann, Ottar Thun, av for aldersgrensen. En usedvanlig sprek pensjonist som selv idag, 20 år senere, møter opp på instituttets julebord. Hans etterfølger ble Jan Morten Roel.
I 1980 sa instituttets sekretær og faktotum, Inger Anna Kristensen, takk for seg. Hun ble etterfulgt av Lisbeth Helene Blekkan. Som sin forgjenger ble hun ganske raskt en sentral
Lisbeth Blekkan Roel
og effektiv krumtapp i instituttets daglige virksomhet. Samme året ble Anders Holmen tilsatt som 1.amanuensis i petrokjemi og katalyse. Han ble utnevnt til dosent i 1982 og professor i 1984. Per Roterud ble i 1982 tilsatt i den ledige 1.amanuensisstillingen etter Holmen. Roterud sluttet i 1987, da han fikk en stilling ved Statoil. I 1984 ble Arvid Berge utnevnt til professor II i polymerkjemi, en stilling han hadde inntil han i 1993 ble tilsatt i professoratet som ble ledig da Ugelstad gikk for aldersgrensen. Edd Blekkan ble ansatt som 1.amanuensis med fagområde petrokjemi og katalyse i 1988, og ble utnevnt til professor innen samme fagfeltet i 1995. I 1994 ble en professor II stilling som var delt mellom uorganisk og industriell kjemi, og som Erling Rytter var utnevnt til i 1988, overført til industriell kjemi med fagområde prosesskjemi/termoplast. Med støtte fra industrien startet Erling Rytter straks en betydelig forskning og undervisningsvirksomhet innen polyolefinkjemi. Etter mange viderverdigheter med innvandringsmyndighetene ble De Chen, som den siste tilvekst til det fast ansatte personale, i 1998 ansatt som 1.amanuensis i katalyse.
Edd Blekkan Erling Rytter De Chen
Undervisning og forskning gjennom 50 år.
Olav Notevarp, instituttets grunnlegger og første professor, kom som nevnt fra en stilling som direktør for Fiskeridirektoratets kjemisk-tekniske forskningsinstitutt. Dette forhold, sammen med det faktum at den fiskeforedlende industri i årene like etter 2. verdenskrig var landets største industrigren, kom naturlig nok til å prege såvel undervisning som forskningsaktivitet ved Institutt for industriell kjemi i tiden etter at instituttet ble opprettet. Fettkjemi og industriell utnyttelse av marine oljer ble således instituttets varemerke i begynnelsen av 50-årene. Notevarp var imidlertid en mann som evnet å se ut over sitt eget fagområde, som forsto at den raske utvikling innen den kjemiske industri gjorde det nødvendig med kompetanse innen nye fagfelter dersom instituttets undervisningstilbud og forskningsaktivitet skulle kunne fylle de krav som industrien etterhvert ville stille . Da instituttet i 1955 fikk tildelt et dosentur, gikk derfor Notevarp inn for at dette skulle dekke felter som kinetikk, katalyse og polymerkjemi, og Dr. philos. John Ugelstad ble tilsatt i dette dosenturet i 1956. I en tid, og med et administrativt system der instituttstyreren hadde bukten og begge endene, var utviklingen av, og vekstvilkårene for et nytt fagområde i stor utstrekning avhengig av instituttstyrerens disposisjoner. Notevarp var imidlertid en glimrende administrator som forsto å delegere ansvar og legge forholdene tilrette. Ugelstad, som fikk et personlig professorat i 1968, har senere uttalt at den støtte og frihet som Notevarp ga den nye dosent, var en sterkt medvirkende årsak til at han var istand til å bygge opp et forskningsmiljø som etterhvert ble internasjonalt anerkjent.
Olav Notevarp var instituttets styrer og administrative leder i de første 20 år, og det er mye takket være hans lederstil at instituttet gjennom årene har vært istand til å fornye, utvide og tilpasse sin undervisning og forskning i takt med den tekniske utvikling og industriens behov. Da Notevarp ble professor emeritus i 1970, ble John Ugelstad instituttstyrer. Høsten 1977 overtok Preben Mørk som instituttstyrer, en oppgave han hadde frem til 1992 da Egil Haanæs overtok. I 1997 ble Edd Blekkan instituttets siste styrer. Fra 1999 var sammenslåingen med Institutt for kjemiteknikk en realitet. Leder for det nye storinstituttet, Institutt for kjemisk prosessteknologi, ble Sigurd Skogestad.
Aktivitetene ved Institutt for industriell kjemi har i hovedsak vært konsentrert innen fire fagområder: fettkjemi fra 1950, homogen kinetikk og katalyse fra 1955, polymerkjemi fra ca. 1960 og petrokjemi/heterogen katalyse fra ca. 1970.
I det følgende er de enkelte fagområder omtalt hver for seg.
Fettkjemi . Fiskeoljer som industriråstoff og næringsmiddel.
I instituttets første år omfattet undervisningstilbudet det generelle faget Industriell kjemi som tok for seg de viktigste storindustrielle prosesser, og faget Fett og forstoffer som omhandlet fettkjemi med spesiell vekt på produksjon og utnyttelse av fiskeoljer og fiskemel. Notevarp var en fremragende fettkjemiker og nedla i årenes løp et betydelig arbeid innen dette felt, noe som resulterte i ca 100 publikasjoner og flere patenter. Av særlig betydning i de rike sildeårene i etterkrigstiden var hans arbeider innen konservering av silderåstoff. I de første årene ved NTH var Notevarps arbeid spesielt rettet mot marine oljers og andre fettarters fettsyresammensetning, fraksjonering av marine oljers fettsyrer og utnyttelse av fraksjonene til forskjellige produkter som spisefett, såperåstoffer og malingsoljer. Analyser ved hjelp av UV-spektrofotometri var sentrale i dette arbeidet. I tillegg ble en av de første gasskromatografer i landet tatt i bruk under dette arbeidet. Prosjektene ble støttet av NTNF og Anders Jahres Fond. Resultatene fra instituttet ble utprøvd ved en nær tilknyttet forsøksfabrikk i Råkvåg på Fosen, der marine oljer ble omestret til metylestre, fraksjonert og brukt til fremstilling av flytende såpe og malingsoljer. Arbeidet med malingsoljene fortsatte helt frem til slutten av 1960 årene, og sentrale medarbeidere her var Odd Vonen og Rolf Berntsen.
Etterhvert kom Notevarps interesse særlig til å konsentrere seg om sammenhengen mellom fettsyresammensetningen i ernæringen og dens betydning for åreforkalkning og hjerte-karsykdommer. Han påpekte i en rekke arbeider, bl.a. sammen med Bjørg Nygaard Cyvin, hvor viktig det i denne sammenheng var at kosten hadde et høyt innhold av flerumettede fettsyrer. Notevarp satte også igang målrettede praktiske forsøk for å klarlegge sammenhengen mellom kosthold og blodets fettsyresammen-setning. En gruppe studenter fikk i en lengre periode gratis bespisning med ulike spesielt tilrettelagte dietter mot at blodprøver ble avgitt til analyse. Noen av instituttets ansatte deltok også i forsøksopplegget. Blodprøvene ble tatt av en av Notevarps assistenter, Åse Ustadheim, som var utdannet sykesøster. I tillegg mottok Notevarp også en del blodprøver av infarktpasienter fra det lokale medisinske miljø. På den tid trengtes relativt store blodprøver for å analysere fettsyresammensetningen. Da noen av forsøkskaninene besvimte mens de satt og så på de store mengder blod som rant ned i reagensrøret, gikk Notevarp til anskaffelse av en sofa. Notevarp fikk også utført foringsforsøk med gris ved Gjervan gård i Strinda. Effekten av tilskudd av ulike fett-typer så som tran, soyaolje og solsikkeolje til foret på spekktykkelse og fettsyresammensetning ble klarlagt. Etter et års tid ble de ulikt forede grisene slaktet og solgt til ansatte på instituttet. Unntatt var ”trangrisen”. Den ville selvfølgelig Notevarp selv beholde. Notevarp publiserte en rekke av sine arbeider innen dette feltet. To typiske titler er ”Undersøkelser over fettsyresammensetning i blodserumfett fra pasienter med hjerte-karsykdom og fra friske og over umettede oljers virkning på blodfettsyrene " (O. Notevarp, S. Øyasæther, F. Paulsen, K. Frog) og "Undersøkelser over virkningen av spesielle umettede fettsyrer og av fettrikt og sukkerrikt for på fettsyresammensetningen i blodserum-, depot- og organfett hos svin" (O. Notevarp, F. Paulsen).
Med utgangspunkt i sine teorier om betydningen av fettsyresammensetningen i kostholdet, og med støtte i de mange ulike eksperimentelle undersøkelser han gjorde, var Notevarp blitt en ivrig forkjemper for å øke forbruket av fisk, særlig fet fisk som utmerker seg ved et høyt innhold av pentaen- og heksaensyrer. Mer tran og mindre sukker var hans resept på et sunt kosthold. Notevarp var her delvis på kollisjonskurs med noen av 50- og 60-årenes medisinske eksperter som gikk inn for en sterk reduksjon av det totale fettkonsum heller enn å endre på fettets sammensetning. Ettertiden synes å ha gitt Notevarp rett.
Omtrent samtidig med at Notevarp gikk av for aldersgrensen i 1970 startet et større forskningsprogram (NTNF-prosjekt B-3000) innen fettkjemi, et samarbeidsprosjekt mellom NTNF og Norske Spiseolje & Spisefettprodusenters Forskningsforening (NSSF). Medlemmer i foreningen var A/S Denofa og Lilleborg Fabrikker., Ryttervik Fabrikker A/S , Jahres Fabrikker, Nordsildmel og Margarinfabrikkenes Lands-forening. Forskningprogrammet omfattet fem delprosjekter hvorav tre ble lagt til Institutt for industriell kjemi. Disse var Kvalitetskriterier for fiskeoljer (B-3000 C), Hydrogenering av marine oljer (B 3000 D) og Oksydasjonsbeskyttelse av marine oljer (B-3000E). Begynnelsen av 70-årene var således preget av en sterk aktivitet innen det fettkjemiske område. Professor emeritus Olav Notevarp var fremdeles meget aktiv og deltok i og fungerte som konsulent på samtlige prosjekter. Prosjekt B-3000 C startet høsten 1969 da siv.ing. Hjalmar Sääv ble ansatt. I 1971 overtok han en stilling ved Jahres Fabrikker og ble etterfulgt av siv. ing. Arild Helgerud som arbeidet på prosjektet inntil han i september 1972 ble ansatt ved Norsk Soyamel Fabrikk. Siv.ing. Roar Storleer var ansatt i perioden januar til november 1973 og siv.ing. Leif Martinsen fra september 1973 til prosjektet ble avsluttet ved årets utgang. Prosjekt B-3000 E varte til 1974. Ansatt på prosjektet var siv.ing. Aage Heie og lab.assistent Klara Frog. Prosjekt B-3000 D var det meste omfattende og pågikk i hele seks år. Prosjektleder var Preben Mørk mens siv.ing. Dag Norgård var daglig leder. I varierende tidsrom arbeidet ingeniør Eli Børresen, næringsmiddelteknolog Sidsel Schulze, lab. assistentene Rita Brun, Britt Sommersel og Unni Lysholm samt praktikant Unni Løken på prosjektet. Tilsammen ble det fullført tre dr.ing. grader innen det fettkjemiske område. Først ute var Aage Heie som påbegynte sitt arbeid over fettsyresammensetningen i blodsera under ledelse av Notevarp og avsluttet i 1977 med Mørk som faglærer. I 1980 fullførte Venance Fupi (Tanzania) en avhandling om fremstilling og rensing av Mafura-nøtt olje og mel, og i 1981 ble siv.ing. Jan Are Heldal tildelt dr.ing. graden for sitt arbeid over forgiftnings-effekter ved kobberkatalysert hydrogenering, begge med Mørk som faglærer.
Industriens interesse for mulighetene for å ta i bruk homogene katalysatorsystemer til selektiv hydrogenering av marine oljer, førte til at Heldal tilbrakte et år ved Northern Regional Research Center i Peoria, USA, finansiert av NTNF og NSSF. Som et ledd i norsk fettindustris bestrebelser på å opprettholde et fettkjemisk forskningsmiljø i Norge ble det i 1983 startet opp et NTNF/NSSF prosjekt ved SINTEF. Heldal som nå var tilbake fra sitt USA opphold ble ansatt som daglig leder. Det skulle imidlertid vise seg at et slikt forskningsmiljø ikke lenger var liv laga. En hovedårsak til dette var langtids-konsekvensene av at Norge ikke kom med i EU, noe som etterhvert førte til dårligere økonomi og en sterk nedbygging av norsk fettforedlende industri. I tillegg kom en sterk nedgang i fiskeressursene med derav følgende reduksjon av råstofftilgangen, kvantitativt såvel som kvalitativt. Som om ikke dette var nok, måtte NSSF nå i en årrekke bruke en vesentlig del av sine økonomiske ressurser til medisinsk forskning for å motbevise en kanadisk forskerrapport som hevdet at langkjedete fettsyrer førte til avleiring av fett i hjertet, en rapport som omgående førte til importforbud av norske fiskeoljer til USA. Behovet for sivilingeniører med fettkjemisk utdannelse avtok tilsvarende, og i 1988 ble også faget Teknisk fettkjemi tatt ut av studieplanen. En æra i instituttets faglige virksomhet var over.
Et forskningsprosjekt av noe mindre betydning, men desto mer populært og mye omtalt, er forsøkene i 1959-1960 med fremstilling av eplebrennevin (Calvados) fra norske epler. Etter en periode med overskudd av epler, hadde professor Notevarp fattet interesse for å utnytte dette til produksjon av Calvados og pektin. Mulighetene ble utredet gjennom diverse studentprosjekter, og ble funnet såpass interessante at et anlegg for prøveproduksjon, finansiert av Gartnerhallen, ble satt opp i instituttets forsøkshall sommeren 1959 etter at studentene Lorentz Nordback og Hans Fleischer hadde prosjektert anlegget i vårsemesteret. Prøveproduksjon ble gjennomført samme høst. De to studentene som også gjennomførte sine diplomarbeider på dette prosjektet, fikk fort erfare at det kan være stor forskjell på prosjektering og praktisk gjennomføring av en prosess. Vi sakser fra diplomarbeidet: ”Opplegget for driften av anlegget er beskrevet i prosjekteringsoppgaven. Det skulle vise seg å være ugjennomførlig. Etter hvert som prøvekjøringen skred frem, viste det seg at flere av enhetene i anlegget ikke virket slik som antatt. Dette var forsåvidt noe man burde ha regnet med. ……..... Den tiden som ble benyttet til sveising av plastrør, borring og skruing etc. ble uforholdsmessig stor i forhold til tiden man fikk til analyse-arbeid.” To pensjonerte lokomotivførere ble engasjerte til driften av anlegget. Mellom 5 og 6 tonn epler ble levert som råvare. Råvarekvaliteten var meget god, og når et stort antall studenter, som den gang ikke var bortskjemte med noe godt, hadde adgang til hallen, ble svinnet av epler stort. Total massebalanse for prosessen måtte stadig justeres. Men eplebrennevin ble det til slutt. Mindre mengder avsatt til analyser ble prøvesmakt ved enkelte festlige anledninger, men storparten av produktet endte etter noen års lagring på eikefat, som teknisk sprit ved Vinmonopolets rektifiseringsanlegg på Hamar.
Kinetikk og løsningsmiddeleffekter
Da John Ugelstad i 1956 tiltrådte som dosent ved instituttet startet han umiddelbart opp undervisning og forskning innen fagområdene kinetikk og katalyse og høypolymere kunststoffer. I de første 10 år var han særlig opptatt av kinetikk og katalyse i homogene systemer. Han ledet en gruppe som studerte løsningsmiddelets effekt på hastighet av organiske reaksjoner, teoretisk såvel som eksperimentelt. Gruppens arbeid ledet til påvisning og oppklaring av flere fundamentale effekter, og resulterte bl.a. i fire lic.techn. grader. Spesielt må fremheves påvisningen av den kooperative solvatiserende effekt av oksygenatomer i glykoleterkjeder overfor alkaliioner. I enkelte typer reaksjoner, f.eks. konjugasjonsisomerisering av flerumettede fettsyrer og nukleofile substitusjons-reaksjoner, kunne kokatalysatorer av denne type lede til en drastisk økning (opptil 4 tierpotenser) i reaksjonshastighet. Denne kooperative effekt ble senere utnyttet av andre til fremstilling av de såkalte kronetere, et arbeid som ble belønnet med en Nobelpris.
Ugelstads gruppe påviste også betydningen av å bruke ekstremt store kationer, i form av kvaternære ammoniumioner, i reaksjoner der det korresponderende anion var reaktant. Dette resulterte i høye reaksjonshastigheter nesten uavhengig av hvilket aprotisk løsningsmiddel som ble benyttet. Også dette prinsipp ble senere benyttet av andre og viderutviklet i den såkalte faseoverførings-katalyse.
I 1960 årene var en rekke sivilingeniører engasjert i arbeidet med løsningsmiddel-effekter, en forskning som i de fleste tilfeller var støttet av NTNF. Blandt disse forskerne var Per Renolen, Preben Mørk, Odd Arne Rokstad, Bjørn Jenssen, Arvid Berge, Turid Ellingsen, Egil Haanæs, Jan Skarstein, Tom Bøckmann, Halstein Listou, Halvard Lid, Anthon Brandsnes , Asbjørn Oddan og Lars Martin Thomassen. Fire av disse, Renolen, Mørk, Rokstad og Ellingsen utførte også arbeidet for graden lic.techn. innen dette feltet.
Polymerkjemi
Amino- og fenolformaldehyd harpikser
Med bakgrunn i sitt dr.grads arbeide fra Nederland startet Ugelstad sin forsknings-
karriere ved Institutt for Industriell kjemi med en videreføring av kinetiske under-
søkelser av amid-formaldehydforbindelser. På den tid var norsk sponplateindustri
i sin spede begynnelse, og limprodusenten Dyno Industrier (dengang Norsk
Sprængstofindustri) startet et nært og langsiktig samarbeid med Ugelstad. Dette ledet til at Ugelstad etablerte en forskningsgruppe, Polymergruppen, organisert under SINTEF Teknisk kjemi. Det faglige samarbeide med SINTEF som i første rekke tok for seg industrielt rettede prosjekter skulle vise seg å utvikle seg svært positivt, og det tett intergrerte samarbeid som nå har bestått i over førti år, har i høy grad bidradd til faglig kvalitet og bredde såvel i forskning som undervisning.
Med det praktiske siktemål å skulle kunne utvikle og kvalitetssikre produksjon av bindemidler basert på urea-formaldehyd ble det ved instituttet satt igang omfattende
reaksjonskinetiske studier både med modellforbindelser og med praktiske limkok.
På grunnlag av kinetiske data ble det utarbeidet detaljerte våtveisanalyser til fabrikk-laboratoriet på Lillestrøm, og det var et tett samarbeid med Dyno omkring utvikling av nye produkter. Sentrale personer i pionertiden var Egil Haanæs, Jan Skarstein og Hans Petter Helgesen. Haanæs tok senere dr.ing. graden på en avhandling om aminoformalde-hydforbindelser og er idag 1. amanuensis ved instituttet. Forskningsaktiviteten mot Dyno ble senere utvidetet med ureabaserte lakkharpikser, og på slutten av 60-tallet kom en i gang med melamin-formaldehyd og dernest fenolformaldehyd produkter. Disse studier ble som tidligere kjørt i SINTEF regi med støtte av NFR. Daglig leder for denne aktiviteten var Arvid Berge som var gruppeleder for Polymergruppen SINTEF Teknisk kjemi fram til 1993 da han overtok professoratet etter John Ugelstad. Medarbeidere innen forskningen omkring formaldehydbaserte harpikser var Sigmund Gudmundsen, Mangor Lien, Britt Mellegaard, Berit Kvæven, Helene Østby Johnsen og Kristin Vedeler Næss. Berit Kvæven ble i 1975 tildelt dr.ing. graden på en avhandling om melaminharpikser. På slutten av 70-tallet ble det sammen med Dyno gjennomført et større prosjekt omkring avspalting av formaldehyd fra sponplater. Det ble utviklet en teoretisk modell og en praktisk analytisk laboratoriemetode som viste god overensstemmelse med tester i stor skala. Etter dette ble aktiviteten på området amino-og fenolharpikser trappet ned.
Dyno fremstilte sin formaldehyd ved oksidasjon av metanol, og ved instituttet ble det i 1960-årene foretatt omfattende kinetiske undersøkelser og optimalisering av denne prosessen. Trygve Lønnebotn, Odd Håkenstad og Thor Øystein Olsen var engasjert i dette arbeidet.
Emulsjoner og emulsjonspolymerisasjon
Norsk Hydro hadde fra 1950 av fremstilt PVC ved emulsjonspolymerisasjon av vinyl-klorid, basert på en eldre tysk prosess. Etter noen år gjorde konkurranse fra utlandet det nødvendig å forbedre produktet, og på slutten av 50-tallet ble et PVC prosjekt startet ved det nyopprettede forskningssenteret ved Norsk Hydro. I 1962 initierte så Hydro et 1-årig delprosjekt (om initiatordekomposisjon ) på SINTEF, der Ugelstad deltok som konsulent Beskyttelse av know-how og liknende betraktninger forhindret på dette tidspunkt en mer utstrakt samarbeid med SINTEF om utvikling av PVC prosessen.
Studieåret 1964/65 hadde Ugelstad sabbatsår. Han var etterhvert blitt meget interessert i problemstillingene rundt emulsjonspolymerisasjon av vinylklorid. Til tross for at denne prosess sto for en vesentlig del av verdens produksjon av pasta-PVC, var det fremdeles store hull i kunnskapene om prosessens kinetikk og mekanismer, noe som åpenbart var en hemsko for den videre utvikling og forbedring av prosessen.
Etter en del om og men relatert til know-how problematikken inviterte Norsk Hydro ham til å tilbringe friåret ved forskningslaboratoriet på Herøya. der han sammen med lederen av forskningsgruppen på PVC, Per Rangnes, skulle gå nærmere inn i problema-tikken rundt emulsjonspolymerisasjon av vinylklorid.
Ugelstads opphold ved Norsk Hydro skulle vise seg å bli meget fruktbart. Ikke bare ledet det til et meget nært forskningssamarbeid mellom Hydro og Institutt for industriell kjemi og SINTEF i årene fremover, det førte til nye grunnleggende teorier for kinetikken ved emulsjonspolymerisasjon og klarlegging av vesentlige sider ved mekanismen. Det kom til å bidra til helt nye metoder for fremstilling av emulsjons - PVC og sist men ikke minst, det kom til å gjøre Ugelstad og Institutt for industriell kjemi internasjonalt kjent og anerkjent.
Det året Ugelstad arbeidet på Norsk Hydro tilbrakte Preben Mørk som post.doc. hos Prof. Maurice Morton ved Institute of Polymer Science, University of Akron i USA. Da Ugelstad høsten 1965 returnerte til NTH hadde han med seg et NTNF finansiert prosjekt på ”Emulsjonspolymerisasjon av vinylklorid”, forøvrig i nært samarbeid med Hydro. Preben Mørk, som samtidig kom tilbake fra USA, gikk inn i prosjektet som daglig leder. Tekniker Egil Sund ble ansatt for å kjøre de eksperimentelle forsøk, og hadde i varierende tidsrom hjelp av lab.assistentene Harry Brun (nå forskningstekniker ved instituttet), Harry Ertresvåg og Kristian Nesbak.
Prosjektet som varte i fire år førte til vesentlige nyvinninger innen kinetikk, oksygen-problematikk og red-ox initiering ved emulsjonspolymerisasjon. På den teoretiske side ble det bl.a. formulert nye mekanismer som tok hensyn til desorpsjon og reabsorpsjon av radikaler, nye og mer realistiske rekursjonsformler for beregning av midlere radikalantall i partiklene og løsning av disse ved hjelp av modifiserte Bessel-funksjoner. Arbeidene resulterte også i en rekke publikasjoner innen feltet.
Aktiviteten på feltet emulsjonspolymerisasjon med studier av kinetikk og mekanismer samt studier av stabilitet av olje i vann emulsjoner fortsatte for fullt på 70-tallet. De monomersystemer som ble undersøkt omfattet foruten vinylklorid, styren og akrylater. Et stort antall forskere og stipendiater var engasjert i disse arbeider. Publikasjons-frekvensen var høy, og gruppen begynte for alvor å bli internasjonalt posisjonert. På publikasjonene finner vi medarbeidere som Svein Lange, Finn Knut Hansen, Turid Ellingsen, Kari Herder Kaggerud, Elisabeth Baumann Ofstad, Halvor Lervik og Egil Sund. Blant disse var F.K.Hansen den store teoretikeren med en imponerende serie arbeider som førte til graden dr.techn. Hansen er nå professor i Overflate og kolloidkjemi ved Universitetet i Oslo. Halvor Lervik tok sin dr.ing. grad innen feltet vinylkloridpolymerisasjon. En post doc. fra Jugoslavia, Brancka Gardinovachi, var engasjert et års tid, og professor dr. Robert M. Fitch fra University of Connecticut arbeidet i Ugelstads gruppe under et friår. Blant hjelpepersonalet finner vi Arne Fossum som senere ble forskningstekniker ved instituttet.
Det ble kjørt en rekke industrisamarbeidsprosjekter i SINTEF regi mot Dyno Industrier og Norsk Hydro. Per Askestad var i en årrekke prosjektleder for utvikling av binde-middeldispersjoner på basis av styren-akrylater mens Turid Ellingsen sto for utvikling av PVC emulsjoner samt en nyere aktivitet, vannbaserte alkydemulsjoner. Dag Høvik ble i 1978 tildelt dr.ing. graden på et arbeid om våtadhesjon av bindemiddel-dispersjoner. Ugelstad hadde den totale oversikt og regiserte den samlede aktivitet.
Et "spin-off" av arbeidene med emulsjoner var utviklingen av en rekke nye metoder, f.eks. den såkalte miniemulsjonsteknikk med initiering i monomerdråper. Likeledes ble flere av de metodene vi i dag benytter til partikkelfremstilling, metoder som er basert på prinsippet om aktivert svelling, utarbeidet og patentert. Totalt omhandler dette et stort kompleks som innbefatter metoder for stabilisering av emulsjoner mot diffusjon, fremstilling av polymer-dispersjoner ved svelling og polymerisasjon, fremstilling av partikler med enormt øket svellekapasitet. Praktisk kom de nye prinsippene først til nytte ved utvikling av en ny prosess for fremstilling av pasta PVC, en metode som er i bruk ved Norsk Hydro. Prosessen ble først utviklet i samarbeid med Kema Nord da Hydro sa fra seg førsteretten, men teknologien ble senere overført ved fusjonen mellom de to firmaer. Her må det fremheves at Kari Kaggerud ved SINTEF/Instituttet samt Odd Bjerke ved Kema Nord (siv.ing. industriell kjemi 1958 ) la ned et meget stort arbeide i prosessutviklingen.
Det var også i flere perioder en betydelig aktivitet innen feltet suspensjonspolymerisasjon i første rekke mot Br. Sunde AS. Aktiviteten som ble startet av Arvid Berge og Marianne Burum ble senere ivaretatt av Arve Grøttland, som gjennomførte flere store forsøksserier med styrenpolymerisasjon.
I 1975 ble det arrangert et stort internasjonalt symposium ved instituttet. Dette var et NATO Advanced Study Institute on Polymer Colloids, og samlet fler enn 100 spesialister fra hele verden.
Nye polymerisasjonsmetoder - monodisperse partikler
Teoretisk kunne økede svelleegenskaper til dråper/polymerpartikler forklares og beregnes fra allerede eksisterende likninger, men alle hadde til da oversett små detaljer som Ugelstad påviste kunne få dramatiske effekter. Dette ga grunnlaget for Ugelstads revolusjonerende metode (1977) for fremstilling av monodisperse polymerpartikler eller Ugelstadkuler som de ofte betegnes i daglig tale. Med denne oppfinnelse, som forøvrig tok luven av NASAs sofistikerte eksperimenter med partikkelfremstilling i romfartøy, kom John Ugelstad og forskningsgruppen rundt ham for alvor i det internasjonale rampelys, og dette bidro til å bringe norsk forskning fram i første front. Spesielt viktig i denne sammenheng er også en unik tilleggsoppfinnelse (Ugelstad, Ellingsen, Berge,
Arvid Berge, Turid Ellingsen og John Ugelstad med monodisperse kuler
Helgée) hvorved monodisperse partikler kan gjøres super-paramagnetiske eller magnetiserbare. Dyno Industrier fikk fra starten eksklusive lisensrettigheter til å forestå produksjon av monodisperse partikler.
Gjennom et samarbeid med svenske Pharmacia ble det tidlig satt i gang utvikling av spesialpartikler for separasjon av biologiske komponenter, og kromatografipartikler som de såkalte MonoBeads og Source kom på markedet. For utvikling og markedsføring av magnetiske partikler inngikk Dyno et "joint venture" med Apothekernes Laboratorium. Fram til i dag har det foregått et kontinuerlig utviklingsarbeid i forskningsmiljøet ved Industriell kjemi/SINTEF. Det ble innledet et bredt samarbeid både med nasjonal og internasjonal medisinsk ekspertise, og dette skulle bli et godt eksempel på en meget vellykket tverrfaglig virksomhet. Monodisperse partikler har fått mange anvendelser innen teknikk og medisin. De viktigste er som separasjonsmedier/kolonnematerialer i ulike former for kromatografi, og i form av magnetiske partikler innen medisinsk forskning og behandling, nærmere bestemt til immuno-magnetisk separasjon ved bl.a. behandling av kreft, vevstyping, aidsforskning, isolering av bakterier, DNA teknologi. Det ble skapt ny norsk industri og i dag har vi firmaene Dyno Specialty Polymers (tidligere Dyno Particles) og Dynal Biotech med tilsammen bortimot 250 ansatte.
En nyere "spin-off" av de monodisperse polymerpartiklene kom i 1997 med opprettelsen av Dyno-Radnor AS, et "joint-venture" med amerikanske Radnor Holdings Corporation. Selskapets aktivitet er basert på et patent av P.C.Mørk og S. Tøgersen for fremstilling av "polymer beads" til EPS (ekspandert polystyren) -industrien ved kontinuerlig seed-polymerisasjon etter en prosess som ble utviklet ved SINTEF Kjemi. Monodisperse partikler ble et emne for dr.grads studier ved instituttet, og det var her internasjonale innslag blant kandidatene. I 1985 tok Habiba Muza Rajabu fra Tanzania dr.ing. graden på en avhandling med tittelen ”Preparation of Monodisperse Polymer Particles for Medical and Bio-Chemical Applications”, og samme år disputerte Elias Soleimany fra Iran med avhandlingen ”Preparation and Modification of Monodisperse Polymer Particles”. Såkalt dispersjonspolymerisasjon kan i spesielle tilfeller nyttes til fremstilling av enkle typer monodisperse partikler. Dette var temaet for Tom -Nils Nilsens dr.ing. avhandling i 1988, et felt som senere er fulgt opp gjennom er rekke hovedoppgaver. Anne Mette Oddsen benyttet svelling og miniemulsjonsteknikk for å studere hydrofobe lateksfilmer, et arbeid hun tok dr.ing. graden på i 1993. Yahya Makame (Norad stipendiat) brukte monodisperse partikler til kinetiske undersøkelser av konkurrerende seed-polymerisasjon og fullførte sitt dr.ing. arbeid i 1997.
I 1991 ble Polymermiljøet ved SINTEF Teknisk kjemi og Institutt for industriell kjemi utpekt til et av de to første styrkeområder ("Strong Point Center") ved NTH/SINTEF. Dette innbefattet at gruppen i en 5-års periode fikk tilført 1 million kr. i ekstra forskningsmidler. Midlene ble vesentlig benyttet til studier over immunomagnetisk separasjon, i dette tilfelle bruk av monodisperse, magnetiske partikler til spesielle former for separasjon av løselige biologiske komponenter og celler. Arbeidet førte til en rekke publikasjoner samt to patenter. Daglig leder for virksomheten var Per Martin Stenstad. I denne periode fikk vi også midler fra NFR til to doktorstipendiater, Anne Rian og Wenche S. Prestvik, som arbeidet med anvendelse av magnetiske partikler i biologisk separasjon. Rian ble etter en tid headhuntet til Dynal, mens Wenche Prestvik fullførte sin dr.ing. avhandling med studier over celleseparasjon. Bård Sæthre fullførte sin dr.ing. grad innen feltet kinetikk og mekanismer ved minisuspensionspolymerisasjon av vinylklorid i 1994. En omfattende studie over struktur og egenskaper til monodisperse makroporøse polymerpartikler ble presentert i Anne-Kari Nyhus dr.ing. avhandling i 1999.
Den omfattende forskning på monodisperse partikler, som har pågått i mer enn 20 år, hadde på ingen måte vært mulig å gjennomføre uten det nære samarbeid med Polymergruppen ved SINTEF Kjemi, der samtlige forskere og teknisk personale i perioder arbeidet med monodisperse partikler. To områder har stått sentralt i utviklingsarbeidet nemlig makroporøse partikler for kromatografi og magnetiske partikler for immunomagnetisk separasjon. Det er her ikke plass til å trekke frem enkeltaktiviteter, men vi vil få nevne sentrale forskere og teknikere som har gjort en stor innsats: Turid Ellingsen, Arvid Berge, Bertil Helgée, Ruth Schmid, Jon Bjørgum, Oddvar Aune, Lars Kilaas, Per Stenstad, Steinar Pedersen, Kari Kaggerud, Lise Holm, Tom-Nils Nilsen, Sidsel Sunseth, Harald Berge, Randi Aune, Gunnar Carlsen, Olav Tronstad, Kristin Dahl, Kristian Nesbakk, Kitty Guldbrandsen, Tor Sommer, Ragnhild Herje og Habiba Muza Rajabu.
Forskningen på området PVC fikk et nytt oppsving på slutten av åtti-årene, da det kom i gang et stort NFR-støttet forskningsprogram mot Hydro. Mye nytt utstyr ble tatt i bruk som reaksjonskalorimeter, autoklaver og partikkelteller. Turid Ellingsen var leder for denne aktiviteten i tillegg til arbeider med porøse monodisperse partikler inntil hun gikk bort i 1992. I de senere år har Hydro samarbeidet ført til utvikling av nye, patentsøkte prosesser for fremstilling av pasta-PVC og monodispers "filler"- PVC. Sentrale medarbeidere har vært Magne Aas, Anne Kari Leth Olsen, Anne Dalager Dyrli, Bjørn Flatnes, Stine Falkfjell og Lars Henriksen. Sistnevnte er nå igang med et dr.ing. studium omkring myknerproblematikken i pasta-PVC.
Polyolefinkjemi.
Fra og med 1995 ble det ved instituttet startet undervisning og forskning i polyolfinkjemi samtidig som de gamle fagbetegnelser Høypolymere Kunststoffer 1 og 2 ble byttet ut med fagnavnene Polymerkjemi 1 og 2. Professor II Erling Rytter har ansvar for opplegg og undervisning i polyolefinkjemi. Emnet polyolefiner utgjør ca. halvparten av faget Polymerkjemi 2, og omfatter Ziegler-Natta og metallocenkatalyse, kinetikk og mekanismer, og beskriver kommersielle reaktorer og prosesser inklusive modellering/simulering, fysikalske egenskaper og spesialprodukter.
For kinetiske studier er det bygget en egen enhet med laboratoriereaktorer i forsøkshallen ved Industriell kjemi. Der finnes også et reaksjonskalorimeter for kjøring under høyt trykk og med styrte fødelinjer for studie av kopolymerisasjoner. En høytemperatur væske-kromatograf med tre detektorer (brytningsindeks,viskositet.,lysspredning) er anskaffet som en del av karakteriserings-utstyret. De fleste mekanistiske antagelser underbygges ved hjelp av molekylmodellering. Forskningen foregår for en stor del innenfor et større strategisk universitetsprogram (SUP), der flere fakulteter og institutter er engasjert, foruten ved direkte oppdrag og støtte fra industrien. Flere dr.grads studenter, postdoc og hovedfagsstudenter deltar eller har deltatt i forskningen. I 1999 tok Knut Thorshaug sin dr.ing. eksamen med et arbeide omkring kinetikk og mekanismer ved eten polymerisasjon med zirconocen katalysatorer. Av høydepunkter fra hans arbeide kan nevnes at kinetikken for de mest vanlige standard katalysatorene ble funnet å være klart forskjellig fra det som tidligere er rapportert, at det ble funnet en ny mekanisme for terminering av polymer-kjeden og at det ble identifisert mulighet for intern kjemisk binding i katalysatorsystemet fra ligandene til det aktive zirkoniumsenteret. For tiden arbeider to postdoc innen området (Jon Andreas Støvneng, Matthias Ott) foruten tre dr. studenter (Hanne Wigum, Liu Janke og Ingvild Bruaseth). Mye av arbeidet er konsentrert om å kunne regulere molekylvekt og komonomerinkorporering på en måte som forbedrer polymeregenskapene. Videre er det foreslått en struktur og virkemåte for kokatalysatoren (MAO, methylaluminoksan) som både forklarer hvordan katalysatoren aktiveres og danner grunnlaget for utviklingen av nye kokatalysatorer.
Petrokjemi og katalyse.
Heterogen katalyse har vært et viktig forskningsområde ved instituttet helt fra Åge Solbakken ble ansatt som dosent i begynnelsen av 1960 årene. Allerede på Høsbjørkonferansen i 1962 om heterogen katalyse markerte instituttet seg sterkt med foredrag av Solbakken og Tronstad. Katalyse og utnyttelse av olje og naturgass har også utgjort viktige deler av undervisnings-tilbudet ved instituttet.
Arbeidet har omfattet en rekke områder fra oksidasjoner i væskefase til reaksjoner ved høye temperaturer og fra grunnleggende overflatestudier til undersøkelser i pilot- anlegg. For om mulig å lette oversikten er den videre framstillingen delt opp i korte presentasjoner av noen av de viktigste prosjektene. Utviklingen er naturlig nok sterkt knyttet til personer slik at beskrivelsen også vil følge de ansatte i vitenskapelige stillinger.
All oppdragsforskning har som en hovedregel blitt utført av SINTEF ansatte i samarbeid med de vitenskapelige ansatte ved instituttet. Fram til begynnelsen av 1990-tallet var også mange av stipendiatene ansatt i SINTEF. Etter hvert ble imidlertid stipendiatene først overført til SINTEF B ordningen og i dag er alle stipendiatene som en hovedregel ansatt av NTNU. Et systematisk dr.ing. opplegg ble først en del av petrokjemi og katalysemiljøet på 1980 tallet.
Overflatelaboratorium
I de første årene var mye oppmerksomhet konsentrert om overflatemålinger og om magnetiske målinger. For katalyse er det naturligvis avgjørende med kunnskaper om katalysatormaterialets overflatebeskaffenhet (areal, porestruktur etc) og det ble ansett som viktig å etablere et eget overflatelaboratorium. Olav Tronstad har vært sentral i dette arbeidet helt fra starten av og fram til han gikk av i 1997. Fra 1980 ble også Gunnar Carlsen knyttet til overflatelaboratoriet. Tronstad arbeidet også med magnetiske målinger bl.a. sammen med Torkel Wigen.
Det ble etter hvert bygd opp et moderne laboratorium som i dag inneholder alle viktige metoder for karakterisering av porøse materialer. Det har skjedd en kontinuerlig fornyelse av instrumentparken og finansieringen av dette har stort sett skjedd gjennom egne oppdrags-inntekter. I dag drives oppdragsvirksomheten ved laboratoriet av SINTEF med Per Stenstad som leder og med Gunnar Carlsen som fulltidsansatt på laboratoriet. Virksomheten omfatter ikke bare katalysatormaterialer, men spenner over et bredt område fra polymerpartikler til borekjerneprøver.
Spesifikk eller katalytisk aktiv overflate er et viktig begrep i katalyse og metoder for bestemmelse av spesifikk overflate har derfor vært et sentralt område. Volumetrisk kjemisorpsjon ble benyttet av Olav Tronstad som en del av analyseopplegget ved overflatelaboratoriet. I 1968 startet Eva Ro(ková (nå Karal) under ledelse av Åge Solbakken med systematiske kjemisorpsjonsstudier. Arbeidet resulterte i en lic. grad i 1972. En inspirasjonskilde i dette arbeidet var for øvrig også Paul Emmett som arbeidet ved instituttet en tid på slutten av 1960 tallet. I 1978/79 arbeidet Anders Holmen hos Michel Boudart ved Stanford University og etter at Holmen ble ansatt på instituttet ble det på nytt fokusert på grunnleggende kjemisorpsjonsstudier. Olav Tronstad og Edvard Bergene med god hjelp av glassblåseren bygget først en volumetrisk kjemisorpsjonsapparatur (”Texas rig”) basert på opplegget ved Stanford. Senere laget Sturla Vada en generell apparatur beregnet for pulsadsorpsjon og TPR- studier. I dag er den volumetriske apparaturen skiftet ut med en moderne og automatisert apparatur.
Acetylenprosjektet.
Dette prosjektet ble startet av Åge Solbakken i 1966 som et kompetanseoppbyggende prosjekt på det petrokjemiske området ved SINTEF/NTH. Prosjektet ble finansiert av NTNF. Som arbeidsoppgave ble det valgt å studere høytemperaturpyrolyse av metan til acetylen. Dette var før olje og gass ble påvist i Nordsjøen og acetylen var fortsatt sett på som et interessant mellomprodukt i petrokjemisk industri. Det første året var Ola Langeland engasjert på prosjektet og siden arbeidet Hans Petter Helgesen, Anders Holmen, Odd Arne Rokstad og Steinar Alstad med eksperimentelle oppgaver knyttet til pyrolyse av metan ved høye temperaturer (over 1500 oC).
På grunnlag av resultatene fra prosjektet ble Norsk Hydro og SINTEF enig om en samarbeidsavtale for den videre utviklingen av prosessen. Det ble bygget en pilot-skala acetylenreaktor i forsøkshallen. Dette anlegget ble til slutt kjørt kontinuerlig i en uke for å demonstrere at resultatene fra laboratorieforsøk kunne overføres også til et pilot-anlegg. Utviklingen av acetylenprosessen omfattet mange fagmiljøer og prosjektet ble derfor organisert i faggrupper med Å. Solbakken som prosjektleder:
En nyetablert petrokjemisk gruppe ved SINTEF/NTH sto for den daglige driften av prosjektet: Anders Holmen, Steinar Alstad og Odd A. Rokstad. Etterat Alstad sluttet, var H. Selnes ansatt for en kortere tid og deretter ble Odd Asbjørn Lindvåg ansatt. Kjemitekniske beregninger, i første rekke simuleringsberegninger av reaktoren, ble utført av: Odd A. Asbjørnsen, Tore Bergersen, Bjørn Wang og Terje Strøm. Materialgruppen som var ansvarlig for detaljkonstruksjonen av pilotreaktoren besto av Kjetil Motzfedt, Karl Venås og Sigmund Utne. Sverre Stølen og Knut Bakken, arbeidet med metoder for å bestemmelse av høye temperaturer.
Framstilling av acetylen fra hydrokarboner ved termisk dekomponering er en meget utfordrende reaksjon å studere. Den foregår ved høye temperaturer og meget korte oppholdstider. Det er avgjørende for prosessen å kunne bråkjøle produktet og koksdannelsen må kunne kontrolleres både i reaktoren og i det etterfølgende prosessutstyret. Studiene av koksdannelsen ved dekomponering av acetylen ble starten til et viktig fagområde i katalysegruppa, nemlig koksdannelse på metalloverflater og katalysatordeaktivering ved koksdannelse. Det er også grunn til å nevne det omfattende arbeidet som ble utført på utvikling av modeller for å beskrive reaksjonsforløpet. Dette arbeidet ble utført i nært samarbeid med Odd A. Asbjørnsen, Terje Hertzberg og Lasse Nord. Løsningen av stive differensiallikninger var den gangen en skikkelig utfordring!
På midten av 70 tallet etter at det var funnet olje og gass i Nordsjøen, ble det klart at petrokjemisk industri i Norge ville bli basert på eten. Kunnskapene fra acetylenprosjektet ble imidlertid ført videre gjennom studiene av dampcracking av NGL komponenter og koksdannelse som følge av eksponering av hydrokarboner til høye temperaturer. Prosjektarbeidet knyttet til dampcracking eller pyrolyse av NGL ble gjennomført av Anders Holmen og Odd A. Lindvåg og finansiert av NTNF og Norsk Hydro. Acetylenprosjektet og særlig de etterfølgende arbeidene knyttet til dampcracking og koksdannelse omfattet også et stort antall diplomstudenter.
Gassfaseklorering og oksyklorering av eten ble også tatt opp som egne prosjekter i etterkant av acetylenprosjektet. Arbeidene ble finansiert av NTNF og gjennomført av Odd A. Rokstad og Per T. Roterud i nært samarbeid med Norsk Hydro.
Acetylenprosjektet fikk altså gjennom flere etterfølgende prosjekter den effekten på utviklingen for katalyse og petrokjemimiljøet som det var tiltenkt. Det er interessant å registrere at 20 år etter acetylenprosjektet ble gasskonvertering et viktig F&U område både nasjonalt og internasjonalt.
O.A. Rokstad og A. Holmen foran O. Tronstad i arbeid på overflate-
acetylenreaktoren i forsøkshallen. laboratoriet.
Væskefaseoksidasjon av hydrokarboner.
På begynnelsen av 1970 tallet var Norsk Hydro interessert i å undersøke mulighetene for å framstille organiske syrer, spesielt maursyre og eddiksyre, ved oksidasjon av hydrokarboner. Nafta var da et meget billig råstoff og oksidasjonen av nafta i væskefase ble utført med sikte på å oppnå høye utbytter av maursyre og eddiksyre. Disse forsøkene ble utført ved relativt høye trykk (40 bar, 170 oC) og apparaturen ble bygget i tårnet på forsøkshallen. Prosjektarbeidet ble utført av Odd A. Rokstad, Per. T. Roterud og Rudolf Kadar med Å. Solbakken som ansvarlig. Disse forsøkene var på mange måter en forløper for høytrykkslaboratoriet som ble bygget 10 år senere.
Det ble også gjennomført grunnleggende studier av væskefaseoksidasjonen i form av 2 lic. grader. Johan Petter Hancke og Paul Aas avsluttet i 1974 sine studier med avhandlinger knyttet til oksidasjon av hydrokarboner i væskefase. Åge Solbakken som var faglærer for Hancke og Aas, sluttet ved NTH i 1974 og dette området ble av den grunn ikke ført videre i samme omfang som tidligere. Fra midten av 1970 årene arbeidet imidlertid Odd A. Rokstad med epoksyderingen av olefiner i væskefase så vel som i gassfase sammen med Nils Holm, Wiggo Svendsen og Per T. Roterud. Senere ble også væskefaseoksidasjonen av isobutan til tert.-butylalkohol undersøkt av Odd A. Rokstad, Anne Bergland, Karl Weydahl og Olav T. Onsager. Flere diplomoppgaver var knyttet til disse studiene.
Metall kompleks katalyse/metanolprosess/naturgass som petrokjemisk råstoff.
I 1977 startet Olav T. Onsager opp en betydelig forskningsaktivitet knyttet til katalytisk aktivering av CO og H2 i væskefase med spesiell vekt på dannelsen av metanol og metylformiat. Onsager kom til NTH fra USA hvor han i flere år hadde arbeidet med væskefasereaksjoner. På grunnlag av resultater fra dette arbeidet ble det utviklet nye prosessalternativer for produksjon av metanol og metylformiat.
Innledningsvis ble det arbeidet med syntese av metanol i to reaksjonstrinn. I det første trinnet ble metanol omsatt med CO til metylformiat og deretter ble metylformiatet omsatt med hydrogen til metanol. Det første trinnet var vel kjent fra litteraturen slik at forskningsinnsatsen i hovedsak ble konsentrert om hydrogenolyse av metylformiat. Per Åge Sørum disputerte i 1982 med en avhandling knyttet til omsetningen av metylformiat til metanol. Senere ble undersøkelsene også utvidet til å omfatte metanolsyntese i ett trinn fra CO/H2 i væskefase. I tillegg til NTNF ble det etter hvert gitt økonomisk støtte fra Statoil til metanolprosjektet. Flere medarbeidere var involvert i disse arbeidene, bl.a. Arild Westvik, Stein Harald Skaare og Karl R. Weydahl.
I 1980 var de innledende arbeidene med metanolsyntesen kommet så langt at det var naturlig å ta kontakt med norsk industri for å videreutvikle prosessen. Det ble inngått en avtale med Aker Engineering som deltok både med økonomisk støtte og med prosjekteringsekspertise samtidig som de hadde ansvaret for markedsføringen av nyutviklet teknologi. Arild Westvik, Arild Knutsen og Karl R. Weydahl var sentrale medarbeidere sammen med Mette Monsrud fra Aker som også deltok i eksperimentelt arbeide ved instituttet.
Det var en betydelig oppmerksomhet knyttet til metanolarbeidene i begynnelsen av 1980 årene både fra myndigheter og fra industrien. Metanolteknologien var beskyttet gjennom patenter og det ble arbeidet med å finne en industriell partner med sikte på kommersialisering.
I 1981 foreslo A. Holmen og O.T. Onsager ovenfor NTNF å starte et program knyttet til naturgass som petrokjemisk råstoff. Foruten de tidligere arbeidene omkring metall kompleks katalyse og metanol/metylformiat prossen, ble det foreslått at programmet skulle omfatte flere nye prosjekter slik som Fischer-Tropsch teknologi, formaldehyd fra metylformiat og maursyre/metyl-t-butyleter (MTBE) fra metylformiat/t-butanol. Programmet startet i 1982 med en ramme fra NTNF på 1.5 mill.kr. En rekke medarbeidere ble engasjert på de ulike delprosjektene i tillegg til de som allerede arbeidet innenfor metanol/metylformiat- prosjektet: Kjell Moljord (maursyre/MTBE), Stein H. Skaare (formaldehyd) og Dag Schanke og Hilde Korsnes innenfor Fischer-Tropsch. Kjell Moljord disputerte for dr.ing. graden i 1986 på et arbeide knyttet til eterdannelse fra metanol og t-butanol over polymere ionebyttere og Dag Schanke forsvarte sin dr.ing. grad innenfor Fischer-Tropsch syntese det samme året. Arbeidene med å framstille hydrokarboner fra syntesegass (Fischer-Tropsch syntese) har i alle år etterpå vært en hovedaktivitet i miljøet. Fram til i dag er det gjennomført 6 dr.ing- grader rettet mot Fischer-Tropsch syntese i katalysemiljøet ved instituttet. Foruten dr.gradene ble en rekke diplomoppgaver og andre studentoppgaver utført i tilknytning til metanolprosjektet og de andre delprosjektene i naturgassprogrammet.
I begynnelsen på 1980 tallet var det også en betydelig aktivitet innenfor homogen katalyse ved instituttet rettet mot framstilling av organiske finkjemikalier. Aktiviteten ble initiert og ledet av O.T. Onsager og omfattet flere medarbeidere i gruppa, bl.a. Jon Eigill Johansen, Bjørg Aalstad, Sven Tøgersen.
Texacoprosjektet. A. Holmen, C. Krohn, O.T. Onsager på pressekonferansen i 1983.
Texacoprosjektet (Høytrykkslaboratoriet).
9. september 1983 inngikk SINTEF/NTH og Texaco et forskningssamarbeid med det formål å utvikle en ny metanolprosess i ett trinn basert på direkte partiell oksidasjon av metan. Prosjektet hadde en økonomisk ramme på 15.6 mill. kr hvorav 10.15 mill.kr var utstyrsmidler (høytrykkslaboratoriet) og 5.45 mill.kr var avsatt til forsknings-aktiviteten. Olav Onsager var hovedansvarlig for prosjektet og Per T. Roterud prosjektleder. Prosjektet var et ledd i Texaco sin avtale med Olje- og energi-departementet om teknologioverføring og var det første store prosjektet på dette området som var spesielt rettet mot ny teknologi for utnyttelse av naturgass i Norge.
Høytrykkslaboratoriet hadde vært under planlegging i lengre tid i samarbeid med Texaco. De opprinnelige planene omfattet et eget høytrykkslaboratorium på Tiller med 11 høytrykksceller og med tilhørende laboratorier og kontorlokaler. Etter omfattende vurderinger bl.a. i samarbeid med NTNF ga imidlertid Olje- og energidepartement ved statssekretær Hans Henrik Ramm sommeren 1982 beskjed om at oppbyggingen av et slikt høytrykkslaboratorium på Tiller ikke ville bli kreditert Texaco under selskapets teknologiavtale med departementet. Det var en klar forutsetning for disse teknologiavtalene at forskningsprosjektene skulle inneholde en reell teknologi- og kompetanseoverføring. I følge statssekretær Ramm kunne neppe selve byggingen av et høytrykkslaboratorium klassifiseres som forskning og utvikling. Utbyggingen på Tiller måtte derfor skrinlegges.
Det var imidlertid stor interesse både i departementet og hos NTNF for å få gjennomført forskningsprosjektet i samarbeid med Texaco. Det ble derfor vedtatt å bygge tre sikkerhetsceller (tanker) i forsøkshallen hvor den partielle oksidasjonen av metan til metanol kunne studeres ved høye trykk. Dimensjoneringen av tankene (høytrykkscellene) ble utført av Torgeir Moan, mens bruken og plasseringen av tankene var basert på en omfattende risikoanalyse av SINTEF avd. 16 (K. Emblem, G. Engen, K. Schmidt Pedersen). Prosjektet startet offisielt med en pressekonferanse 9. september 1983.
Det første året ble hovedsakelig brukt til byggingen av selve høytrykkslaboratoriet og til konstruksjon og bygging av reaktorsystemet. Styringen av forsøksapparaturen i høytrykks-tankene var basert på en egen sentral datamaskin (HP 1000). Mange ble etter hvert også tilknyttet datamaskinen med egen terminal på kontoret og for de fleste var dette første skritt mot egen PC. HP1000 hadde dessuten et eget program for tekstbehandling. Laboratoriet kunne også overvåkes fra andre steder som for eksempel fra hytta, ved å knytte seg til HP1000 ved hjelp av et modem!
Prosjektet omfattet så vel katalytisk partiell oksidasjon som homogen oksidasjon i gassfasen, men hovedvekten ble lagt på den homogene reaksjonen. Konstruksjonen av forbrennings-reaktoren ble utført i samarbeid med Otto K. Sønju og Dag Vareide fra Institutt for damp og forbrenningsteknikk. Foruten Olav T. Onsager som faglig ansvarlig og Per T. Roterud som prosjektleder var en rekke personer fra SINTEF og instituttet involvert i prosjektet: Odd A. Lindvåg, Rune Lødeng, Pål Søraker, Olav Lier, Anders Holmen.
Texacoprosjektet ble avsluttet i 1986, men deler av de mest interessante observasjonene ble ført videre som interne prosjekter. Rune Lødeng disputerte i 1991 med en avhandling knyttet til modellering av den direkte gassfaseomsetningen av metan til metanol. Arbeidet var hovedsakelig basert på resultater fra Texacoprosjektet og fra de påfølgende interne arbeider. Flere diplomstudenter var også knyttet til disse arbeidene.
Fra midten av 80-årene var det internasjonalt meget stor aktivitet knyttet til mulighetene for å konvertere metan direkte til eten ved oksidativ kopling. Samarbeidet med Texaco startet egentlig som et prosjekt rettet mot framstilling av eten fra metan, men av ulike grunner ble fokus satt på metanol. Den oksidative koplingen av metan til eten ble imidlertid studert i høytrykkslaboratoriet etter at Texacoprosjektet var formelt avsluttet. Disse arbeidene som ble finansiert av Norsk Hydro, viste med all tydelighet at eten kan framstilles med høy selektivitet bare ved lave omsetninger av metan slik at utbyttet blir lavt. I dag er dette også gjengs oppfatning internasjonalt og en eventuell framgang på dette området vil kreve helt nye ideer.
Høytrykkslaboratoriet fortsatte å være en meget viktig del av arbeidet i katalyse/ petrogruppa i flere år og en rekke store prosjekter ble gjennomført i høytrykkscellene. Etter hvert ble imidlertid datautstyret gammeldags og det ble umulig å skaffe deler og dessuten måtte Halon-anlegget stenges pga nye miljøforskrifter. Det ble også ettervert svært dyrt å gjennomføre forsøk i stor skala selv om høytrykkslaboratoriet hadde sitt eget anlegg for framstilling av syntesegass fra metanol!
I 1985 laget O.T. Onsager og A. Holmen et forslag til fremtidig forskningsaktivitet ved NTH/SINTEF knyttet til utnyttelsen av norsk naturgass. Mange av de ideer og forslag som ble presentert der, ble siden fulgt opp i ulike prosjekter
O.T. Onsager med metanolen. Høytrykkscella på vei inn i hallen.
SPUNG (Statlig FoU-program for utnyttelse av naturgass).
Høsten 1987 ble det etter lang tids planlegging startet opp et større forskningsprogram (SPUNG) finansiert av forskningsrådet (NTNF) og norsk industri. Programmet dekket hele området for bruk av naturgass fra kjemisk konvertering til energiproduksjon og lagring og transport. For katalyse/petrokjemi førte dette til en betydelig økning av aktiviteten både for det grunnleggende arbeidet (dr.ing.) og for den anvendte forskningen (SINTEF). Prosjektene var konsentrert om CO hydrogenering til mellom-destillater (Fischer-Tropsch) og oksygenater (metanol, metylformiat), dehydrogenering av propan samt kopling av metan til C2-komponenter. Fra NTH-siden ble Fischer-Tropsch studiene og dehydrogeneringen av propan ledet av Edd A. Blekkan og Anders Holmen, Olav T. Onsager var ansvarlig for metanolarbeidene og Odd Arne Rokstad og Anders Holmen var prosjektledere for den direkte koplingen av metan til C2 produkter. Alle disse prosjektene var for øvrig en videreføring av tidligere arbeider og førte derfor til betydelige resultater på kort tid. I tillegg ble det satt i gang grunnleggende arbeider knyttet til fixed-bed reaktorer og til omsetning av metanol til olefiner (MTO) med Holmen som faglærer.
Prosjektet innenfor oksygenater var basert på Onsagers lavtemperatur metanolprosess (Patentbeskyttet gjennom de norske patentene 151.312, 152.045 og 154.694 og tilsvarende patenter i de viktigste industrilandene). Hoveddelen av det grunnleggende eksperimentelle arbeidet var allerede utført av Onsager og medarbeidere og SPUNG-prosjektet var rettet mot en teknisk/økonomisk evaluering av metanolprosessen. Sentrale medarbeidere i dette arbeidet ved SINTEF/NTH var Marit Senum Andersen og Roger Hansen, mens konsulentfirmaet A.R. Reinertsen ved Jostein Sogge sto for prosjekteringen av et frittstående metanolanlegg. Resultatene viste at Onsagers metanolprosess kombinert med autotermisk reforming med oksygen kan være et gunstig alternativ. For å kunne utvikle prosessen et trinn videre ble det også dimensjonert og kostnadsberegnet et pilotanlegg. SPUNG-prosjektet ble avsluttet i 1990 og prosessen markedsført ovenfor norsk og utenlandsk industri. Som en del av det teknologiske samarbeidet med den tekniske høyskolen i Aachen, Tyskland ble det gjennomført en diplomoppgave i tilknytning til metanolprosjektet.
Prosesser for framstilling av mellomdestillater (Fischer-Tropsch syntese) hadde i mange år vært en viktig del av arbeidet i gruppe for petrokjemi og katalyse. I 1987 ble det startet opp to nye dr.grader med målsetting å etablere/videreutvikle hensiktsmessig apparatur og forsøksmetodikk for studier av Fischer-Tropsch katalysatorsystemer. Anne Hoff arbeidet med reaksjonskinetiske studier av kobolt-baserte katalysatorer, spesielt effekten av metallpromotorer, mens Geir Remo Fredriksen studerte adsorberte forbindelser på katalysatoroverflaten ved stasjonære og transiente betingelser ved hjelp av in situ FTIR spektroskopi. Anne Hoff og Geir Remo Fredriksen disputerte for dr.ing. graden høsten 1993. En rekke diplomoppgaver ble gjennomført i direkte tilknytning til disse arbeidene. Stein Harald Skaare med god hjelp av Hilde Korsnes og Kai Hjarbo bygget også opp et relativt stort fixed-bed anlegg. Anlegget som ble plassert i et eget laboratorium på Marintek, ble brukt til å skaffe data for en simuleringsmodell av reaktoren med Fischer-Tropsch syntesen som modellreaksjon. Skare disputerte i 1993 og reaktoranlegget ble siden flyttet til Statoils forskningssenter.
Statoil startet på 1980 tallet et større utviklingsprosjekt rettet mot framstilling av mellomdestillater (GMD - Gass til mellomdestillater) ved hjelp av Fischer-Tropsch teknologi. Arbeidet ble initiert av Åge Solbakken som nå var blitt sjefsingeniør i Statoil. I flere år ble dette utført som et strengt fortrolig prosjekt ved SINTEF med Dag Schanke som prosjektleder og Anders Holmen som faglig ansvarlig. Dag Schanke var for øvrig medveileder for alle dr.ing. arbeider og diplomoppgaver på dette området så lenge han var ansatt i SINTEF. Schanke begynte i Statoil i 1996 hvor han fortsatte å arbeide med Fischer-Tropsch teknologi. Edd A. Blekkan og Pål Søraker var også en periode i USA som en del av GMD prosjektet.
GMD ble delfinansiert av SPUNG i perioden 1990 - 1993. I SPUNG systemet var det i startfasen forslag om ikke å inkludere Fischer-Tropsch teknologi i programmet fordi dette ble ansett som helt urealistisk. Statoil fant det derfor riktig å informere SPUNG om sitt GMD prosjekt slik at de grunnleggende arbeidene på dette området kunne fortsette. GMD prosjektet ved SINTEF/NTH er et av de største prosjektene som er utført i petrokjemi/katalyse-gruppa og arbeidet omfattet alle faser i utviklingsarbeidet fra katalysatorkarakterisering til pilot-plant undersøkelser. Medarbeidere ved SINTEF i dette arbeidet var Dag Schanke, Odd Asbjørn Lindvåg, Rune Myrstad, Ellen Ådnanes, Edvard Bergene og Pål Søraker, mens Anders Holmen deltok fra NTH-siden.
I 1992 ble Anne-Mette Hilmen ansatt som stipendiat knyttet til GMD prosjektet. Hun studerte spesielt effekten av vann på koboltbaserte Fischer-Tropsch katalysatorer. Hilmen disputerte i 1996. Etter et post-doc opphold hos Enrique Iglesia ved Berkeley, er Anne-Mette Hilmen nå prosjektleder for CO hydrogeneringsarbeidene i petrokjemi/ katalysegruppa. Til tross for at GMD var et konfidensielt industriprosjekt ble det gjennomført en rekke diplomoppgaver i tilknytning til GMD.
Ved SPUNG programmets start var det en betydelig fokus knyttet til direkte konvertering av metan til C2-hydrokarboner eller til metanol. Svært mange så for seg dette som framtidas konverteringsprosess. Våre tidligere arbeider, spesielt innenfor Texaco-prosjektet, hadde imidlertid vist at oksidativ kopling ikke syntes å være spesielt lovende. Det ble derfor foreslått å se nærmere på den termiske dekomponeringen av metan ved lavere temperaturer enn det vi tidligere hadde arbeidet med. Ola Olsvik ble ansatt som stipendiat med A. Holmen som faglærer og O.A. Rokstad arbeidet på SINTEF-delen av prosjektet. Resultatene viste at acetylen kan framstilles med høyt utbytte, mens utbyttet av etylen er kinetisk begrenset til ca 10 %. Det franske petroleumsinstituttet (IFP) arbeidet også med tilsvarende problemstillinger omkring termisk kopling av metan og NTH/SINTEF hadde nær kontakt med IFP på dette området. Ola Olsvik tilbrakte da også et år i Frankrike som en del av dr.gradsarbeidet sitt. Olsvik disputerte for dr.graden i 1993. I 1994 ble vi invitert til å skrive en oversiktsartikkel om termisk kopling og artikkelen ble trykket i Fuel i 1995. Flere diplomoppgaver ble også utført ved NTH i direkte tilknytning til dette prosjektet.
SPUNG omfattet også to andre industriprosjekter med en betydelig aktivitet ved SINTEF/NTH, nemlig ADH (autotermisk dehydrogenering) og MTO (metanol til olefiner) som i hovedsak ble utført som konfidensielle SINTEF-prosjekter, men som også omfattet dr.ing. studier. MTO-prosjektet som i hovedsak omfattet kinetiske undersøkelser, ble utført av Trude Dypvik og Kjell Moljord i nært samarbeid med Gruppe for prosessteknikk, SINTEF. De grunnleggende arbeidene innenfor Hydros MTO-prosjekt var konsentrert om koksdannelse og katalysatordeaktivering. Dr.ing. prosjektet ble utført av Arne Grønvold med Kjell Moljord og Anders Holmen som veiledere. Grønvold disputerte 1994. Innenfor Statoils ADH prosjekt som for øvrig også ble initiert av Åge Solbakken, ble det gjennomført et betydelig utviklingsarbeid knyttet til katalysator- og reaktorutvikling. Medarbeidere var Rune Lødeng og Marit Senum Andersen (senere Brownrigg) og Edvard Bergene og Odd A. Rokstad bidro også. Det ble også initiert og finansiert en dr.grad ved instituttet knyttet til transientkinetiske studier som fikk betydelige konsekvenser for aktiviteten i petrokjemi/katalysegruppa. Som en del av dr.graden bygget Odd Arne Bariås en helt ny SSITKA forsøksapparatur (Steady-State Isotopic Transient Kinetic Analysis). Den ble i første rekke brukt til å studere Pt-Sn/bærer katalysatorer ved hjelp av H2-D2 utveksling, spesielt deaktiveringen ved koksdannelse. Bariås disputerte i 1993. På dette området samarbeidet vi også med Bengt Andersson ved Chalmers og Michael Larsson fra Bengt Anderssons gruppe tilbrakte to perioder ved instituttet som en del av sitt gr.grads arbeid. SSITKA teknikken viste seg etter hvert også å være velegnet på andre reaksjoner slik som CO hydrogenering og Sturla Vada disputerte i 1994 med en avhandling knyttet til bruk av SSITKA på Fischer-Tropsch og metanolsyntese katalysatorer. Sturla Vada tilbrakte ett år hos Jim Goodwin ved universitetet i Pittsburgh som var en av pionerene på dette området. Basert på sine arbeider hos Goodwin introduserte Vada bruken av avanserte matematiske modeller til tolkning av SSITKA resultater. Bariås tilbrakte for øvrig også en kortere periode hos Goodwin.
SSITKA som ble introdusert på instituttet av Odd Arne Bariås og Sturla Vada, viste seg snart å være en meget anvendelig teknikk ved kinetikkstudier og er senere brukt i en rekke prosjekter. SSITKA arbeidene ble ledet av Edd Anders Blekkan, Dag Schanke og Anders Holmen.
Internasjonalt ble det utover på 1990 tallet en betydelig fokus på Fischer-Tropsch teknologi og SINTEF ble i 1995 invitert til å delta i et EU-prosjekt sammen med Universitetene i Bochum og Eindhoven og med Agip Petroli og det franske petroleumsinstituttet (IFP) som industrideltakere. Holmen deltok i styringskomiten og EU prosjektet i Trondheim ble ledet av Edd A. Blekkan med Friedeman Rohr som prosjektmedarbeider.
Japansk besøk hos Holmen, Hilmen, Firing Kaffepause blant stipendiater: Rebo,
Hanssen, Glørstad, Bergene og Blekkan. Rønning, Kjetså, Førre Jensen.
Kjemisk konvertering av naturgass.
Deler av aktivitetene i SPUNG ble videreført i form av et grunnleggende NFR program (Naturvitenskap og teknologi) og et anvendt program i regi av NFR (Industri og energi) og norsk industri. Aktiviteten i katalysegruppa ble konsentrert om framstilling av syntesegass, hydrogenering av CO, dehydrogenering av propan og om katalysatordeaktivering. Programmet resulterte i at det ble startet opp en rekke dr.ing. grader med Anders Holmen som faglærer for de aller fleste dr. prosjektene. I løpet av 2000 vil de fleste av disse kandidatene være ferdige.
Ved framstilling av syntesegass ble hovedfokus lagt på katalytisk partiell oksidasjon av metan og spesielt på partiell oksidasjon ved ekstremt korte oppholdstider. Utgangspunkt for disse arbeidene var et SINTEF-prosjekt knyttet til framstilling av syntesegass med Staffan Lindberg, Odd A. Rokstad og Rune Lødeng som prosjektmedarbeidere. Marielle Barré som var post.doc. ved instituttet i 7 mnd i 1995, deltok også i dette arbeidet. Karina Heitnes Hofstad disputerte i 1996 som den første innenfor dette programmet, med en avhandling knyttet til partiell oksidasjon av metan over nett- og monolittkatalysatorer. Hun var for øvrig den første i Norge som benyttet TAP (Temporal Analysis of Products) til slike studier. TAP-forsøkene ble utført i Eindhoven, Nederland. Marcus Fathi fortsatte studiene av den partielle oksidasjonen ved meget korte oppholdstider. Fathi har også benyttet seg av TAP, men denne gangen ble forsøkene utført ved katalyseinstituttet i Lyon, Frankrike. Marcus Fathi forventes å disputere i løpet av sommeren 2000. Bozena Silberova arbeider også med problemstillinger knyttet til katalytisk partiell oksidasjon, særlig av NGL-komponenter og med spesiell vekt på aktivitet og tilgjengelighet av oksygen på katalysator-overflaten. Hun finansieres av NFR gjennom et såkalt fritt prosjekt.
CO-hydrogenering var en viktig del av også av disse programmene. Kjetil Firing Hanssen benyttet seg av stasjonære og ikke-stasjonære metoder til kinetiske studier av Co-baserte Fischer-Tropsch katalysatorer. Veiledere for dette arbeidet var Edd A. Blekkan, Dag Schanke (til 1995) og Anders Holmen. Firing Hanssen disputerte i 1999. En viktig del av arbeid var rettet mot metoder for bearbeiding og tolkning av SSITKA data. Sammen med Firing Hanssen arbeidet også Martin Rothaemel fra universitetet i Bochum. Han tilbrakte 8 mnd i 1995/96 på instituttet som EU stipendiat. Christian Aaserud arbeider i dag med studier av sekundære reaksjoner i Fischer-Tropsch syntesen. Disse undersøkelsene er for øvrig knyttet til et brukerstyrt (Statoil/NFR) prosjekt innenfor Fischer-Tropsch teknologi som utføres i SINTEF regi. Edvard Bergene, Anne-Mette Hilmen og Odd A. Lindvåg arbeider på dette prosjektet med Anders Holmen som faglig ansvarlig.
CO-hydrogeneringen kan også foregå over katalysatorsystemer hvor mekanismen ikke følger en ren polymerisasjons-mekanisme som ved Fischer-Tropsch syntesen. Sten Viggo Lundbo har arbeidet med slike systemer, bl.a. med ZrO2 som katalysator. Foruten klassiske undersøkelser i en fixed-bed reaktor ved relativt høye trykk har dette arbeidet også omfattet framstilling av katalysatorer ved ulike metoder. Lundbo forventes å disputere i løpet av sommeren/høsten 2000. Ansettelsen av Johan Sjøblom som professor II ved instituttet i 1999 gjør at katalysatorframstilling kommer til å bli et prioritert område i tida framover.
Katalysemiljøet har i mange år arbeidet med problemstillinger knyttet til deaktivering av ulike katalysatorer som følge av koksdannelse. David Trimm innførte bruken av mikrovekter ved instituttet og denne teknikken har vært flittig brukt i mange år. En rekke diplomoppgaver og prosjektoppgaver er gjennomført på en av mikrovektene ved instituttet. Teknikken ble først benyttet av David Trimm, Barry Cooper og Per T. Roterud til å studere koksdannelsen på Pt-baserte reformerkatalysatorer. Etter initiativ av Trimm ble mikrovektsystemet videre benyttet av Holmen og Lindvåg til omfattende studier av koksdannelsen på metalloverflater spesielt i forbindelse med eten-framstilling og ved pyrolyse av EDC (framstillingen av vinylklorid). Deaktiveringen som følge av koksdannelse ble også adressert i et nordisk samarbeidsprosjekt på midten av 1980 tallet mellom CTH (Chalmers), LTH (Lund), NTH og Norsk Hydro. Prosjektet ble finansiert av Nordisk Industrifond og Norsk Hydro og medarbeidere i Trondheim var Dag Schanke, Anders Holmen, Geir Sundmark og Tim Lund.
Den konvensjonelle mikrovekta er av flere grunner lite egnet til kinetiske studier. I 1994 ble det imidlertid anskaffet en mikrovektreaktor (TEOM-Tapered Element Oscillating Microbalance) hvor massen bestemmes ved frekvensmålinger. Vi var det første universitetsmiljøet og de første i Europa som tok i bruk denne teknikken i katalyseforskning. Hans Petter Rebo og De Chen ble ansatt som stipendiater og arbeidet med oppbyggingen og igangkjøringen av apparaturen under ledelse av Kjell Moljord og Anders Holmen. De Chen disputerte i 1998 og Hans Petter Rebo i 1999. TEOM vekta viste seg snart å være et usedvanlig nyttig hjelpemiddel ved katalysestudier og benyttes i dag av en rekke forskergrupper. Oligomerisering av eten over ZSM-5 og MTO over SAPO-34 ble innledningsvis valgt som modellreaksjoner. Trude Dypvik hadde tidligere studert oligomeriseringen av eten med flere forskjellige teknikker, bl.a. dannelsen av koks ved hjelp av en konvensjonell mikrovekt. T. Dypvik disputerte i 1992 og arbeidet hennes var et meget godt utgangspunkt for videre studier i TEOM reaktoren. Det samme var tilfellet for MTO (metanol til olefiner) hvor Arne Grønvold hadde gjennomført en omfattende studie i en konvensjonell mikrovekt. Deler av MTO arbeidet ble for øvrig gjennomført som et SINTEF prosjekt finansiert av Norsk Hydro. Hans Petter Rebo benyttet også den nye mikrovekta (TEOM) til å studere katalytisk dehydrogenering av propan.
M.S. Browrigg med av en mikrovektene De Chen med den nye TEOM
I dag brukes TEOM apparaturen først og fremst til studier av dampreformer-katalysatorer. Prosjektet som finansieres av NFR, Hydro og Statoil utføres av De Chen, Rune Lødeng og Hilde Venvik med Anders Holmen som ansvarlig. Kjersti Omdahl er også nettopp knyttet til prosjektet som dr. stipendiat. Thomas Sperle arbeider for øvrig også med dampreformer-katalysatorer. Den eksperimentelle delen av dette arbeidet utføres ved Statoils forsknings-senter og T. Sperle forventes å kunne disputere i 2001.
Norge har betydelige ressurser av NGL (etan, propan, butaner). Framstilling av olefiner fra NGL har derfor vært et prioritert område. Herman Wirsching arbeidet med Statoils dehydrogeneringsprosess i 1997. I dag arbeider Leiv Låte med oksidativ dehydrogenering av NGL-komponenter over ulike katalysatorsystemer med E.A. Blekkan som faglærer. Lucie Bednarova studerer nye bærerertyper for dehydrogeneringskatalysatorer i nært samarbeid med Statoil og med A. Holmen som faglærer.
Raffineriprosesser.
Arbeidet med reformerkatalysatorer som David Trimm initierte i 1978 markerte starten på et forskningsområde som i alle år etterpå har vært viktig ved instituttet. Mesteparten av dette arbeidet har imidlertid vært utført som oppdragsforskning gjennom SINTEF og er derfor bare kort omtalt i det etterfølgende.
De eksperimentelle undersøkelsene knyttet til koksdannelsen på mono- og bimetalliske reformerkatalysatorer ble i starten (1979-1982) støttet av NTNF. Etter at David Trimm og Barry Cooper sluttet ved henholdsvis NTH og SINTEF, arbeidet Jon Sverre Berg, Dag Schanke, Roy Vardheim, Anders Holmen og Per T. Roterud i kortere eller lengre tid på NTNF-prosjektet. Fra og med 1982 er imidlertid all aktivitet på dette området finansiert av Statoil og målsettingen med prosjektet har vært å teste reformer-katalysatorer og føder ved betingelser så nær industriell praksis som mulig. Mye arbeid ble innledningsvis brukt til å teste/evaluere ulike reaktoranlegg. Trimm hadde i 1979 tatt initiativet til å bygge et regnemaskinstyrt anlegg for testing av heterogene katalysatorer. Dette anlegget som opprinnelig ble bygget og utprøvd av Arild Nybråten og Hilde Korsnes, ble etter hvert brukt til å teste kommersielle reformerkatalysatorer. Medarbeidere i dette arbeidet var i de første årene etter 1982 Edd A. Blekkan, Kjetil Hox, Per.T. Roterud, Hilde Korsnes, Odd A. Lindvåg, Trude Dypvik, Stein Harald Skaare og Anders Holmen. Fra 1987 og fram til i dag har i tur og orden Kjell Moljord, Anne Hoff og Rune Prestvik vært prosjektledere og Hilde Korsnes, Hilde Gunn Hellenes og Ingunn Tanem har stått for den daglige driften av anlegget.
Arbeidet med å teste reformerkatalysatorer/reformerføder reiste en rekke problem-stillinger av grunnleggende karakter og med støtte fra Statoil ble det derfor i 1992 startet opp med dr.gradsarbeider innenfor katalytisk reforming. Rune Prestvik disputerte i 1995 med en avhandling knyttet til studier av metallfunksjonen for en kommersiell reformerkatalysator og spesielt til effekten av ulik forbehandling. Dette arbeidet er ført videre av Torbjørn Gjervan som i tillegg til temperaturprogrammerte metoder og kjemisorpsjon også har benyttet EXAFS og STEM til å karakterisere metallfunksjonen. STEM-arbeidene ble utført ved Lehigh University i USA av Bård Tøtdal fra Institutt for fysikk, NTNU. Gjervan som har vært finansiert gjennom VISTA programmet, forventes å være ferdig i løpet av sommeren 2000. Veileder for dr.gradsarbeidene har vært A. Holmen og K. Moljord. Etter at Moljord sluttet for å begynne i Statoil overtok R. Prestvik som medveileder.
Allerede før arbeidet med å teste reformerkatalysatorer startet opp som prosjekter i SINTEF, konstruerte Per T. Roterud i 1979 et høytrykks testanlegg som ble solgt til Kuwait. Apparaturbygging har alltid vært et viktig og prioritert område i petrogruppa.
Oppgradering av tyngre oljefraksjoner har vært det andre hovedområdet innenfor raffinering ved SINTEF/NTH. Dette arbeidet startet imidlertid som et dr.gradsarbeid i 1982. Edd A. Blekkan disputerte i 1985 med en avhandling om karakterisering og pyrolyse av tunge oljer. Utgangspunktet for dette arbeidet var problemer knyttet til koksing i ovnsrørene i koksanlegget ved raffineriet på Mongsad og instituttet ble i den forbindelsen kontaktet av Statoil.
Arbeidet med oppgradering av tunge oljer ble gjenopptatt i 1990, men da rettet mot hydrogeneringsteknologi. I forbindelse med reformerprosjektet var det bygget et eget pilotanlegg for forbehandling (avsvovling) av nafta. Dette anlegget ble modifisert og tatt i bruk til hydrogenbehandling av tyngre fraksjoner. Etter en innledende studie utført av Håkon Bergem, Kjell Moljord og Edd A. Blekkan, arbeidet Merete Øverli Moldestad, Anders Gitlesen, Odd Arne Bariås og fram til i dag Rune Myrstad som prosjektledere for prosjektet som hele tiden har vært finansiert av Statoil. I de senere årene har Camilla Otterlei og Angela Lundstrøm vært tilknyttet prosjektet som operatører av et laboratorium som nå består av flere reaktoranlegg. De første arbeidene knyttet til hydrogeneringsteknologi ble imidlertid utført i 1985-86 av den kinesiske gjesteforskeren Li Furong som arbeidet med grunnleggende problemstillinger sammen med E.A. Blekkan og A. Holmen. Li Furongs arbeider var bl.a. knyttet til et tidlig forsøk på standardisering av katalysatortesting som ble rapportert til en europeisk arbeidsgruppe. For tiden arbeider Petr Steiner med sin dr.grad rettet mot avsvovling av diesel for å møte de nye krav om ultralavt svovelinnhold (50 ppm) som introduseres i 2005. Arbeidet ledes av E.A. Blekkan og finansieres av NFR og norsk industri gjennom REPP programmet (Reaktorteknologi i petrokjemi og polymerindustrien). Utvikling av bedre modeller for avsvovlingsreaktorer er et annet tema som i samarbeid med SINTEF behandles i dette programmet.
I 1990 gjennomførte SINTEF/NTH og SI et forprosjekt etter oppdrag fra Norsk Hydro, Statoil og NTNF med sikte på å etablere et nasjonalt FoU program innenfor raffineriteknologi: Miljø- og ressurstilpasset raffineriteknologi år 2000 (MilRaf). Som et resultat av dette forprosjektet ble det ved instituttet startet opp to dr. grads arbeider innenfor MilRaf: Mimmi Kjetså studerte eterdannelsen fra metanol og i/n-propanol med C4-C6 olefiner over en sur ionebytter med Kjell Moljord og Anders Holmen som veiledere. Det ble også etablert et formelt samarbeid med Outi Krause ved den tekniske høgskolen i Helsingfors og Juha Linnekoski arbeidet flere perioder ved NTNU som en del av sin dr.grad. Mimmi Kjetså disputerte for dr.ing. graden i 1998. I løpet av 1999 ble det klart at MTBE og kanskje også andre etere går en meget usikker framtid i møte som tilsetningsstoff i bensinen. Det er derfor svært aktuelt å se på andre muligheter og Kjetil Hauge har nylig startet opp sitt dr.gradsarbeide hvor målsetningen er å studere oligomeriseringen av i-buten. Dette arbeidet er finansiert gjennom VISTA programmet.
Det andre dr. gradsarbeidet innenfor MilRaf var konsentrert om hydrogenering/ hydrocracking. Håkon Bergem under ledelse av E.A. Blekkan og A. Holmen arbeidet med svoveltolerante hydrogeneringskatalysatorer av typen Pt/zeolitt. H. Bergem disputerte for dr.ing. graden i 1997. Det var for øvrig en betydelig aktivitet knyttet til bifunksjonelle zeolitt-katalysatorer på den tiden. Marit Senum Brownrigg disputerte i 1999 med en avhandling rettet mot deaktivering og regenerering av bifunksjonelle zeolitter. Arbeidet til Marit Senum Brownrigg var konsentrert om karakterisering av ny og kokset katalysator og hydroisomeriseringen av n-hexan ble blant annet brukt som modellreaksjon. Liknende problemstillinger ble også adressert i et samarbeids-prosjekt med IFP og Universitetet i Poitiers.
Edvard Bergene med STM-apparaturen. Staale Førre Jensen med apparatur for
avgassrensning
Miljøteknologi/overflatestudier
Vi ble på midten av 1980-tallet kontaktet av Norsk Hydro for å undersøke muligheten av å bestemme aktiv overflate for Pt og Pt/Rh nettkatalysatorer som brukes industrielt ved oksidasjon av ammoniakk. Disse katalysatorene har meget lav overflate og det ble derfor ansett som svært vanskelig å benytte kjemisorpsjon av hydrogen. Edvard Bergene tok fatt på oppgaven i form av et dr.gradsarbeide finansiert av NTNF og Norsk Hydro og med A. Holmen som faglærer. Sammen med Olav Tronstad viste han at Pt overflaten kunne bestemmes ved hjelp av hydrogenkjemisorpsjon. Bergene sammenliknet videre resultatene fra kjemisorpsjonsmålingene med målinger av overflatesammensetningen utført med XPS (røntgen fotoelektronspektroskopi). E. Bergene disputerte i 1990.
Overflatestudiene til Bergene førte til at instituttet sammen med Institutt for fysikk søkte og fikk tildelt et strategisk universitetsprogram innenfor "Surface Science". Dessuten ble det anskaffet et "scanning tunneling microscope" (STM) som er plassert ved instituttet. STM var den første teknikken som gjorde det mulig å studere overflater med atomær oppløsning. Magnus Rønning ble ansatt som dr.ing. stipendiat og han disputerte i 2000 med en avhandling rettet mot bruk av EXAFS og STM til studier av bimetalliske katalysatorer og med David Nicholson, Edvard Bergene og Anders Holmen som faglige veiledere.
I forlengelsen av undersøkelsene av nettkatalysatorer ble det også startet opp arbeider med å studere reduksjonen av nitrogenoksider i eksosgasser, dvs utgangspunktet var utslippene fra anleggene for framstilling av salpetersyre. Edvard Bergene, Rune Lødeng og Anders Holmen var involvert i dette arbeidet sammen med Norsk Hydro. Det ble også etablert et samarbeid med KTH og med Universitetet i Lund Den klassiske måten å redusere NOX utslippene på er å benytte ammoniakk som reduksjonsmiddel. I begynnelsen av 1990 var det en betydelig aktivitet internasjonalt rettet mot zeolittbaserte katalysatorer og bruk av andre reduksjonsmidler, eller eventuelt uten bruk av reduksjonsmiddel. Dette ble også retningsgivende for våre arbeider. Som en del av et strategisk instituttprogram om zeolitter ble Staale Førre Jensen ansatt som dr.ing. stipendiat. Han foretok grunnleggende arbeider omkring bruken av zeolitter for reduksjon av nitrogenoksider. Staale Førre Jensen disputerte i 1998. I Norge ble det etter hvert lagt mindre vekt på problemene omkring utslipp av nitrogenoksider og det har derfor vært vanskelig å få finansiert undersøkelser på dette området. I det siste er det imidlertid blitt mer fokus på disse utslippene.
I det siste året har det vært en betydelig fokus på miljøvennlig energiproduksjon og særlig på framstilling og bruk av hydrogen og på fjerning av CO2. Katalysemiljøet har deltatt aktivt i utformingen av nye forskningsprogrammer og det synes som dette vil bli et viktig område i tida framover. Et annet område som nylig er startet opp, er bruk av katalytiske membranreaktorer. Tu N. Nguyen er ansatt som stipendiat på dette prosjektet.
Oppsummering
Det har i alle år vært et hovedmål for petrokjemi og katalysemiljøet ved SINTEF/NTNU å knytte anvendt forskning og grunnleggende forskning sammen. Det betinger at det må være en viss langsiktighet over forskningen og at dr.ing. kandidater knyttes til oppdragsvirksomheten som må og skal være rettet mot aktuelle problem-stillinger i industrien.
Petrokjemi og katalysegruppa er flere ganger blitt evaluert i løpet av de siste årene – senest sammen med alle kjemi-instituttene i Norge av en internasjonal gruppe i regi av Norges forskningsråd (Chemistry Research at Norwegian Universities and Colleges – A Review. NFR Oslo 1997). Katalysemiljøet generelt og spesielt arbeidene innenfor konvertering av naturgass fikk meget god omtale. Petrokjemi og katalyse miljøet i SINTEF/NTNU ble for øvrig i 1998 utpekt til Styrkeområde (Strong Point Center Kinetics and Catalysis – KinCat ) av NTNU og SINTEF. Ellers ble Anne-Mette Hilmen i 1997 tildelt Essos forskerprise ved NTH for beste dr.grad innenfor grunnforskning. Marcus Fathi fikk prisen for beste poster på avslutningsseminaret for naturgassprogrammet i 1999 og Anders Holmen fikk Statoils forskerpris i 1995.
Gruppe for petrokjemi og katalyse, våren 2000
1. rekke: E. Bergene, A. Lundström, H. Bergem, P. Steiner, T. N. Nguyen,
J. C. Jalibert, A. M. Hilmen og H. Venvik
2. rekke: K. F. Hansen, A. Holmen, R. Prestvik, B. Silberova,
I. Tanem, K. Omdahl, R. Myrstad, R. Lødeng og D. Chen
3. rekke: T. Gjervan, L. Låte, T. Sperle, E. A. Blekkan, S. V. Lundbo, M. Fathi,
K. Hauge, C. Aaserud, O. T. Onsager, O. A. Rokstad og O. A. Lindvåg
Lucie Bednarova var ikke tilstede pga. opphold ved Lehigh University.
Det sosiale liv ved instituttet
Såvel i den hektiske hverdag som på fritiden har det siden instituttet startet vært et utrolig godt samhold mellom de ansatte. Dette har ført til rike tradisjoner hva gjelder festvitas, ulike utflukter og sportsaktiviteter. Spesielt i de siste 20 år har også instituttets studenter og stipendiater vært en integrert del av det sosiale liv ved instituttet. Ikke minst skyldes dette Lisbeth, som i tillegg til sine oppgaver som instituttets sekretær også har vært den drivende kraft og primus motor ved sosiale arrangementer av alle typer. Hennes rolle som et effektivt bindeledd mellom studentene og de ansatte , og som en slags reservemor og problemløser for mange studenter, har utvilsomt en stor del av æren for at studentene har trivdes og senere sett tilbake på sin tid ved instituttet med glede.
Fellesfestene med tilhørende studenter i vår og høstsemesteret har vært en begivenhet av stor kontaktskapende verdi, og oppslutningen om disse festene har alltid vært meget god.
Av nyere dato må nevnes de mange hyggelige fellesbespisninger som doktorandene arrangerer etter sine disputaser. Instituttets "intime" krabbeaftener, som riktignok har ebbet ut ettersom instituttet stadig vokste seg større, var en historie for seg. Her var intet overlatt til tilfeldighetene, og fersk krabbe ble gjerne tatt inn direkte fra fangststedene ute ved kysten. Uten å angi navn kan det nevnes at enkelte glupinger kunne konsumere fire store krabber på en aften. Bare den tradisjonelle julelunsjen, som etterhvert utviklet seg til en forjulsfest som varte fra kl. 16 og langt ut i de små timer, kunne konkurrere med krabbelagene. Julelunsjen samlet instituttansatte, stipendiater, pensjonister og de fleste av de SINTEF-ansatte som hadde nære kontakter med instituttet og bidro således til de gode relasjoner mellom industriell kjemi og SINTEF kjemi. Ganske spesielt var det at en ved enkelte anledninger kunne være så heldig å få en ørliten smak av den egenproduserte Calvados, et produkt forut for sin tid i Norge.
Sport har alltid stått høyt på instituttet, og førstevalget har vært fotball.Dette var også yndlingssporten til Ugelstad som hadde spilt i Hovedserien for Brage, og han ble med fra starten da det fra og med 1962 ble organisert et eget instituttlag for deltagelse i den interne NTH serie. Laget som populært ble kalt for Bensenkameratene, stilte i rosa T-skjorter med en aromatring (kan såvidt skimtes på bildet) på brystet. De fikk de første årene enkelte brakseiere med 7-1 over Skips og 14-0 over Verkstedteknikk. Mange av kampene gikk på store baner som Stadion og Rosenborgbanen. En tid var det faktisk en stor fordel at en kunne spille fotball for å bli prosjektansatt.
Årlige skimønstringer ble regelmessig avholdt på Nordpå i Haltdalen samt på Stølsvang. Dette var langhelger med både skiturer, skikonkurranser og premieutdeling med fest. Hvem husker ikke Notevarp som den suverene utøver i hoppbakken der heller ikke bikkja i bakken manglet. Sommerfestival på Ugelstads hytte på Børøya hørte også med, der vi har opplevd et rikt fiske, tropenetter og hallingkast.
Instituttets "første-elver" fra midten av 1960-årene. Bakerst fra venstre: Sigmund Gudmundsen, Preben Mørk, John Ugelstad, Eigil Sigvartsen og Ørnulf Modell. Foran fra venstre: Tom Bøckmann, Trygve Lønnebotn, Thor Husemoen, Olav Tronstad, Anton Brandsnes og Arvid Berge.
Det faste personalet ved instituttet i 1999
1. rekke fra venstre: De Chen, Preben C. Mørk, Lisbeth Blekkan Roel, Anders Holmen
2. rekke: Edd Blekkan, Olav T. Onsager, Egil Haanæs, Odd A. Rokstad, Jan Morten Roel
3. rekke: Harry Brun, Arne Fossum, Arvid Berge
Publikasjoner fra Institutt for industriell kjemi
Del I : Fagområdene Fettkjemi & ernærimg , Løsningsmiddeleffekter,
Homogen kinetikk & katalyse, Polymerkjemi & polymere kolloider.
J. Ugelstad & J. de Jonge, Acta Chem. Scand. 10, 1475 - 1487 (1956).
"The Alkaline Hydrolysis of Alkoxymethyl Ureas."
J. Ugelstad & J. de Jonge, Rec. Trav. Chim. 76, 919 - 945 (1957).
"A Kinetical Investigation of the Reaction Between Amides and Formaldehyde."
O. Notevarp & M.H.Chahine, J. Am. Oil Chem. Soc. 49, 274 (1958). ”Trace Metal Content, Chemical Properties and Oxidative Stability of Capelin and Herring Oils”.
Å. Solbakken & J. Ugelstad, Tidsskr. Kjemi, Bergvesen og Metallurgi 8, 121 (1958).
"Heterogen Katalyse og Aktive Punkter."
O. Notevarp & B.N. Cyvin, Tidsskrift for Kjemi, Bergvesen og Metallurgi, 10, 216 (1959).
”Umettede Fettsyrer i Melk”.
F. Nordhøy & J. Ugelstad, Acta Chem. Scand. 13, 864 - 868 (1959).
"The Acid Hydrolysis of Alkoxymethyl Ureas."
O. Notevarp, Tidsskrift for Kjemi, Bergvesen og Metallurgi, 20, 187 (1960).
”Umettede Fettsyrer i vår Ernæring og i Blodet”.
.P. Renolen & J. Ugelstad, J. de Chim. Phys. 634 - 642 (1960). "Une Étude Cinétique de
l'Effect de Solvents sur la Réactivité des Acides Carboxyliques et des Acides Percarboxyliques."
O. Notevarp, ”Fettet vi spiser og hjerte-karsykdommer. Populær- kjemisk orientering om blodserumets fettsyrebilde”. Bruns Forlag, Trondheim 1961.
O. Notevarp: in G. Borgstrøm: ”Fish as Food”. New York 1961.
O. Notevarp, Teknisk Ukeblad, 108,444 (1961). ”Åreforkalkning, Fettstoffer og Fettkonsum”.
J. Ugelstad & P. Renolen, Tidsskr. Kjemi, Bergvesen og Metallurgi 4, 88 (1961).
"Innflytelse av Oppløsningsmiddel ved Kinetikk av Organiske Reaksjoner. Del l."
J. Ugelstad & P.C. Mørk, Tidsskr. Kjemi, Bergvesen og Metallurgi 8, 169 (1961).
"Effekt av Løsningsmiddel på Kinetikk av Organiske Reaksjoner. Del II. Hydrogenbindinger."
O. Notevarp, O.S.Holmboe & B.N.Cyvin: Acta Polytechn. Scand. No. 21, Oslo 1962.
O. Notevarp & B.N. Cyvin: ”Fish in Nutrition”(FAO) Fishing News London 1962.
J. Ugelstad, B. Jenssen & P.C. Mørk, Acta Chem. Scand. 16, 323 - 326 (1962).
"The Effect of the Solvent on the Base Catalyzed Conjugation-Isomerisation of
Poly-Unsaturated Fatty Acid Compounds."
J. Ugelstad, P.C. Mørk & B. Jenssen, Acta Chem. Scand. 17, 1455 (1963).
"The Catalytic Activity of Potassium Methoxy-Polyethylene Glycolates."
J. Ugelstad, O.A. Rokstad & J. Skarstein, Acta Chem. Scand. 17, 208 - 214 (1963).
"The Effect of the Solvent on the Base Catalysed Conjugation Isomerization of Poly-Unsaturated
Fatty Acid Compounds."
O. Notevarp og O. Vonen, Farg och Lack, nr.8 og nr. 10, 1964. "Maleroljer fra Fiskeoljer."
T. Bøckmann, E. Haanæs & J. Ugelstad, Tidsskr. Kjemi, Bergvesen og Metallurgi 11, 2 (1964).
"Reaktiviteter av Alkalihydroksyd i Blandinger av Vann og Dimetylsulfoksyd."
J. Ugelstad & O.A. Rokstad, Acta Chem. Scand. 18, 474 - 482 (1964). "The Effect of the Solvent on the Catalytic Activity of Potassium t-Butylate. The Isomerization of 3-Butenylbenzene."
J. Ugelstad, A. Berge & H. Listou, Acta Chem. Scand. 19, 208 - 216 (1965).
”Effect of the Solvent on the Reactivity of Sodium and Potassium Phenoxides in
Nucleophilic Substitution Reactions. Part 1. Polyethylene Glycol Dimethyl Ethers as Solvents."
A. Berge & J. Ugelstad, Acta Chem. Scand. 19, 742 - 750 (1965). "The Effect of the Solvent on the Reactivity of Sodium and Potassium Phenoxides in Nucleophilic Substitution Reactions. Part II. The Relative Reactivity of Sodium and Potassium Phenoxides in Different Aprotic Solvents."
O. Notevarp, B.N. Cyvin & S.Nynych, 3. Scandinavian Symposium on Lipids, Turku.
Proceedings, (1965)
O. Notevarp & V. Fürst, 3. Scandinavian Symposium on Lipids, Turku. Proceedings, (1965)
J. Ugelstad, T. Ellingsen & A. Berge, Acta Chem. Scand. 20, 1593 - 1598 (1966).
”The Effect of the Solvent on the Reactivity of Potassium and Quaternary Ammonium Phenoxides in Nucleophilic Substitution Reactions. Part III."
O. Notevarp, Teknisk Ukeblad, 113, 1 (1966). ”Næringsfett, Blodfettsyrer og Hjerte-karsykdommer”.
J. Ugelstad, P.C. Mørk & J.O. Aasen, J. Polym. Sci. Part A-I 5, 2281 - 2288 (1967).
"Kinetics of Emulsion Polymerization."
O. Notevarp, 4. Scandinavian Symposium on Lipids, Stockholm. Proceedings, p.1 (1967).
"The Chemical Composition of Fats”.
A. Berge, S. Gudmundsen & J. Ugelstad, Europ. Polymer J. 5, 171 - 183 (1969).
"Melamine-Formaldehyde Compounds-I. The Alkaline Decomposition of Methylol Melamines and Methoxymethyl Melamines."
O.A. Rokstad, J. Ugelstad & H. Lid, Acta Chem. Scand. 23, 782 - 790 (1969).
"The Catalytic Activity of Potassium Methoxy-Polyethylene Glycolates and Potassium t-Butylate."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, P. Dahl & P. Rangnes, J. Polym. Sci. Part C 27, 49, 68 (1969).
"A Kinetic Investigation of the Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride."
P.C. Mørk, Europ. Polymer J., 5, 2281 (1969)
”Effect of Oxygen in the Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride.”
P.C. Mørk & J. Ugelstad, Makromol. Chemie 128, 83 - 101 (1969).
"On the Persulphate-Bisulphite-Cu(2+) Initiated Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride."
P.C. Mørk & J. Ugelstad, Europ. Polymer J. 5, 483 - 492 (1969).
"Effect of Oxygen in the Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride-II. Chain Initiating Efficiency
of Poly(Vinyl Chloride)Peroxides in the Presence of Bases."
T. Ellingsen & J. Smid, J. Phys. Chem. 73, 2712 - 2719 (1969).
"Studies of Contact and Solvent-Separated Ion Pairs of Carbanions. VI. Conductivities and Thermodynamics of Dissociation of Fluorenyl Alkali Salts in Tetrahydrofuran and Dimethoxyethane."
P.C. Mørk, Tidsskrift for Kjemi, Bergvesen og Metallurgi, 1, 9 (1970).
"Kinetikk og Mekanismer ved Heterogen Hydrogenering av Fett".
A. Berge, B. Kvæven & J. Ugelstad, Europ. Polymer J. 6, 981 - 1003 (1970).
"Melamine-Formaldehyde Compounds-II. The Acid Decomposition of Methylol Melamines
and Methoxymethyl Melamines."
J. Ugelstad & P.C. Mørk, Br. Polym. J. 2, 31 - 39 (1970).
"A Kinetic Study of the Mechanism of Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride."
H. Magnusson & O. Notevarp, 6. Nordiske Fettsymposium, Grenå. Beretning p.162 (1971). ”Virkning på Hydrogeneringshastighet av Ni-Katalysatorgifter i Marine Oljer”.
R. H. Gustafsson & O. Notevarp, 6. Nordiske Fettsymposium, Grenå. Beretning p.257 (1971). ”Flerumettede Fettsyrer og Kolesterol i Blodlegemer fra Mor og Nyfødt Barn”.
L.M. Thomassen, T. Ellingsen & J. Ugelstad, Acta Chem. Scand. 25, 3024, (1971).
"The Effect of the Solvent on the Reactivity of Potassium Phenoxide in Nucleophilic
Substitution Reactions. Part IV. Cyclic Polyethers as Additives."
J. Ugelstad, H. Lervik, B. Gardinovacki & E. Sund,
Pure and Applied Chemistry 25, 121 - 152 (1971). "Radical Polymerization of Vinyl Chloride: Kinetics and Mechanism of Bulk and Emulsion Polymerization."
P.C. Mørk, Acta Scand. Chem., 26, 781, (1972). "Determination of Linoleic and Linolenic Acids by Isomerization at Low Temperatures".
P. C. Mørk, J. Am. oil Chem. Soc., 49, 426 (1972). "Heterogeneous Hydrogenation
of Fish Oils. Kinetic Determination of Catalyst Poisoning"
E. Sund, E. Haanæs, O. Smidsrød & J. Ugelstad, J. of Appl. Polym. Sci. 16, 1869 (1972).
"Determination of Specific Surface Area of PVC by a Gas-Chromatographic Technique."
P. C. Mørk, "Teknisk Fettkjemi". Kompendium, NTH 1973/1976.
O. Notevarp & Aa. Chr. Heie, 7. Scandinavian Symposium on Lipids, Røros. Proceedings, p.84 (1973). "Tochopherol in Blood Sera of Patients after Heart Infarction and of Healthy Men ”.
Aa. Chr. Heie, 7. Scandinavian Symposium on Lipids, Røros. Proceedings, p.163 (1973).
"Oxidation of Marine Oils and Fats Measured by Weight Gain, Peroxide Value and Anisidine Value”.
D. Norgård & P. C. Mørk, 7. Scandinavian Symposium on Lipids, Røros. Proceedings, p.188 (1973). "Kinetic determination of the Poisoning of Nickel Catalysts”.
O. Notevarp, R. Storleer & A. Helgerud, 7. Scandinavian Symposium on Lipids, Røros. Proceedings, p.169 (1973). "The Sulphur Content of Capelin and Mackerel Oil Determined after Baltes and by Total Hydrogenation. Influence of Total Sulphur Content on Ni-Catalyst necessary for Hydrogenation”.
S. Lange, J. Ugelstad & F.K. Hansen, 5th. Scand. Symp. on Surface Chem. Åbo, Aug. 21-23 (1973). "Emulsion Polymeri-zation with Mixed Emulsifier Systems. Initiation in Monomer Droplets."
F.K. Hansen, J. Ugelstad & S. Lange,
5th. Scand. Symp. on Surface Chem. Åbo, Aug. 21-23 (1973). "Emulsification with Mixed Emulsifier Systems Consisting of Sodium Hexadecyl-sulphate and Different Long Chain Fatty Alcohols."
J. Ugelstad, H. Fløgstad, T. Hertzberg & E. Sund, Makromol. Chem. 164, 1711, (1973).
"On the Bulk Polymerization of Vinyl Chloride."
J. Ugelstad, H. Fløgstad, F.K. Hansen & T. Ellingsen, J. Polym. Sci. Symp. 42, 473 - 485 (1973).
"Studies on the Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride by Seed Polymerization."
J. Ugelstad, M.S. El-Asser & J.W. Vanderhoff, Polym. Lett. 11, 503 (1973).
"Emulsion Polymerization: Initiation of Polymerization in Monomer Droplets."
J. Ugelstad, F.K. Hansen & S. Lange, Makromol. Chem. 175, 507 (1974).
"Emulsion Polymerization of Styrene with Sodium Hexadecyl Sulphate/Hexadecanol Mixtures as Emulsifier. Initiation in Monomer Droplets."
P.C. Mørk and D. Norgård, 8.th Scandinavian Symposium on Lipids, Helsinki. Proceedings, p.339 (1975). "Halogen Compounds as Nickel Catalyst Poisons".
A.R.M. Azad, R.M. Fitch & J. Ugelstad, ACS Symp. Series 9, 135 (1975).
"True" Emulsion Polymerization of Acrylate Esters Using Mixed Emulsifiers."
O. Notevarp, 8.th Scandinavian Symposium on Lipids, Helsinki. Proceedings, p.7 (1975).
"Highly Unsaturated Fatty Acids in the Organism and in Foods”.
A. Berge, M. Lien, B. Mellegaard & J. Ugelstad, Angew. Makromol. Chem. 46, 171 (1975).
"Amino-Formaldehyde Resins. Analysis by Application of a Mannich Type Reaction."
J. Ugelstad & F.K. Hansen, Rubber Chem. and Techn. 49, 536 (1976).
"Kinetics and Mechanism of Emulsion Polymerization."
P.C. Mørk and D. Norgård, J. Am. Oil Chem. Soc., 53, 506 (1976).
"Nickel Catalyzed Hydrogenation. A study of the Poisoning Effect of Halogen-containing Compounds."
P.C. Mørk and D. Norgård, Act. Congr. Mondial, Soc. Int. Etude Corps Gras. 13th, 1, 91 (1976).
"Halogen Compounds as Nickel Catalyst Poisons",
.
J. Ugelstad, 8th. SLF-Cong,Helsinki (1976). "New Methods in Preparation of Polymer Dispersions."
F.K. Hansen, E. Baumann Ofstad & J. Ugelstad, in: Theory and Practice of Emulsion Technology, Acad. Press, p. 13 - 21 (1976).
"Emulsification of Styrene with Mixtures of Anionic Emulsifier and Long-Chain Fatty Alcohols. Emulsion Polymerization with Initiation in Monomer Droplets."
A.R.M. Azad, J. Ugelstad, R.M. Fitch & F.K. Hansen, ACS Symp. Series 24, (1976).
"Emulsification and Emulsion Polymerization of Styrene Using Mixtures of Cationic Surfactant and Long Chain Fatty Alcohols or Alkanes as Emulsifiers."
J. Ugelstad, Norsk Patent 139,410 og 140,932 (1976). U.S. Patent RE 30,582 (1978).
"Fremgangsmåte for Fremstilling av Lateks."
J. Ugelstad, Norsk Patent 141,367 (1976). "Fremgangsmåte for Fremstilling av Findelte Emulsjoner
av et Litt Vannløselig Materiale."
J. Ugelstad, P.C. Mørk and K.H. Kaggerud, "Preparations of O/W-Emulsions by Diffusion",
Paper presented at the 3rd Int. Conf. on Surface and Colloid Sci., Abstracts p. 344, Stockholm 1979.
Ali El-Kholy, E. Haanæs & O.A. Rokstad, Acta Chemica Scandinavia, A 31,402 (1977).
"Effect of Cyclic Poylyether on the Base Catalyzed Disproportionation of 1,3-Cyclohexadiene".
J. Ugelstad & F.K. Hansen, Rubber Chem. and Techn. 50, 639 (1977).
"Kinetics and Mechanism of Emulsion Polymerization. Addendum."
J. Ugelstad, J. Macromol. Sci.-Chem. A 11, 1281 (1977).
"Model for Kinetics of Vinyl Chloride Polymerization."
J. Ugelstad, F.K. Hansen & K. H. Kaggerud, Faserforschung und Textiltechnik 28, 309 (1977).
"Kinetik und Mechanismus der Emulsionspolymerisation."
A. Berge & B. Mellegaard, Særtrykk 3816, Kjemi 3/1977, Ingeniørforlaget.
"SINTEF utvikler ny formaldehydanalyse."
J. Ugelstad, Makromol. Chem. 179, 815 - 817 (1978). "Swelling Capacity of Aqueous
Dispersions of Oligomer and Polymer Substances and Mixtures Thereof."
J. Ugelstad, T. Ellingsen & K.H. Kaggerud, Adv. in Coatings Sci. and Techn., Vol.II, Chapter 1, 1 - 14 (1978). "New Developments in the Theory and Practice of Formation of Polymer Dispersions."
F.K. Hansen & J. Ugelstad, J. Polym. Sci. Polym. Chem. Edition 16, 1953 (1978).
"Particle Nucleation in Emulsion Polymerization. I. A Theory for Homogeneous Nucleation."
J. Ugelstad, Norsk Patent 142,082 og 143,403 (1978). EPC 0003905.
"Fremgangsmåte for Fremstilling av en Vandig Emulsjon eller Dispersjon av et Delvis Vannløselig Materiale, og Eventuelt Videre Omdannelse av den Fremstilte Dispersjon eller Emulsjon til en Polymerdispersjon når det Delvis Vannløselige Materiale er en Polymeriserbar Monomer."
J. Ugelstad, Norsk Patent 145,164 (1978).EPC 0010986.
"Fremgangsmåte for Fremstilling av Polymerlateks."
F.K. Hansen & J. Ugelstad, J. Polym. Sci. Polym. Chem. Edition 17, 3033 (1979).
"Particle Nucleation in Emulsion Polymerization. II. Nucleation in Emulsifier-Free Systems
Investigated by Seed Polymerization."
F.K. Hansen & J. Ugelstad, J. Polym. Sci. Polym. Chem. Edition 17, 3047 (1979).
"Particle Nucleation in Emulsion Polymerization. III. Nucleation in Systems with Anionic Emulsifier Investigated by Seeded and Unseeded Polymerization."
F.K. Hansen & J. Ugelstad, J. Polym. Sci. Polym. Chem. Edition 17, 3069 (1979).
"Particle Nucleation in Emulsion Polymerization. IV. Nucleation in Monomer Droplets."
J. Ugelstad, K.H. Kaggerud, F.K. Hansen & A. Berge,
Makromol. Chem. 180, 737 (1979). "Absorption of Low Molecular Weight Compounds in Aqueous Dispersions of Polymer-Oligomer Particles, 2. A. Two Step Swelling Process of Polymer Particles Giving an Enormous Increase in Absorption Capacity."
F.K. Hansen & J. Ugelstad, Makromol. Chem. 180, 2423(1979).
"The Effect of Desorption in Micellar Particle Nucleation in Emulsion Polymerization."
A. Berge, in: Proc. of the 3rd Int. Conf. in Org. Coat. Sci. and Techn., G.D. Parfitt & A.V. Patais, eds., Vol. 1, Technonic Publ., Westport, p.23 - 35 (1979). "Studies on Melamine Resins."
A. Berge & B. Mellegaard, Forest Prod. J. 29, 21 (1979).
"Formaldehyde Emission from Particleboard - A New Method for Determination."
J. Ugelstad, U.S. Patent 4,186,120 (1980). "Process for Producing Finely Divided Aqueous Emulsions from Materials of Limited Water Solubility."
J. Ugelstad, K.H. Kaggerud & R.M. Fitch, in: Polymer Colloids II, R.M. Fitch, ed., Plenum Press, New York 1980, p. 83 ."Swelling of Aqueous Dispersions of Polymer-Oligomer Particles. Preparation of Polymer Particles of Predetermined Particle Size Including Large Monodisperse Particles."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, K.H. Kaggerud, T. Ellingsen & A. Berge,
Adv. in Colloid and Interface Sci. 13, 101 - 140 (1980). "Swelling of Oligomer-Polymer Particles.
New Methods of Preparation of Emulsions and Polymer Dispersions."
A. Berge, B. Mellegaard, P. Hanetho & E.B. Ormstad, Holz als Roh- und Werkstoff 38, 251 (1980).
"Formaldehyde Release from Particleboard - Evaluation of a Mathematical Model."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, F.K. Hansen, K.H. Kaggerud & T. Ellingsen, Pure & Appl. Chem. 53,
323 (1981). "Kinetics and Mechanism of Vinyl Chloride Polymerization."
K. Nustad, L. Johansen, T. Ellingsen, A. Berge & J. Ugelstad, J. Int. Conf. Kinin 1981, Munich,
Nov. 2-5, 1981. "Covalent Coupling of Antibodies to Monodisperse Particles."
L. Johansen, K. Nustad, T.B. Ørstadvik & J. Ugelstad, J. Int. Conf. Kinin 1981, Munich, Nov. 2-5, 1981. "An Immunoradiometric Assay for the Determination of Glandular Kallikrein in Rat Serum."
J. Ugelstad & A. Berge, Norsk Patent 149,108 (1981). EPC 0091453.
"Fremgangsmåte for Fremstilling av Vandige Dispersjoner av Organisk Materiale og Eventuelt Videre Omdannelse til en Polymerdispersjon når det Organiske Materiale er en Polymeriserbar Monomer."
J. A. Heldal and P.C. Mørk, Proc. 11th Scand. Symp.on Lipids, 147 (1981).
" On the Mechanism of the Based Catalyzed Interesterification of Fats.",
P.C. Mørk and J.A. Heldal, Journal Catalysis, 75, 49 (1982).
"Dehydrohalogenation on Copper Catalysts."
J.A. Heldal and P.C. Mørk, J. Am. Oil Chem. Soc., 59, 396 (1982).
"Chlorine-Containing Compounds as Copper Catalyst Poisons".
V.W.K. Fupi and P.C. Mørk, J. Am. oil Chem. Soc., 59, 94 (1982).
"Mafura Nut Oil and Meal. Processing and Purification."
J. Ugelstad, U.S. Patent 4,336,173 (1982). "Process for Preparing an Aqueous Emulsjon or Dispersion of a Partly Water--Soluble Material, and Optionally Further Conversion of the Prepared Dispersion or Emulsjon to a Polymer Dispersion when the Partly Water-Soluble Material is a Polymerizable Monomer."
K. Nustad, L. Johansen, R. Schmid, J. Ugelstad, T. Ellingsen & A. Berge,
Agent and Actions Suppl. 9, 207 - 212 (1982). "Covalent Coupling of Proteins to Monodisperse Particles. Preparation of Solid Phase Second Antibody."
J.T. Kemshead, A. Rembaum & J. Ugelstad,
ASCO Annual Meeting, April 25-27, 1982, St. Louis, Missouri, Abstract.
"Potential Use of Monoclonal Antibodies and Microspheres Containing Magnetic Compounds to Remove Neuroblastome Cells from Bone Marrow to Be Used in Autologous Transplantation Programmes."
K. Nustad, J. Ugelstad, A. Berge, T. Ellingsen, R. Schmid, L. Johansen & O. Børmer,
in: Radioimmunoassay and Related Procedures in Medicine 1982, Proc. of a Symposium, Vienna, June 21-25, 1982, p. 45. "Use of Monosized Polymer Particles in Immunoassays."
J.T. Kemshead, J. Ugelstad, A. Rembaum & F. Gibson, Proc. XIVth. Annual Meeting of the Int. Soc.
Ped. Onc., Berne 21-25 Sept., 1982, In: Eur. J. Cancer and Clin. Onc. 18, (10), (1982).
"Monoclonal Antibodies Attached to Microspheres Containing Magnetic Compounds, Used to Remove Neuroblastoma Cells from Bone Marrow Taken for Autologous Transplantation."
A. Rembaum, R.C.K. Yen, D.H. Kempner & J. Ugelstad, J. Immunol. Methods 52, 341(1982).
"Cell Labeling and Magnetic Separation by Immuno-reagents Based on Polyacrolein Microspheres."
J. Ugelstad, A. Berge, T. Ellingsen & R. Schmid, The 2nd Polymer Microspheres Symposium,
Fukui Japan, Nov. 11-13, 1982. "Preparation and Application of Monodisperse Particles."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, A. Berge, T. Ellingsen, A.A. Khan, in: Emulsion Polymerization, I. Piirma, ed., Academic Press, New York, 383 (1982).
"Effect of Additives on the Formation of Monomer Emulsions and Polymer Dispersions."
P.C. Mørk, "Overflate og Kolloidkjemi. Grunnleggende prinsipper og teorier." Lærebok NTH , 1983.
L. Johansen, K. Nustad, T.B. Ørstadvik, A. Berge, T. Ellingsen & J. Ugelstad,
J. Immunol. Methods 59, 255 - 264 (1983). "Excess Antibody Immunoassay for Rat Glandular Kallikrein. Monosized Polymer Particles as the Preferred Solid Phase Material."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, H.R. Mfutakamba, E. Soleimany, I. Nordhuus, R. Schmid, A. Berge, T. Ellingsen, O. Aune & K. Nustad, in: Sci. and Techn. of Polymer Colloids, G.W. Poehlein, R.H. Ottewill & J.W. Goodwin, eds., Vol.1, M. Nijhoff, Boston, p. 51-99 (1983). "Thermodynamics of Swelling of Polymer, Oligomer and Polymer-Oligomer Particles. Preparation and Application of Monodisperse Polymer Particles."
J. Ugelstad, T. Ellingsen, A. Berge, O.B. Helgée, Norsk Patent 155,316 og 160,036 (1983).
PCT 83/00016/14, EPC 106,873 ."Fremgangsmåte for Fremstilling av Magnetiske Polymerpartikler."
J.T. Kemshead, F.J. Gibson, J. Ugelstad & A. Rembaum, Amer. Soc. Clin. Onc. 1983, San Diego,
May 25-28, Abstract. No. 857. "A Flow System for the in Vitro Separation of Tumour Cells from Bone Marrow Using Monoclonal Antibodies and Magnetic Microspheres."
J. Ugelstad, L. Söderberg, A. Berge, J. Bergström, Nature 303, 95 (1983).
"Monodisperse Polymer Particles - A Step Forward for Chromatography."
K. Nustad, L. Johansen, J. Ugelstad, T. Ellingsen & A. Berge,
Eur. Surg. Res. 16, Suppl. 2, 80 - 87 (1984). "Hydrophilic Monodisperse Particles as Solid-Phase Material in Immunoassays: Comparison of Shell-and-Core Particles with Compact Particles."
J.G. Treleaven, F.M. Gibson, J. Ugelstad, A. Rembaum, T. Philip, G.D. Caine, J.T. Kemshead,
Lancet 14, 70-73 (1984). "The Removal of Neuroblastoma Cells from Bone Marrow Using
Monoclonal Antibodies Conjugated to Magnetic Microspheres."
K. Nustad, O. Closs & J. Ugelstad, Develop. Biol. Standard 57, 321 (1984).
"Mouse Monoclonal Anti Rabbit IgG Coupled to Monodisperse Polymer Particles. Comparison with
Polyclonal Antibodies in Radioimmunoassays for Thyroid Hormones."
J. Ugelstad, A. Rembaum, J.T. Kemshead, K. Nustad, S. Funderud & R. Schmid,
in: Microspheres and Drug Therapy. Pharmaceutical, Immunological and Medical Aspects, S.S. Davis, L. Illum, J.G. McVie, & E. Tomlinson, eds., Elsevier Science Publishers B.V.,1984, p. 365 - 382. "Preparation and Biomedical Applications of Monodisperse Polymer Particles."
A. Rembaum, J. Ugelstad, J. Kemshead, M. Chang & G. Richards, in: Microspheres and Drug Therapy. Pharmaceutical, Immunological and Medical Aspects,
S.S. Davis, L. Illum, J.G. McVie & E. Tomlinson, eds., Elsevier Science Publishers B.V., 1984, p. 383 - 391. "Cell Labelling and Separation by Means of Monodisperse Magnetic and Non-
Magnetic Microspheres."
J. Ugelstad, U.S. Patent 4,459,378 (1984). "Monodisperse Polymer Particles and Dispersions Thereof."
J. Ugelstad, A. Berge, U.S. Patent 4,530,956 (1985). "Process for the Preparation of Aqueous Dispersions of Organic Material and Possible Further Conversion to a Polymer Dispersion when the Organic Material is a Polymerizable Monomer."
J. Ugelstad, H.R. Mfutakamba, P.C. Mørk, T. Ellingsen, A. Berge, R. Schmid, L. Holm, A. Jørgedal, F.K. Hansen & K. Nustad, J. Polym. Sci. Polym. Symp. 72, 225 (1985).
"Preparation and Application of Monodisperse Polymer Particles."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, J. Nordhuus, H. Mfutakamba, E. Soleimany, A. Berge, T. Ellingsen, A.A. Khan, Makromol. Chem. Suppl. 10/11, 215(1985). "Thermodynamics of Swelling. Preparation and Application of Some Composite, Monosized Polymer Particles."
J. Kemshead, J. Treleaven, F.M. Gibson, J. Ugelstad, A. Rembaum & T. Philip,
in: Advances in Neuroblastoma Research, A. Evans, G.J. D'Angio & R.C. Seeger, eds., Alan R. Liss & Co. Inc., New York, 1985, p. 413. "Monoclonal Antibodies and Magnetic Microspheres Used for the Depletion of Malignant Cells from Bone Marrow."
T. Lea, F. Vartdal, C. Davies & J. Ugelstad, Scand. J. Immunol. 22, 207 (1985). "Magnetic Monosized Polymer Particles for Fast and Specific Fractionation of Human Mononuclear Cells."
A. Pihl, G. Kvalheim, A. Godal, S. Funderud, K. Nustad, J. Ugelstad & O.E. Fodstad, First Int. Conf. of Anticancer Research, Oct. 26-30, Loutraki, Greece, 1985,p. 30A/8. "Removal of B-Lymphoma Cells from Human Bone Marrow Using Monodisperse, Magnetic Particles and Abrin Immunotoxins."
C.P. Reynolds, A.T. Black, J.W. Saur, R.C. Seeger, J. Ugelstad & J.N. Woody,
Transplantation Proceedings 17, 434 (1985). "An Immunomagnetic Flow System for Selective Depletion of Cell Populations from Marrow."
R.C. Seeger, C.P. Reynolds, D.D. Vo, J. Ugelstad & J. Wells,
J. Cell. Biochem. , Suppl. 9A, 57 (1985). "Depletion of Neuroblastoma Cells from Bone Marrow with Monoclonal Antibodies and Magnetic Immunobeads."
R. Seljelid, J. Bøgwald, L.-T. Rasmussen, O. Larm, J. Hoffmann, A. Berge & J. Ugelstad,
Scand. J. Immunol. 21, 601 (1985). "In Vivo Activation of Mouse Macrophages with β-1,3-D-Glucan-Derivatized Plastic Beads."
R.C. Seeger, P. Reynolds, D.D. Vo, J. Ugelstad & J. Wells, in: Advances in Neuroblastoma Research, A. Evans, G.J. D'Angio & R.C. Seeger, eds., Alan R. Liss & Co. Inc., New York, 1985, p. 443.
"Depletion of Neuroblastoma Cells from Bone Marrow with Monoclonal Antibodies and Magnetic Immunobeads."
J. Ugelstad, A. Berge, R. Schmid, T. Ellingsen, P. Stenstad, A. Skjeltorp,
in: Polymer Reaction Engineering, K.H. Reichert & W. Geisseler, eds., Hüthig & Wepf, Heidelberg, 77 (1986). "New Developments in Production and Application of Monosized Polymer Particles."
A.T. Skjeltorp, J. Ugelstad & T. Ellingsen, J. Colloid Interface Sci. 113, 557 (1986).
"Preparation of Nonspherical, Monodisperse Polymer Particles and Their Self Organization."
H. Danielsen, S. Funderud, K. Nustad, A. Reith & J. Ugelstad,
Scand. J. Immunol. 24, 179 (1986). "The Interaction Between Cell-Surface Antigens and Antibodies Bound to Monodisperse Particles in Normal and Malignant Cells."
G. Gaudernack, T. Leivestad, J. Ugelstad & E. Thorsby, J. Immunol. Methods 90, 179 (1986).
"Isolation of Pure Functionally Active CD8+ T Cells."
A. Gee, D. Barrett, C. Lee, K. Bruce, W. Janssen, J. Ugelstad, J. Kemshead & S. Gross,
J. Cell Biochem. 10, D:255 (1986). "Use of Magnetic Microspheres and Monoclonal Antibodies for Purging of Bone Marrow for Use in Autologous and Haplo-Type Mismatched Transplantation."
J. Kemshead, L. Heath, G.M. Gibson, F. Katz, F. Richmond, J. Treleaven & J. Ugelstad,
Br. J. Cancer 54, 771 (1986).
"Magnetic Microspheres and Monoclonal Antibodies for the Depletion of Neuroblastoma Cells from Bone Marrow: Experiences, Improvements and Observations."
T. Lea, E. Smeland, S. Funderud, F. Vartdal, C. Davies, K. Beiske & J. Ugelstad,
Scand. J. Immunol. 23, 509 (1986). "Characterization of Human Mononuclear Cells after Positive Selection with Immunomagnetic Particles."
T. Leivestad, G. Gaudernack, E. Qvigstad, J. Ugelstad & E. Thorsby,
Transplantation Proc. 18, 731 (1986). "Isolation of Functionally Active T-Cell Subsets by Monoclonal Antibodies Conjugated to Monodisperse Magnetic Microspheres (M-450)."
T. Leivestad, G. Gaudernack, J. Ugelstad & E. Thorsby,A. Evans, G.J. D'Angio & R.C. Seeger, A. Evans, G.J. D'Angio & R.C. Seeger, "Positive Selection of Activated T Cells of the T8 (CD8) Sub-Type by Immunomagnetic Separation."
C.P. Reynolds, R.C. Seeger, D.D. Vo, A.T. Black, J. Wells & J. Ugelstad, Cancer Res. 46, 5882 (1986). "Model System for Removing Neuroblastoma Cells from Bone Marrow Using Monoclonal Antibodies and Magnetic Immunobeads."
R.C. Seeger, D.D. Vo, J. Ugelstad & C.P. Reynolds, in: Transfusion Medicine: Recent Technological Advances, K. Murawski & F. Peetoom, eds., Alan R. Liss, Inc., New York, 1986, p. 285. "Removal of Neuroblastoma Cells from Bone Marrow with Monoclonal Antibodies and Magnetic Immunobeads."
F. Vartdal, V. Bosnes, G. Gaudernack, G. Kvalheim, T. Lea, J. Ugelstad & D. Albrechtsen, Recent Advances in Bone Marrow Transplantation UCLA Symposium, april 13-18, Keystone, Colorado, USA, 1986. "Immunomagnetic Purging of T Cells from Human Bone Marrow."
F. Vartdal, G. Gaudernack, S. Funderud, A. Bratlie, T. Lea, J. Ugelstad & E. Thorsby,
Tissue Antigens 28, 301 (1986). "HLA Class I and II Typing Using Cells Positively Selected from
Blood by Immunomagnetic Isolation - A Fast and Reliable Technique."
J. Ugelstad, Chimicaoggi - giugno 1986, 55. "Monosized Polymer Particles by a New Polymerization Process."
J. Ugelstad, T. Ellingsen, A. Berge, H.B. Steen & K. Nustad, in: Proc. ACS Div. Pol. Mat. Sci. & Eng, N.Y., Vol. 54, 521(1986).
"New Developments in Production and Application of Monosized Polymer Particles."
D. Albrechtsen, G. Gaudernack, G. Kvalheim, T. Lea, J. Ugelstad & F. Vartdal,
Transplantation Proceedings 90, 179 (1986).
J. Ugelstad, A. Berge, T. Ellingsen, J. Bjørgum, R. Schmid, P. Stenstad, O. Aune, T.N. Nilsen,
S. Funderud & K. Nustad, in: Future Directions in Polymer Colloids. Polymer Colloids in Biomedical Field, NATO ASI Series E, No. 138, M.S. El Asser & R.M. Fitch, eds., M. Nijhoff Publ., Dodrecht, The Netherlands, 355 (1987). "Biomedical Applications of Monodisperse Magnetic Polymer Particles."
A. Berge, T. Ellingsen, O. Aune, L. Kilaas, T.N. Nilsen, R. Schmid, P. Stenstad & J. Ugelstad, Proc.of the VIIth Nordic Meeting on Medical and Biological Engineering,Trondheim, Norway, June 1987. "Monodisperse Microspheres and Their Application in Medicine."
J. Ugelstad, T. Ellingsen & A. Berge, Bone Marrow Transpl. 2, Suppl. 2, 74 (1987).
"Magnetic Polymer Particles for Cell Separation."
A. Butturini, C.P. Reynolds, E. Kedar, R. Bjork, J. Ugelstad, D. Vo & R.C. Seeger,
Progress in Bone Marrow Transplantation, 413 (1987). "Selective Removal of Total T Cells and
T Cell Subpopulation with Monoclonal Antibodies and Magnetic Immunobeads."
S. Funderud, K. Nustad, T. Lea, F. Vartdal, G. Gaudernack, P. Stenstad & J. Ugelstad,
in: Lymphocytes - A Practical Approach, G.G.B. Klaus, ed., IRL Press, Oxford, 1987, p. 55.
"Fractionation of Lymphocytes by Immunomagnetic Beads."
A.P. Gee, C. Lee, J.W. Sleasman, M. Madden, J. Ugelstad & D.J. Barrett,
Bone Marrow Transplantation 2, 155 (1987). "T Lymphocyte Depletion of Human Peripheral Blood
and Bone Marrow Using Monoclonal Antibodies and Magnetic Microspheres."
J. Kemshead, J. Treleaven, L. Heath, A.O. Maera, A. Gee, & J. Ugelstad, Bone Marrow Transplantation 2, 133 (1987). "Monoclonal Antibodies and Magnetic Microspheres for the Depletion of Leukaemic Cells from Bone Marrow Harvested for Autologous Transplantation."
J. Kemshead & J. Ugelstad, Mol. Cell Biochem. 67, 11 (1987).
"Magnetic Separation Techniques: Their Application to Medicine."
G. Kvalheim, Ø. Fodstad, A. Pihl, K. Nustad, A. Pharo, J. Ugelstad & S. Funderud,
Cancer Res. 47, 846 (1987).
"Elimination of B-Lymphoma Cells from Human Bone Marrow: Model Experiments Using Monodisperse Magnetic Particles Coated with Primary Monoclonal Antibodies."
T. Leivestad, G. Gaudernack, J. Ugelstad, F. Vartdal & E. Thorsby,
Transplantation Proc. 18, 265 - 267 (1987). "Isolation of Pure and Functionally Active T4 and
T8 Cells by Positive Selection With Antibody-Coated Monosized Magnetic Microspheres."
K. Nustad, T.E. Michaelsen, B. Kierulf, J.G. Fjeld, G. Kvalheim, A. Pihl, J. Ugelstad & S. Funderud, Bone Marrow Transpl. 2, Suppl. 2, 81 - 83 (1987).
"Antigen Binding Properties of Antibodies Coated on Magnetic Polymer Beads."
T. Sawada, L. Heath, F. Richmond, J. Ugelstad, P. Liberti & J. Kemshead,
Progress in Bone Marrow Transplantation, 871 (1987). "Magnetic Microspheres Coated with the Complement Component C1q for the Removal of Tumour Cells from Bone Marrow."
F. Vartdal, D. Albrechtsen, O. Ringdén, G. Kvalheim, T. Lea, V. Bosnes, G. Gaudernack, J. Brinchmann & J. Ugelstad, Bone Marrow Transpl. 2, Suppl. 2, 94 (1987).
"Immunomagnetic Treatment of Bone Marrow Allografts."
G. Kvalheim, S. Funderud, Ø. Fodstad, B. Dörken, O. Sørensen, K. Nustad, J. Ugelstad & A. Pihl, Bone Marrow Transpl. 2, Suppl. 2, 133 (1987). "An Efficient Prodecure for Immunomagnetic Purging of B-Lymphoma Cells from Human Bone Marrow."
F. Vartdal, G. Kvalheim, T.E. Lea, V. Bosnes, G. Gaudernack, J. Ugelstad & D. Albrechtsen, Transplantation 43, 366 (1987).
"Depletion of T Lymphocytes from Human Bone Marrow. Use of Magnetic Monosized Polymer Microspheres Coated with T-Lymphocyte Specific Monoclonal Antibodies."
J. Ugelstad, T. Ellingsen, A. Berge, O.B. Helgée, U.S. Patent 4,654,267 (1987). "Magnetic Polymer Particles and Process for the Preparation Thereof."
J. Ugelstad, T. Ellingsen, A. Berge, O.B. Helgée, U.S. Patent 4,774,265 (1988). "Process for Preparing Magnetic Polymer Particles."
K. Nustad, H. Danielsen, A. Reith, S. Funderud, T. Lea, F. Vartdal & J. Ugelstad,
in: Microspheres: Medical and Biological Applications, A. Rembaum & A.T. Zoltan, eds., CRC Press, Boca Raton, Florida, 1988, p. 53 - 75.
"Monodisperse Polymer Particles in Immunoassays and Cell Separation."
J. Ugelstad, A. Berge, T. Ellingsen, O. Aune, L. Kilaas, T.N. Nilsen, R. Schmid, P. Stenstad, H. Danielsen, S. Funderud, G. Kvalheim, K. Nustad, T. Lea & F. Vartdal,
Makromol. Chem. Macromol. Symp. 17, 177 (1988).
"Monosized Magnetic Particles and Their Use in Selective Cell Separation."
T. Lea, F. Vartdal, K. Nustad, S. Funderud, A. Berge, T. Ellingsen, R. Schmid, P. Stenstad & J. Ugelstad, J. Mol. Recogn. 1, 9 (1988).
"Monosized, Magnetic Polymer Particles: Their Use in Separation of Cells and Subcellular Components, and in the Study of Lymphocyte Function in vitro."
C.D. Platsoucas, F.H. Chae, N. Collins, N. Kernan, J. Laver, T. Ellingsen, P. Stenstad, J. Bjørgum, A. Rembaum, R. O'Reilly & J. Ugelstad, in: Microspheres: Medical and Biological Applications,
A. Rembaum & A.T. Zoltan, eds., CRC Press, Boca Raton, Florida, 1988, p. 89. "The Use of Magnetic Monosized Polymer Particles for the Removal of T Cells from Human Bone Marrow Cell Suspensions."
J. Ugelstad & A. Berge, Fresenius Zeitschrift für Analytische Chemie. (Analytica, Munich 88)
330-4/5, 328 (1988). "Physico-Chemical Properties of Superparamagnetic, Monodisperse
Polymer Particles."
G. Kvalheim, S. Funderud, B. Dörken, O. Sørensen, K. Nustad, J. Ugelstad & A. Pihl,
UCLA-Symposium, Tammaron, 1988, Abstract.
J.E. Brinchmann, F. Vartdal, G. Gaudernack, G. Markussen, S. Funderud, J. Ugelstad & E. Thorsby, Clin. Exp. Immunol. 71, 182 (1988).
"Direct Immunomagnetic Quantification of Lymphocyte Subsets in Blood."
Tom-Nils Nilsen, Dr. Ing. avhandling, NTH, 1988.
"Dispersjonspolymerisasjon - En Teoretisk og Praktisk Studie."
Ø. Lie, F. Vartdal, S. Funderud, G. Gaudernack, E. Frøysadal, J. Ugelstad & E. Thorsby,
Animal Genetics 19, (1988). "Immunomagnetic Isolation of Cells for Serological BoLA Typing."
K.E. Howell, R. Schmid, J. Ugelstad & J. Grünberg, in: Methods in Cell Biology, Vol. 31,
Vesicular Transport., Part A, A.M. Tartakoff, ed., Academic Press, New York, 1989, pp. 265.
"Immunoisolation Using Magnetic Solid Supports: Subcellular Fractionation for Cell Free Functional Studies."
J. Ugelstad & K. Nustad, UCLA Symposia on Molecular and Cellular Biology, New Series, Vol. 80, Protein Recognition of Immobilized Ligands, T.W. Hutchins, ed., Alan R. Liss & Co. Inc., New York, 1989, pp. 267. "New Developments on Preparation and Application of Monosized Polymer Beads."
G. Kvalheim, J.G. Field, A. Pihl, S. Funderud, J. Ugelstad, Ø. Fodstad & K. Nustad, Bone Marrow Transplantation 4, 567 (1989). "Immunomagnetic Removal of B-Lymphoma Cells Using a Novel Monosized Magnetizable Polymer Bead, M-280, in Conjugation with Primary IgM and IgG Antibodies."
I. Anderson, E.J. Shpall, D. Leslie, L. Daly, K. Nustad, J. Ugelstad, W. Peters & R.C. Bast,
Cancer Res. 49, 4659 (1989).
"Elimination of Malignant Clonogenic Breast Cancer Cells from Human Bone Marrow."
A. Berge, T. Ellingsen, A.T. Skjeltorp & J. Ugelstad,
in: Scientific Methods for the Study of Polymer Colloids and Their applications, F. Candau & R.H. Ottewill, eds., Kluwer Academic Publ., The Netherlands, 1990, pp. 435
"Modelling of Physical Processes Using Monosized Polymer Particles."
T. Lindmo, O. Börmer, J. Ugelstad & K. Nustad, J. Immunol. Meth. 126, 183 (1990).
"Flow Cytometric Immunometric Assay Using Mixtures of Two Particle Types of Different Affinity for Increased Dynamic Range."
L.I. Kulin, P. Flodin, T. Ellingsen & J. Ugelstad, J. Chrom. 514, 1 (1990).
"Monosized Polymer Particles in Size-Exclusion Chromatography."
T. Ellingsen, O. Aune, J. Ugelstad & S. Hagen, J. Chrom. 535, 147 (1990).
"Monosized Stationary Phases for Chromatography."
T. Lea, J.P. O'Connell, K. Nustad, S. Funderud, A. Berge & A. Rembaum, in: Flow Cytometry
and Sorting, 2nd ed., M.R. Melamed, T. Lindmo & M.L. Mendelsohn, eds., Wiley-Liss, Inc., N.Y., 1990, pp. 367. "Microspheres as Immunoreagents for Cell Identification and Cell Fractionation."
K.E. Howell, R. Schmid, J. Ugelstad & J. Gruenberg, in: Laboratory Methods in Vesicular and Vectorial Transport, A.M. Tartakoff, ed., Academic Press, Inc., New York, 1991, p. 172. "Immunoisolation Using Magnetic Solid Supports: Subcellular Fractionation for Cell-Free Functional Studies."
J. Ugelstad, L. Kilaas, P. Stenstad, T. Ellingsen, J. Bjørgum, O. Aune, T.-N. Nilsen, R. Schmid &
A. Berge, in: Magnetic Separation Techniques Applied to Cellular and Molecular Biology, Proc. of the John Ugelstad Conference, J.T. Kemshead, ed., Wordsmiths' Conf. Publ., Somerset, U.K., 1991, p. 235. "Preparation and Application of Monosized Composite Polymer Particles."
J. Ugelstad, A. Berge, T. Ellingsen, R. Schmid, T.-N. Nilsen, P.C. Mørk, E. Hornes & Ø. Olsvik, Prog. Polym. Sci. 17, 87 (1992). "Preparation and Application of New Monosized Polymer Particles."
J. Ugelstad, P.C. Mørk, R. Schmid, T. Ellingsen & A. Berge, Polymer International 30, 157 (1993). "Preparation and Biochemical and Biomedical Applications of New Monosized Polymer Particles."
A. Berge, T.-N. Nilsen, J. Bjørgum & J. Ugelstad, PCT Int. Appl. WO 9302,112 (1993).
"Process for Preparing a Dispersion and for Preparing Polymer Particles."
J. Frengen, R. Schmid, B. Kierulf, K. Nustad, E. Paus, A. Berge & T. Lindmo,
Clin. Chem. 39, 2174 - 2181 (1993). "Homogeneous Immunofluorometric Assays for AFP Based
on Macroporous, Monosized Particles and Flow Cytometry."
J. Ugelstad, Ø. Olsvik, R. Schmid, A. Berge, S. Funderud & K. Nustad, in: Molecular Interactions in Bioseparation, T.T. Ngo, ed., Plenum press, New York, 1993, p. 229.
"Immunoaffinity Separation of Cells Using Monosized Magnetic Polymer Beads."
T. Ellingsen, O. Aune, A. Berge, L. Kilaas, R. Schmid, P. Stenstad, J. Ugelstad, S. Hagen, E. Weng & L. Johansen, Makromol. Chem., Macromol. Symp., 70/71, 315(1993).
"Monosized Polymer Particles in Biochemical and Biomedical Separations."
J. Ugelstad, P. Stenstad, L. Kilaas, W.S. Prestvik, R. Herje, A. Berge & E. Hornes,
Blood Purif. 11, 349 - 369 (1993). "Monodisperse Magnetic Polymer Particles. New Biochemical and Biomedical Applications."
J. Ugelstad, L. Kilaas, O. Aune, J. Bjørgum, R. Herje, R. Schmid, P. Stenstad & A. Berge, in: Advances in Biomagnetic Separation, M. Uhlén, E. Hornes & Ø. Olsvik, eds., Eaton Publ. Co., Natick, MA, 1994, pp. 1-19. ”Monodisperse Polymer Particles: Preparation and New Biochemical and Biomedical Applications."
K.E. Howell, J.R. Crosby, M.S. Ladinsky, S.M. Jones, R. Schmid & J. Ugelstad,
in: Advances in Biomagnetic Separation, M. Uhlén, E. Hornes & Ø. Olsvik, eds., Eaton Publ. Co., Natick, MA, 1994, pp. 195. "Magnetic Solid Supports for Cell-Free Analysis of Vesicular Transport."
Ø. Olsvik, T. Popovic, E. Skjerve, K.C. Cudjoe, E. Hornes, J. Ugelstad & M. Uhlén,
Clin. Microbiol. Rev. 7, 43 - 54 (1994). "Magnetic Separation Techniques in Diagnostic Microbiology."
J. Ugelstad, P. Stenstad, L. Kilaas & A. Berge, PCT Int. Appl. WO 9420,858 (1994).
"Immobilization and Separation of Cells and Other Particles."
P.C. Mørk, J. Ugelstad & J.O. Aasen, J. Polym. Sci., Polym Chem. Ed. 33, 1759 (1995).
"Compartmentalized Polymerization Initiated by Oil-Soluble Initiators. Calculation of Average Number of Radicals Per Particle."
O. Urdahl, A. Lund, P. Mørk and T.-N. Nilsen, Chem. Eng. Sci., 50, 863-870, 1995.
"Inhibition of Gas Hydrate Formation by Means of Chemical Additives."
P.C. Mørk, J. Polym. Sci., Part A: Polym. Chem. 33, 2305 (1995)
"Kinetics of Competitive Polymerization in Bidisperse Seed Systems Using Oil-Soluble Initiators. Calculation of the Effect of Various Dimensionless Parameters".
B.Sæthre, P.C.Mørk and J. Ugelstad, J. Pol. Sci., Part A: Polym. Chem., 33, 2951 (1995). "Preparation of Poly(vinylchloride) Latexes by Polymerization of Stabilized Monomer Droplets."
J. Ugelstad, P. Stenstad, L. Kilaas, A. Berge & W.S. Prestvik,Int. Pat. Appl. No. PCT/GB95/0294 (1995). ”Cell separation.”
E. Rytter, Proceedings, The Harald Øye Symposium, 2-3.2.1995, pp. 435-448, Univ. of Trondheim
"Trans- and Cis-Influences in Octahedral Chlorotitanium(IV) Complexes”.
B.E. Christensen, M.H. Myhr, O. Aune, S. Hagen, A. Berge & J. Ugelstad . Carbohydr. Polym.,
29, 217 (1996)."Macroporous, Monodisperse Particles and Their Application in Aqueous Size
Exclusion Chromatography of High Molecular Weight Polysaccharides.”
J.A.Støvneng & E.Rytter, anomet.Chem.,519,269-284 (1996) "Influence of Rotation between Agostic Structures on Ethene Interaction with a Zirconocene Site".
A. Berge, K-A. Leth-Olsen, S. Pedersen, B. Sæthre, H. Jacobsen & J. Ugelstad,Norwegian Pat. Appl. No. 96.1625 (1996). ”Fremgangsmåte for fremstilling av PVC partikler.”
A. Berge, K-A. Leth-Olsen, J. Ugelstad, S. Pedersen & A.D. Dyrli,Norwegion Pat. Appl. No. 96.3003 (1996).”Process for preparing an aqueous emulsion with narrow droplet size distribution, the use of such an emulsion for preparing a polymer dispersion, and the recovery of polymer particles from such a dispersion.”
P.C. Mørk, B. Sæthre and J. Ugelstad, " Minisuspension Polymerization of PVC."
in "The Polymeric Materials Encyklopedia", ed. J.C. Salamone,
Vol. 11, 1996, p.8559, CRC Press Inc., Boca Raton.
A. Berge & P.C.Mørk , "Emulsjonspolymerisasjon - hva og hvordan?". Kjemi, nr.4, 1996
J. Ugelstad, P.C. Mørk and A. Berge, " Emulsion Polymerization of Vinyl Chloride",
in "Emulsion Polymerization and Emulsion Polymers",
Eds. P.A. Lowell & M.S. El-Aasser , Chpt. 17, J. Wiley & Sons, N.Y. 1997.
P.C. Mørk and Y. Makame, J.Pol.Sci, Part A: Polymer Chemistry, 35, 2347 (1997) "Compartmentalized Polyme-rization with Oil-Soluble Initiators. Kinetic Effect of Single Radical Formation."
W.S.Prestvik, A.Berge, P.C. Mørk, P.M. Stenstad and J. Ugelstad,
"Preparation and Application of Monosized Magnetic Particles in Selective Cell Separation" in "Scientific and Clinical Applications of Magnetic Carriers", Ed. Hafli et al., Chpt. 2, p. 11-35, Plenum Press N.Y. 1997.
R. Seljelid, Q. Gao, A. Berge & J. Ugelstad, Scand. J. Immunol., 45, 683 (1997).”Biological Effects of the Immunomodulator _ 1-3 B D Polyglucose is Strongly Potentiated by Conjugation to Biodegradable Microbeads.”
K.Thorshaug, E.Rytter & M.Ystenes, Macromol. Rapid Commun.,18,715-722 (1997).
"Pressure Effects on Termination Mechanisms During Ethene Polymerization Catalyzed by bis-Cyclopentadienyl Zirconium Dichloride/Methyl Aluminoxane."
P.C. Mørk and S. Tøgersen, International Patent Application No. PCT/GB98/02985
US Patent Application May 1998, "Method of Production of Particulate Polymers".
J. Ugelstad, W.S. Prestvik, P. Stenstad & G. Kvalheim, ”Selective Cell Separation with
Monosized Magnetizable Polymer Particles.” in: Magnetism in Medicine, eds. W. Andra & H. Nowak, Chpt. 4, pp.471-488J. Wiley & Sons Inc., Berlin 1998.
T.S.Wester, H.Johnsen,P.Kittelsen & E.Rytter, Macromol.Chem.Phys., 199, 1889 (1998).
"The Effect of Temperature on the Polymerization of Propene with Dimethylsilylbis(1-indenyl)zirconium Dichloride/Methylaluminoxane and Dimethylbis(2-methyl-1-indenyl)zirconium Dichloride/Methyl-aluminoxane. Moddeling of Catalysts."
T.Kamfjord, T.S.Wester & E.Rytter, Macromol.Rapid Commun., 19,505(1998) "Supported Metallocene Catalysts Modified by Impregation of MAO Modified Silica by a Metallocene/Monomer Solution".
K. Thorshaug, J.A.Støvneng, E.Rytte & M.Ystenes, Macromol. 31,7194(1998).
"Termination, Isomerization and Propagation Reactions During Ethene Polymerization Catalyzed by Cp2Zr-R+ and Cp*2Zr-R+. an Experimental and Theoretical Investigation".
P.C. Mørk, "Overflate og Kolloidkjemi. Grunnleggende prinsipper og teorier."
Lærebok. NTH. 5. utgave 1999.
A. Berge, R. Schmid, O. Aune, P. Stenstad & L. Kilaas, in: Wiley Polymer Group Review Series, Vol.2, eds. B.T.Stokke & A.Elgsæter, pp.461-475, John Wiley & Sons Ltd 1999. "Preparation and Application of Crosslinked Monodisperse Particles".
A.-K. Nyhus, S. Hagen & A. Berge, J.Polym. Sci. Part A: Polym.Chem. 37, p.3345 (1999). "A Kinetic Study of the Polymerization of Pure meta-Divinylbenzene and Pure para-Divinylbenzene".
A.-K. Nyhus, S. Hagen & A. Berge, J.Polym. Sci. Part A: Polym.Chem. 37, p.3973 (1999). "Formation of the Porous Structure During the Polymerization of meta-Divinylbenzene and para-Divinylbenzene with Toluene and 2-Ethylhexanoic Acid (2-EHA) as Porogens".
P. Kittelsen, R.Tøgersen, E.Rytter & H.Svendsen, in: Metallorganic Catalysts for Synthesis and Polymerization, Walter Kaminsky (Ed.), Springer 1999,pp.643-650. " Gas-Liquid Mass Transfer Limitations in Olefin Polymerization".
J.L.Eilertsen, E.Rytter & M.Ystenes in: Metallorganic Catalysts for Synthesis and Polymerization, Walter Kaminsky (Ed.), Springer 1999,pp.136-141. "In Situ FTIR Spectroscopy Sows No Evidence of Reaction Between MAO and TMA".
J.A. Støvneng, A.Stokvold, K.Thorshaug & E.Rytter in: Metallorganic Catalysts for Synthesis and Polymerization, Walter Kaminsky (Ed.), Springer 1999,pp.274-282. "Quantitative Structure-Activity Relationships for Unbridged Zirconocene Catalysts During Ethene Polymerization".
K.Thorshaug,J.A.Støvneng & E.Rytter, Submitted/Accepted, Macromolecules (1999) "Possible Effects of Intramolecular Agostic Interactions During Ethene Polymerization by Zirconocene Catalysts".
Jan L. Eilertsen, Martin Ystenes and Erling Rytter:”In situ FTIR Spectroscopy of Methylaluminoxane and Trimethylaluminium Mixtures shows no Compound formation”, Vibrational Spectr. (2000), in press.
M.Ystenes, J.L.Eilertsen, J.Liu, M.Ott, E.Rytter & J.A.Støvneng, J.Polym.Sci. (2000), in press,
"Experimental and Theoretical Investigations of the Structure of Methylaluminoxane (MAO) Cocatalysts for Olefin Polymerization"
H.Wigum, L.Tangen, J.A.Støvneng & E.Rytter. Submitted J.Polym.Sci. (2000)
"Ethene Homopolymerization and Copolymerization with 1-Hexene for all Methyl Substututed
(RnC5H5-n)2ZrCl2/MAO. Effects of Split Methyl Substitution".
Del II: Fagområdene Petrokjemi og Katalyse.
Å. Solbakken and J. Ugelstad: Heterogen katalyse og aktive punkter. Tidsskr. Kjemi, Bergv. og Metallurgi 18 (1958) 121.
Å. Solbakken: Transmisjonskoeffisientens betydning i kjemisk reaksjonskinetikk. Tidsskr. Kjemi, Bergv. og Metallurgi 20 (1960) 222.
Å. Solbakken and L.H. Reyerson: Sorption and magnetic susceptibility of NO on Silica Gel. J. Phys. Chem., 63 (1959) 1622.
Å. Solbakken: Metalliske katalysatorers elektrostruktur. Tidsskr. Kjemi, Bergv. og Metallurgi 19, 199 (1959).
Å. Solbakken and L.H. Reyerson: Sorption and magnetic susceptibility studies on nitric oxide-alumina gel Systems. J. Phys. Chem., 64 (1960) 1903.
Å. Solbakken: The transmission coeffesient in heterogeneous catalysis. 2nd. Conf. De Catalyse, Paris 1960. Act. De 2nd congr. Int. de catalyse, 341 (1960).
L.H. Reyerson, Å. Solbakken and R.W. Zuehlke: The magnetic susceptibility of small palladium crystals. J. Phys. Chem., 65 (161) 1471.
L.H. Reyerson and Å. Solbakken: Effect of hydrogen adsorption on the magnetic susceptibility of palladium dispersed on silica gel. Adv. in Chem., 33 (1961) 86.
Å. Solbakken and L.H. Reyerson: The chemisorption of nitric oxide by alumina gel at 0 oC. J. Phys. Chem., 66 (1962) 365.
R. Lumry, Å. Solbakken, J. Sullivan, L.H. Reyerson: Studies of rack mechanism in Heme-proteins. I: The magnetic susceptibility of cytochrome C in relation to hydration. J. Am. Chem. Soc., 84 (1962) 142.
Å. Solbakken: Glassfiberarmerte polyestere. Teknisk Ukeblad 103 (1965), 265.
Å. Solbakken: Sorption and magnetic susceptibility studies on nitric oxide-hydrated chromic oxide systems on silica gel. Acta Chem. Scand. 21 (1967), 1123 – 1130.
K.L. Sandvik, Å. Solbakken: The adsorption of long-chained amines on quartz. AIME, Transactions 241 (1968), 418 – 420.
A. Holmen, O.A. Rokstad and Å. Solbakken: Bør petrokjemisk industri i Norge baseres på en
cracker? Tidsskr. Kjemi, Bergv. og Metallurgi 33 (nr.5A) (1973) 10.
Å. Solbakken: Strålingsbeskyttelse av glassfasader. VVS 4/66, 88 (1966).
Å. Solbakken: Petrokjemi som forskningsobjekt AJOUR 20, (1967).
Å. Solbakken, P.M.Emmett: Equilibrium measurements in the molybdenum-carbon-hydrogen system. J. of Am. Chem. Soc. 91 (1969), 31 – 36.
V. Solbakken, Å. Solbakken, P.H. Emmett: the exchange of H218O with the oxygen of promotors on the surface of iron catalysts. J. of Catalysis, 15 (1969), 90 – 98.
Å. Solbakken: Device for Sampling of Powder. Lab. Practice 18, 851, (1969).
Å. Solbakken: Petrokjemi I. Råstoffer for den petrokjemiske industri. Tidsskr. For Kjemi, Bergv. og Metallurgi, 31 (1971), 11.
Å. Solbakken: Petrokjemi II. Fremstilling av hydrogen. Tidsskr. For Kjemi, Bergv. og Metallurgi, 31 (1971), 98.
Å. Solbakken: Petrokjemi III. Fremstilling av alkener og acetylen, Tidsskr. For Kjemi, Bergv. og Metallurgi, 31 (1971), 14.
Å. Solbakken: Petroljemi IV: Fremstilling av aromater. Tidsskr. For Kjemi, Bergv. og Metallurgi, 31 (1971), 20.
Å. Solbakken: Tidsskr. For Kjemi, Bergv. og Metallurgi, 31 (1971), 11.
Å. Solbakken and A. Holmen: Crackerovn – en utfordring for norsk industri. Tekn. Ukeblad 121(10) (1974) 21.
A. Holmen, O.A. Rokstad and Å. Solbakken: High Temperature Pyrolysis of Hydrocarbons. 1. Methane to Acetylene. Ind. Eng. Chem., Process Des. Dev., 15(3) (1976) 439.
A. Holmen, O.A. Rokstad and Å. Solbakken: High Temperature Pyrolysis of Hydrocarbons. 2. Naphtha to Acetylene. Ind. Eng. Chem., Process Des. Dev.,18(4) (1979) 653.
O.T. Onsager and A. Holmen: Merkostnader ved spredt utbygging av petrokjemisk industri nord for 62 oN. Tidsskr. Kjemi, Bergv., Metallurgi 39 (2) (1979) 10.
B.J. Cooper and D.L. Trimm: The Coking of Platinum/Alumina Reforming Catalysts. Stud. Surf. Sci. Catal., 6 (1980) 63.
D.L. Trimm and B.J. Cooper: Carbon deposition from propylene on polycrystalline and single crystal iron. J. Catal., 62 (1980) 35.
D.L. trimm and E.R. Karal: The design and testing of a new range of methanation catalysts. Proc. 7th Int. Congress on catalysis, Tokyo (1980), Eds. T. Seiyama and K. Tanabe, Elsevier Scientific Publ., p. 517.
E.B. Nitteberg and O.A. Rokstad: Effect of Solvent and Catalyst on the Liquid-Phase Oxidation of p-Toluenaldehyd. Acta Chem. Scand. A34 (1980) 199.
O.T. Onsager: Norsk patent nr. 151.312 og tilhørende internasjonale patenter. (1980).
D.L. Trimm, A. Holmen and O.A. Lindvåg: Coke Formation during Cracking of Hydrocarbons. Part 1. Coke Formation on a Ni-Cr-Fe Alloy under Steam Cracking Conditions. J. Chem. Tech. & Biotech. 31, (1981) 311.
D.L. Trimm: Kinetics of coke deposition in the thermal cracking of propane. Chem. Eng. Sci. 36 (1981) 954.
D.L. Trimm: Experimental assessment of catalyst deactivation. Progress in catalyst deactivation. Proc. NATO Adv. Study Inst. on catalyst deactivation, Portugal, May 1981. Ed. J.L. Figueiredo, Pub. Martinus Nijhoff, The Hague (1982), p. 23.
O.T. Onsager: Fremgangsmåte ved fremstilling av metylformiat og metanol ved omsetning av karbonmonoksyd og hydrogen. Norsk patent nr. 152.045 og tilhørende internasjonale patenter. (1981).
D.L. Trimm: Coke formation in the gas phase and on surfaces. Progress in catalyst deactivation. Proc. NATO Adv. Study Inst. on catalyst deactivation, Portugal, May 1981. Ed. J.L. Figueiredo, Pub. Martinus Nijhoff, The Hague (1982), p. 31.
A. Holmen, O.A. Lindvåg and D.L. Trimm: The Effect of Surface on the Steam Cracking of Propane. ACS Symp. Ser. 202, (1982) 46.
O.T. Onsager: Fremgangsmåte for fremstilling av metanol i væskefase. Norsk patent nr. 154.694 og tilhørende internasjonale patenter. (1984).
A. Holmen, O.A. Lindvåg and D.L. Trimm: Coke Formation during Steam Cracking of Hydrocarbons. Part 2. Effect of Preoxidation and Prereduction of the Reactor Surface. J. Chem. Tech. Biotech., 35A, (1985) 358.
D. Schanke and A. Holmen: High-Pressure Gravimetric Study of Carbon Formation During CO Hydrogenation over Fe/Al2O3. Stud. Surf. Sci. Cat., 34, (1987) 403.
A. Holmen and O. A. Lindvåg: Coke Formation on Nickel-Chromium-Iron Alloys. J. Matr. Sci., 22, (1987) 4518.
E. A. Blekkan and A. Holmen: Coke Formation on Metal Foils from Heavy Oils. Carbon, 25(6), (1987) 827.
E. A. Blekkan and P.C.H. Mitchell: Interaction of Organometallics with Sulfide Catalysts:
Hydrodesulfurization of Thiophene over Cobaltocene/Molybdenum Disulfide. Bull. Soc. Chim.
Belg. 96(11-12) (1987) 961.
A. Holmen, D. Schanke and G. Sundmark: Hydrogenation of CO over Iron-Nickel Catalysts Supported on Titania. Proc. 9th. Int. Congr. Cat., Calgary, 2, (1988) 650.
A. Holmen, D. Schanke and G. Sundmark: Hydrogenation of Carbon Monoxide over Iron Catalysts on Different Supports. Appl. Cat. 50, (1989) 211.
Edd A. Blekkan and Jørgen Løvland, editors: Proceedings, Third Nordic Seminar on Oil & Gas
Technology, Trondheim, October 23-24, 1989.
R. Lødeng, P. Søraker, P.T. Roterud, O.T. Onsager, A. Anundskås and B. Helleborg: The Homogeneous Gas Phase Oxidation of Methane and the Retarding Effext of Basic/Inert Surfaces. Catal. Today 4 (1989) 355.
C. Mirodatos, A. Holmen, R. Mariscal and G.A. Martin: Methane Activation in Exchange and Oxidative Dimerization Reactions: A Study Using Isotope Steady-State and Transient Techniques. Catal. Today 6, (1990) 601
D. Schanke, G.R. Fredriksen, A. Blekkan and A. Holmen: CO Hydrogenation on SiO2-Supported Fe and Ru Catalysts Studied by in situ IR Spectroscopy. Catal. Today 9, (1991) 69.
C. Mirodatos, V. Ducarme, H. Mozzanega, A. Holmen, J. Sanchez- Marcano, Q. Wu Wu and G.A. Martin: Activation of Methane at Low Temperature: A Possible Route for Oxidative Coupling? Stud. Surf. Sci. Cat., 61, (1991) 41.
O.A. Rokstad, O. Olsvik and A. Holmen: Thermal Coupling of Methane. Stud. Surf. Sci. Cat., 61, (1991) 533.
A. Holmen, K.-J. Jens and S. Kolboe (Editors): Natural Gas Conversion. Studies in Surface Science and Catalysis. Vol 61. Elsevier 1991.
T. Dypvik, A. Holmen and Y. Ben Taarit: Deactivation by Coke Formation of ZSM-5 Type Catalysts during Oligomerization of Ethene. ACS Meeting, NewYork, Aug 25-30 1991. Preprints 36(4), (1991) 626.
O.A. Rokstad, O. Olsvik, B. Jenssen and A. Holmen: Ethylene, Acetylene and Benzene from Methane Pyrolysis. In: Novel Production Methods for Ethylene, Light Hydrocarbons, and Aromatics. (L.F. Albright, B.L. Crynes and S. Nowak (Eds.)), Marcel Dekker, 1991.
E.A. Blekkan and A. Holmen (Editors): Proceedings, 4th Nordic Symposium on Catalysis, Trondheim, October 3-4 1991.
E. A. Blekkan, R. Myrstad, O. Olsvik and O.A. Rokstad: Characterization of Tars and Coke
Formed during the Pyrolysis of Methane in a Tubular Reactor, Carbon 30(4) (1992) 665.
E.A. Blekkan, A. Holmen and S. Vada: Alkali Promotion of Alumina Supported Cobalt Catalysts Studied by TPR, TPD and Pulse Chemisorption. Acta Chem. Scan. Series A. 47 (1993) 275.
A. Hoff, E.A. Blekkan, A. Holmen and D. Schanke: The Effect of Metallic Promoters on Supported Cobalt Catalysts. In: L. Guczi, et al. (Editors): New Frontiers in Catalysis. Elsevier Science Publ., 1993.
G.R. Fredriksen, E.A. Blekkan, D. Schanke and A. Holmen: CO Hydrogenation on Supported Cobalt Catalysts Studied by in situ FTIR-Spectroscopy. Ber. Bunsenges. Phys. Chem. 97(3) (1993) 308.
Marc J. Ledoux, J. Guille, C. Pham-Huu, E. Blekkan and E. Peschiera: Procede d'isomerisation
d'hydrocarbures lineaires contenant plus de six atomes de carbone a l'aide de catalyseurs a base
d'oxycarbure de molybdene, French Patent Application n° 93-14199, submitted November 18
1993, later applied for extension to USA, South Africa, Brazil, Canada, Finland, Norway and
Venezuela. (Awarded US Patent 5,576,466, Nov. 19, 1996)
E. A. Blekkan, C. Pham-Huu, M.J. Ledoux and J. Guille: Isomerization of n-Heptane on an
Oxygen Modified Molybdenum Carbide Catalyst, Ind. Eng. Chem. Res., 33(7) (1994) 1657.
K. Heitnes, S. Lindberg, O.A. Rokstad and A. Holmen: Catalytic Partial Oxidation of Methane to Synthesis Gas using Monolithic Reactors. Catal. Today. 21 (2-3) (1994) 471.
S. Lacombe, A. Holmen, E.E. Wolf, V. Ducarme, P. Moral and C. Mirodatos: Volumetric and Isotopic Exchange Studies of Methane Activation on Rare-Earth Oxides. Stud. Surf. Sci. Catal. 81 (1994) 211.
O.A. Bariås, E.A. Blekkan and A. Holmen: Propane Dehydrogenation over Supported Platinum Catalysts: The Influence of Tin on the Coking Properties. Stud. Surf. Sci. Catal., 88 (1994) 519.
M. Larsson, B. Andersson, O.A. Bariås and A. Holmen: The Use of the H2-D2 Equilibration Reaction as a Probe Reaction to Study the Deactivation on Pt/Al2O3 and Pt-Sn/Al2O3 Catalysts during Propane Dehydrogenation. Stud. Surf. Sci. Catal., 88, (1994) 233.
O. Olsvik, K. Heitnes, O.A. Rokstad and A. Holmen: Quenching of Hot Product Gases
from the Pyrolysis of Methane. Stud. Surf. Sci. Catal. 81 (1994) 573.
A. Grønvold, K. Moljord, T. Dypvik and A. Holmen, Conversion of Methanol to Lower Alkenes on Molecular Sieve Type Catalysts. Stud. Surf. Sci. Catal. 81 (1994) 399.
M.J. Ledoux, C. Pham-Huu, P. Delporte, E.A. Blekkan, A.P.E. York, E.G. Derouane and A.
Fonseca: Evidence for a new, very active and selective catalyst for hydrocarbon isomerization:
Molybdenum oxicarbide, Stud. Surf. Sci. Catal., 92 (1995) 81.
M.J. Ledoux, A. Peter, E.A. Blekkan and F. Luck: The role of the nature and purity of the
alumina support on CoMo HDS activity, Bull. Soc. Chim. Belg. 104 (1995) 367.
S. Vada, A. Hoff, E. Ådnanes, D. Schanke and A. Holmen: Fischer-Tropsch Synthesis on Supported Cobalt Catalysts Promoted by Platinum and Rhenium. Topics in Catal., 2 (1995) 155
D. Schanke, S. Vada, E.A. Blekkan, A.M. Hilmen, A. Hoff and A. Holmen: Study of Pt-promoted Cobalt CO Hydrogenation Catalysts. J. Catal., 156(1) (1995) 85.
G.F. Fredriksen, E.A. Blekkan, D. Schanke and A. Holmen: CO Hydrogenation over Supported Cobalt Catalysts: FTIR and Gravimetric Studies. Chem. Eng. Technology, 18 (1995) 125.
O. Olsvik, O.A. Rokstad, A. Holmen: Pyrolysis of Methane in the Presence of Hydrogen. Chem. Eng. Technology, 18(5) (1995) 349.
A. Holmen, O. Olsvik, O.A. Rokstad: Pyrolysis of Natural Gas - Chemistry and Process Concepts. Fuel Processing Technology, 42, (1995) 249.
K. Moljord, K. Grande, I. Tanem and A. Holmen: A Pilot Reactor Study on the Effect of the Naphtha Boiling Points Properties in Catalytic Reforming. Preprints (ACS) 40(3) (1995) 447.
O. A. Bariås, A. Holmen and E. A. Blekkan: Propane Dehydrogenation over Supported Platinum Catalysts: Effect of Tin as a Promoter, Catal. Today, 24(3) (1995) 361.
K. Heitnes, S. Lindberg, O.A. Rokstad and A. Holmen: Catalytic Partial Oxidation of Methane to Synthesis Gas. Catal. Today, 24(3) (1995) 211.
K. Heitnes, O.A. Rokstad and A. Holmen: Partial Oxidation of Methane over Platinum Metal Gauze. Catal. Lett., 34 (1995) 25.
D. Schanke, A.M. Hilmen, E. Bergene, K. Kinnari, E. Rytter, E. Ådnanes and A. Holmen: Study of the Deactivation Mechanism of Al2O3-Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Catal. Lett., 34(1995) 269.
M.J. Ledoux, A.Peter, E.A. Blekkan, and F.Luck: The role of the nature and the purity of the
alumina support on the hydrodesulfurization activity of CoMo sulfides, Appl.Catal. A, 133(2)
(1995) 321.
D. Schanke, A.M. Hilmen, E. Bergene, K. Kinnari, E. Rytter, E. Ådnanes and A. Holmen: Reoxidation and Deactivation of Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Preprints (ACS Fuel Chemistry Div), 40(1) (1995) 167.
S.F. Jensen, E. Bergene and A. Holmen: Catalytic Decomposition of Nitric Oxide over Cu-ZSM-5 and Cu-Beta Zeolites. In: Environmental Catalysis. (G. Centi et al. (Eds.)), SCI Pub., Rome (1995) p267.
H. Bergem, A. Gitlesen, A. Holmen and E.A. Blekkan: Sulfur Resistance of Supported Noble-Metal Catalysts: Cyclohexane Dehydrogenation over Y-Zeolite-Supported Pt, Pd, Ir and Ru in the Presence of Thiophene. In: Environmental Catalysis. (G. Centi et al. (Eds.)), SCI Pub., Rome (1995) p 411.
D. Schanke, A.M. Hilmen, E. Bergene, K. Kinnari, E. Rytter, E. Ådnanes and A. Holmen: Study of the Deactivation Mechanism of Al2O3-Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Catal. Lett., 34(1995) 269.
R. Lødeng, P. Søraker, P.T. Roterud, O.T. Onsager: Experimental and Modelling Study of the
Selective Partial Oxidation of Methane to Methanol. Ind. Eng. Chem. Res., 34(4) (1995) (1044).
M.J. Ledoux, C. Pham-Huu, A.P.E. York, E.A. Blekkan, P. Delporte and P. Del Gallo: Study
of the isomerization of C6 and C6+ alkanes over molybdenum oxycarbide catalysts, Chap. 17 in “The Chemistry of Transition Metal Carbides and Nitrides”, Ed. by S.T. Oyama, Blackie Academic & Professional, New York, 1996, p. 373-397.
O.A. Bariås, A. Holmen and E.A. Blekkan; Propane Dehydrogenation over Supported Pt and Pt-Sn Catalysts. I. Catalyst Preparation, Characterization and Activity Measurements. J. Catal., 158(1) (1996) 1.
K. Moljord, H.G. Hellenes, A. Hoff, I.Tanem, K. Grande and A. Holmen: Effect of Reaction Pressure on Octane Number and Reformate and Hydrogen Yields in Catalytic Reforming. Ind. Eng. Chem. Res., 35(1) (1996) 99.
A.M. Hilmen, D. Schanke and A. Holmen: TPR Study of Mechanism of Rhenium Promotion of Alumina-Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Catal. Lett. 38 (1996) 143.
K. Moljord, K. Grande, I. Tanem and A. Holmen: Pilot Reactor Testing of the Effect of Naphtha Boiling Point in Catalytic Reforming. ACS Symp. Ser. 643 (1996)
M. Larsson, M. Hultén, E.A. Blekkan, and B. Andersson: The effect of reaction conditions and
time on stream on the coke formed during propane dehydrogenation, J. Catal., 164(1) (1996) 44.
A.P.E. York, C. Pham-Huu, P. Del Gallo, E.A. Blekkan, and M.J. Ledoux: Comparative effect
of organosulfur compounds on catalysts for the n-heptane isomerization reaction at medium
pressure: Mo2C-oxygen-modified, MoO3-carbon-modified, Pt/γ-Al2O3 and Pt/ß-zeolite,
Ind.Eng.Chem. Res., 35(3) (1996) 672.
O.A. Bariås, A. Holmen and E.A. Blekkan; Propane Dehydrogenation over Supported Pt and Pt-Sn Catalysts. I. Catalyst Preparation, Characterization and Activity Measurements. J. Catal., 158(1) (1996) 1.
K. Moljord, H.G. Hellenes, A. Hoff, I. Tanem, K. Grande, A. Holmen: Effect of Reaction Pressure on Octane Number and Reformate and Hydrogen Yields in Catalytic Reforming. Ind. Eng. Chem. Res., 35(1) (1996) 99.
D. Chen, A. Grønvold, H.P. Rebo, K. Moljord and A. Holmen: Catalyst Deactivation Studied by Conventional and Oscillating Microbalance Reactors. App. Catal., A: 137(1) (1996) L1.
D. Chen, H.P. Rebo, K. Moljord and A. Holmen: Effect of Coke Deposition on Transport and Adsorption in Zeolites Studied by a New Microbalance Reactor. Chem. Eng. Sci., 51(11) (1996) 2687.
D. Schanke, A.M. Hilmen, E. Bergene, K. Kinnari, E. Rytter, E. Ådnanes and A. Holmen: Reoxidation and Deactivation of Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Energy & Fuels, 10(4) (1996) 867.
K. Moljord, K. Grande, I. Tanem and A. Holmen: Pilot Reactor Testing of the Effect of Naphtha Boiling Point in Catalytic Reforming. ACS Symp. Ser., 643 (Ch. 20) (1996) 268.
E. Bergene, A. Holmen and O. Tronstad: Surface Areas of Pt/Rh Gauge Catalysts Used for Ammonia Oxidation. J. Catal., 160(2) (1996) 141.
O.T. Onsager, M.S.A. Brownrigg, R. Lødeng: Hydrogen Production from Water and CO via Alkali Metal Formate Salts. Int. J. of Hydrogen Energy 21(10) (1996) 883.
R. Myrstad, J. Steinsland Rosvoll, K. Grande and E.A. Blekkan: Hydrotreating of gas-oils: A
comparison of trickle-bed and upflow fixed bed lab scale reactors, Stud. Surf. Sci. Catal., 106
(1997) 437.
H. Bergem, E.A. Blekkan and A. Holmen: Aromatics Hydrogenation over Supported Platinum Catalysts: The Influence of Sulfur on the Kinetics of Toluene Hydrogenation over Pt/Y-Zeolite Catalysts. Stud. Surf. Sci. Catal., 106 (1997) 391.
A.-M. Hilmen, D. Schanke and A. Holmen: Reoxidation of Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Stud. Surf. Sci. Catal., 107 (1997) 237.
K. Heitnes Hofstad, B. Andersson, A. Holmgren, O.A. Rokstad: Partial Oxidation of Methane to Synthesis Gas - Experimental and Modelling Studies. Stud. Surf. Sci. Catal., 107 (1997) 415.
K. Heitnes Hofstad, O.A. Rokstad, A. Holmen: Monolithic Reactors for Experimental Studies of the Catalytic Partial Oxidation of Methane to Synthesis Gas. React. Kinet. Catal. Lett., 60(2) (1997) 357.
K. Heitnes Hofstad, O.A. Rokstad and A. Holmen: Partial Oxidation of Methane to
Synthesis Gas over a Pt/10%Rh Gauze Catalyst. Catal. Lett., 45 (1997) 97.
K.F. Hanssen, E.A. Blekkan, D. Schanke, A. Holmen: Transient and Steady-State Studies of the Effect of Water on Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Stud. Surf. Sci. Catal., 109 (1997) 193.
D. Chen, H.P. Rebo, K. Moljord and A. Holmen: Influence of Coke Deposition on Selectivity in Zeolite Catalysis. Ind. Eng. Chem. Res., 36(9) (1997) 3473
R. Lødeng, M. Barrè-Chassonnery, M. Fathi, O.A. Rokstad and A. Holmen: Coke Formation on Supported Ni Catalysts during Decomposition of CH4. Stud. Surf. Sci. Catal., 111 (1997) 561.
De Chen, H.P. Rebo, K. Moljord and A. Holmen: The Role of Coke Deposition in the Conversion of Methanol to Olefins over SAPO-34. Stud. Surf. Sci. Catal., 111 (1997) 159.
H.P. Rebo, D. Chen, M.S.A. Brownrigg, K. Moljord, A. Holmen: Adsorption and Diffusion in Zeolite Catalysts Studied by an Oscillating Microbalance. Collect. Czech. Chem. Commun., 62 (1997) 1832.
A. Holmen: Katalyse - basis for moderne industriell kjemi. Kjemi, 4(57) (1997) 12.
M. Rothaemel, K.F. Hanssen, E.A. Blekkan, D. Schanke and A. Holmen: The Effect of Water on Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts Studied by Steady-State Isotopic Transient Kinetic Analysis (SSITKA). Catal. Today, 38 (1997) 79.
K. Moljord and E. A. Blekkan: Oljeraffinering - katalyse satt i system, Kjemi, 57(5)(1997) 13.
T.E.W.Niessen, J.P.M.Niederer, T.Gjervan, W.F. Hölderich: Synthesis and Characterisation of Titanium-Containing MCM-41 using (NH4)3[Ti(O2)F5] as the Titanium Source. Microporous and Mesoporous Materials 21 (1998) 67.
O.A. Rokstad: Eddiksyreproduksjon. Kjemi 58(10) (1998) 28.
R. Prestvik, K. Moljord, K. Grande and A. Holmen: The Influence of Pretreatment on the Metal Function of a Commercial Pt-Re/Al2O3 Catalyst. J. Catal., 174 (1998) 119.
K. Heitnes Hofstad, J.H.B.J. Hoebing, A. Holmen and G.B. Marin: Partial Oxidation of Methane to Synthesis Gas over Rhodium Catalysts. Catal. Today, 40 (1998) 157.
R. Prestvik, B. Tøtdal, C. Lyman and A. Holmen: Alloy Formation in Pt-Re/Al2O3 Catalysts revealed by Energy-Dispersive X-ray Spectrometer in the Analytical Electron Microscope. J. Catal., 176 (1998) 246.
M. Rothaemel, F.K. Hanssen, E.A. Blekkan, D. Schanke and A. Holmen: Determination of Reactivity Distribution From Steady State Isotopic Transient Data: A Model Study. Catal. Today, 40 (1998) 171.
M. Fathi, K. Heitnes Hofstad, T. Sperle, O.A. Rokstad, A. Holmen: Partial Oxidation of Methane to Synthesis Gas at Very Short Contact Times. Catal. Today, 42 (1998) 205.
Dag Schanke, Edvard Bergene and Anders Holmen: Fischer-Tropsch Synthesis. Patent Application 9704217.0 28 Feb. 1997. PCT/NO98/00065. WO 98/38147. 3 Sept. 1998.
R. Lødeng, O.A. Lindvåg, S. Kvisle, H. Reier-Nielsen, A. Holmen: Oxidative Dehydrogenation over C2H6 over Pt and Pt/Rh Gauze Catalysts at Very Short Contact Times. Stud. Surf. Sci. Catal., 119 (1998) 641.
F. Rohr, E.A. Blekkan, K.K. Barbo, P. Warloe, A. Holmen: Modified Alumina Supports for Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. Stud. Surf. Sci. Catal., 119 (1998) 107.
D. Chen, H.P. Rebo, K. Moljord, A. Holmen: Dimethyl Ether Conversion to Light Olefins over Sapo-34: Deactivation Due to Coke Deposition. Stud. Surf. Sci. Catal., 119 (1998) 521.
H.P. Rebo, D. Chen, E.A. Blekkan, A. Holmen: Application of the Oscillating Microbalance Catalytic Reactor: Kinetics and Coke Formation over Pt-Sn/Al2O3 in Propane Dehydrogenation. Stud. Surf. Sci. Catal., 119 (1998) 617.
J.A. Linnekoski, A.O.I. Krause, M. Kjetså, A. Holmen, K. Moljord: Etherification of Isobutene with 1-Propanol and 2-Propanol. App. Catal., A: General 174 (1998) 1
A. Moen, D.G. Nicholson, M. Rønning and H. Emerich: In situ X-ray Adsorption Spectroscopic
Studies at the Cobalt K-Edge on an Al2O3-Supported Rhenium-Promoted Cobalt Fischer-Tropsch Catalyst. Comparing Reductions in High and Low Concentration of Hydrogen. J. Matr. Chem., 8(11) (1998) 2533.
F. Rohr, A. Holmen, E.A. Blekkan: SSITKA Study of Fischer-Tropsch Synthesis over Supported Catalysts, Preprints (Div. Petroleum Chemistry Inc.) 44 (1999) 73.
D. Chen, K. Moljord, T. Fuglerud, A. Holmen: The Effect of Crystal Size of SAPO-34 on the Selectivity and Deactivation of the MTO Reaction. Microporous and Mesoporous Materials 29 (1999) 191,
D. Chen, H.P. Rebo, A. Holmen: Diffusion and Deactivation during Methanol Conversion over Sapo-34. A Percolation Approach. Chem. Eng. Sci., 54 (1999) 3465.
A.M. Hilmen, D. Schanke, K.F. Hanssen, A.Holmen: Study of the Effect of Water on Alumina Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalysts. App. Catal. A: General, 186 (1999) 169.
De Chen, K. Moljord, H.P. Rebo, A. Holmen: Methanol Conversion to Light Olefins over SAPO-34. I. Sorption, Diffusion and Catalytic Reactions. Ind. Eng. Chem. Research, 38 (11) (1999) 4241
R. Lødeng, O.A. Lindvåg, S. Kvisle, H. Reier-Nielsen, A. Holmen: Short Contact Time Oxidative Dehydrogenation of C2 and C3 alkanes over Noble Metal Gauze Catalysts. App. Catal., A: General 187 (1999) 25.
H.P. Rebo, E.A. Blekkan, L. Bednarova, A. Holmen: Deactivation of Pt-Sn Catalyst in Propane Dehydrogenation. Stud. Surf. Sci. Catal. 126 (1999) 333
De Chen, R. Lødeng, A. Holmen: Kinetic Study of Initiation and Growth of Filamentous Carbon during Methane Cracking over Ni/α-Al2O3. Stud. Surf. Sci. Catal. 126 (1999) 473.
M. Fathi, F. Monnet, Y. Schuurman, A. Holmen, C. Mirodatos: Reactive Oxygen Species on Platinum Gauzes during Partial Oxidation of Methane into Synthesis Gas. J. Catal., 190 (2000) 439.
F. Rohr, O.A. Lindvåg, A. Holmen, E.A. Blekkan: Fischer-Tropsch Synthesis over Cobalt Catalysts Supported on Zirconia-Modified Alumina. Catal. Today 58 (2000) 247.
In press (accepted)/in preparation/submitted
M. Rønning, T. Gjervan, R. Prestvik, D.G. Nicholson and A. Holmen: Influence of Pretreatment Temperature on the Bimetallic Interactions in Pt-Re/Al2O3 reforming catalysts studied by X-ray Adsorption Spectroscopy. Submitted.
M. Rønning, D.G. Nicholson and A. Holmen: In situ EXAFS Study of the Bimetallic Interaction in a Rhenium-promoted Alumina-Supported Cobalt Fischer-Tropsch Catalyst. Submitted
M. Rønning, E. Bergene, A. Borg and A. Holmen: Scanning Tunnelling Microscopic Studies on the Adsorption and Decomposition of Ethene on the Reconstructed Pt(100)-hex-R0.7o Surface. Submitted.
D. Chen, H.P. Rebo, K. Moljord and A. Holmen: Deactivation of SAPO-34 during the Conversion of Methanol to Light Olefins.
De Chen, H.P. Rebo, A. Grønvold, K. Moljord, A. Holmen: Methanol Conversion to Light Olefins over SAPO-34. II. A Kinetic Approach for Coke Deposition.
De Chen, H.P. Rebo, A. Grønvold, K. Moljord, A. Holmen: Methanol Conversion to Light Olefins over SAPO-34. III. Reaction Network and Kinetic Model.
De Chen, K. Moljord, A. Holmen: The Effect of Particle Size on Methanol Conversion to Light Olefins. Accepted for Stud. Surf. Sci. Catal.
A.-M. Hilmen, E. Bergene, O.A. Lindvåg, D. Schanke, S. Eri, A. Holmen: Fischer-Tropsch Synthesis using Monolithic catalysts. Accepted for Stud. Surf. Sci. Catal.
R. Lødeng, De Chen, C.K. Jacobsen, A. Holmen: A Study of Coke Formation Kinetics by a Conventional and an Oscillating Microbalance on Steam Reforming Catalysts. Accepted for Stut. Surf. Sci. Catal.
T. Gjervan, M. Rønning, R. Prestvik, B. Tøtdal, C.E. Lyman, A. Holmen: Bimetallic Nano-Particle Formation in the Pt-Re Reforming Catalysts revealed by STEM/EDX, XANES/EXAFS and Chemical Characterization Techniques. Effects of Water and Chlorine. Accepted for Stud. Surf. Sci. Catal.
De Chen, R. Lødeng, A. Anundskås, O. Olsvik, A. Holmen: Carbon Dioxide Reforming over a Ni Catalyst: Deactivation and Kinetics. Accepted for Chem. Eng. Sci.
R. Lødeng, E. Bergene, S.F. Jensen and A. Holmen: Comments on the Reaction Mechanism of NOx Removal over Cu Exchanged Zeolites.
R. Lødeng, E. Bergene, S.F. Jensen and A. Holmen: A Screening Investigation of Zeolite Catalysts for NOx Removal.
R. Lødeng, E, Bergene, S.F. Jensen and A. Holmen: An Investigation of NO2 Formation over Zeolite Catalysts for NOx Removal.
L.Låte, J.-I.Rundereim and E.A. Blekkan: Selective combustion of hydrogen in the presence of hydrocarbons over Pt-based catalysts.
L. Låte and E. A. Blekkan: Oxidative dehydrogenation of propane over Mg-V-O catalyst.
P.Steiner and E.A. Blekkan: Deep catalytic hydrodesulfurization of light gas oil studied by GC/AED.
P.Steiner and E.A. Blekkan: Catalytic hydrodesulfurization of light gas oil: Detailed product analysis and kinetics.
................
................
In order to avoid copyright disputes, this page is only a partial summary.
To fulfill the demand for quickly locating and searching documents.
It is intelligent file search solution for home and business.
Related searches
- another word for developed for resume
- synonym for responsible for on resume
- best price for frontline plus for dogs
- minecraft mods for xbox one for free
- write my essay for me for free
- uses for baking soda for health
- saving for retirement for dummies
- synonym for passion for work
- synonym for products for sale
- lowest price for frontline plus for dogs
- topics for presentation for kids
- topics for a research paper for college